Gå til innhold
Hundesonen.no

De helsikes tennene..


TonjeM

Recommended Posts

Æsj, imorgen er det tid for den årlige tannpussen til lille basenji - og jeg gruer meg som vanlig - enda dette er faktisk 6. gangen. I dag var hun og fikk tatt blodprøve og full sjekk for å vite at hun er OK til narkose imorgen (ser jo at her er det mange som er like hundehypokondriske som meg, så jeg innrømmer - ja - hun får full sjekk i dyre dommer i forkant når det skal fikses tenner - jeg er livredd at det skal skje henne noe som helst!). Og lille basenji er så frisk som en fisk - og utrolig flott nå om dagen - er jo nettopp kommet hjem fra 4 ukers ferie i de dype skogene med masse sykkelturer og skogsturer så hun er syltynn og muskuløs - og vakker.

Det eneste er altså de der råtne tennene hennes. Jeg har gitt dem opp for lengst - plakken bare hiver seg på uansett hva man gjør jo. Her er det blitt pusset tenner på bikkja daglig (tannkrem med kyllingsmak! Blæ..), uten at det tilsynelatende hjelper det minste. Hun får V&H som er et fantastisk for - etter hun begynte med det er det slutt på all "magesyregulping" og ikke flere tilløp til magesår (ja, hun hadde faktisk magesår for noen år siden.. ikke lett å være liten neurotisk, psykotisk og paranoid basenji!) så det burde jo skåne tennene litt det også. Tyggeben etc kan hun ikke få - for hun tygger ikke - bare svelger. Og dyrlegen sier til meg at det der er det fint lite å gjøre med - basenjien har bare noen elendige munnhuleforhold og spyttsammensettning.. sukk. Ingen av de andre hundene jeg har hatt, har måttet gjøre noe som helst med tennene.

Jaja, forrige gang trakk de 2 tenner, håper ikke hun må trekke flere. Og så håper jeg ikke hun dør når hun får den der innsovingssprøyten (jeg er der når de doper henne ned og jeg er der når de vekker henne opp igjen.. forsøker å belaste henne så lite som mulig for hun er bare sinnsykt redd stakkars), for der lar jeg meg ikke lure mer nei! Hadde en fryktelig pinlig opplevelse første gangen nemlig. Da fikk hun en innsovingssprøyte og så satt jeg med henne på fanget på venteværelset. Og hun sovnet - men etter en stund kunne jeg ikke se at hun pustet. Jeg forsøkte å lytte, kjente etter puls og trodde hun hadde dødd - og da SKREIK jeg på venteværelset så det ljomet i veggene - "Hun er DØD! HJELP! HUN ER DØD!" Alle på venteværelset skvatt jo til, bikkjer for opp og katter sluttet å mjaue og dyrlegene kom styrtende ut av de respektive undersøkelses-rommene. Også lille basenji spratt opp - forvirret og trøtt og skjelven... og ikke det minste død nei. :)

Så nei, dø av sprøyten må hun altså ikke - for jeg sier ingenting! Man har da lært sin lekse ja..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*knis* sorry, måtte le litt på slutten av innlegget ditt, hehe.. veeeeldig glad det ikke var meg som hadde den erfaringen der. Men du virker like "flink" som meg til å skrike "brann, brann, braaaaaann" :)

Men en tanke vedr. lille basenji.. Hva med å holde tyggebenet for henne. Kan det da hjelpe på tennene? Magen blir iaf skånet, hehe... Åh, skal ikke sånne knuter også fungere i det henseendet? Altså, mot plakk på tennene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan gikk det med vesle Amy? Regner med at hun lever i beste velgående med noget renere tenner?

Er forøvrig helt enig med deg- disse narkose sakene er skumle greier. Blir selv helt paranoid og sjekker puls rett som det er når jeg har en ned-dopa hund i armene (f.eks. før HD røntging). Får helt absitinenser, hjertet banker og er klar til å rope krisealarmen ASAP. Setter på meg et slikt fårete smil som et labert forsøk på å overbevise alle andre om at alt er i skjønneste orden, selv om jeg slettes ikke er sikker på det selv. *Sukk*

Selv har jeg heldigvis aldri opplevd noen store tannproblemer på mine hunder, men jeg vet at det ligger noen problemer på det feltet på de engelske linjene bak Amy.

Håper alt ordnet seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Setter på meg et slikt fårete smil som et labert forsøk på å overbevise alle andre om at alt er i skjønneste orden, selv om jeg slettes ikke er sikker på det selv. *Sukk*

Hihi, yes - nettopp - den der fasaden der kjenner jeg godt!

Nei, her pustes det lettet ut. Amy fikk tatt 2 tenner til i dag, de var simpelthen helt løse.. så her er det litt svinn hver gang! Nå går hun rundt og gråter litt, så det er nok ganske vondt sånn i etterkant. Vi får bare fortsette¨å pusse tennene hennes, og som den ene dyrlegen sa - "ja, så sinna som hun er, synes vi jo færre tenner jo bedre!" Så sånn er det med den saken. Hun har fremdeles mange tenner igjen, så det er nok et stykke til tannløsheten. Ellers var det også idag masse skryt å få for at hun er i så fantastisk god form og veldig muskuløs - og sånt er jo alltid moro å høre (synes jo hun er kjempeflott selv!). Nå som ferien er slutt, blir det desverre tilbake til det vanlige forfallet - Amy liker seg ikke ute her i Lommedalen, hun synes alt er skummelt og vil helst ikke gå tur i det hele tatt. Så da blir det igrunnen mest trim bare i helgene (vi lurer på om vi kanskje skulle flytte til mer landlige omgivelser med lavere befolkningspress..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
[--] (vi lurer på om vi kanskje skulle flytte til mer landlige omgivelser med lavere befolkningspress..)
Det står en tipi klar her når du måtte ønske ;)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

OK - flott å høre at det gikk fint da *ler*

Men du - har du forsøkt Plaque off???

Fantastiske greier, gammelkaren her fikk det de tre siste årene - han hadde da vært vanvittig plaget med tannstein og dårlig ånde, men etter at vi begynte med Plaque off hadde han colgate smil hele tiden - ingen ny tannstein og frisk pust - helt utrolig - men fra å dope en gang i året for å fikse tenner så trengte vi altså ikke gjøre noen ting de siste årene. Vidundermiddel i mine øyne..... Vel verdt ett forsøk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, kjenner følelsen, eldstemann her var å fikk tannpuss hos dyrlegen i går han og. Og jeg er like nervøs hver gang han må dopes ned.. sjekker hele tiden om han puster. Han nektet å legge seg ned da, så han fallt i søvn med et brak.. (eller han hadde gjort det om jeg ikke hadde tatt imot han)..

Forrige gang ville han IKKE sove, da hadde han skikkelige kramper når han holdt på å sovne.. Ekkelt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg pleier ikke å bry meg stort om at hundene er i narkose, jeg har fortsatt ikke opplevd at det har gått galt, hverken med egne eller andres dyr (selv om jeg veit at det er en risiko). Men i fjor skulle frk. Dinersen få tatt tannsteinen, og det var ikke noe gøy. Nå er det ikke sånn at jeg aldri har sett egne dyr i narkose (jeg assisterte når Zarten ble kastrert blant annet) men hun kjempa så imot å bli lagt under at det ble ekkelt, med kramper og anstrengt pust og hele greia.. Da måtte jeg rope på veterinæren (det var jo jeg som fjerna tannsteinen) så hun kunne komme og sjekke at alt var greit, og det var det jo, men det endte med at hun som var assistent der da overtok selve tannsteinfjerninga mens jeg sto og beroliget frøkna..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...