Gå til innhold
Hundesonen.no

Ti på topp, hvorfor Schæfer mest populær?


Nikitaf

Recommended Posts

Guest Per Olav
Så at jeg er vant til å høre på bjeffing kan jeg igrunn garantere at jeg ikke er. Jeg hater den lyden , rett og slett.
Mente ikke å antyde noe annet :closedeyes:
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 138
  • Created
  • Siste svar

Selv om Gråtass setter ting litt på spissen, så ser jeg poenget. En dårlig/usikker hund som lager endel lyd for å holde andre unna (avstandsskapende bjeffing, som godt kan virke som "utagering") fordi den synes ting er skumle, vil nok ha stor nytte av en eier som viser tydelig hva han eller hun vil, gir en konkret kommando ("sitt"), og tar ansvaret vekk fra hunden. Dette er vel metoden Terje Østlie bruker på denne typen (schäfer)hunder, såvidt jeg har sett.

Eva Bodfäldt, en av de dyktige "nye" som kombinerer det beste fra de veteraner som Hallgren med klikkerkunnskap, sa også på et kurs engang (dog om en annen atferd) at usikre hunder ofte trengte TYDELIGE alternativer - det ble for mye for dem å "velge" en riktig atferd når eier forholdt seg ganske passiv.

Og slik jeg selv har sett for eksempel Turid Rugaas, så handlet det mye - iallfall dengang - om å belønne det gode hunden gjorde, gjennom å vente på det, og gjennom å unngå eller overse situasjoner som utløste uønsket atferd. Siden en dårlig hendelse river ned det positive, så måtte hunden "skånes" i treningsperioden. Og jeg husker altså at hun nærmest bare kunne foreslå flytting, med et ektepar som slet med sin hannhund i et rekkehusområde der de ikke kom seg bort til bilen - for å kjøre til det øde skogsområdet der de kunne kontrollere "alt" - uten å møte andre hunder.

En mer aktiv metode kan være snill, men likevel "gå i mot prinsippene" til de som tror hunder kun bør oppleve positive og belønnende ting, mens man overser alt som er negativt. Og jeg tror den blandingen som blant andre Bodfäldt snakker om, iallfall er bedre for slike hunder.

Men er bjeffing gærnt da forresten? Det kommer vel an på HVA slags bjeffing. Heller en gauler av lightutgaven, som aldri gjør noe som helst annet enn å bråke og bruse seg opp, enn en taus og stille hund som bare kommer sigende bort med mindre trivelige hensikter som den akter å gjennomføre. Og det er da nok av andre raser med mer lyd i enn gjennomsnittsschäferen, eller omvendt - nok av aktive, intense, provoserende, trekkende mot den andre hunden-"stirrere" som egentlig bør dele skylden for utageringen til motparten...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

He he. Ja, det du siterer var i høyeste grad for å provosere. Jeg mener selvfølgelig ikke at det er den eneste måten å gjøre det på. Det jeg sier er at det er måten jeg ville taklet det på. Det er effektivt og jeg mener det for hunden er mye bedre å bli tatt skikkelig en gang, enn å stadig måtte reagere på sin frykt/usikkerhet/forsvar/aggresjon. Stress sitter i kroppen lenge, særlig hos individer som har dårlig avreagering og dersom man ikke får bukt med det rimelig fort, så vil det bare bygge seg opp stress i hunden som gjør at den blir verre og verre.

Jeg ville brukt korreksjon fordi det gir meg kontroll over en hund som det er svær lett å miste kontrollen over. Det ligger selvfølgelig i kortene at med en slik hund skal man aldri glemme at den kan undertrykke angst/aggresjon fordi jeg som hundefører har slått det ned med noe sterkere. Alikevel så vil belønning og positive opplevelser som kommer i kjølvannet av en slik korreksjon gi hunden større selvtillit og forhåpentligvis begynne å slappe litt av etter hvert.

Godt du forklarte deg litt bedre :console: For nå er jeg mer enig med deg. Men den korreksjonen du snakker om skal være på nøyaktig rett tid og nøyaktig så hardt som du må trå til med. Hverken mer eller mindre. Jeg er IKKE en så god hundefører at jeg klarer å være så nøyaktig og hard med mine hunder. Strøm er utelukket da jeg ikke vet -hva- som utløser utageringen, eller hva hunden "ser" i øyeblikket det blir gitt strøm.

Det var alikevel et poeng med det du siterte. Med mindre du klarer å unngå at hunden havner opp i situasjoner der den kan få utløp for sin bjeffing og utagering, eller hva det nå er den gjør, så vil det blir svært vanskelig å venne den av med det. Dersom man bor slik til at dette er vanskelig (ref. løshunder og joggere), så mener jeg definitivt at korreksjon er et alternativ. Veier hunden 45 kilo og er 4 år gammel og har gjort dette siden den var valp/unghund, så er det selvfølgelig for sent. Med mindre man veier 200 kilo, er bodybuilder og klarer å overbevise hunden om at den er i ferd med å dø, så tror jeg hunden har det bedre med en en annen metode. Evt en siste sprøyte.

Jo, men er du ikke litt enig i at man må se hvilken type utagering det handler om. En usikker hund vil eller kan bli verre om du også signaliserer ved å bli sint at du også ikke helt mestrer dette.

Med en valp som viser slike tendenser, som ikke har etablert et fast adferdsmønster, så trenger man selvfølgelig ikke like sterke virkemidler.

Fint!

Men er bjeffing gærnt da forresten? Det kommer vel an på HVA slags bjeffing. Heller en gauler av lightutgaven, som aldri gjør noe som helst annet enn å bråke og bruse seg opp, enn en taus og stille hund som bare kommer sigende bort med mindre trivelige hensikter som den akter å gjennomføre. Og det er da nok av andre raser med mer lyd i enn gjennomsnittsschäferen, eller omvendt - nok av aktive, intense, provoserende, trekkende mot den andre hunden-"stirrere" som egentlig bør dele skylden for utageringen til motparten...

Det jeg har uthevet sier jo alt :) En hører relativt fort hvor landet ligger hos en gauler, mens hos en sniker så er det vansklig å avgjøre på forhånd, for de ser så søte og snille ut atte...

Og det siste Akela sier her, schæferen er overhodet ikke feilfri, men man må være to for å danse tango.

I dag har det usikre dyret mitt og jeg vært ute å kjørt buss og t-bane (hvilket er rene julaften for han), vi møtte en del hunder, to bråkte han mot, mens de ti andre ble behørig oversett og passeres på samme fortau. De to han valgte å kjefte litt på var to av typen "tøffegutter" hunder... Stiller seg stive opp og stirrer. Men den som synes/høres er schæferen min. Han brøler jo på toppen av lungene og er smålig hysterisk. At de to andre signaliserer med hele seg, at de godt kunne tenkt seg å bråke litt, synes ikke for vanlige folk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg schäfer men..nære nok :console:

Jeg har faktisk fått mer forståelse for schäferen etter å ha fått en belger som tror han er schäfer inn i hus. I møte med andre hunder oppfører han seg sterkt "truende" for uinvidde og når han i tilegg ser ut som en enorm "sort schäfer" møter vi raskt endel reaksjoner. Den "sinte" hunden min bråker faktisk aldri med andre hunder og er den første til å stikke fort som fy hvis det skulle bli trøbbel uansett hvilken størrelse motparten har, i tilegg hilser han superhøflig på alle hunder uansett kjønn når han først får hilse og er en god konfliktløser....

Etter å ha hatt lille storkjefta Gandhi i hus et par år har jeg helt sluttet å tro blindt på hunder som brøler som en schäfer...

Vi driver litt opplysningstjeneste for tilfeldige forbipasserende med mindre hunder, jeg får gutten i sitt og forklarer at han egentlig er supersnill mot alle hunder uansett kjønn og størrelse, men at han er litt usikker når han går i bånd og ikke helt har skjønt at han ikke er en pitteliten Chihuahua. Ca 90% lar da hunden sin hilse (da har Loke gjerne gått over fra å brøle til å hoppe opp og ned i lekestilling og pipe) og hundene hilser høflig og kanskje leker litt før vi går videre. Begynner den andre hunden å bli ufin så går Loke bare vekk eller snur ryggen til.

Jeg har sluttet å stresse så mye med at Loke tilter i møte med andre hunder, jeg har rett og slett sluttet å bry meg om hva andre kan tro.

Jeg har kontroll på han og jeg vet at han ikke egentlig er sint. Jeg vil heller ha en snill og harmløs stor hund som brøler og bærer seg på avstand enn en lydig og tilsynelatende grei hund som smeller til skikkelig når den andre trår for nære, derfor koseprater jeg med Loke når vi møter andre hunder uansett hvordan han reagerer, vi prater mye om hvor fin og søt den andre hunden er o.s.v..

Det ser ut til å ha en svært god effekt selv om det er stikk i strid med alle bøker og får meg til å se ut som en idiot :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt du forklarte deg litt bedre :console: For nå er jeg mer enig med deg. Men den korreksjonen du snakker om skal være på nøyaktig rett tid og nøyaktig så hardt som du må trå til med. Hverken mer eller mindre. Jeg er IKKE en så god hundefører at jeg klarer å være så nøyaktig og hard med mine hunder. Strøm er utelukket da jeg ikke vet -hva- som utløser utageringen, eller hva hunden "ser" i øyeblikket det blir gitt strøm.

Forordens skyld så vil jeg påpeke at jeg aldri har nevnt bruk av strøm. Jeg vil uansett at korreksjon skal komme fra meg, nettopp av årsakene du beskriver. Jeg vil at hunden heller skal bli redd for hva jeg kan finne på, enn at den blir mer redd det den ser på. På den måten har jeg kontroll, og for meg er det helt vesentlig.

Når det kommer til hvor god hundefører man må være, så er jeg faktisk villig til å ta sjansen. Det er relativt lett å time en korreksjon på en hund som visser aggresjon mot en annen hund, så lenge man allerede har bestemt seg for at man skal straffe den for det. Det er man klar, og man klarer forhåpentligvis å unngå å bli "adrenalinsint", som en kar sa en gang ;-) Jeg er heller ikke redd for å klemme til mer enn nødvendig, for jeg har hunden i hus og har godt tid på å bygge opp igjen forholdet til hunden.

Jo, men er du ikke litt enig i at man må se hvilken type utagering det handler om. En usikker hund vil eller kan bli verre om du også signaliserer ved å bli sint at du også ikke helt mestrer dette.

Jo, selvfølgelig. Det er derfor jeg også nevnte at dette må planlegges. Om man plutselig knaller til fordi man bare plutselig går lei av bråket, da er man ute og kjører. Da blir man sint, og da blir man urettferdig. Man skal være sikker på hvorfor man gjør som man gjør, og man skal bare gjøre det denne ene gangen. Virker det ikke, ja, da er problemet større enn først antatt, eller man har ikke klart å nå inn til hunden og gitt den en varig lekse.

Når alt dette er sagt, så er det jo ikke til å komme forbi at de fleste som eier hunder som har adferdsmønster som ikke er forenelig med en trivelig og avslappet tur i nabolaget, for sent oppdager at det ikke går over av seg selv. Da er dette adferdsmønsteret for godt etablert til at man, med mindre man altså får hunden til å tro at den dør, klarer å nå frem ved hjelp av korreksjon.

Hvis vi skal komme litt tilbake til schäferen så tror jeg mange av disse "bråkete schäferene" kunne gjort et mye bedre inntrykk om eierene bare hadde gått inn med litt enkel og konsekvent lydighetstrening på et tidlig tidspunkt! Igjen, og nå tenker jeg på tråden om maller, så handler det kom kontroll!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flir. Kan det tenkes at schâferhundeiere er så vant med bjeffing at de anser det som det normale for rasen. - Og at de som kritiserer har en annen oppfatning av hva som er normalt? :)

Nei, tror du bommer ganske mye da Per Olav... :console:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg måtte flire litt for meg selv da jeg gikk tur med Chicka på onsdag med denne tråden friskt i minne så møtte jeg faktisk 4 (!!) Schafere etter hverandre (ikke sammen), pleier ikke å møte så mye Scafere på tur egentlig, så fire på en dag er mye.

Tror også jeg var uheldig og møtte kun brølere som ble unnskyldt med at de var usikre eller omplasseringshunder, noe jeg egentlig ikke bryr meg så mye om...det er ikke min hund og heller ikke mitt problem.

Jeg VET at det finnes masse flotte individer av Schafere, kjenner flere selv, men ironien var at jeg måtte møte fire på rad med unnskyldning om ditt og datt også husket jeg på denne tråden...

Håper ikke noen blir sure på meg for at jeg skriver dette, men MÅ man virkelig unnskylde seg i hytt og pine hvis hunden brøler eller gjør noe "uten om det som liksom skal være normalen?"

Dersom Chicka feks bjeffer eller gjør noe rart så sier jeg bare "beklager" og går videre, gidder ikke stoppe opp og ha lang avhandling om hvordan min hund er til noen som sikkert bryr seg der sola aldri skinner om hun og hennes manerer, kjipt for hundene er det også dersom man stopper opp og blir stående i en situasjon som er trigget.

Hva syntes dere om dette?? :console: Bare en liten brainstorming fra meg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg sier igrunn ingenting i det hele tatt til folk når jeg møter dem, med mindre de spør ... nå blir Aquila bedre for hver eneste tur, og møte med hund, og jeg foretrekker å kunne konsentrere meg maks om henne, og ikke føre en lengre samtale. men jeg har forklart HER hvorfor hunden oppfører seg som hun gjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

eeeh... leser du hva som står ??? Omtrent alle her som har schæfer sier jo nettopp at vi IKKe har problemer med bjeffing jo ????? Og at hundene ikke utagerer og bråker ??? Det er folk som kritiserer schæferne som sier det du nevner her :D

Eh...ja, det er nettopp det jeg gjør. Kjempefint at folk får til hundene sine, men det er en grunn til at schäfereiere får kritikk. Noe som jeg mener ikke ligger på rasen, men eierens rasevalg.

Jeg er helt klar på hva jeg hadde gjort dersom jeg hadde fått en valp som viste slike tendenser, men det er metoder som ikke er politisk akseptert i store deler av hundenorge i dag. I tråden om blokkering så nevner jeg dette med at hunden må ha en motivasjon for å stoppe handlingen den gjør for øyeblikket, og når man har en utagerende hund så må motivasjonen være særdeles sterk. Når man som gjerne fersk hundeeier står der med en ung hund med nervene utenpå og fra linjer som kanskje til og med er kjent for mye lyd, så er det ikke lett å vite hva som er beste fremgangsmåte. Det generelle rådet fra mange vil være å venne hunden til mange nye miljøer og alt det der, noe som er en god og snill måte mot hunden. Når du Emilie, sier at det er pinlig at folk tillater hunden sin å holde på slik, så antar jeg at du vil benytte metoder som mer ligner min fremgangsmåte, som ikke er så snill mot hunden der og da. Det jeg synes blir feil i din uttalelse er at du ikke tar hensyn til at folk som regel ikke har lyst til å korrigere hunden sin så kraftig at den forstår at det å bjeffe på folk og dyr ikke lønner seg. Enten det, eller så har du ikke hatt hunder som blokkerer slik som jeg beskrev min definisjon på begrepet i den andre tråden.

Det er ikke det at folk "tillater det" eller "synes det er greit" at hunden utagerer. De vet bare ikke hva de skal gjøre med det. Noen hunder er bare svakere i topplokket enn andre, og jeg synes det er en for lettvindt løsning å bare avfeie det med at det er eiers skyld alene. Noen hunder tåler bare ikke påkjenninger, det er ikke dermed sagt at eier har gjort en dårlig jobb.

Ok, mulig jeg var litt krass i kommentaren der, men uansett; jeg synes det er pinlig at schäfereiere aksepterer at hundene deres utagerer. Jeg mener ikke at eierne nødvendigvis gjør en dårlig jobb med hundene sine, men om de gjør det som er riktig i en gitt situasjon er jeg mer usikker på når jeg leser diverse innlegg her. Får man hunden til å holde kjeft, spiller det ingen rolle enten man er "snill" eller "slem". Men om folk får seg schäferhund og ikke er klar over at her er det lyd som må kontrolleres, enten på den ene eller den andre måten, så mener i hvert fall jeg at rasevalget bør revurderes. Det er vel det som er poenget mitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eh...ja, det er nettopp det jeg gjør. Kjempefint at folk får til hundene sine, men det er en grunn til at schäfereiere får kritikk. Noe som jeg mener ikke ligger på rasen, men eierens rasevalg.

Ok, mulig jeg var litt krass i kommentaren der, men uansett; jeg synes det er pinlig at schäfereiere aksepterer at hundene deres utagerer. Jeg mener ikke at eierne nødvendigvis gjør en dårlig jobb med hundene sine, men om de gjør det som er riktig i en gitt situasjon er jeg mer usikker på når jeg leser diverse innlegg her. Får man hunden til å holde kjeft, spiller det ingen rolle enten man er "snill" eller "slem". Men om folk får seg schäferhund og ikke er klar over at her er det lyd som må kontrolleres, enten på den ene eller den andre måten, så mener i hvert fall jeg at rasevalget bør revurderes. Det er vel det som er poenget mitt.

Akela sa en del bra om dette i sitt siste innlegg. Og jeg vil heller ha ei bråkebøtte som sier fra om at hun ikke føler seg helt vel i situasjonen, enn en tidsinnstilt bombe som holder kjeft helt til det smeller. Jeg liker heller ikke at hunden min bjeffer på ukjente hunder, men jeg jobber med årsaken til bjeffingen, istedet for lyden. Og ja, jeg gjør det på den snille måten. Om det kanskje tar litt lengre tid spiller ingen rolle for meg. Hvis en hund som bjeffer er feil rase for eieren, ja da er det neimen ikke bare schäfereiere som har bomma på rasevalget sitt. Det er betenkelig synes jeg at sitron/bjeffehalsbånd er et av de mest solgte produktene i en dyrebutikk på nettet. Men lettvindte løsninger er vel en trend i tiden. Sukk!

Schäfereiere er vel ikke annerledes enn andre hundeeiere? Ingen liker vel kritikk av hunden sin. Men kritikken kommer oftest fra andre hundeeiere, og da særlig på diverse diskusjonsfora. Lite i RL er nå min oppfatning. Men jeg er enig i at enhver som har hund, og da spesielt av en viss størrelse, bør jobbe med adferd som kan skremme andre folk og dyr. Vi skal ikke skape fler hundehatere heller, de er det nok av. Men jeg synes det er greit at den jobbingen er hyggelig, både for meg og hunden min :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akela sa en del bra om dette i sitt siste innlegg. Og jeg vil heller ha ei bråkebøtte som sier fra om at hun ikke føler seg helt vel i situasjonen, enn en tidsinnstilt bombe som holder kjeft helt til det smeller. Jeg liker heller ikke at hunden min bjeffer på ukjente hunder, men jeg jobber med årsaken til bjeffingen, istedet for lyden. Og ja, jeg gjør det på den snille måten. Om det kanskje tar litt lengre tid spiller ingen rolle for meg. Hvis en hund som bjeffer er feil rase for eieren, ja da er det neimen ikke bare schäfereiere som har bomma på rasevalget sitt. Det er betenkelig synes jeg at sitron/bjeffehalsbånd er et av de mest solgte produktene i en dyrebutikk på nettet. Men lettvindte løsninger er vel en trend i tiden. Sukk!

Å ja, så det vil si at en som har bråkingen under kontroll på sin hund, eier egentlig en tidsinstilt bombe, jeg tror ikke det du. Det er ikke så enkelt. Her må du kunne skille på en lumsk hund og en som bare er veloppdratt. Jeg vet ingenting om den positive metoden du bruker virker eller ikke, og om det tar lang tid så er vel det greit nok, bare en kommer i mål. Ikke sant? Men mitt inntrykk er vel heller det at folk blir stående på stedet hvil, uavhengig av metode, fordi de ikke leser hunden godt nok og/eller ikke vet å ta tak i problemene i riktig ende. Det er nok mange ulike eiere som bommer på rasevalget sitt desverre, men hva alle andre gjør er vel mindre interessant i denne diskusjonen.

Nå bruker jeg verken strøm- eller sitronhalsbånd på mine hunder, har aldri gjort det og kommer aldri til å gjøre det heller, hvis det er det du hinter til. Mine hunder tilpasser seg meg, ikke et halsbånd.

Schäfereiere er vel ikke annerledes enn andre hundeeiere? Ingen liker vel kritikk av hunden sin. Men kritikken kommer oftest fra andre hundeeiere, og da særlig på diverse diskusjonsfora. Lite i RL er nå min oppfatning. Men jeg er enig i at enhver som har hund, og da spesielt av en viss størrelse, bør jobbe med adferd som kan skremme andre folk og dyr. Vi skal ikke skape fler hundehatere heller, de er det nok av. Men jeg synes det er greit at den jobbingen er hyggelig, både for meg og hunden min :D

Jeg liker svært dårlig ubegrunnet kritikk mot mine hunder jeg også, men det er vel ikke hunden - rasen - som er problemet når det kommer til bjeffing, eller? Jeg synes det er betenkelig at eiere tar lett på det når schäferhunden deres brøler, og bagatelliserer den sviktende oppdragelsen på hunden sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å ja, så det vil si at en som har bråkingen under kontroll på sin hund, eier egentlig en tidsinstilt bombe, jeg tror ikke det du. Det er ikke så enkelt. Her må du kunne skille på en lumsk hund og en som bare er veloppdratt.

Nei du, det tror ikke jeg heller. Men det er forskjell på å ha kontroll på bare lyden og hele hunden. Og det er det som er faren ved å korrigere bare bjeffingen uten at hunden føler seg ok i situasjonene den bjeffer i mener jeg. Ingenting er vel bedre enn å ha en hund som er veltilpasset og grei i de aller fleste situasjoner. Men jeg har sett hunder som ikke tør hverken bjeffe eller dra i båndet, samtidig som hele hunden signaliserer at den føler seg svært utilpass. Men de signalene er ikke alltid så gode å se før den plutselig sitter fast i en annen hund. Det var det jeg mente med tidsinnstilte bomber.

Og jeg tar det litt personlig når noen synes jeg har valgt feil rase fordi jeg har ei som bjeffer i enkelte møtesituasjoner. Men jeg vet jo at jeg prøver så godt jeg kan å trene det bort, selv om det kanskje ikke ser sånn ut for de vi møter der og da. De ser heller ikke hvor godt hunden min fungerer i omtrent alle andre sammenhenger. Jeg mener man må se på helheten i et hundehold, og ikke bare enkeltting for å uttale seg om hvorvidt rasen er den riktige eller ikke. Men nå var det kanskje ikke oss stakkarene som jobber og river av oss håret i fortvilelse over hvordan få bort problemene du tenkte på da?

Jeg vet ingenting om den positive metoden du bruker virker eller ikke, og om det tar lang tid så er vel det greit nok, bare en kommer i mål. Ikke sant? Men mitt inntrykk er vel heller det at folk blir stående på stedet hvil, uavhengig av metode, fordi de ikke leser hunden godt nok og/eller ikke vet å ta tak i problemene i riktig ende.

Enig med du, men jeg tror ikke løsningen ligger i å skifte rase. Heller skifte kursinstruktør.

Nå bruker jeg verken strøm- eller sitronhalsbånd på mine hunder, har aldri gjort det og kommer aldri til å gjøre det heller, hvis det er det du hinter til. Mine hunder tilpasser seg meg, ikke et halsbånd.

Nope, jeg hintet ikke til deg. Mer generelt for å minne på at svært mange har bjeffeproblemer, uansett rase.

Jeg liker svært dårlig ubegrunnet kritikk mot mine hunder jeg også, men det er vel ikke hunden - rasen - som er problemet når det kommer til bjeffing, eller? Jeg synes det er betenkelig at eiere tar lett på det når schäferhunden deres brøler, og bagatelliserer den sviktende oppdragelsen på hunden sin.

Her er jeg helt på linje med deg.

Men forsåvidt så er lettvindt oppfatning av sviktende oppdragelse betenkelig for alle hunder, og gjerne unger med :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må flire litt jeg, og får et stikk av dårlig samvittighet. Jeg liker schæfere - har selvsagt møtt min del av brølere - men til dags dato aldri hatt en stygg situasjon med en schæfer. Men, jeg er en av dem som flirer og sier "man er ikke schæfer for ingenting" når bikkja kaster seg fremover i båndet og brøler til den store gullmedalje. (Selvsagt bare til folk jeg kjenner da), så kanskje jeg er en av dem som sprer dårlig holdninger til schæferene selv om jeg bare "tuller"?

:D

I min verden er den der brølapeperioden en periode endel schæfere bare "må" gjennom og de fleste jeg har vært borti har fått den brølingen bort innen hunden passerer et par år. Noen untak selvsagt. Jeg ser ikke på det som noen big deal om bikkjene brøler siden mine hunder ikke hilser på andre hunder i bånd. Men fy ******** så flaut det er når lille rotta mi på 3,6 kg gneldrer på andre hunder og bare bekrefter alle fordomer jeg selv har mot småhunder. Hvor er det berømmelige hullet i bakken når man trenger det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei, ser etter litt innspill om en valp jeg er i prosessen med å kanskje adoptere - om alt går seg til og eierne er enige. Har anonomymisert endel info om hunden av den grunn. 5 mnd gammel tispe, som har vokst opp ilag med søsteren (også 5 mnd gml) og mamma, har bodd med de hele livet hennes. Søsterhunden er bor ikke fast der, men er innom i helger. Ellers en snill, lydig og matmovitert jente. Glad i kos og berøring og ellers bra gemytt. Casen er at hunden er vokst opp med søstra og moren sin, og har aldri vært noe særlig alene uten søstra og (særlig) moren.  Ved første forsøk å gå på tur alene med hun får hun et fryktelig stressnivå, og vil knapt gå en meter uten å bli lurt avgårde med godbiter. Noen ganger glemmer hun at 'flokken' mangler og er ivrig og glad, før det går noen sekunder der hun leter etter søstra og mora igjen. Tydelig at hunden er ganske sterkt kobla i mora og søstra si, og stresser når hun ikke finner de. Dette var dog turforsøk første gangen jeg møtte hunden, ifl eier har de aldri gått på tur med kun henne alene.  Jeg som mulig ny eier ønsker at overgangen skal gå så bra som mulig for henne til sitt poensielt nye hjem, men vil høre erfaringer fra noen som har gjort noe lignende.  Skal man ta valpen rett ut av miljøet hun er i nå, eller forsøke å bygge bånd til hunden før det gjøres? Hunder knytter seg jo ganske sterkt i folka og stedene de vokser opp med, og båndene blir sterkere etter hvert som tida går - men er mulig også det blir litt brutalt å rive henne opp slik som det er. Står vel mest på ideen om å møte henne to-tre ganger også ta henne med, men vil gjerne høre hva folk har av opplevelser eller tanker. 
    • Så kjekt med norsk rase, var første tanke! Lykke til med den lille
    • Takk takk!  Bli spennende dette! Gubben tar seg av jakta, mens jeg skal kose meg med turer, snørekjøring, litt utstilling og annet gøy 🤩  Blir interessant å se hvordan gammelhunden tar det, hun er 11år nå, men kvikk og rask. Er forberedt på at de må holdes adskilt en stund, så har gjort en del forberedelser i huset, har mulighet dele av alle rom og etasjene.   
    • Oi, Haldenstøver, det er gøy!! Gratulerer så mye med søtnosen😍
    • Synd at ingen er aktive på forumet nå som har hatt to valper sammen. Hadde vært så fint å lese om de som faktisk har gjort dette før. Hvorfor tar det da lengre tid å lære dem alt av hverdagslydighet? Er det kun fordi jeg må bruke mere tid? Eller er det pga. at valpene da ødelegger for hverandre? Trener med de hver og en. Er det veldig dumt at jeg da bor alene? Vet du om de du kjenner bodde alene eller sammen med noen? Fordi ser den at det kanskje er lettere å ha en type å bo sammen med. Jeg har heller ingen barn og har derfor mere ledig tid til hundetrening men ulempen da igjen er at ikke barna kan være delaktig. Tenker da selvfølgelig på større barn eller ungdommer men kan uansett ikke basere seg på dem heller siden de nok har ett eget liv også.     
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...