Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva betyr oppdretteren din for deg?


Symra&Pippin

Recommended Posts

Skrevet
Nei, Knott sin oppdretter har jeg absolutt ingen kontakt med. Regner med at det blir bedre når vi begynner å trene gjeting! Både Puma og Felix sine oppdrettere har vært utrolig, utrolig greie, Puma sin kjente jeg fra før, men fra begge fikk jeg tilbudt ny, gratis valp fra hvilken som helst kombinasjon, unghund dersom jeg heller ville det, hjelp til trening osv. Veldig koselig! Men jeg liker å føle at hunden er "min", og en oppdretter som "blander" seg veldig mye utenom svar på mailer/telefoner og møter på utstillinger o.l. er ikke nødvendigvis noen hit for meg.

Helt enig med deg, jeg hadde ikke orket masse telefoner, mailer osv osv fra oppdretter hele tiden.

Greit med gratulasjoner mhht utstillinger, konkurranser, bra helse på HD/AA osv, det er bare koselig, men konstant kontakt hvor oppdretter stadig ringer, det ville jeg syntes var slitsomt..

  • Svar 66
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

vi har et veldig godt forhold til oppdretterne. de bor langt unna, men vi har vært der to ganger det siste året, på treff og kurs.

ellers sender vi mail til hverandre innimellom.

Skrevet

Jeg og min oppdretter har store planer framover, og ett veldig godt forhold.

vi har de samme tankene om hundehold, avl og oppdrett, så da blir det jo veldig naturlig at man blir venner, selv om aldersforskjellen er stor, 38 år for vår del... ^_^

Og jeg lærer meg masse av henne, noe jeg setter utrolig pris på, og føler meg ganske så priviligert!

Jeg er forsåvidt enig i at ikke oppdretter skal ringe å "mase", men man finner vel fort ut om man vil ha kontakt eller ikke.

Veldig enig i at man kjøper en hund ikke en venn, men er man så heldig at man kan få ett godt forhold til oppdretter,kan man jo lære masse av de osv osv.

Skrevet

Har man en oppdretter som Nullet beskriver, og selv har en aktiv interesse for hund - og kanskje også videre oppdrett - så er det jo kjekt, det er jo en gullgruve å få følge i hælene der og få verdifull hjelp.

Men en som oppdretter gode eksteriørhunder, behøver ikke nødvendigvis ha mer enn normal "hundeeierviten" om atferd - det kommer litt an på rase, men på en god del raser er det ikke vanlig med ulike mentale tester, prøver, eller for den saks skyld aktiv bruk ut fra det opprinnelige.

Eller... de kan ha holdt på så lenge, at de gjør dressurbiten på gamlemåten. Hadde for noen få år siden tenkt å kjøpe meg en terrierrase, og fant frem til en anerkjent oppdretter på andre siden av grensen. Oppdretteren mente innbitt at man måtte være steinhard med denne type hunder, fordi de "ellers tok makten". Da jeg så snakket med en av de valpekjøperne derfra, så advarte vedkommende mot akkurat det - at om hundene var gode, så ble de tidvis behandlet for hardt hos denne oppdretteren, så det måtte man være obs på når man kjøpte derfra.

Oppdretteren på gamlerasen ville aldri ha hannhunder i huset, han klarte bare å få til tisper - og var kjapp med å anbefale avlivning for vanskelige tilfeller, og hadde lite å tilføre når hannhundene av denne rasen viste de sidene som var nokså typiske. Men mange toppremier i eksteriør hadde oppdretter på hundene sine.

Så akkurat som på hundeeiere, så er spekteret vidt hos oppdrettere også - man kan ha godt øye for hund, og selv få til egne hunder godt, uten å kunne gi de beste rådene om trening og mentalitet. Andre klarer begge deler så fabelaktig godt, at man bare kan ta av seg hatten. Men jeg har hørt så mange rare råd som valpekjøpere har fått, at jeg ikke "automatisk" tror at alle oppdrettere har noe strålende å tilføre.

Nei, så jeg er som sagt over på det Terrier sier også.

Skrevet

Vi har hatt ganske god kontakt med oppdretter. Ikke kjempemye, men lurer vi på noe, synes både hun og vi at det er veldig koselig å snakke. Det har ikke vert så veldig mye nå i det siste, men vi vet at det er bare å spørre om vi lurer på noe. Har hatt lite kontakt via mail, siden de ikke sjekker den så ofte. Men de har jo hjemmeside, og det har jeg også. Oppdretter bor ca 7 timer unna, så vi er ikke på besøk så ofte. Vi besøkte oppdretter før vi fikk Tassen og når vi henta han. Dessuten har de vert på besøk her også en gang. ;)

Skrevet

Jeg er veldig god venn med min oppdretter ;) De bor ikke så langt unna, ca ein time, så vi er mye der på besøk, går turer sammen og trener våre hunder sammen. Jeg passer også på kennelen dere ofte, og overnatter der ofte i helgene. Vi trivest godt sammen med hverandre!

Skrevet

Jeg er på linje med akela og Terrier på dette emnet. Oppdrettere er nødvendige for at vi skal få (forhåpentlig) gode hunder. De bør besitte den kunnskapen som skal til for at hundene våre får en best mulig start, og kan de svare på spørsmål som måtte dukke opp er det flott.

Utover det så er ikke oppdrettere mer interessante enn andre mennesker å ha kontakt med.

De har produsert en vare, jeg har kjøpt den.

De jeg har kjøpt hundene mine fra har det vært hyggelig å ha kontakt med innimellom, men ingen har blitt venner.

Vennene mine har jeg funnet blandt de som kjøper dyr, ikke blandt de som produserer dem.

Og dette er ikke ment som kritikk av mine oppdrettere, da de fleste, bortsett fra to, har gitt meg fantastiske hunder, både mentalt og fysisk:-))

Skrevet

Freyas oppdretter er en god venninne av meg som jeg har kjent i mange år - lenge før noen av oss begynte med hund. Men jeg får minst like mye hjelp og støtte av schnauzerklubben.

Neste oppdretter vil sannsynligvis befinne seg for langt unna til å kunne ha en slik kontankt med, og jeg har da også valgt etter hund og ikke oppdretter.

Skrevet

Jeg har jo skrevet i denne tråden tidligere, men kan oppdatere med tanke på hund nummer 2. Jeg venter jo valp nå, og har foreløpig masse kontakt med oppdretter. På dette stadiet synes jeg det er hyggelig med daglige oppdateringer, det er så utrolig spennende å følge med på hvordan valpene vokser seg til ;) Dette er også en veldig hyggelig og erfaren dame, som jeg setter stor pris på.

Kontakten blir kanskje mindre etter at valpen er levert, dog er jeg sikker på at jeg kommer til å få svar på alt jeg eventuelt skulle lure på. I tillegg er dette hennes første kull, så hun er nok også interessert i å vite hvordan det går ;)

Skrevet

Twiggy's oppdretter er kort fortalt verdens beste :console: Hun hjelper meg med ALT og jeg kan snakke med henne på tlf i timesvis.

Pito sin oppdretter bor i australia og jeg har ikke noe kontakt med henne. Skrev bittelitt mailer for en stund siden men har ikke hørt noe mer etter det.

Skrevet

jeg har god og ofte kontakt med oppdrettern til leo. Hun er av typen som hjerne følger opp valpene fra vuge til grav. Det førte 4 månene jeg hade leo var jeg på besøk 1 gang i månen. Så var jeg på besøk i gjen etter 3 månder ca etter det var det ingen besøk før jeg fik turbo og da ca etter 2 uker . Turbo har annen oppdretter men oppdretten til leo har faren til tubo. Og jeg passet kulsøstra til turbo som oppdretten min (oppdretten til leo) har ei helg ellers går det i sms og tlf ca vær 14 dag. turbo sin oppdrettr har jeg sent noen sms til og møt 1gang etter jeg hentet han. skall oppover snart i gjen . artig til hundene å det. (oppdretten til leo) desutn vet oppdretten til leo hele slekstre til leo og har bilder av veldi mange av di :console:

Skrevet

Jeg har ganske mye kontakt med min oppdretter selv om hun bor helt på andre siden av landet. Hun engasjerer seg veldig i Nemi, og er det noe jeg lurer på så er hun der og hjelper så godt hun kan med én gang. Hun leder npvhk som har treff flere ganger i året, så da treffes en hel gjeng valpekjøpere og oppdretter. ganske stas! :whistle:

Skrevet

Jeg ringer ikke å prater eller noe med oppdretteren.

Har prøvd å sende mail men ikke fått svar -.-

Men kjekker alltid hjemmesiden og følger med ^^,<3

Skrevet

Jeg har god kontakt med dem jeg kjøpte sheltien min av. De er førstegang-oppdrettere så jeg føler ikke akkurat at jeg kan be så mye om råd...men vi har vært på kaffebesøk flere ganger og utviklet et vennskap. Utrolig koselige folk som jeg har tenkt til å beholde kontakten med :whistle:

Skrevet

Oppdretteren til Frida (Elin Dahl, Kennel Gullsteinen) har vi god kontakt med. Vi treffer henne flere ganger i måneden fordi retrieverklubben trener blodspor en gang i uken, og vi er der som regel begge to da. Hun skal også stille Frida for meg på utstillingen i september.

Skrevet

Min oppdretter bor en halvtimes kjøring herfra og vi har et veldig godt forhold.

Nå forventer ikke jeg noe fra en oppdretter generelt annet enn å evt. kunne svare på noen spørsmål i ny og ne, men etter mange hundeturer opp gjennom årene (mange av dem uten hund fra min side) og valpehjelp, valpekjøp osv har vi utviklet et godt vennskap og kontakten vår dreier seg nå også om mer enn bare hund.

Så kort sagt. Min oppdretter betyr mye for meg, men dette er ikke noe jeg verken ønsker eller forventer fra oppdrettere generelt.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk! Vi har vurdert Toller, Flatcoated Retriever og husky faktisk! Synes selv at huskyer er så fantastiske, men ville ha noe litt mer førerorientert. Tror selv at en flat og belgisk fårehund blir for mye hund igjen. Men tusen takk for gode tips! Og når det kommer til røyting har vi tatt dette i betraktning ja! Fordelen med husky er jo at de har røyte perioder! Så satser på at robotstøvsugeren vår får kjørt seg!
    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...