Gå til innhold
Hundesonen.no

Dekkmarkering i stedet for apportering i sporet


minstemann

Recommended Posts

jeg har fram til nå hatt apportering av gjenstandene i sporet, det fungerer ikke så veldig bra. Han blir ukonsentrert av å finne og plukke opp pinnene, vil gjerne beholde dem selv, og det blir fort en del klabb og babb.. I tillegg så strever han med å finne igjen sporet, etter at han har kommet tilbake til meg med gjenstanden. Derfor vurderer jeg å endre til dekkmarkering i stedet. Er det noen som har erfaring med å bytte markeringsmåte slik? Og er det noen som har en god innlæringsmetode når det gjelder dekkmarkering?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du søker litt på canis, så får man opp en litt lang metode for å klikke inn dekkmarkering.. Men jeg vet også folk har fått greie resultater ved å lære inn en veldig god dekk, for så å kommandere hunden i dekk når man går mot en pinne i veldig mange forskjellige miljøer. Man kan jo eventuelt ha en annen pinne som man belønner hunden med når den dekker foran pinnen som ligger på bakken. Jeg driver og får opp interessen for pinner hos min hund, og jeg vil ha de i sporet til slutt. Jeg kan ikke legge de i sporet nå, for jeg er ikke sikker på hva vi burde velge av markering enda. Nå tror jeg hun gjerne ville beholdt pinnen selv hun også.

Noe jeg også gjør, er å kaste pinner i gress som hun må søke etter. Da får hun erfaring i å finne pinner, og plukke dem samt å bære dem med seg tilbake til meg. Så langt slipper hun den ikke i hånda mi, men litt før.. Men jeg tror jeg gjør lurt i å få opp søkeinteressen hennes og få det til å bli superkult å finne pinner før jeg maser så veldig med levering.

På siden av å bare kaste pinner i terrenget, går jeg også ut en slags fertgate på 1-2m og legger pinnen en eller annen plass der i. Da får hun også erfaring med å søke etter pinnen selv om det er mye meg-lukt overalt i terrenget, noe jeg tror kommer godt med når pinnen skal ligge i sporet mitt.

Hmm, dette hjalp vel ikke akkurat noe særlig :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Driver og bytter markering på Nirm nå. Han skal ha dekkmarkering nå. Og foreløpig synes jeg det går ganske greit. Vi har ikke fått jobba så veldig mye med det akkurat nå av forskjellige årsaker.

Den artikkelen på Canis er jo nevnt. Les den, og se om du får noen tips der.

Med Vida har jeg lært inn dekkmarkeringen på en helt annen måte. Lærte henne først å legge seg på en leke, for så å videreføre dette til gjenstander.

Prinsippet er at hunden lærer først å dekke på leke som er synlig, så delvis skjult og så skjult før man gjør det samme med gjenstander. Har sparket leken hennes bortover bakken, gått etter med henne i band og i det hu la seg, så har hu fått klikk og fått ta leken. Litt knotete forklart dette da... Det er lettere om du har en person som kan hjelpe deg, for det går mye raskere om hunden ikke får tak i leken uten å dekke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du hunden liggende oppå på gjenstanden først, og så lærer den å ligge med gjenstanden mellom bena? Og hvorfor gjør du det sånn? Eller har du den liggende oppå gjenstanden alltid? Eller misforstod jeg noe, kanskje.

Skal prøve ut din metode, men lurer på noen modifiseringer;-)

For det første tror jeg det kan være lurt for meg å bruke pinner med en gang, han har jo alt lært å markere på dem, og evt bytte med en leke, når han markerer. Problemet er jo at gjenstanden er alt for mye verd, ikke at han hopper over dem.

O

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da høres det ut som du må gjøre noen justeringer slik at hunden føler at det DU har er kulere enn pinnen han fant i sporet. Ved å levere pinnen til deg, oppnår hunden det som er "størst i verden" - kanskje du må belønne med mat for å apportere pinnene istedenfor leker? Hvem veit. Jeg tror iallefall hunden må lære at det skjer noe kulere hvis den leverer pinnen til deg.

Kan det være en idè å ha en pinne i lomma som du tar frem og leker med når du får hunden til å levere pinnen? Liker han pinner veldig godt kan jo kanskje det være en god idè.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du hunden liggende oppå på gjenstanden først, og så lærer den å ligge med gjenstanden mellom bena? Og hvorfor gjør du det sånn? Eller har du den liggende oppå gjenstanden alltid? Eller misforstod jeg noe, kanskje.

Skal prøve ut din metode, men lurer på noen modifiseringer;-)

For det første tror jeg det kan være lurt for meg å bruke pinner med en gang, han har jo alt lært å markere på dem, og evt bytte med en leke, når han markerer. Problemet er jo at gjenstanden er alt for mye verd, ikke at han hopper over dem.

O

Hunden skal ligg med gjenstanden mellom beina. Labbene skal ikke berøre gjenstanden, eller andre deler av hunden for den saks skyld. Legger hunden seg oppå gjenstanden, så trekker jeg denne fram litt og får hunden til å flytte seg etter og legge seg korrekt før den får belønning.

Leka ligger forøvrig aldri sammen med gjenstander. Lærte som sagt inn dekkmarkeringene på leke først, fordi den betydde mer for hunden min, enn disse teite tingene mine...

Men det er mange måter å lære inn dekkmarkering på garantert. Det er å finne den metoden som passer seg og sin hund best.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...