Gå til innhold
Hundesonen.no

Nykommeren vokter matfatet


Lilleulv

Recommended Posts

Skrevet

Den nye collien som har kommet til oss vokter maten sin. Han spiser ikke så mye, spiser kanskje halvparten, men så etterpå blir han bare stående der uten og spise og dersom nemi nærmer seg blir han rimelig stiv og skuler på henne. da han hadde stått sånn en stund tok jeg vekk maten jeg. enten får han vel spise, eller så kaster jeg det? Når han bevegde seg litt vekk fra maten, så spurtet han tilbake og stilte seg voktende over matfatet dersom noen beveget på seg.

Uvant adferd for meg. hvordan håndterer jeg det?

Skrevet

Jeg ville nok reagert på akkurat samme måte. Er man ufin ved maten så får man ikke mer mat.. Og i verste fall kan man faktisk bli pakket på et annet rom hvis man ikke oppfører seg! Jeg har ei frøken som er rask til å komme å snuse på hva andre spiser, og har vært "utsatt" for matforsvar hos andre hunder vi har passet. Jeg tror hun blir å prøve seg når vi får valp i huset, men jeg er overbevist over at jeg blir å få det vekk rimelig kjapt. Jeg er bestemt, og skal man ha mat så skal man oppføre seg!

Skrevet

Jeg var i samme situasjon som deg. Jeg hadde nettopp kommet hjem med valpen min på 8 uker, og hun voktet maten sin ovenfor den andre hunden fra dag 1. Aldri ovenfor oss, vi kunne gjøre hva vi ville med henne og maten, men ikke andre hunder. Men så er det også en aussie som er kjent for å ha en del vokterinstinkt. Men ingen unskyldning, så når hun gjorde det holdt jeg henne godt fast mens hun måtte se på at den andre hunden spiste. Når Cita hadde spist ferdig kunne valpen få sin. Ville protester ble det, men etter bare noen gjentakelser sluttet hun mer og mer, voktet mindre og mindre.

Skrevet
Den nye collien som har kommet til oss vokter maten sin. Han spiser ikke så mye, spiser kanskje halvparten, men så etterpå blir han bare stående der uten og spise og dersom nemi nærmer seg blir han rimelig stiv og skuler på henne. da han hadde stått sånn en stund tok jeg vekk maten jeg. enten får han vel spise, eller så kaster jeg det? Når han bevegde seg litt vekk fra maten, så spurtet han tilbake og stilte seg voktende over matfatet dersom noen beveget på seg.

Uvant adferd for meg. hvordan håndterer jeg det?

Hvor lenge har hun vært hos dere?

Om hun ikke har vært så lenge så kanskje det er en ide i å gi henne trygghet. La henne spise i fred uten den andre hunden i næheten.

Skrevet
Han har vært her i 1 uke, han er 4 år gammel. Skal jeg la de spise i hvert sitt rom synes dere?

Ja, jeg syns hunden skal få mulighet til "mat ro" og trygghet i sitt nye miljø før det blir en konkurranse faktor rundt måltidet.

Skrevet

Helt enig med de siste talerne her.

Hunden trenger ro og trygghet om at den får spise maten i fred.

Da hjelper det lite om du fjerner maten. Det kan skape mer vokting, da mot deg..

Det jeg ville gjort er å gitt så lite mat at jeg var sikker på at den ble spist opp, så økt litt etter litt..

Fortsetter det så ville jeg prøvd å endre assosiasjoenene den har når andre er i nærheten, f.eks at det alltid kommer noe ekstra godt oppi skåla når andre hunder er tilstede.

Skrevet
Helt enig med de siste talerne her.

Hunden trenger ro og trygghet om at den får spise maten i fred.

Da hjelper det lite om du fjerner maten. Det kan skape mer vokting, da mot deg..

Det jeg ville gjort er å gitt så lite mat at jeg var sikker på at den ble spist opp, så økt litt etter litt..

Fortsetter det så ville jeg prøvd å endre assosiasjoenene den har når andre er i nærheten, f.eks at det alltid kommer noe ekstra godt oppi skåla når andre hunder er tilstede.

Enig! Hva er vitsen med å fremprovosere enda mer matforsvar, og gjerne ovenfor mennesker også?? ;) Som oftest handler matforsvar om mangel på tillit, og i første omgang i forhold til den andre hunden (noe som ikke er så rart siden de ikke kjenner hverandre skikkelig enda). Det vil jo bare bli verre om du blander deg inn og skal skape mistillit til deg også oppi det hele.. ;)

Skrevet

ok, takk for svar fra dere alle. Jeg var usikker på hvordan jeg skulle takle det, derfor jeg spurte om råd. Har liksom aldri opplevd det før. Da prøver jeg å fôre de i helt forskjellige rom fremover. Tror ikke jeg gjorde så stor skade når jeg tok maten i går, han virka rimelig ferdig med å spise men ville fortsatt vokte matskåla. Han spiser sykt lite :/ Tror ikke han liker maten. Håper det blir bedre når jeg bytter for. han skal egentlig spise halvannent målebeger, men spiser kanskje 3/4 målebeger. det er jo enda mindre enn nemi som er mye mindre enn han...

Skrevet

Jeg ville heller ikke tatt fra ham maten. Det skaper, som sagt før her, mer matforsvar. Jeg ville også skilt dem i forskjellige rom og så etterhvert (hvis det går) latt dem spise i samme rom, men et stykke fra hverandre og lært dem at de får bare spise sin egen mat. Det er naturlig for dem å forsvare maten sin og ingen skal få ta det fra dem. Det er så unødvendig og skaper bare utrygghet. Hvis de også forsvarer tyggebein osv så ville jeg hevet noe godt til dem hver gang jeg gikk forbi så de ikke reagerte overfor meg. Reagerer de overfor hverandre så får de ligge i hvert sitt rom eller med noe slags skille så de ikke føler seg truet.

For å trene inn så man kan ta fra dem farlige ting så bytter jeg alltid med noe som er ENDA mer spennende :wub: Da lærer de at hver gang mamma tar fra meg noe så er det fordi jeg får noe kjempegodt i bytte :icon_fun:

Lykke til ;)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...