Om hunden selv fikk velge

[ToNo]

Da min Golden var 5 år fikk jeg en forespørsel om å overta en valp av rasen Foxterrier. Etter en god del tenking og vurdering for og imot bestemte jeg meg for å gjøre det. Har ikke angret ett sekund på det! Min Golden oppdro den lille valpen som om det skulle vært hennes egen, og de to ble meget gode venner. Årene gikk, og sist vinter begynte Stella (golden) å hangle og viste tydelige tegn på sykdom. I mai måtte jeg til min fortvilelse gå til det tunge skritt å avlive henne. Hun hadde leverkreft. Kaisa, som nå var 4 år sørget virkelig, det var helt tydelig. Tanken på en hund til hadde allerede meldt seg for jeg hadde jo sett hvor stor glede de to hadde hatt av hverandre. Så da ble det en Fox til! Det har vært svært vellykket. Wilma er nå snart 9 mnd., og vennskapet er etablert! Nå tror jeg nok at ettersom Kaisa alltid har hatt en hundevenn i huset var det en av grunnene til at det ble så velllykket og uproblematisk med den nye valpen. Jeg vil nok alltid ha to hunder. Det er en stor glede å se hvor de koser seg i hverandres selskap. Tror nok at det for mange hunder kan bli litt sjalusi i starten, (så jo litt av det hos Stella) men det går seg fort til!

Jeg synes ikke det er mere arbeid med to hunder. Jeg har bl.annet merket meg at hund nr. 2 har blitt tidlig renslig, virker som om den "tar etter" en del ting den eldre gjør. Regler som allerede er innarbeidet i den eldste hunden overføres raskere til nr. 2 synes jeg. Jeg har kanskje vært ekstra heldig med mine to, men det har altså vært få problemer og masse glede!