Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken rase passer oss?


Red Merle

Recommended Posts

Skal flytte sammen men kjæresten min innen neste år, og vi går med planer om hund.

Vi har en hund fra før, Misty, men kunne godt tenke oss en til om 1-2 år.

Rasen vi hadde sett oss ut var dalmatiner, men vi er usikkre.

Vi vil jo ha en hund som passer oss.

Den skal ikke være mer enn 60 cm høy, og 40-50 kg tung.

Den skal være aktiv, morsomm, lettlært med 'naturlig' av og på knapp. Gjerne så aktiv, at den kan pushe meg ut døra.

Mener da, en hund som finner på mye tull og fy (-missforstå meg rett), om ikke den får nokk stimuli.

Pelstype spiller ingen rolle, men liker ikke bartehunder.

Den skal fungere på gård med hester, griser, traktorer og slike ting (dette har jo mye med sosialisering å gjøre). Men den skal også tåle et liv i en vanelig leilighet/hus i nærheten av byen/boligfelt.

Den skal være sosial fra naturens side, men ikke slik at den løper bort til første person den ser ute.

Den skal være ok med barn.

Den skal hovedsakelig være familiehund og tur kompis, men vil gjerne prøve andre ting med den også!

Noen forslag?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syntes du skulle gå for Dalmis dersom du vil ha det, etter beskrivelsen så passer det iallefall, men jeg tror ikke du skal regne med å bli pushet ut av døra på tur hvis det regner om du har en Dalmis, da ligger de som oftest under en dyne/teppe og nyter varmen :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes Dalmatiner virker som en hund for deg. Og de er ikke som Renate sier noen pinglehunder. Regner det, så ok. Da vil de kanskje ikke så ivrig ut, men de er overhode ingen pyser. Tar du på deg regntøy så blir de a med, gjerne en og to timer.

De er varmekjære pga de ikke har underull som mange andre hunder har. Men så lenge de er i bevegelse går det greit. Men er det 10 minus og vi skal opp i skauen og f.eks. brenne bål, så tar jeg med vamedekken som jeg kler på når vi stopper.

Dalmatineren er en veldig enmannshund, og knytter seg veldig til den som har hoveddelen med trening. men det er ikke noe problem for min samboer å gå tur med bikkjene og få inn Willy på innkalling, så lenge ikke jeg er med :wub:

Kanskje litt stygt sagt. Han kommer når Kjetil roper, men stiller seg ved mitt bein... ;)

Veldig glad i å hilse på andre hunder og folk, men har en grense som de markerer hvis det blir for mye.

Hannhunder kan være litt hannhundaggressive (sånn som min).

Men tilbudet står der fortsatt hvis du vil hilse på/ gå tur en dag... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, ingenting i innlegget ditt utelukker Alaskan Klee Kai, hvis du kunne tenkte deg noe litt utenom det vanlige. Men disse er jo en god del mindre enn max. kravet ditt, kanskje de blir for små? (Rundt 35cm høye og under 10kg) Morsomme, energiske og intelligente er de i alle fall, og skal kunne brukes til f.eks. agility og lignende aktiviteter. De kan sikkert brukes til å trekke ting også, ettersom de er små huskier. (Kan bare ikke trekke like tungt kanskje som en skikkelig polarhund.)

Siden det er ventelister for denne typen hund passer det jo godt at du ikke er klar før om et par år:-)

En annen fordel er jo at hvis de er understimulert og finner på "fy", så tygger de som regel opp en dorull når de kjeder seg, isteden for sofaen :rolleyes: Mye billigere. :wub:

www.alaskankleekai.no for bilder..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil jo tro at det med været ofte kan bli litt påvirket av eieren? Nå har ikke jeg noe korthårshund (men vi får det kanskje om 4-5mnd), men da Lyng (australian shepherd) var valp så hev jeg på meg tur-/regnklærne når det var dårlig vær og dro ut med valpen for å trene/leke/gå litt tur. Dette gjore jeg fra han kom i hus omtrent. Nå har jeg en hund som elsker å være ute i dårlig vær, er vanskelig å få ham inn på morrakvisten når jeg har det travelt om det er litt ruskevær;)

Dette blir jo litt forskjellig når man har en korthårshund, men hvis man tenker på helsa i tillegg (dekken når de er i ro når det er kaldt), så burde det vel ikke være noe problem å lære de å like dårlig vær? I allefall ikke om man går inn for det;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke jeg har kjent en dalmis som ikke vil gå ut om man går ut med de - det er vel heller ikke det Renate A mente? Men om de får velge mellom å ligge under dyna på sofaen en kald regnværsdag, og å traske gatelangs, så ligger de under dyna på sofaen.. Nei, de er ikke late eller misliker dårlig vær, de bare liker at det er bekvemt - som jeg skreiv i den andre tråden, de er husets konge/dronning, og forventer å bli behandlet deretter. Syns det er et av de mest sjarmerende trekkene med dalmisen jeg, at de veit å nyte livet, at de syns de fortjener å få nyte livet..

Veit ikke hvorfor dere er usikre på om dalmisen er rasen for dere, men det er vel en flust av de på Bjerke i helgen, hvorfor ikke ta turen dit og snakke med dalmis-eiere og oppdrettere? Om jeg ikke husker feil, har de vel spesialutstilling i Oslo-området den dagen de ikke skal være på Bjerke og.. Da får du antageligvis svar på alt du ønsker å vite og litt til (dalmiseiere veit jo hvilke opphøyde vesner dalmisene deres er, og vil gjerne fortelle om de.. hehe)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grunnen til at vi er usikkre på dalmisen er fordi den visstnok skal røyte endel, og at *kremt* jeg ønsker meg en langhåret hund hehe.

Aussie er vel den som er høyset på ønske lista, men vet ikke om den passer meg, for jeg kan ikke så mye om den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes Dalmatiner virker som en hund for deg. Og de er ikke som Renate sier noen pinglehunder. Regner det, så ok. Da vil de kanskje ikke så ivrig ut, men de er overhode ingen pyser. Tar du på deg regntøy så blir de a med, gjerne en og to timer.

De er varmekjære pga de ikke har underull som mange andre hunder har. Men så lenge de er i bevegelse går det greit. Men er det 10 minus og vi skal opp i skauen og f.eks. brenne bål, så tar jeg med vamedekken som jeg kler på når vi stopper.

Dalmatineren er en veldig enmannshund, og knytter seg veldig til den som har hoveddelen med trening. men det er ikke noe problem for min samboer å gå tur med bikkjene og få inn Willy på innkalling, så lenge ikke jeg er med ;)

Kanskje litt stygt sagt. Han kommer når Kjetil roper, men stiller seg ved mitt bein... ;)

Veldig glad i å hilse på andre hunder og folk, men har en grense som de markerer hvis det blir for mye.

Hannhunder kan være litt hannhundaggressive (sånn som min).

Men tilbudet står der fortsatt hvis du vil hilse på/ gå tur en dag... :wub:

Eh...hvor står det at jeg mener dem er pingle hunder??? ;)

Jeg skrev at de KAN være vanskelige å få med ut når det regner, men det står da ikke at det er pinglehunder av den grunnen? (noe jeg vet de absolutt ikke er) ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grunnen til at vi er usikkre på dalmisen er fordi den visstnok skal røyte endel, og at *kremt* jeg ønsker meg en langhåret hund hehe.

Aussie er vel den som er høyset på ønske lista, men vet ikke om den passer meg, for jeg kan ikke så mye om den.

Gir du den omega3 så sitter pelsen bedre og røyter i to røyteperioder... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aussie er vel den som er høyset på ønske lista, men vet ikke om den passer meg, for jeg kan ikke så mye om den.

Hvis du har lyst å lære mer om aussien anbefaler jeg deg å ta en titt innom ulike hjemmesider. Du kan jo starte med min f. eks og surfe deg videre ut i fra den. Har skrevet litt om rasen der. Ta deg også en tur innom Aussieforum om du ikke har vært der. Der kan du få en del tips og råd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grunnen til at vi er usikkre på dalmisen er fordi den visstnok skal røyte endel, og at *kremt* jeg ønsker meg en langhåret hund hehe.

Aussie er vel den som er høyset på ønske lista, men vet ikke om den passer meg, for jeg kan ikke så mye om den.

Må bare si en ting.. Aussien røyter myyyye! Står på flere engelske sider også, var en av de tingene jeg hang meg opp i da jeg leste om rasen på forskjellige plasser; at de røyter masse;) Og jommen var det ikke sant.. Har aldri hatt en rase som røyter så mye:p er nesten så sambo blir gal;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Whippet!

En whippet er rolig inne ,men trenger å løpe litt fra seg ute.

Ikke la deg skremme av utseende.

En god turkamerat og sofasliter.

Str: Middels

Aktivitetsbehov: Lite

Pelslengde: Korthåret

Behov for pelsstell: Lite

Allergivennlig: Nei

Mankehøyde: hannhund 47-51 cm, tispe 44-47 cm.

Den er barnevennelig(men man må jo sosialisere da :D )

Jeg tror at det er en kjempeflott hund for deg og BC ellers så burde du prøve labrador.

Men pass på matinntak når det gjelder labbis :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dalmatiner blir det nok, siden det er en rase vi begge like kjempegodt. :closedeyes:

Så, Dalmatiner er den rasen vi ser mest på nå. Dumme meg sitter å se på valpe bilder, og blir seff så innmari valpesjuk!

Hadde vært som morro med en liten prikke-ramp i huset *drømme*.

Pincheren er også veldig interssang!

Stor puddel har vi også tenkt på, da vi begge egentlig er allergiske. Jeg reagerer ikke mye, men det gjør han av og til, spesielt på små hår som fyker rundt i lufta. Det eneste med storpuddel er jo pelsstellet, vet jo ikke om jeg får råd til hundefrisør, og jeg vet heller ikke om jeg hadde hatt tid/giddet å bade/børste/klippe hunden så ofte. I så fall hadde den blitt barbert helt ned. Samme med portusgisik vannhund.

Mynde vil vi ikke ha :closedeyes:

Aussie må nok forbli en drøm i noen år til, jeg tror den kan bli for krevende for meg, også er jeg ikke helt fan av gjeterinnstingtet, om ikke det skal brukes til å gjetes med. Synes de blir så stresset i huet disse gjeter hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En Toller kanskje? :lol:

Den er gla i alt slags vær, tåler kulde godt og har en tydelig av og på knapp ute og inne. Den er rolig inne mens den virker som en annen hund når den kommer ut eller det inviteres til lek. Den er kjent for å være litt sær når det kommer til å hilse på folk, men hunden min er ikke sånn. Hun elsker alt av mennesker og er utrolig gla i barn.

Det eneste er røytinga da. Hun røyter mye! Men jeg har den største typen med masse pels. Alle andre Tollere ser korthåret ut i forhold til min Enya:) De har en enorm kondis og sliter nok ut deg om den får lov. Men hvis man ikke går lang tur en dag er det greit det også. De er lettlærte, vakre, morsomme og gla i andre hunder.

Les mer på hjemmesiden til Enya min eller gå inn på www.tollerforum.net

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flat Coated Retriever kanskje?

Kunne den passet?

En retrievertype kan ihvertfall fint passe til din beskrivelse...

"En flat er bygget for fart og spenning. Den er svært vakker og finnes i fargene sort eller leverbrun, men la ikke utseende være avgjørende ved valg av denne retrieveren. Som sagt, en glimrende hund som krever et høyt aktivitetsnivå og fornuftig stimulering for å kunne bli en veltilpasset og hyggelig familiehund."

Hentet fra http://www.retrieverklubben.no

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...