Gå til innhold
Hundesonen.no

Jokke-gutt!


:)Kine

Recommended Posts

Skrevet

Boris er en 11 mnd gammel boxer/bichon frisè blanding. Vi har nettopp kommet hjem fra en to-ukers ferie hos moren min som har to rottweilere. Begge disse er veldig trygge og flinke til å si ifra når lillegutt ikke oppfører seg, men han gir seg ikke! Det virker som han ikke får med seg noe som skjer når han driver å hopper opp å jokker på de.

Ellers er han slettes ikke noen problemhund, han er veldig trygg og lydig. Han pleier å skjønne at når jeg sier "nei" så er det nok, men når det er andre hunder i nærheten kobler han helt ut. Han har ikke vært noe aggressiv mot andre hunder. Han kan reise litt bust i begynnelsen av hilsinga, men det er alt. Han markerer ganske ofte på tur, men ikke sånn at det er plagsomt.

Eneste grunn jeg tenker på kastrering er fordi det rett og slett ikke funker å ha han rundt andre hunder. Det er umulig å gå tur med han med andre hunder, og det er ikke en tilvenningsting, for nå har vi gått mye tur sammen! Han drar så mye at jeg blir redd for at han ikke får puste, selv om han går i sele. (Han er vanligvis flink til å gå i bånd.)

Han har vært med ned til moren min to ganger før, og da har vi vært der i 1-2 uker, så jeg skulle jo tro han var ferdig med jokkinga nå som de er helt klare på rangen og alt. Når rottisene sier ifra er det helt klart at han underkaster seg. Eneste måten vi får ha ro på er om jeg drar han bort fra bikkjene, og så har han i "ligg" hele tiden.

Jeg vil gjerne ha tanker rundt kastrering av Boris. Vil det hjelpe noe? Jeg vil helst ikke gå igjennom en unødvendig operasjon. Vi skal til veterinær å høre hva han synes, og evt prøve kjemisk kastrering først.

Guest Just me!!
Skrevet

Det høres litt ut som min terrier, det du beskriver der. Men jeg har faktisk klart å oppnå ganske mye med han på kort tid, det vil også si skjerpet oppførsel blant andre hunder. Vi fant vår løsning ved klikkerne, håper dere finner deres!

Skrevet

Sorry, men jeg tviler sterkt på at kastreringen vil fjerne jokkingen hans. Dette er nok innkapslet som en gedigen, dum vane hos gutten din nå. Hvis hundene ikke får satt ham nok på plass, så ville jeg ha grepet inn som eier og sagt klart ifra! Det ville jeg (og har jeg gjort) uansett. Jokking har jeg aldri tolerert og vil aldri tolerere heller. Det er dessverre alt for mange hundeeiere som ser igjennom fingrene med dette fordi "offeret" ikke sier ifra, ergo plager det ikke heller.. Men jeg finner hele jokkingen ufyselig, uansett om det skyldes stress, følelses av dominans eller ren og skjær idioti. Nå har Sofus aldri reagert noe særlig på "Nei" når han er fokusert på andre hunder (jada, dårlig innlært og alt det der). Så i sånne situasjoner må jeg ta ham fysisk ned fra den andre hunden. Ikke nødvendigvis noe høye skrik og sånt, men rimelig bestemt håndert pluss et "NEI". For dette er faktisk ikke lov!

Mao... du må nok belage deg på å sette ned foten overfor gutten din, mer enn tidligere på dette for å forsøke å bli kvitt det.

Skrevet

Er nok blitt en vane, ja...

Treffer på hunder daglig som rir. Noen av usikkerhet og som da bare måååå prøve, noen som bare skal tøffe seg, noen ser ut som om de tror det er sånn det skal være og selvfølgelig de som vet hva drifter er.

Tispa mi er av typen som omtrent ikke bryr seg før det blir plagsomt, og som likevel ikke svarer ned annet enn et lite snerr.

Men jeg spør en del hannhund-eiere om de ikke er flau.

Kan vel hende at det er noen som føler seg truffet her...

Guest Just me!!
Skrevet

Jeg må innrømme at det er ikke bare-bare å stoppe gutten når han har satt igang denne mer eller mindre flaue oppførselen. Det beste er å være sammen med tisper som sier ifra etter 2 sek og sånn er det bare. Vanilla til Malin gjorde det, og de gikk utrolig bra sammen etterpå. :)

Skrevet
Er nok blitt en vane, ja...

Treffer på hunder daglig som rir. Noen av usikkerhet og som da bare måååå prøve, noen som bare skal tøffe seg, noen ser ut som om de tror det er sånn det skal være og selvfølgelig de som vet hva drifter er.

Tispa mi er av typen som omtrent ikke bryr seg før det blir plagsomt, og som likevel ikke svarer ned annet enn et lite snerr.

Men jeg spør en del hannhund-eiere om de ikke er flau.

Kan vel hende at det er noen som føler seg truffet her...

Det synes jeg at du skal fortsette med! Det er nok av eiere som tror det er "godtatt" og en vanlig oppførsel fra en "normal" hannhund..

Men på den oversikten din så glemte du guttene som rir pga stress :)

Skrevet

Hehe.. det var ikke akkurat ment som en irrettesettelse av deg, mer en påpekelse fordi folk veldig gjerne glemmer denne "stress-jokkingen", som er mer et rent overslag når de ikke aner hva mer de kan finne på :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei!  Noen som har erfaring med oppdrettere av Whippet på Østlandet som avler robuste og stødige valper? Som har mye (eller mest) fokus på mentalitet, gemytt og personlighet? (Som kanskje ikke bare lar deg velge den valpen du selv vil, men som prøver å matche personligheter?) Eller er ikke dette vanlig blant whippet?   Spør fordi vi er et hjem med barn, og ikke planlegger utstilling.    På forhånd takk for svar😊 
    • Det er nok en helt normal valp dere har. Det er mye arbeid og tålmodighet, og faser man må gjennom, rett og slett.
    • Vi har møttes ute å gått sammen på litt avstand før de har fått lov til å være løse og leke sammen. Han er ikke spesielt interessert i andre hunder. kan legge til at han er en hun med litt lite tegn. Går fra null til hundre. Han kan ligge å sove og Bergan våkner er det første han gjør å bite, og da voldsomt og ikke kose biting. Vi har ofte skjønt at dette er et tegn på at han må på do og prøver å ta han ut før dette skjer. Vi prøver også å få lagt han, avledet han før han blir overtrøtt, med noe varierende hell. Som sagt går han fra 0-100 når det først starter. vi har vært hos dyrlege og utelukket at det er noe galt. 
    • Når dere er med andre valper, har dere gått litt tur sammen først uten å hilse, eller bare sluppet de sammen for lek? Det er ofte litt voldsomt for dem, og bedre om de får bli vant til hverandre på trygg avstand og tid til å lese hverandre først, før de leker.  Ellers er det nok bare å være konsekvent og holde ut, siden tannfellingen knapt har startet.
    • Takk for svar. han har to trygge eldre hunder som han har lekt med noen ganger. vi har prøvd oss med andre valper, men han er ikke intendert i å leke med de, legger seg kun ned og ruller seg sammen som en ball. Virker utrygg, redd, så det har vi sluttet med.han er at typen som blir mer giret av å hyle, så det fungerer ikke.  han har ikke begynt å miste tenner enda, men har begynt å få noen. Får både tyggebein, fryser klut fra fryseren og fryste gullerøtter/ men når de intense periodene kommer så fungerer ingen ting. Time out er det eneste som fungerer, men det er jo et mareritt å få han i valpebingen fordi han bokstaveligtalt  sitter fast i deg.    vi krysser jo fingrene for at dette er en fase, for ellers er han lydig. Kan både sitt, ligg og bli. Men ikke når dette kikker inn
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...