Gå til innhold
Hundesonen.no

Operasjon, amputasjon eller gud forby avlive?


Mari

Recommended Posts

  • Svar 80
  • Created
  • Siste svar

Hjelpes, jeg har jo helt glemt å oppdatere!

Det gikk så bra som det kunne gå! Og alle hjerter gleder seg. Røntgenbildene viser bedring i beinet, og bløtvevet er nesten helt tipp topp igjen. Så antibiotikaen virker iallefall! Vi er et skritt nærmere en løsning.

Selvsagt betyr ikke dette at det ikke blir operasjon, iallefall ikke enda. Vi skal ta nye røntgenbilder den 17. sept for å se hvordan ståa er da.

Jeg får ikke vite om antibiotikaen har fungert 100% før han er blitt helt frisk i beinet og vi tar ham av medisinene for å se om han blir verre igjen. Så det blir vel noen måneder på antiobiotika... Jeg var på apoteket og kjøpte "valuepack" liksom. :devil: 100 stk Synulox til prisen av 70.

Uansett. Jeg så også forskjell på bildene, og tar det som et godt tegn. :P Det kunne se ut som det lå en lliten splint der inne, som isåfall kan være årsaken til hele problematikken. Om det er så (noe jeg håper vi vet med sikkerhet på de neste bildene) han opereres. Men jeg ser for meg at en slik operasjon er langt mindre dramatisk?

Inntill videre får jeg lov til å bruke ham enda mer. Det er vi veldig glade for begge to. Hevelsen er helt borte nå, og beinet var tidligere 3 ganger normal størrelse. Han har et langt bedre bevegelsesmønster, og jeg ser ikke at han halter lengre. Pluss at jeg har vært flink til å jobbe med massering og stretching hjemme, så vi slipper mer fysio inntil videre. Det hjelper på lommeboka.

So. All in all, very good news. Inntil videre. Jeg er bare glad jeg slipper å ta et kjipt valg jeg. Det er iallefall satt på vent.

Takk som spør forresten. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:whistle: Så flott!

Håper han blir helt frisk nå da! Jeg tenker også at operasjon kanskje blir mindre omfattende nå som problemet er mindre, men jeg vet jo ikke. Isåfall er jo saken annerledes i forhold til amputasjon.

Men, vi får håpe det ikke kommer til det! :devil:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Ny oppdatering om Töddelfnutt!

Vi var og knipset nye bilder på mandag, og det ser enda bedre ut enn sist! Veterinæren tror vi slipper unna operasjon til og med, selv om det er litt tidlig å si noe sikkert enda. Det som så ut som en splint på forrige bilder (og som sannsynligvis er det) ser ut til å gro fint. Jeg får lov til å bruke ham enda mer nå, og en überlykkelig Töddel løp tulling uten mål og mening i Middelalderparken i dag. Han var så glad at han tryna litt et par ganger. :lol:

Vi skal tilbake 12. okt for å ta blodprøver for å se om han fortsatt har infeksjon i kroppen. Om det ser bra ut skal vi ta ham av antibiotika. Det blir virkelig spennende! Jeg testet han ut uten smertestillende en dag, men da haltet han bittelitt igjen. Puttet ham på igjen, men på en lavere dose denne gang. Virker som det går bra.

Så i neste uke drar jeg forhåpentligvis på velfortjent ferie og legger igjen alle bekymringer og pannerynker hjemme i fjorten dager. Wee!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så utrolig bra! Han fortjener virkelig å "få et godt hundeliv" fremover, og det er jeg sikker på at han får hos deg... :lol:

Og for dere som ikke har truffet flotte Töddel-gutten ennå, han er bare vakker og helt skjønn... :P En skikkelig fotballgal godgutt...

jeg har truffet Töddel i dag... banana banana

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk folkens! Jeg tør nesten ikke å håpe på at dette går bra. Mitt hundehold er beviset på Murphys law, liksom. :lol:

Men positive tanker, og positive ord og alt det der. :P

Og for dere som ikke har truffet flotte Töddel-gutten ennå, han er bare vakker og helt skjønn... :P En skikkelig fotballgal godgutt...

:P Skal hilse fra Töddel å si at fotball er øverst på julegaveønskelista fra Onkel Snorre! Hehe! Håper onsdagene framover vil få ønsket til å hoppe litt nedover på lista jeg, men jeg er muligens litt naiv. :P

jeg har truffet Töddel i dag... banana banana

Og du er jammen ikke alene om å være forelsket! Innimellom all irritasjonen selvsagt, bare ikke si det til Töddel... :P

Jommen godt han har utseende med seg den "lille" blonde supermodellen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

Vi var på ny sjekk av beinet til Töddel på mandag, en av mange i rekken. Jeg burde nesten ha fått mengderabatt hos veterinæren. :)

Uansett, røntgenbilder ble tatt, og endelig er antibiotikaen pælma i søpla! Etter å ha blitt tråkket på, spyttet på og maltraktert til det ugjenkjennelige. Og ikke minst en lang sermoni basert på saftige kraftutrykk, rituelle forbannelser og voodoodukker.

Yaay!

Beinet er så sterkt som det kan bli nå, og selv om det ikke er 100% enda er det bare regenerering av vevet som står igjen. Det kan ta flere år før det er helt friskt, men jeg fikk klar beskjed om at nå skal jeg behandle ham som en frisk hund. Han er en frisk hund!

Etter nærmere 6 måneder med medisinering, kiropraktorbehandling (pga av feilbelastiing), unevnelig mange veterinærbesøk, like mange kronasjer, tøying, bøying, strekking og et hav av bekymringer, legger vi den lange veien mot frisk hund endelig bak oss. Vi er i mål!

Med mindre han blir verre igjen, selvsagt. Men veterinæren har skrevet inn i journalen hans at han skal holde seg frisk nå, så han har å følge doktorens ordrer.

De gode nyhetene ble feiret med å trekke kjetting et lite stykke, noe han synes var fantastisk og halen gikk i ett. Nå skal tassen få kjørt seg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så deilig! En sånn gladhistorie burde egentlig vært i Hundesport syns jeg :) (egentlig burde du hatt en fast spalte der, jeg er helt sikker på at flere enn oss soniser hadde syns at den gærne kamphunddama hadde vært fornøyelig *ler*)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker, bukker, nikker og neier. :)

Kom inn fra morgenturen i dag, og både jeg og Töddel vimet inn på kjøkkenet for å innta morgendosen med antibiotika. Men lo and behold! Intet annet enn rester av rosa Synulox-pulver på kjøkkenbenken! :) Så da fikk'en liksågodt et par Frolic helt uten piller inni. Foten må jo få noe å gro på. :)

Hundesport? Le petit moi? Jeg lol'er. Spørs om NKK vil ha en sånn blandingshundeier som meg blandt sine biddragsytere gitt. Jeg kan jo inspirere til innkjøp av flere slike vemmelig kopier av rasehunder vet dere. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...