Gå til innhold
Hundesonen.no

Ti på topp, hvorfor Schæfer mest populær?


Nikitaf

Recommended Posts

Guest Per Olav
Så at jeg er vant til å høre på bjeffing kan jeg igrunn garantere at jeg ikke er. Jeg hater den lyden , rett og slett.
Mente ikke å antyde noe annet :closedeyes:
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 138
  • Created
  • Siste svar

Selv om Gråtass setter ting litt på spissen, så ser jeg poenget. En dårlig/usikker hund som lager endel lyd for å holde andre unna (avstandsskapende bjeffing, som godt kan virke som "utagering") fordi den synes ting er skumle, vil nok ha stor nytte av en eier som viser tydelig hva han eller hun vil, gir en konkret kommando ("sitt"), og tar ansvaret vekk fra hunden. Dette er vel metoden Terje Østlie bruker på denne typen (schäfer)hunder, såvidt jeg har sett.

Eva Bodfäldt, en av de dyktige "nye" som kombinerer det beste fra de veteraner som Hallgren med klikkerkunnskap, sa også på et kurs engang (dog om en annen atferd) at usikre hunder ofte trengte TYDELIGE alternativer - det ble for mye for dem å "velge" en riktig atferd når eier forholdt seg ganske passiv.

Og slik jeg selv har sett for eksempel Turid Rugaas, så handlet det mye - iallfall dengang - om å belønne det gode hunden gjorde, gjennom å vente på det, og gjennom å unngå eller overse situasjoner som utløste uønsket atferd. Siden en dårlig hendelse river ned det positive, så måtte hunden "skånes" i treningsperioden. Og jeg husker altså at hun nærmest bare kunne foreslå flytting, med et ektepar som slet med sin hannhund i et rekkehusområde der de ikke kom seg bort til bilen - for å kjøre til det øde skogsområdet der de kunne kontrollere "alt" - uten å møte andre hunder.

En mer aktiv metode kan være snill, men likevel "gå i mot prinsippene" til de som tror hunder kun bør oppleve positive og belønnende ting, mens man overser alt som er negativt. Og jeg tror den blandingen som blant andre Bodfäldt snakker om, iallfall er bedre for slike hunder.

Men er bjeffing gærnt da forresten? Det kommer vel an på HVA slags bjeffing. Heller en gauler av lightutgaven, som aldri gjør noe som helst annet enn å bråke og bruse seg opp, enn en taus og stille hund som bare kommer sigende bort med mindre trivelige hensikter som den akter å gjennomføre. Og det er da nok av andre raser med mer lyd i enn gjennomsnittsschäferen, eller omvendt - nok av aktive, intense, provoserende, trekkende mot den andre hunden-"stirrere" som egentlig bør dele skylden for utageringen til motparten...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

He he. Ja, det du siterer var i høyeste grad for å provosere. Jeg mener selvfølgelig ikke at det er den eneste måten å gjøre det på. Det jeg sier er at det er måten jeg ville taklet det på. Det er effektivt og jeg mener det for hunden er mye bedre å bli tatt skikkelig en gang, enn å stadig måtte reagere på sin frykt/usikkerhet/forsvar/aggresjon. Stress sitter i kroppen lenge, særlig hos individer som har dårlig avreagering og dersom man ikke får bukt med det rimelig fort, så vil det bare bygge seg opp stress i hunden som gjør at den blir verre og verre.

Jeg ville brukt korreksjon fordi det gir meg kontroll over en hund som det er svær lett å miste kontrollen over. Det ligger selvfølgelig i kortene at med en slik hund skal man aldri glemme at den kan undertrykke angst/aggresjon fordi jeg som hundefører har slått det ned med noe sterkere. Alikevel så vil belønning og positive opplevelser som kommer i kjølvannet av en slik korreksjon gi hunden større selvtillit og forhåpentligvis begynne å slappe litt av etter hvert.

Godt du forklarte deg litt bedre :console: For nå er jeg mer enig med deg. Men den korreksjonen du snakker om skal være på nøyaktig rett tid og nøyaktig så hardt som du må trå til med. Hverken mer eller mindre. Jeg er IKKE en så god hundefører at jeg klarer å være så nøyaktig og hard med mine hunder. Strøm er utelukket da jeg ikke vet -hva- som utløser utageringen, eller hva hunden "ser" i øyeblikket det blir gitt strøm.

Det var alikevel et poeng med det du siterte. Med mindre du klarer å unngå at hunden havner opp i situasjoner der den kan få utløp for sin bjeffing og utagering, eller hva det nå er den gjør, så vil det blir svært vanskelig å venne den av med det. Dersom man bor slik til at dette er vanskelig (ref. løshunder og joggere), så mener jeg definitivt at korreksjon er et alternativ. Veier hunden 45 kilo og er 4 år gammel og har gjort dette siden den var valp/unghund, så er det selvfølgelig for sent. Med mindre man veier 200 kilo, er bodybuilder og klarer å overbevise hunden om at den er i ferd med å dø, så tror jeg hunden har det bedre med en en annen metode. Evt en siste sprøyte.

Jo, men er du ikke litt enig i at man må se hvilken type utagering det handler om. En usikker hund vil eller kan bli verre om du også signaliserer ved å bli sint at du også ikke helt mestrer dette.

Med en valp som viser slike tendenser, som ikke har etablert et fast adferdsmønster, så trenger man selvfølgelig ikke like sterke virkemidler.

Fint!

Men er bjeffing gærnt da forresten? Det kommer vel an på HVA slags bjeffing. Heller en gauler av lightutgaven, som aldri gjør noe som helst annet enn å bråke og bruse seg opp, enn en taus og stille hund som bare kommer sigende bort med mindre trivelige hensikter som den akter å gjennomføre. Og det er da nok av andre raser med mer lyd i enn gjennomsnittsschäferen, eller omvendt - nok av aktive, intense, provoserende, trekkende mot den andre hunden-"stirrere" som egentlig bør dele skylden for utageringen til motparten...

Det jeg har uthevet sier jo alt :) En hører relativt fort hvor landet ligger hos en gauler, mens hos en sniker så er det vansklig å avgjøre på forhånd, for de ser så søte og snille ut atte...

Og det siste Akela sier her, schæferen er overhodet ikke feilfri, men man må være to for å danse tango.

I dag har det usikre dyret mitt og jeg vært ute å kjørt buss og t-bane (hvilket er rene julaften for han), vi møtte en del hunder, to bråkte han mot, mens de ti andre ble behørig oversett og passeres på samme fortau. De to han valgte å kjefte litt på var to av typen "tøffegutter" hunder... Stiller seg stive opp og stirrer. Men den som synes/høres er schæferen min. Han brøler jo på toppen av lungene og er smålig hysterisk. At de to andre signaliserer med hele seg, at de godt kunne tenkt seg å bråke litt, synes ikke for vanlige folk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg schäfer men..nære nok :console:

Jeg har faktisk fått mer forståelse for schäferen etter å ha fått en belger som tror han er schäfer inn i hus. I møte med andre hunder oppfører han seg sterkt "truende" for uinvidde og når han i tilegg ser ut som en enorm "sort schäfer" møter vi raskt endel reaksjoner. Den "sinte" hunden min bråker faktisk aldri med andre hunder og er den første til å stikke fort som fy hvis det skulle bli trøbbel uansett hvilken størrelse motparten har, i tilegg hilser han superhøflig på alle hunder uansett kjønn når han først får hilse og er en god konfliktløser....

Etter å ha hatt lille storkjefta Gandhi i hus et par år har jeg helt sluttet å tro blindt på hunder som brøler som en schäfer...

Vi driver litt opplysningstjeneste for tilfeldige forbipasserende med mindre hunder, jeg får gutten i sitt og forklarer at han egentlig er supersnill mot alle hunder uansett kjønn og størrelse, men at han er litt usikker når han går i bånd og ikke helt har skjønt at han ikke er en pitteliten Chihuahua. Ca 90% lar da hunden sin hilse (da har Loke gjerne gått over fra å brøle til å hoppe opp og ned i lekestilling og pipe) og hundene hilser høflig og kanskje leker litt før vi går videre. Begynner den andre hunden å bli ufin så går Loke bare vekk eller snur ryggen til.

Jeg har sluttet å stresse så mye med at Loke tilter i møte med andre hunder, jeg har rett og slett sluttet å bry meg om hva andre kan tro.

Jeg har kontroll på han og jeg vet at han ikke egentlig er sint. Jeg vil heller ha en snill og harmløs stor hund som brøler og bærer seg på avstand enn en lydig og tilsynelatende grei hund som smeller til skikkelig når den andre trår for nære, derfor koseprater jeg med Loke når vi møter andre hunder uansett hvordan han reagerer, vi prater mye om hvor fin og søt den andre hunden er o.s.v..

Det ser ut til å ha en svært god effekt selv om det er stikk i strid med alle bøker og får meg til å se ut som en idiot :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt du forklarte deg litt bedre :console: For nå er jeg mer enig med deg. Men den korreksjonen du snakker om skal være på nøyaktig rett tid og nøyaktig så hardt som du må trå til med. Hverken mer eller mindre. Jeg er IKKE en så god hundefører at jeg klarer å være så nøyaktig og hard med mine hunder. Strøm er utelukket da jeg ikke vet -hva- som utløser utageringen, eller hva hunden "ser" i øyeblikket det blir gitt strøm.

Forordens skyld så vil jeg påpeke at jeg aldri har nevnt bruk av strøm. Jeg vil uansett at korreksjon skal komme fra meg, nettopp av årsakene du beskriver. Jeg vil at hunden heller skal bli redd for hva jeg kan finne på, enn at den blir mer redd det den ser på. På den måten har jeg kontroll, og for meg er det helt vesentlig.

Når det kommer til hvor god hundefører man må være, så er jeg faktisk villig til å ta sjansen. Det er relativt lett å time en korreksjon på en hund som visser aggresjon mot en annen hund, så lenge man allerede har bestemt seg for at man skal straffe den for det. Det er man klar, og man klarer forhåpentligvis å unngå å bli "adrenalinsint", som en kar sa en gang ;-) Jeg er heller ikke redd for å klemme til mer enn nødvendig, for jeg har hunden i hus og har godt tid på å bygge opp igjen forholdet til hunden.

Jo, men er du ikke litt enig i at man må se hvilken type utagering det handler om. En usikker hund vil eller kan bli verre om du også signaliserer ved å bli sint at du også ikke helt mestrer dette.

Jo, selvfølgelig. Det er derfor jeg også nevnte at dette må planlegges. Om man plutselig knaller til fordi man bare plutselig går lei av bråket, da er man ute og kjører. Da blir man sint, og da blir man urettferdig. Man skal være sikker på hvorfor man gjør som man gjør, og man skal bare gjøre det denne ene gangen. Virker det ikke, ja, da er problemet større enn først antatt, eller man har ikke klart å nå inn til hunden og gitt den en varig lekse.

Når alt dette er sagt, så er det jo ikke til å komme forbi at de fleste som eier hunder som har adferdsmønster som ikke er forenelig med en trivelig og avslappet tur i nabolaget, for sent oppdager at det ikke går over av seg selv. Da er dette adferdsmønsteret for godt etablert til at man, med mindre man altså får hunden til å tro at den dør, klarer å nå frem ved hjelp av korreksjon.

Hvis vi skal komme litt tilbake til schäferen så tror jeg mange av disse "bråkete schäferene" kunne gjort et mye bedre inntrykk om eierene bare hadde gått inn med litt enkel og konsekvent lydighetstrening på et tidlig tidspunkt! Igjen, og nå tenker jeg på tråden om maller, så handler det kom kontroll!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flir. Kan det tenkes at schâferhundeiere er så vant med bjeffing at de anser det som det normale for rasen. - Og at de som kritiserer har en annen oppfatning av hva som er normalt? :)

Nei, tror du bommer ganske mye da Per Olav... :console:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg måtte flire litt for meg selv da jeg gikk tur med Chicka på onsdag med denne tråden friskt i minne så møtte jeg faktisk 4 (!!) Schafere etter hverandre (ikke sammen), pleier ikke å møte så mye Scafere på tur egentlig, så fire på en dag er mye.

Tror også jeg var uheldig og møtte kun brølere som ble unnskyldt med at de var usikre eller omplasseringshunder, noe jeg egentlig ikke bryr meg så mye om...det er ikke min hund og heller ikke mitt problem.

Jeg VET at det finnes masse flotte individer av Schafere, kjenner flere selv, men ironien var at jeg måtte møte fire på rad med unnskyldning om ditt og datt også husket jeg på denne tråden...

Håper ikke noen blir sure på meg for at jeg skriver dette, men MÅ man virkelig unnskylde seg i hytt og pine hvis hunden brøler eller gjør noe "uten om det som liksom skal være normalen?"

Dersom Chicka feks bjeffer eller gjør noe rart så sier jeg bare "beklager" og går videre, gidder ikke stoppe opp og ha lang avhandling om hvordan min hund er til noen som sikkert bryr seg der sola aldri skinner om hun og hennes manerer, kjipt for hundene er det også dersom man stopper opp og blir stående i en situasjon som er trigget.

Hva syntes dere om dette?? :console: Bare en liten brainstorming fra meg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg sier igrunn ingenting i det hele tatt til folk når jeg møter dem, med mindre de spør ... nå blir Aquila bedre for hver eneste tur, og møte med hund, og jeg foretrekker å kunne konsentrere meg maks om henne, og ikke føre en lengre samtale. men jeg har forklart HER hvorfor hunden oppfører seg som hun gjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

eeeh... leser du hva som står ??? Omtrent alle her som har schæfer sier jo nettopp at vi IKKe har problemer med bjeffing jo ????? Og at hundene ikke utagerer og bråker ??? Det er folk som kritiserer schæferne som sier det du nevner her :D

Eh...ja, det er nettopp det jeg gjør. Kjempefint at folk får til hundene sine, men det er en grunn til at schäfereiere får kritikk. Noe som jeg mener ikke ligger på rasen, men eierens rasevalg.

Jeg er helt klar på hva jeg hadde gjort dersom jeg hadde fått en valp som viste slike tendenser, men det er metoder som ikke er politisk akseptert i store deler av hundenorge i dag. I tråden om blokkering så nevner jeg dette med at hunden må ha en motivasjon for å stoppe handlingen den gjør for øyeblikket, og når man har en utagerende hund så må motivasjonen være særdeles sterk. Når man som gjerne fersk hundeeier står der med en ung hund med nervene utenpå og fra linjer som kanskje til og med er kjent for mye lyd, så er det ikke lett å vite hva som er beste fremgangsmåte. Det generelle rådet fra mange vil være å venne hunden til mange nye miljøer og alt det der, noe som er en god og snill måte mot hunden. Når du Emilie, sier at det er pinlig at folk tillater hunden sin å holde på slik, så antar jeg at du vil benytte metoder som mer ligner min fremgangsmåte, som ikke er så snill mot hunden der og da. Det jeg synes blir feil i din uttalelse er at du ikke tar hensyn til at folk som regel ikke har lyst til å korrigere hunden sin så kraftig at den forstår at det å bjeffe på folk og dyr ikke lønner seg. Enten det, eller så har du ikke hatt hunder som blokkerer slik som jeg beskrev min definisjon på begrepet i den andre tråden.

Det er ikke det at folk "tillater det" eller "synes det er greit" at hunden utagerer. De vet bare ikke hva de skal gjøre med det. Noen hunder er bare svakere i topplokket enn andre, og jeg synes det er en for lettvindt løsning å bare avfeie det med at det er eiers skyld alene. Noen hunder tåler bare ikke påkjenninger, det er ikke dermed sagt at eier har gjort en dårlig jobb.

Ok, mulig jeg var litt krass i kommentaren der, men uansett; jeg synes det er pinlig at schäfereiere aksepterer at hundene deres utagerer. Jeg mener ikke at eierne nødvendigvis gjør en dårlig jobb med hundene sine, men om de gjør det som er riktig i en gitt situasjon er jeg mer usikker på når jeg leser diverse innlegg her. Får man hunden til å holde kjeft, spiller det ingen rolle enten man er "snill" eller "slem". Men om folk får seg schäferhund og ikke er klar over at her er det lyd som må kontrolleres, enten på den ene eller den andre måten, så mener i hvert fall jeg at rasevalget bør revurderes. Det er vel det som er poenget mitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eh...ja, det er nettopp det jeg gjør. Kjempefint at folk får til hundene sine, men det er en grunn til at schäfereiere får kritikk. Noe som jeg mener ikke ligger på rasen, men eierens rasevalg.

Ok, mulig jeg var litt krass i kommentaren der, men uansett; jeg synes det er pinlig at schäfereiere aksepterer at hundene deres utagerer. Jeg mener ikke at eierne nødvendigvis gjør en dårlig jobb med hundene sine, men om de gjør det som er riktig i en gitt situasjon er jeg mer usikker på når jeg leser diverse innlegg her. Får man hunden til å holde kjeft, spiller det ingen rolle enten man er "snill" eller "slem". Men om folk får seg schäferhund og ikke er klar over at her er det lyd som må kontrolleres, enten på den ene eller den andre måten, så mener i hvert fall jeg at rasevalget bør revurderes. Det er vel det som er poenget mitt.

Akela sa en del bra om dette i sitt siste innlegg. Og jeg vil heller ha ei bråkebøtte som sier fra om at hun ikke føler seg helt vel i situasjonen, enn en tidsinnstilt bombe som holder kjeft helt til det smeller. Jeg liker heller ikke at hunden min bjeffer på ukjente hunder, men jeg jobber med årsaken til bjeffingen, istedet for lyden. Og ja, jeg gjør det på den snille måten. Om det kanskje tar litt lengre tid spiller ingen rolle for meg. Hvis en hund som bjeffer er feil rase for eieren, ja da er det neimen ikke bare schäfereiere som har bomma på rasevalget sitt. Det er betenkelig synes jeg at sitron/bjeffehalsbånd er et av de mest solgte produktene i en dyrebutikk på nettet. Men lettvindte løsninger er vel en trend i tiden. Sukk!

Schäfereiere er vel ikke annerledes enn andre hundeeiere? Ingen liker vel kritikk av hunden sin. Men kritikken kommer oftest fra andre hundeeiere, og da særlig på diverse diskusjonsfora. Lite i RL er nå min oppfatning. Men jeg er enig i at enhver som har hund, og da spesielt av en viss størrelse, bør jobbe med adferd som kan skremme andre folk og dyr. Vi skal ikke skape fler hundehatere heller, de er det nok av. Men jeg synes det er greit at den jobbingen er hyggelig, både for meg og hunden min :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akela sa en del bra om dette i sitt siste innlegg. Og jeg vil heller ha ei bråkebøtte som sier fra om at hun ikke føler seg helt vel i situasjonen, enn en tidsinnstilt bombe som holder kjeft helt til det smeller. Jeg liker heller ikke at hunden min bjeffer på ukjente hunder, men jeg jobber med årsaken til bjeffingen, istedet for lyden. Og ja, jeg gjør det på den snille måten. Om det kanskje tar litt lengre tid spiller ingen rolle for meg. Hvis en hund som bjeffer er feil rase for eieren, ja da er det neimen ikke bare schäfereiere som har bomma på rasevalget sitt. Det er betenkelig synes jeg at sitron/bjeffehalsbånd er et av de mest solgte produktene i en dyrebutikk på nettet. Men lettvindte løsninger er vel en trend i tiden. Sukk!

Å ja, så det vil si at en som har bråkingen under kontroll på sin hund, eier egentlig en tidsinstilt bombe, jeg tror ikke det du. Det er ikke så enkelt. Her må du kunne skille på en lumsk hund og en som bare er veloppdratt. Jeg vet ingenting om den positive metoden du bruker virker eller ikke, og om det tar lang tid så er vel det greit nok, bare en kommer i mål. Ikke sant? Men mitt inntrykk er vel heller det at folk blir stående på stedet hvil, uavhengig av metode, fordi de ikke leser hunden godt nok og/eller ikke vet å ta tak i problemene i riktig ende. Det er nok mange ulike eiere som bommer på rasevalget sitt desverre, men hva alle andre gjør er vel mindre interessant i denne diskusjonen.

Nå bruker jeg verken strøm- eller sitronhalsbånd på mine hunder, har aldri gjort det og kommer aldri til å gjøre det heller, hvis det er det du hinter til. Mine hunder tilpasser seg meg, ikke et halsbånd.

Schäfereiere er vel ikke annerledes enn andre hundeeiere? Ingen liker vel kritikk av hunden sin. Men kritikken kommer oftest fra andre hundeeiere, og da særlig på diverse diskusjonsfora. Lite i RL er nå min oppfatning. Men jeg er enig i at enhver som har hund, og da spesielt av en viss størrelse, bør jobbe med adferd som kan skremme andre folk og dyr. Vi skal ikke skape fler hundehatere heller, de er det nok av. Men jeg synes det er greit at den jobbingen er hyggelig, både for meg og hunden min :D

Jeg liker svært dårlig ubegrunnet kritikk mot mine hunder jeg også, men det er vel ikke hunden - rasen - som er problemet når det kommer til bjeffing, eller? Jeg synes det er betenkelig at eiere tar lett på det når schäferhunden deres brøler, og bagatelliserer den sviktende oppdragelsen på hunden sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å ja, så det vil si at en som har bråkingen under kontroll på sin hund, eier egentlig en tidsinstilt bombe, jeg tror ikke det du. Det er ikke så enkelt. Her må du kunne skille på en lumsk hund og en som bare er veloppdratt.

Nei du, det tror ikke jeg heller. Men det er forskjell på å ha kontroll på bare lyden og hele hunden. Og det er det som er faren ved å korrigere bare bjeffingen uten at hunden føler seg ok i situasjonene den bjeffer i mener jeg. Ingenting er vel bedre enn å ha en hund som er veltilpasset og grei i de aller fleste situasjoner. Men jeg har sett hunder som ikke tør hverken bjeffe eller dra i båndet, samtidig som hele hunden signaliserer at den føler seg svært utilpass. Men de signalene er ikke alltid så gode å se før den plutselig sitter fast i en annen hund. Det var det jeg mente med tidsinnstilte bomber.

Og jeg tar det litt personlig når noen synes jeg har valgt feil rase fordi jeg har ei som bjeffer i enkelte møtesituasjoner. Men jeg vet jo at jeg prøver så godt jeg kan å trene det bort, selv om det kanskje ikke ser sånn ut for de vi møter der og da. De ser heller ikke hvor godt hunden min fungerer i omtrent alle andre sammenhenger. Jeg mener man må se på helheten i et hundehold, og ikke bare enkeltting for å uttale seg om hvorvidt rasen er den riktige eller ikke. Men nå var det kanskje ikke oss stakkarene som jobber og river av oss håret i fortvilelse over hvordan få bort problemene du tenkte på da?

Jeg vet ingenting om den positive metoden du bruker virker eller ikke, og om det tar lang tid så er vel det greit nok, bare en kommer i mål. Ikke sant? Men mitt inntrykk er vel heller det at folk blir stående på stedet hvil, uavhengig av metode, fordi de ikke leser hunden godt nok og/eller ikke vet å ta tak i problemene i riktig ende.

Enig med du, men jeg tror ikke løsningen ligger i å skifte rase. Heller skifte kursinstruktør.

Nå bruker jeg verken strøm- eller sitronhalsbånd på mine hunder, har aldri gjort det og kommer aldri til å gjøre det heller, hvis det er det du hinter til. Mine hunder tilpasser seg meg, ikke et halsbånd.

Nope, jeg hintet ikke til deg. Mer generelt for å minne på at svært mange har bjeffeproblemer, uansett rase.

Jeg liker svært dårlig ubegrunnet kritikk mot mine hunder jeg også, men det er vel ikke hunden - rasen - som er problemet når det kommer til bjeffing, eller? Jeg synes det er betenkelig at eiere tar lett på det når schäferhunden deres brøler, og bagatelliserer den sviktende oppdragelsen på hunden sin.

Her er jeg helt på linje med deg.

Men forsåvidt så er lettvindt oppfatning av sviktende oppdragelse betenkelig for alle hunder, og gjerne unger med :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må flire litt jeg, og får et stikk av dårlig samvittighet. Jeg liker schæfere - har selvsagt møtt min del av brølere - men til dags dato aldri hatt en stygg situasjon med en schæfer. Men, jeg er en av dem som flirer og sier "man er ikke schæfer for ingenting" når bikkja kaster seg fremover i båndet og brøler til den store gullmedalje. (Selvsagt bare til folk jeg kjenner da), så kanskje jeg er en av dem som sprer dårlig holdninger til schæferene selv om jeg bare "tuller"?

:D

I min verden er den der brølapeperioden en periode endel schæfere bare "må" gjennom og de fleste jeg har vært borti har fått den brølingen bort innen hunden passerer et par år. Noen untak selvsagt. Jeg ser ikke på det som noen big deal om bikkjene brøler siden mine hunder ikke hilser på andre hunder i bånd. Men fy ******** så flaut det er når lille rotta mi på 3,6 kg gneldrer på andre hunder og bare bekrefter alle fordomer jeg selv har mot småhunder. Hvor er det berømmelige hullet i bakken når man trenger det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...