Gå til innhold
Hundesonen.no

Ti på topp, hvorfor Schæfer mest populær?


Nikitaf

Recommended Posts

Guest Per Olav
Så at jeg er vant til å høre på bjeffing kan jeg igrunn garantere at jeg ikke er. Jeg hater den lyden , rett og slett.
Mente ikke å antyde noe annet :closedeyes:
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 138
  • Created
  • Siste svar

Selv om Gråtass setter ting litt på spissen, så ser jeg poenget. En dårlig/usikker hund som lager endel lyd for å holde andre unna (avstandsskapende bjeffing, som godt kan virke som "utagering") fordi den synes ting er skumle, vil nok ha stor nytte av en eier som viser tydelig hva han eller hun vil, gir en konkret kommando ("sitt"), og tar ansvaret vekk fra hunden. Dette er vel metoden Terje Østlie bruker på denne typen (schäfer)hunder, såvidt jeg har sett.

Eva Bodfäldt, en av de dyktige "nye" som kombinerer det beste fra de veteraner som Hallgren med klikkerkunnskap, sa også på et kurs engang (dog om en annen atferd) at usikre hunder ofte trengte TYDELIGE alternativer - det ble for mye for dem å "velge" en riktig atferd når eier forholdt seg ganske passiv.

Og slik jeg selv har sett for eksempel Turid Rugaas, så handlet det mye - iallfall dengang - om å belønne det gode hunden gjorde, gjennom å vente på det, og gjennom å unngå eller overse situasjoner som utløste uønsket atferd. Siden en dårlig hendelse river ned det positive, så måtte hunden "skånes" i treningsperioden. Og jeg husker altså at hun nærmest bare kunne foreslå flytting, med et ektepar som slet med sin hannhund i et rekkehusområde der de ikke kom seg bort til bilen - for å kjøre til det øde skogsområdet der de kunne kontrollere "alt" - uten å møte andre hunder.

En mer aktiv metode kan være snill, men likevel "gå i mot prinsippene" til de som tror hunder kun bør oppleve positive og belønnende ting, mens man overser alt som er negativt. Og jeg tror den blandingen som blant andre Bodfäldt snakker om, iallfall er bedre for slike hunder.

Men er bjeffing gærnt da forresten? Det kommer vel an på HVA slags bjeffing. Heller en gauler av lightutgaven, som aldri gjør noe som helst annet enn å bråke og bruse seg opp, enn en taus og stille hund som bare kommer sigende bort med mindre trivelige hensikter som den akter å gjennomføre. Og det er da nok av andre raser med mer lyd i enn gjennomsnittsschäferen, eller omvendt - nok av aktive, intense, provoserende, trekkende mot den andre hunden-"stirrere" som egentlig bør dele skylden for utageringen til motparten...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

He he. Ja, det du siterer var i høyeste grad for å provosere. Jeg mener selvfølgelig ikke at det er den eneste måten å gjøre det på. Det jeg sier er at det er måten jeg ville taklet det på. Det er effektivt og jeg mener det for hunden er mye bedre å bli tatt skikkelig en gang, enn å stadig måtte reagere på sin frykt/usikkerhet/forsvar/aggresjon. Stress sitter i kroppen lenge, særlig hos individer som har dårlig avreagering og dersom man ikke får bukt med det rimelig fort, så vil det bare bygge seg opp stress i hunden som gjør at den blir verre og verre.

Jeg ville brukt korreksjon fordi det gir meg kontroll over en hund som det er svær lett å miste kontrollen over. Det ligger selvfølgelig i kortene at med en slik hund skal man aldri glemme at den kan undertrykke angst/aggresjon fordi jeg som hundefører har slått det ned med noe sterkere. Alikevel så vil belønning og positive opplevelser som kommer i kjølvannet av en slik korreksjon gi hunden større selvtillit og forhåpentligvis begynne å slappe litt av etter hvert.

Godt du forklarte deg litt bedre :console: For nå er jeg mer enig med deg. Men den korreksjonen du snakker om skal være på nøyaktig rett tid og nøyaktig så hardt som du må trå til med. Hverken mer eller mindre. Jeg er IKKE en så god hundefører at jeg klarer å være så nøyaktig og hard med mine hunder. Strøm er utelukket da jeg ikke vet -hva- som utløser utageringen, eller hva hunden "ser" i øyeblikket det blir gitt strøm.

Det var alikevel et poeng med det du siterte. Med mindre du klarer å unngå at hunden havner opp i situasjoner der den kan få utløp for sin bjeffing og utagering, eller hva det nå er den gjør, så vil det blir svært vanskelig å venne den av med det. Dersom man bor slik til at dette er vanskelig (ref. løshunder og joggere), så mener jeg definitivt at korreksjon er et alternativ. Veier hunden 45 kilo og er 4 år gammel og har gjort dette siden den var valp/unghund, så er det selvfølgelig for sent. Med mindre man veier 200 kilo, er bodybuilder og klarer å overbevise hunden om at den er i ferd med å dø, så tror jeg hunden har det bedre med en en annen metode. Evt en siste sprøyte.

Jo, men er du ikke litt enig i at man må se hvilken type utagering det handler om. En usikker hund vil eller kan bli verre om du også signaliserer ved å bli sint at du også ikke helt mestrer dette.

Med en valp som viser slike tendenser, som ikke har etablert et fast adferdsmønster, så trenger man selvfølgelig ikke like sterke virkemidler.

Fint!

Men er bjeffing gærnt da forresten? Det kommer vel an på HVA slags bjeffing. Heller en gauler av lightutgaven, som aldri gjør noe som helst annet enn å bråke og bruse seg opp, enn en taus og stille hund som bare kommer sigende bort med mindre trivelige hensikter som den akter å gjennomføre. Og det er da nok av andre raser med mer lyd i enn gjennomsnittsschäferen, eller omvendt - nok av aktive, intense, provoserende, trekkende mot den andre hunden-"stirrere" som egentlig bør dele skylden for utageringen til motparten...

Det jeg har uthevet sier jo alt :) En hører relativt fort hvor landet ligger hos en gauler, mens hos en sniker så er det vansklig å avgjøre på forhånd, for de ser så søte og snille ut atte...

Og det siste Akela sier her, schæferen er overhodet ikke feilfri, men man må være to for å danse tango.

I dag har det usikre dyret mitt og jeg vært ute å kjørt buss og t-bane (hvilket er rene julaften for han), vi møtte en del hunder, to bråkte han mot, mens de ti andre ble behørig oversett og passeres på samme fortau. De to han valgte å kjefte litt på var to av typen "tøffegutter" hunder... Stiller seg stive opp og stirrer. Men den som synes/høres er schæferen min. Han brøler jo på toppen av lungene og er smålig hysterisk. At de to andre signaliserer med hele seg, at de godt kunne tenkt seg å bråke litt, synes ikke for vanlige folk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg schäfer men..nære nok :console:

Jeg har faktisk fått mer forståelse for schäferen etter å ha fått en belger som tror han er schäfer inn i hus. I møte med andre hunder oppfører han seg sterkt "truende" for uinvidde og når han i tilegg ser ut som en enorm "sort schäfer" møter vi raskt endel reaksjoner. Den "sinte" hunden min bråker faktisk aldri med andre hunder og er den første til å stikke fort som fy hvis det skulle bli trøbbel uansett hvilken størrelse motparten har, i tilegg hilser han superhøflig på alle hunder uansett kjønn når han først får hilse og er en god konfliktløser....

Etter å ha hatt lille storkjefta Gandhi i hus et par år har jeg helt sluttet å tro blindt på hunder som brøler som en schäfer...

Vi driver litt opplysningstjeneste for tilfeldige forbipasserende med mindre hunder, jeg får gutten i sitt og forklarer at han egentlig er supersnill mot alle hunder uansett kjønn og størrelse, men at han er litt usikker når han går i bånd og ikke helt har skjønt at han ikke er en pitteliten Chihuahua. Ca 90% lar da hunden sin hilse (da har Loke gjerne gått over fra å brøle til å hoppe opp og ned i lekestilling og pipe) og hundene hilser høflig og kanskje leker litt før vi går videre. Begynner den andre hunden å bli ufin så går Loke bare vekk eller snur ryggen til.

Jeg har sluttet å stresse så mye med at Loke tilter i møte med andre hunder, jeg har rett og slett sluttet å bry meg om hva andre kan tro.

Jeg har kontroll på han og jeg vet at han ikke egentlig er sint. Jeg vil heller ha en snill og harmløs stor hund som brøler og bærer seg på avstand enn en lydig og tilsynelatende grei hund som smeller til skikkelig når den andre trår for nære, derfor koseprater jeg med Loke når vi møter andre hunder uansett hvordan han reagerer, vi prater mye om hvor fin og søt den andre hunden er o.s.v..

Det ser ut til å ha en svært god effekt selv om det er stikk i strid med alle bøker og får meg til å se ut som en idiot :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt du forklarte deg litt bedre :console: For nå er jeg mer enig med deg. Men den korreksjonen du snakker om skal være på nøyaktig rett tid og nøyaktig så hardt som du må trå til med. Hverken mer eller mindre. Jeg er IKKE en så god hundefører at jeg klarer å være så nøyaktig og hard med mine hunder. Strøm er utelukket da jeg ikke vet -hva- som utløser utageringen, eller hva hunden "ser" i øyeblikket det blir gitt strøm.

Forordens skyld så vil jeg påpeke at jeg aldri har nevnt bruk av strøm. Jeg vil uansett at korreksjon skal komme fra meg, nettopp av årsakene du beskriver. Jeg vil at hunden heller skal bli redd for hva jeg kan finne på, enn at den blir mer redd det den ser på. På den måten har jeg kontroll, og for meg er det helt vesentlig.

Når det kommer til hvor god hundefører man må være, så er jeg faktisk villig til å ta sjansen. Det er relativt lett å time en korreksjon på en hund som visser aggresjon mot en annen hund, så lenge man allerede har bestemt seg for at man skal straffe den for det. Det er man klar, og man klarer forhåpentligvis å unngå å bli "adrenalinsint", som en kar sa en gang ;-) Jeg er heller ikke redd for å klemme til mer enn nødvendig, for jeg har hunden i hus og har godt tid på å bygge opp igjen forholdet til hunden.

Jo, men er du ikke litt enig i at man må se hvilken type utagering det handler om. En usikker hund vil eller kan bli verre om du også signaliserer ved å bli sint at du også ikke helt mestrer dette.

Jo, selvfølgelig. Det er derfor jeg også nevnte at dette må planlegges. Om man plutselig knaller til fordi man bare plutselig går lei av bråket, da er man ute og kjører. Da blir man sint, og da blir man urettferdig. Man skal være sikker på hvorfor man gjør som man gjør, og man skal bare gjøre det denne ene gangen. Virker det ikke, ja, da er problemet større enn først antatt, eller man har ikke klart å nå inn til hunden og gitt den en varig lekse.

Når alt dette er sagt, så er det jo ikke til å komme forbi at de fleste som eier hunder som har adferdsmønster som ikke er forenelig med en trivelig og avslappet tur i nabolaget, for sent oppdager at det ikke går over av seg selv. Da er dette adferdsmønsteret for godt etablert til at man, med mindre man altså får hunden til å tro at den dør, klarer å nå frem ved hjelp av korreksjon.

Hvis vi skal komme litt tilbake til schäferen så tror jeg mange av disse "bråkete schäferene" kunne gjort et mye bedre inntrykk om eierene bare hadde gått inn med litt enkel og konsekvent lydighetstrening på et tidlig tidspunkt! Igjen, og nå tenker jeg på tråden om maller, så handler det kom kontroll!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flir. Kan det tenkes at schâferhundeiere er så vant med bjeffing at de anser det som det normale for rasen. - Og at de som kritiserer har en annen oppfatning av hva som er normalt? :)

Nei, tror du bommer ganske mye da Per Olav... :console:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg måtte flire litt for meg selv da jeg gikk tur med Chicka på onsdag med denne tråden friskt i minne så møtte jeg faktisk 4 (!!) Schafere etter hverandre (ikke sammen), pleier ikke å møte så mye Scafere på tur egentlig, så fire på en dag er mye.

Tror også jeg var uheldig og møtte kun brølere som ble unnskyldt med at de var usikre eller omplasseringshunder, noe jeg egentlig ikke bryr meg så mye om...det er ikke min hund og heller ikke mitt problem.

Jeg VET at det finnes masse flotte individer av Schafere, kjenner flere selv, men ironien var at jeg måtte møte fire på rad med unnskyldning om ditt og datt også husket jeg på denne tråden...

Håper ikke noen blir sure på meg for at jeg skriver dette, men MÅ man virkelig unnskylde seg i hytt og pine hvis hunden brøler eller gjør noe "uten om det som liksom skal være normalen?"

Dersom Chicka feks bjeffer eller gjør noe rart så sier jeg bare "beklager" og går videre, gidder ikke stoppe opp og ha lang avhandling om hvordan min hund er til noen som sikkert bryr seg der sola aldri skinner om hun og hennes manerer, kjipt for hundene er det også dersom man stopper opp og blir stående i en situasjon som er trigget.

Hva syntes dere om dette?? :console: Bare en liten brainstorming fra meg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg sier igrunn ingenting i det hele tatt til folk når jeg møter dem, med mindre de spør ... nå blir Aquila bedre for hver eneste tur, og møte med hund, og jeg foretrekker å kunne konsentrere meg maks om henne, og ikke føre en lengre samtale. men jeg har forklart HER hvorfor hunden oppfører seg som hun gjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

eeeh... leser du hva som står ??? Omtrent alle her som har schæfer sier jo nettopp at vi IKKe har problemer med bjeffing jo ????? Og at hundene ikke utagerer og bråker ??? Det er folk som kritiserer schæferne som sier det du nevner her :D

Eh...ja, det er nettopp det jeg gjør. Kjempefint at folk får til hundene sine, men det er en grunn til at schäfereiere får kritikk. Noe som jeg mener ikke ligger på rasen, men eierens rasevalg.

Jeg er helt klar på hva jeg hadde gjort dersom jeg hadde fått en valp som viste slike tendenser, men det er metoder som ikke er politisk akseptert i store deler av hundenorge i dag. I tråden om blokkering så nevner jeg dette med at hunden må ha en motivasjon for å stoppe handlingen den gjør for øyeblikket, og når man har en utagerende hund så må motivasjonen være særdeles sterk. Når man som gjerne fersk hundeeier står der med en ung hund med nervene utenpå og fra linjer som kanskje til og med er kjent for mye lyd, så er det ikke lett å vite hva som er beste fremgangsmåte. Det generelle rådet fra mange vil være å venne hunden til mange nye miljøer og alt det der, noe som er en god og snill måte mot hunden. Når du Emilie, sier at det er pinlig at folk tillater hunden sin å holde på slik, så antar jeg at du vil benytte metoder som mer ligner min fremgangsmåte, som ikke er så snill mot hunden der og da. Det jeg synes blir feil i din uttalelse er at du ikke tar hensyn til at folk som regel ikke har lyst til å korrigere hunden sin så kraftig at den forstår at det å bjeffe på folk og dyr ikke lønner seg. Enten det, eller så har du ikke hatt hunder som blokkerer slik som jeg beskrev min definisjon på begrepet i den andre tråden.

Det er ikke det at folk "tillater det" eller "synes det er greit" at hunden utagerer. De vet bare ikke hva de skal gjøre med det. Noen hunder er bare svakere i topplokket enn andre, og jeg synes det er en for lettvindt løsning å bare avfeie det med at det er eiers skyld alene. Noen hunder tåler bare ikke påkjenninger, det er ikke dermed sagt at eier har gjort en dårlig jobb.

Ok, mulig jeg var litt krass i kommentaren der, men uansett; jeg synes det er pinlig at schäfereiere aksepterer at hundene deres utagerer. Jeg mener ikke at eierne nødvendigvis gjør en dårlig jobb med hundene sine, men om de gjør det som er riktig i en gitt situasjon er jeg mer usikker på når jeg leser diverse innlegg her. Får man hunden til å holde kjeft, spiller det ingen rolle enten man er "snill" eller "slem". Men om folk får seg schäferhund og ikke er klar over at her er det lyd som må kontrolleres, enten på den ene eller den andre måten, så mener i hvert fall jeg at rasevalget bør revurderes. Det er vel det som er poenget mitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eh...ja, det er nettopp det jeg gjør. Kjempefint at folk får til hundene sine, men det er en grunn til at schäfereiere får kritikk. Noe som jeg mener ikke ligger på rasen, men eierens rasevalg.

Ok, mulig jeg var litt krass i kommentaren der, men uansett; jeg synes det er pinlig at schäfereiere aksepterer at hundene deres utagerer. Jeg mener ikke at eierne nødvendigvis gjør en dårlig jobb med hundene sine, men om de gjør det som er riktig i en gitt situasjon er jeg mer usikker på når jeg leser diverse innlegg her. Får man hunden til å holde kjeft, spiller det ingen rolle enten man er "snill" eller "slem". Men om folk får seg schäferhund og ikke er klar over at her er det lyd som må kontrolleres, enten på den ene eller den andre måten, så mener i hvert fall jeg at rasevalget bør revurderes. Det er vel det som er poenget mitt.

Akela sa en del bra om dette i sitt siste innlegg. Og jeg vil heller ha ei bråkebøtte som sier fra om at hun ikke føler seg helt vel i situasjonen, enn en tidsinnstilt bombe som holder kjeft helt til det smeller. Jeg liker heller ikke at hunden min bjeffer på ukjente hunder, men jeg jobber med årsaken til bjeffingen, istedet for lyden. Og ja, jeg gjør det på den snille måten. Om det kanskje tar litt lengre tid spiller ingen rolle for meg. Hvis en hund som bjeffer er feil rase for eieren, ja da er det neimen ikke bare schäfereiere som har bomma på rasevalget sitt. Det er betenkelig synes jeg at sitron/bjeffehalsbånd er et av de mest solgte produktene i en dyrebutikk på nettet. Men lettvindte løsninger er vel en trend i tiden. Sukk!

Schäfereiere er vel ikke annerledes enn andre hundeeiere? Ingen liker vel kritikk av hunden sin. Men kritikken kommer oftest fra andre hundeeiere, og da særlig på diverse diskusjonsfora. Lite i RL er nå min oppfatning. Men jeg er enig i at enhver som har hund, og da spesielt av en viss størrelse, bør jobbe med adferd som kan skremme andre folk og dyr. Vi skal ikke skape fler hundehatere heller, de er det nok av. Men jeg synes det er greit at den jobbingen er hyggelig, både for meg og hunden min :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akela sa en del bra om dette i sitt siste innlegg. Og jeg vil heller ha ei bråkebøtte som sier fra om at hun ikke føler seg helt vel i situasjonen, enn en tidsinnstilt bombe som holder kjeft helt til det smeller. Jeg liker heller ikke at hunden min bjeffer på ukjente hunder, men jeg jobber med årsaken til bjeffingen, istedet for lyden. Og ja, jeg gjør det på den snille måten. Om det kanskje tar litt lengre tid spiller ingen rolle for meg. Hvis en hund som bjeffer er feil rase for eieren, ja da er det neimen ikke bare schäfereiere som har bomma på rasevalget sitt. Det er betenkelig synes jeg at sitron/bjeffehalsbånd er et av de mest solgte produktene i en dyrebutikk på nettet. Men lettvindte løsninger er vel en trend i tiden. Sukk!

Å ja, så det vil si at en som har bråkingen under kontroll på sin hund, eier egentlig en tidsinstilt bombe, jeg tror ikke det du. Det er ikke så enkelt. Her må du kunne skille på en lumsk hund og en som bare er veloppdratt. Jeg vet ingenting om den positive metoden du bruker virker eller ikke, og om det tar lang tid så er vel det greit nok, bare en kommer i mål. Ikke sant? Men mitt inntrykk er vel heller det at folk blir stående på stedet hvil, uavhengig av metode, fordi de ikke leser hunden godt nok og/eller ikke vet å ta tak i problemene i riktig ende. Det er nok mange ulike eiere som bommer på rasevalget sitt desverre, men hva alle andre gjør er vel mindre interessant i denne diskusjonen.

Nå bruker jeg verken strøm- eller sitronhalsbånd på mine hunder, har aldri gjort det og kommer aldri til å gjøre det heller, hvis det er det du hinter til. Mine hunder tilpasser seg meg, ikke et halsbånd.

Schäfereiere er vel ikke annerledes enn andre hundeeiere? Ingen liker vel kritikk av hunden sin. Men kritikken kommer oftest fra andre hundeeiere, og da særlig på diverse diskusjonsfora. Lite i RL er nå min oppfatning. Men jeg er enig i at enhver som har hund, og da spesielt av en viss størrelse, bør jobbe med adferd som kan skremme andre folk og dyr. Vi skal ikke skape fler hundehatere heller, de er det nok av. Men jeg synes det er greit at den jobbingen er hyggelig, både for meg og hunden min :D

Jeg liker svært dårlig ubegrunnet kritikk mot mine hunder jeg også, men det er vel ikke hunden - rasen - som er problemet når det kommer til bjeffing, eller? Jeg synes det er betenkelig at eiere tar lett på det når schäferhunden deres brøler, og bagatelliserer den sviktende oppdragelsen på hunden sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å ja, så det vil si at en som har bråkingen under kontroll på sin hund, eier egentlig en tidsinstilt bombe, jeg tror ikke det du. Det er ikke så enkelt. Her må du kunne skille på en lumsk hund og en som bare er veloppdratt.

Nei du, det tror ikke jeg heller. Men det er forskjell på å ha kontroll på bare lyden og hele hunden. Og det er det som er faren ved å korrigere bare bjeffingen uten at hunden føler seg ok i situasjonene den bjeffer i mener jeg. Ingenting er vel bedre enn å ha en hund som er veltilpasset og grei i de aller fleste situasjoner. Men jeg har sett hunder som ikke tør hverken bjeffe eller dra i båndet, samtidig som hele hunden signaliserer at den føler seg svært utilpass. Men de signalene er ikke alltid så gode å se før den plutselig sitter fast i en annen hund. Det var det jeg mente med tidsinnstilte bomber.

Og jeg tar det litt personlig når noen synes jeg har valgt feil rase fordi jeg har ei som bjeffer i enkelte møtesituasjoner. Men jeg vet jo at jeg prøver så godt jeg kan å trene det bort, selv om det kanskje ikke ser sånn ut for de vi møter der og da. De ser heller ikke hvor godt hunden min fungerer i omtrent alle andre sammenhenger. Jeg mener man må se på helheten i et hundehold, og ikke bare enkeltting for å uttale seg om hvorvidt rasen er den riktige eller ikke. Men nå var det kanskje ikke oss stakkarene som jobber og river av oss håret i fortvilelse over hvordan få bort problemene du tenkte på da?

Jeg vet ingenting om den positive metoden du bruker virker eller ikke, og om det tar lang tid så er vel det greit nok, bare en kommer i mål. Ikke sant? Men mitt inntrykk er vel heller det at folk blir stående på stedet hvil, uavhengig av metode, fordi de ikke leser hunden godt nok og/eller ikke vet å ta tak i problemene i riktig ende.

Enig med du, men jeg tror ikke løsningen ligger i å skifte rase. Heller skifte kursinstruktør.

Nå bruker jeg verken strøm- eller sitronhalsbånd på mine hunder, har aldri gjort det og kommer aldri til å gjøre det heller, hvis det er det du hinter til. Mine hunder tilpasser seg meg, ikke et halsbånd.

Nope, jeg hintet ikke til deg. Mer generelt for å minne på at svært mange har bjeffeproblemer, uansett rase.

Jeg liker svært dårlig ubegrunnet kritikk mot mine hunder jeg også, men det er vel ikke hunden - rasen - som er problemet når det kommer til bjeffing, eller? Jeg synes det er betenkelig at eiere tar lett på det når schäferhunden deres brøler, og bagatelliserer den sviktende oppdragelsen på hunden sin.

Her er jeg helt på linje med deg.

Men forsåvidt så er lettvindt oppfatning av sviktende oppdragelse betenkelig for alle hunder, og gjerne unger med :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må flire litt jeg, og får et stikk av dårlig samvittighet. Jeg liker schæfere - har selvsagt møtt min del av brølere - men til dags dato aldri hatt en stygg situasjon med en schæfer. Men, jeg er en av dem som flirer og sier "man er ikke schæfer for ingenting" når bikkja kaster seg fremover i båndet og brøler til den store gullmedalje. (Selvsagt bare til folk jeg kjenner da), så kanskje jeg er en av dem som sprer dårlig holdninger til schæferene selv om jeg bare "tuller"?

:D

I min verden er den der brølapeperioden en periode endel schæfere bare "må" gjennom og de fleste jeg har vært borti har fått den brølingen bort innen hunden passerer et par år. Noen untak selvsagt. Jeg ser ikke på det som noen big deal om bikkjene brøler siden mine hunder ikke hilser på andre hunder i bånd. Men fy ******** så flaut det er når lille rotta mi på 3,6 kg gneldrer på andre hunder og bare bekrefter alle fordomer jeg selv har mot småhunder. Hvor er det berømmelige hullet i bakken når man trenger det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
    • God dag. Jeg skriver her fordi jeg trenger råd og tips for en hund som kan beskrives som vanskelig. Selve teksten kommer etter oppsummeringa: Oppsummert: Hund på 5 år. Hunden lager veldig mye lyd i de aller fleste situasjoner. Det er trent på å stoppe dette med ignorering, belønning for å være stille, rolig, det er brukt omvendt lokking , med mer. Ikke fungert. Hunden er aggresiv mot en del ander hunder. Trening og kjemisk kastrering har ikke hjulpet. Hundens adferd ødelegger de fleste aspekter av livet til eier.   Så jeg har en hund som er veldig energisk og med mye lyd. Det er en gjeterhund, hannkjønn, på 5 år. Energisk går fint. En hund som er hyper, vil leke, spretter rundt i sofaer og maser går egentlig helt greit. Det som derimot er et stort, stort problem, er lyd. Først og fremst bjeffing, men også mye piping. Ikke bare har jeg fått hørselskade av det som hvis verre kan gjøre at jeg sliter med å være sosial, dra på butikken, arbeide, med mer, men det går utover meg mentalt og påvirker alle aspekter av livet mitt svært negativt. Adferden går på at det bjeffes for eksempel når biler kjører forbi utenfor huset. Før var det bare en spesifikk nabo som det ble bjeffet mot og det var ingen måte å avverge det på som jeg fikk til selv de få gangene jeg visste bilen ville passere på forhånd. Nå er det de fleste biler. Det varer jo bare 2-3 minutter med intens bjeffing, stramline hvor han kveler seg selv og røsker tak i båndet hvis han står ute. Er han inne prøver jeg å avverge det, men han vet lenge før meg at en bil er på vei forbi og det er omtrent umulig å reagere fort nok. Men det er trent på at han var ros og belønning for å være stille når noen kjører forbi, når han bjeffer brukes det innkalling og han får ros og belønning for å komme til meg og for å være stille. Det virker til å ha null effekt utenom de gangene han reagerer. Andre ting som gir bjeffing ute er hvis jeg driver med arbeid utenfor rekkevidde for båndet hans. Han kan bjeffe i timevis uten stopp. Det skjer ikke alltid at det er timevis, men det alltid en del bjeffing og det varer alltid minst 10 minutter. Han kan fint ligge å se på og følge med, men det er sjeldent han gjør det uten at jeg blander meg inn. Han bjeffer også da mye mer mot naboen, hvis hunden der er i hagen, selv om han ikke ser den hunden, hvis jeg er ute. Hvis han ligger rolig og får ros for det vil det alltid, hver eneste gang, føre til at han bjeffer kontinuerlig etterpå. Jeg må dessverre si at den eneste måten jeg får han til å være stille, etter årevis med trening på at han får ros og belønning for å ligge stille å følge med, er å fysisk ta tak i han. Løfte han opp, eller legge han i bakken er eneste muligheten. Alternativet mitt eller ser å låse han i bilen mens jeg holder på ute. Selv om jeg ikke har naboer tett på, så forstyrrer det langt unna. Jeg har sett folk som jeg vet bor mange hundre meter unna kjøre forbi og snu hos naboen og tilbake igjen, som der ser ut som bare ville sjekke hvorfor det er så mye lyd her og om en hund står alene i en hundegård eller lignende. Så dette her plager folk som bor minst 400 meter unna. Hvis jeg skal gjøre ting ute, så vil jeg ikke låse hunden i bilen i 8 timer i strekk. Dette her har over de siste årene gjort at jeg på generell basis har gjort veldig lite ting ute. Annslagsvis har jeg ting jeg lett kunne ha fikset ute for et år siden, som har blitt verre og nå vil koste meg mye mer tid, energi og penger å fikse. Verdier for sikkert 50 000 er da ødelagt over at jeg verger meg mot å bevege meg ut for å gjøre ting. Så til dette punktet: Hva kan man gjøre? Jeg har i årevis prøvd å forsterke positiv adferd med å belønne og rose da han er rolig, men hver eneste gang det har blitt gjort i alle år, har det ført til bjeffing. Nå orker jeg ikke gjøre det da han er stille, så han får ikke ros for det, fordi da må jeg fysisk ta tak i han for at lyden skal gi seg. Det neste er jo å være hjemme alene. Han klarer seg helt greit med å være hjemme alene hvis jeg drar tidlig. Men det må være før 8, ellers blir det enormt leven som jeg ikke tror gir seg med det første. Før det er et par bjeff så ok. Det virker da heller ikke som han bjeffer like mye på alt som skjer utenfor huset, men det er nok en del på noe da også. I fjor, etter at han ikke hadde vært så mye alene på 3 måneder, fikk han det for seg at han skulle bjeffe da jeg kom hjem. Jeg har aldri gått inn da han har bjeffet. Det tok to uker før han roet seg og et par måneder før han nå igjen nesten ikke bjeffer da jeg kommer hjem. Første to dagene satt jeg og ventet i bilen i over tre timer før han ikke bjeffet mer. Nå bjeffer han kun da jeg først er ved dørhåndtaket. Dette er noe jeg synes er helt greit. Men den opptreningen igjen for at den bjeffinga skulle gi seg var ekstremt demotiverende. Jeg måtte avlyse alle andre planer for dagene og ofte gjorde det at jeg heller ikke hadde tid til å gå tur med hunden, fordi hele kvelden var borte. Reiser jeg bort senere på dagen og kvelden er det ekstremt slitsomt. Jeg får en hund som er hyper, bjeffer i et sett og som er stresset resten av dagen. Det virker da også som han bjeffer ekstremt mye på alt som skjer utenfor huset mens jeg er borte. Da han var valp trente jeg på å være ute i korte turer og kom inn igjen da han ga seg med å bjeffe. Jeg utvidet det gradvis, men det tok langt tid før han ga seg med å bjeffe. Før jeg til slutt bare måtte «hoppe i det» og la han være hjemme alene, så kom vi aldri under 10 minutter med bjeffing.  Samme hvor mye mental trening som var gjort føre eller hvor lange turer som var gått. Så hva kan jeg gjøre her?  Hvilke andre tiltak er det? Neste punk er lyd innendørs. Han bjeffer ikke så mye inne, «sånn egentlig». Det er når det går forbi noen med hund, med søpledunker og på de fleste biler. Før var det som sagt bare en bil, men nå er det så å si alle. Til gjengjeld bjeffer han ikke like lenge inne som han gjør ute, men lyden er veldig, veldig høy. Det er trent på å avverge situasjoner med innkalling, holde oppmerksomheten borte fra det utenfor, hundetrening og generelt belønning når han er stille. Jeg har for lengst gitt opp muligheten for at han forholder seg rolig og ikke springer til vinduet for å følge med. Dette er samme problemene som ute, sånn generelt. Hovedproblemet, sånn generelt, er jo når det er besøk. Det her gjør at jeg nesten aldri drar på besøk til noen og så å si aldri har besøk eller inviterer folk hit. Det er få som takler å være hos meg, eller som takler å ha han i huset. Det betyr at i praksis må jeg sette han i bilen for seg selv de fleste ganger noen er på besøk. Det varierer fra dag til dag, person til person, men det er ekstremt slitsomt i til og med de beste tilfellene. Når noen kommer er det enormt med bjeffing og noen ganger også hopping. Det er trent på at han ikke får oppmerksomhet av de som kommer på besøk eller meg når han hopper, men hvis jeg ikke gir alle som kommer på besøk hit hørselvern før dem kommer inn døra, er det umulig å ignorere bjeffingen. Personer med apple watch får beskjed om at miljøet dem er vil gi varig hørselskade ganske kjapt etter dem kommer hit. Det er da trent på å ignorere han, så godt det lar seg gjøre, men det er umulig. Han kan som sagt bjeffe timevis på egenhånd hvis det ikke blir tatt tak i. Ingen jeg kjenner er villig til å stå i gangen min i timevis for å vente på at en hund gir seg med å bjeffe. Når man sitter og prater senere, da første runde har roet seg litt, bjeffer han hele tiden når det snakkes. Han har mye lettere for å være stille hvis ingen snakker. Han krever konstant oppmerksomhet og hvis ikke folk tar på han, leker med han, eller bruker kommandoer som han får noe for, så vil det være konstant lyd. Det er trent på at han skal ligge stille, uten å bjeffe, eller bare sitte rolig. Det funker helt til han får ei belønning eller helt til han føler det har gått for langt tid uten belønning. Han blir roligere etterhvert med besøk, men det tar timevis. Fort en 2 til 3 timer, noen ganger lengre. Jeg hadde flere på besøk her for en stund siden. Da hadde jeg før på dagen gått over en time med han, vært 1,5 timer i en hundepark vi hadde leid så han kunne springe fritt og drevet en halvtime med mental trening. Han begynte å bli rolig 4 timer etter at gjestene kom. Ikke har jeg tid til å bruk så mye tid hver gang jeg skal ha gjester over, men likevel er han ikke rolig før de fleste besøk er ferdig. Han har ikke blitt noe bedre på dette i det hele tatt. Jeg får også alt for sjeldent besøk til at det kan trenes på ofte og jeg har ingen måte å gjøre så jeg kan få besøk veldig ofte heller. En av grunnene til det er jo at det er umulig å snakke sammen eller på noen måte ha det normalt sosialt med noen hvis man også skal trene på dette. Dette medfører også store problemer med hundepass også, hvor da foreldrene mine generelt ikke orker bråket. Dem kan ikke ha besøk, det er lyd hver gang noen er ute og noen inne. Du kan ikke reise på butikken uten at den som er igjen hjemme omtrent mister hørselen. Det er blitt så dem ofte både gir kos, oppmerksomhet og belønninger når han bjeffer, fordi dem klarer ikke lengre lyden. Det forsterker jo så klart bare adferden, men alternativet for dem er å låse han ute i bilen mesteparten av døgnet. Alternativet for meg er at jeg aldri får møtt venner hvis jeg ikke har noen muligheter til hundepass. Hva og hvordan skulle man trent på det her? Hva kan man gjøre? For å gjøre lista enda lengre er det også et problem med aggresjon mot andre hannhunder, og i tillegg noen tisper. Forsøkte nå kjemisk kastrering for å se på effekten av det og det hjalp ingenting. Ikke på noen av punktene over og heller ikke på dette. Det virker faktisk som aggresjonen, spesielt mot noen tisper og visse hundetyper har blitt verre. Vi var en del i offentlige hundeparker da han var valp. Det gikk veldig bra veldig lenge, men det var noen krangler som han ble tatt i. I tillegg har det vært flere, da spesielt småhunder, som har gått rett til angrep på han. Senest i fjor vinter var den som sprang løs og kastet seg rett i strupen på han. Han har også blitt angrepet av en aggresiv labrador to ganger, men merkelig nok er ikke dette hundetypen han reagerer mest på. Han er også veldig dominant, noe som også gjør ting utfordrende for andre som også er det. Han deler ikke på godbiter eller leker med egentlig noen andre hunder, annet enn kanskje to. Her har jeg trent med omvendt lokking, avbryte blikkontakt, holde oppmerksomheten hans på kommandoer og oppgaver, belønne for å ignorere og andre ting. Det virker til å ha hatt minimal effekt på adferden. Det gjør at det veldig få andre hunder jeg tørr å slippe han til. Her også lurer jeg på hva man kunne ha gjort for å forbedre dette? Det her er det desidert minste problemet, men det er heller ikke særlig positiv opplevelse for meg, andre hundeeiere eller de som vil passe han. Så er det effekten på meg da. Det her er ikke lett. Jeg har jobba mye med det i perioder, men nå er dette bare ting jeg finner meg i. Jeg har ikke energi, spesielt mentalt, til å forholde meg til det. Bjeffingen får meg som oftest sint og frustrert. Det kreves energi for å bare holde igjen når det bjeffes på det meste fra å fysisk slå, sparke og kaste hunden i veggen. Spesielt da fysisk bli holdt fast , bli skreket til ol er de eneste tingene som stopper adferden, annet enn tid. Jeg har ikke nerver igjen til å la det holde på og ikke energi igjen til å fikse det. Man må takke nei til en del sosialt, fordi det er vanskelig med hundepass og hunden sliter med å være alene på kveldstid. Det gjør at man blir invitert med på mindre ting og det sosiale nettverket minker. Drev på med noe med hundetrening, men det kræsjet med andre ting jeg prøvde på med trening og sosialt. I tillegg er hørselskaden sånn at slike miljøer, i hvert fall regelmessig, kan bli veldig slitsomt. Jeg har da heller ikke ofte besøk og det er så klart mer sjeldent pågrunn av alt bråket og styret. Bare det å dra på besøk hos noen betyr at hunden må være låst i bilen fordi lyden og energien blir alt for mye ellers. Jeg kan heller ikke generelt være med andre hundeeiere, fordi det er en større sjanse for at han reagerer negativt enn positivt på andre hunder. Av alle mine beste dager siste årene er alle uten hund. Har jeg en dårlig dag har den aldri blitt bedre, bare lik eller dårligere. Har jeg en god dag blir det aldri bedre, bare på det beste lik, men alt for ofte dratt ned til en middels eller dårlig dag. En middels dag er de eneste som innimellom blir bittelitt bedre, men alt for ofte blir også disse dagene dårligere. Det pipes også mye til tider, og det og bjeffingen har fått meg innimellom låst innpå badet for meg selv for å komme meg unna. Jeg kjenner at hele meg krymper sammen, hvor jeg nærmest søker en fosterposisjon og hvor jeg blir sittende å glane på ingenting på telefon, på noen dumme mobilspill eller lignende. Hjernen min «kortslutter» og jeg får bare ikke til å fungere ordentlig. Det går utover husarbeid, hunden så klart, og andre obligasjoner jeg har. Ikke minst tar det bort tid fra faktisk avslapping og restaurering, fordi jeg kjenner kropper er superstressa og jeg får ikke til å sette på en film eller gjøre noe som slapper meg av. Jeg har gått i lengre perioder med et stress som noen ganger presser i brystet, eller gir meg hodevondt nok til at jeg bare vil legge meg i et mørkt rom alene resten av dagen. Akkurat nå har jeg det siste året også hatt et problem med et bein som forhindrer meg fra å gå lengre turer uten å ta medisiner. Sånn som det ser ut nå vet jeg ikke om det vil bedre seg og det er ikke funnet noen reel årsak til problemet. Det gjør jo også at man må være mer kreativ på å få ut energi fra hunden, men at det også da generelt er vanskelig å gi det som trengs. I tillegg flyttes det til enten ei leilighet eller rekkehus pga jobb og den lyden vil ikke kunne fungere i noen av delene.   Så det her er det hele. Bare mer enn 3 hele A4 sider med tekst. Jeg har tenkt til å kontakte noen hundeinstruktører for å sjekke hva man kan gjøre noe med. Siste to dagene nå har han ikke vært så ille, så man glemmer fort hvordan det er på det verste. Jeg kunne også skrevet mye mer, men det her er alt for langt fra før.  Alle tips for hva man kan gjøre tas gjerne i mot, men jeg tror jeg må se på en løsning med omplassering, hvis mulig. Samme hvor glad man er i dyret, så tror jeg ikke jeg klarer mer. Spesielt da ikke mine foreldre orker å være hundepasser særlig mer og jeg også skal flytte.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...