Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva betyr oppdretteren din for deg?


Symra&Pippin

Recommended Posts

Skrevet
Nei, Knott sin oppdretter har jeg absolutt ingen kontakt med. Regner med at det blir bedre når vi begynner å trene gjeting! Både Puma og Felix sine oppdrettere har vært utrolig, utrolig greie, Puma sin kjente jeg fra før, men fra begge fikk jeg tilbudt ny, gratis valp fra hvilken som helst kombinasjon, unghund dersom jeg heller ville det, hjelp til trening osv. Veldig koselig! Men jeg liker å føle at hunden er "min", og en oppdretter som "blander" seg veldig mye utenom svar på mailer/telefoner og møter på utstillinger o.l. er ikke nødvendigvis noen hit for meg.

Helt enig med deg, jeg hadde ikke orket masse telefoner, mailer osv osv fra oppdretter hele tiden.

Greit med gratulasjoner mhht utstillinger, konkurranser, bra helse på HD/AA osv, det er bare koselig, men konstant kontakt hvor oppdretter stadig ringer, det ville jeg syntes var slitsomt..

  • Svar 66
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

vi har et veldig godt forhold til oppdretterne. de bor langt unna, men vi har vært der to ganger det siste året, på treff og kurs.

ellers sender vi mail til hverandre innimellom.

Skrevet

Jeg og min oppdretter har store planer framover, og ett veldig godt forhold.

vi har de samme tankene om hundehold, avl og oppdrett, så da blir det jo veldig naturlig at man blir venner, selv om aldersforskjellen er stor, 38 år for vår del... ^_^

Og jeg lærer meg masse av henne, noe jeg setter utrolig pris på, og føler meg ganske så priviligert!

Jeg er forsåvidt enig i at ikke oppdretter skal ringe å "mase", men man finner vel fort ut om man vil ha kontakt eller ikke.

Veldig enig i at man kjøper en hund ikke en venn, men er man så heldig at man kan få ett godt forhold til oppdretter,kan man jo lære masse av de osv osv.

Skrevet

Har man en oppdretter som Nullet beskriver, og selv har en aktiv interesse for hund - og kanskje også videre oppdrett - så er det jo kjekt, det er jo en gullgruve å få følge i hælene der og få verdifull hjelp.

Men en som oppdretter gode eksteriørhunder, behøver ikke nødvendigvis ha mer enn normal "hundeeierviten" om atferd - det kommer litt an på rase, men på en god del raser er det ikke vanlig med ulike mentale tester, prøver, eller for den saks skyld aktiv bruk ut fra det opprinnelige.

Eller... de kan ha holdt på så lenge, at de gjør dressurbiten på gamlemåten. Hadde for noen få år siden tenkt å kjøpe meg en terrierrase, og fant frem til en anerkjent oppdretter på andre siden av grensen. Oppdretteren mente innbitt at man måtte være steinhard med denne type hunder, fordi de "ellers tok makten". Da jeg så snakket med en av de valpekjøperne derfra, så advarte vedkommende mot akkurat det - at om hundene var gode, så ble de tidvis behandlet for hardt hos denne oppdretteren, så det måtte man være obs på når man kjøpte derfra.

Oppdretteren på gamlerasen ville aldri ha hannhunder i huset, han klarte bare å få til tisper - og var kjapp med å anbefale avlivning for vanskelige tilfeller, og hadde lite å tilføre når hannhundene av denne rasen viste de sidene som var nokså typiske. Men mange toppremier i eksteriør hadde oppdretter på hundene sine.

Så akkurat som på hundeeiere, så er spekteret vidt hos oppdrettere også - man kan ha godt øye for hund, og selv få til egne hunder godt, uten å kunne gi de beste rådene om trening og mentalitet. Andre klarer begge deler så fabelaktig godt, at man bare kan ta av seg hatten. Men jeg har hørt så mange rare råd som valpekjøpere har fått, at jeg ikke "automatisk" tror at alle oppdrettere har noe strålende å tilføre.

Nei, så jeg er som sagt over på det Terrier sier også.

Skrevet

Vi har hatt ganske god kontakt med oppdretter. Ikke kjempemye, men lurer vi på noe, synes både hun og vi at det er veldig koselig å snakke. Det har ikke vert så veldig mye nå i det siste, men vi vet at det er bare å spørre om vi lurer på noe. Har hatt lite kontakt via mail, siden de ikke sjekker den så ofte. Men de har jo hjemmeside, og det har jeg også. Oppdretter bor ca 7 timer unna, så vi er ikke på besøk så ofte. Vi besøkte oppdretter før vi fikk Tassen og når vi henta han. Dessuten har de vert på besøk her også en gang. ;)

Skrevet

Jeg er veldig god venn med min oppdretter ;) De bor ikke så langt unna, ca ein time, så vi er mye der på besøk, går turer sammen og trener våre hunder sammen. Jeg passer også på kennelen dere ofte, og overnatter der ofte i helgene. Vi trivest godt sammen med hverandre!

Skrevet

Jeg er på linje med akela og Terrier på dette emnet. Oppdrettere er nødvendige for at vi skal få (forhåpentlig) gode hunder. De bør besitte den kunnskapen som skal til for at hundene våre får en best mulig start, og kan de svare på spørsmål som måtte dukke opp er det flott.

Utover det så er ikke oppdrettere mer interessante enn andre mennesker å ha kontakt med.

De har produsert en vare, jeg har kjøpt den.

De jeg har kjøpt hundene mine fra har det vært hyggelig å ha kontakt med innimellom, men ingen har blitt venner.

Vennene mine har jeg funnet blandt de som kjøper dyr, ikke blandt de som produserer dem.

Og dette er ikke ment som kritikk av mine oppdrettere, da de fleste, bortsett fra to, har gitt meg fantastiske hunder, både mentalt og fysisk:-))

Skrevet

Freyas oppdretter er en god venninne av meg som jeg har kjent i mange år - lenge før noen av oss begynte med hund. Men jeg får minst like mye hjelp og støtte av schnauzerklubben.

Neste oppdretter vil sannsynligvis befinne seg for langt unna til å kunne ha en slik kontankt med, og jeg har da også valgt etter hund og ikke oppdretter.

Skrevet

Jeg har jo skrevet i denne tråden tidligere, men kan oppdatere med tanke på hund nummer 2. Jeg venter jo valp nå, og har foreløpig masse kontakt med oppdretter. På dette stadiet synes jeg det er hyggelig med daglige oppdateringer, det er så utrolig spennende å følge med på hvordan valpene vokser seg til ;) Dette er også en veldig hyggelig og erfaren dame, som jeg setter stor pris på.

Kontakten blir kanskje mindre etter at valpen er levert, dog er jeg sikker på at jeg kommer til å få svar på alt jeg eventuelt skulle lure på. I tillegg er dette hennes første kull, så hun er nok også interessert i å vite hvordan det går ;)

Skrevet

Twiggy's oppdretter er kort fortalt verdens beste :console: Hun hjelper meg med ALT og jeg kan snakke med henne på tlf i timesvis.

Pito sin oppdretter bor i australia og jeg har ikke noe kontakt med henne. Skrev bittelitt mailer for en stund siden men har ikke hørt noe mer etter det.

Skrevet

jeg har god og ofte kontakt med oppdrettern til leo. Hun er av typen som hjerne følger opp valpene fra vuge til grav. Det førte 4 månene jeg hade leo var jeg på besøk 1 gang i månen. Så var jeg på besøk i gjen etter 3 månder ca etter det var det ingen besøk før jeg fik turbo og da ca etter 2 uker . Turbo har annen oppdretter men oppdretten til leo har faren til tubo. Og jeg passet kulsøstra til turbo som oppdretten min (oppdretten til leo) har ei helg ellers går det i sms og tlf ca vær 14 dag. turbo sin oppdrettr har jeg sent noen sms til og møt 1gang etter jeg hentet han. skall oppover snart i gjen . artig til hundene å det. (oppdretten til leo) desutn vet oppdretten til leo hele slekstre til leo og har bilder av veldi mange av di :console:

Skrevet

Jeg har ganske mye kontakt med min oppdretter selv om hun bor helt på andre siden av landet. Hun engasjerer seg veldig i Nemi, og er det noe jeg lurer på så er hun der og hjelper så godt hun kan med én gang. Hun leder npvhk som har treff flere ganger i året, så da treffes en hel gjeng valpekjøpere og oppdretter. ganske stas! :whistle:

Skrevet

Jeg ringer ikke å prater eller noe med oppdretteren.

Har prøvd å sende mail men ikke fått svar -.-

Men kjekker alltid hjemmesiden og følger med ^^,<3

Skrevet

Jeg har god kontakt med dem jeg kjøpte sheltien min av. De er førstegang-oppdrettere så jeg føler ikke akkurat at jeg kan be så mye om råd...men vi har vært på kaffebesøk flere ganger og utviklet et vennskap. Utrolig koselige folk som jeg har tenkt til å beholde kontakten med :whistle:

Skrevet

Oppdretteren til Frida (Elin Dahl, Kennel Gullsteinen) har vi god kontakt med. Vi treffer henne flere ganger i måneden fordi retrieverklubben trener blodspor en gang i uken, og vi er der som regel begge to da. Hun skal også stille Frida for meg på utstillingen i september.

Skrevet

Min oppdretter bor en halvtimes kjøring herfra og vi har et veldig godt forhold.

Nå forventer ikke jeg noe fra en oppdretter generelt annet enn å evt. kunne svare på noen spørsmål i ny og ne, men etter mange hundeturer opp gjennom årene (mange av dem uten hund fra min side) og valpehjelp, valpekjøp osv har vi utviklet et godt vennskap og kontakten vår dreier seg nå også om mer enn bare hund.

Så kort sagt. Min oppdretter betyr mye for meg, men dette er ikke noe jeg verken ønsker eller forventer fra oppdrettere generelt.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...