Gå til innhold
Hundesonen.no

Fulltidsjobb og hund?


Lurvefranzen

Recommended Posts

Hei!

Jeg bare lurer på en ting. Det er sikkert mange av dere som har sånn vanlig 08.00-16.00 jobb. OG dere har hund! Jeg har tenkt å skaffe meg min egen hund når jeg blir voksen, men lurer litt på hva folk gjør om man har en vanlig jobb der man er vekke hele dagen? Er ikke noe kjekt å la hunden være hjemme alene mange timer i strekk, spesielt ikke som valp!

Hva kan gjøres? :icon_fun:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker ikke tanken på det selv å la hunder ligge hele dagen alene. Men jeg har en samboer og han jobber kveld og natt, så hunden blir ikke alene. Jobber på skift. Hadde jeg ikke hatt samboer eller at vi begge jobbet likt, ville jeg prøvd å fått hatt med hund på jobben (det gjorde jeg den første tiden), eller finne hundepass noen dager i uken.

En hund kan trenes opp til å være alene hjemme, mens noen igjen aldri vil godta det. De aller fleste hundene ligger alene om dagene mens folk er på jobb, så det er det som er mest vanlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen som vet om Shetland Sheepdog er en rase som klarer seg fint alene hjemme om dagene?

Nå er vel ikke det akkurat rasebetinget men.. Sheltien er ihvertfall en tilpasningdyktig rase, og mine 3 greier seg helt fint om jeg er borte en dag innimellom ihvertfall. Med riktig tilvenning går nok det helt fint :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund er hjemme alene hver dag ( 10 timer ). Har ikke mulighet for å ha henne med på jobb ( ikke lov ), så hun er hjemme. Reiser selvsagt ikke fra henne på kvelden igjen, da er vi sammen.

Hun er vandt til dette og det går helt fint.

( hun var selvsagt ikke så lenge alene som valp ).

Det jo bare sånn at de fleste av oss jobber og da har man ikke så mange andre muligheter. Tror ikke hunder lider av dette, så lenge man aktiviserer hunden på ettermiddagen/kvelden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare tenkt på dette fra du får valpen, og tren på dette i tidlig stadie. De aller fleste hunder lærer seg å være alene, mens noen kan få seperasjonsproblemer (som min har og da vet jeg at hunden ikke har det så bra alene hjemme og dermed sliter det på meg når jeg må være borte og det blir mye bekymringer og tull.)

Noen får skikkelig angst og ødelegger ting, og er seriøst engstelig. Det er ikke veldig vanlig, men greit å ha i bakhodet, slik at man kan ta dette seriøst og trene fra dag en.

Noen raser er mer utsatt enn andre, som feks boxer og dobermann har jeg hørt at flere plages med seperasjonsangst. Du kan høre med oppdrettere av sheltie om dette er noe som går igjen i denne rasen. Har også lest i rasebeskrivelser/presentasjoner at noen raser ikke trives alene osv, og da bør man jo være obs.

Det som også går an er å ha selskap, som feks en katt eller noe. Og legger man vekt på trening fra valpetiden går det nok helt fint. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er hundene hjemme alene fra halv åtte til halv fire. Mens jeg er på skolen. Samboer jobber tre skift. så enten sover han halve tiden jeg er borte, eller hele, eller så er han på jobb.

jeg løser min samvittighet i hvert fall, med at jeg står opp 1 time tidligere enn jeg hadde måttet og går en god tur med dem (har en runde på tre kvarter ca). Da har hunden fått luftet seg og er fornøyd. De ligger enten i buret (som er kjempesvært!) eller i stua. Kommer litt an på været. (våte hunder i stua er ikke sååå kult.. :D)

Når jeg kommer hjem er det full fart ut å gå tur, mens den andre i huset lager middag. :wub: Vi har fått inn en god rutine, og hundene ser ut til å takle det bra.

Men valpetid er selvfølgelig noe helt annet. Når jeg en gang skal ha valp, skal jeg prøve å få fri 14 dager i hvert fall fra valpen kommer :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har tre hunder og alle er alene hjemme hele dagen da vi er på jobb. Ingen mulighet til å ta dem med (jobber på sykehus) og de er blitt vant til det helt fra starten.

Det er heller ingen hundepassere eller mulighet til å gå hjem og lufte dem så svaret vårt er hundegård. Resten av tiden er de med oss og blir aktivisert. Trygge og harmoniske hunder og ingen av dem har noe i mot å være i hundegården.

Sånn ER det bare - vi kan ikke slutte i jobb heller fordi vi har hund... Jeg tipper vel at mine tre bikkjer får mer trim og trening enn de andre bikkjene bor bor hos de hjemmeværende i nabolaget :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Jeg bare lurer på en ting. Det er sikkert mange av dere som har sånn vanlig 08.00-16.00 jobb. OG dere har hund! Jeg har tenkt å skaffe meg min egen hund når jeg blir voksen, men lurer litt på hva folk gjør om man har en vanlig jobb der man er vekke hele dagen? Er ikke noe kjekt å la hunden være hjemme alene mange timer i strekk, spesielt ikke som valp!

Hva kan gjøres? :icon_fun:

Jobber fulltid så mine hunder er alene mellom 7,5 og 9 timer mandag - fredag hver uke, også litt i helgene. Jeg ser ikke på det som noe problem, de klarer seg fint.

Tok ut ferie når Birk var valp, var hjemme i 2,5 uke slik at han gradvis fikk venne seg til å være alene hjemme. Den neste måneden var min daværenede samboer hjemme i lunsjen å luftet hundene slik at vi slapp uhell.

Skjønner ikke helt hva du mener med "Hva kan gjøres?" - jobb må man jo stort sett ha for å få tingene til å gå rundt, og ikke minst pengene :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er i full jobb, og da må hunden være alene hjemme (9-10t). Dette har gått veldig bra. Hun får en tur før jeg går om morgenen og det første jeg gjør er å gå tur med henne når jeg kommer hjem. Da hun var valp tok jeg ut litt ferie for å venne henne til å være alene, samt avsp fra jobben slik at hun fikk kortere dager. Men er ikke alle arb plasser det går på. Ellers reiste jeg hjem i pausen og luftet henne, da jeg bodde rett ved arb plassen. Det viktigste er at de venner seg til å være alene litt om gangen. Den forrige hunden min kunne ikke være alene, så da måtte jeg få familie til å passe henne mens jeg var på jobb eller skulle andre steder.(Ikke alle er like heldig som har det i nærheten).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp - full jobb OG hunder hjemme.

Tar ut ferie, og bruker avspasseringstimer slik at en ny valp ikke må være alene så veldig lenge - men samtidig har jeg jo en enorm hjelp av andre hunder i huset, så den evt. valpen har jo godt med selskap. Det tar selvsagt litt lengre tid å få valpen renslig, men ellers har jeg ikke sett noen problemer med den løsningen.

Jeg forlater valpen "alene" (dvs med de andre hundene) nærmest fra dag EN. Alle mine hunder er vant til at jeg stikker ut en tur litt nå og da uten å ha med noen av dem. Og jeg har ennå ikke (bank i bordet!) ikke hatt noen problemer med hunder som står og hyler på dagtid.. Litt gnaging her og der skjer, selvsagt. Men DET er jo bare sånt man må regne med, når man velger å ta inn hunder i huset.

Jeg er virkelig ikke sikker på hva jeg skulle ha gjort hvis jeg ikke hadde noen andre hunder OG skaffet meg en ny valp, jeg.. Jeg kan heller ikke ha med hunden på jobb, annet enn i bilen selvsagt.

Men endel gjør jo det også - og det funker visst veldig bra, det.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...