Gå til innhold
Hundesonen.no

Jokke-gutt!


:)Kine

Recommended Posts

Boris er en 11 mnd gammel boxer/bichon frisè blanding. Vi har nettopp kommet hjem fra en to-ukers ferie hos moren min som har to rottweilere. Begge disse er veldig trygge og flinke til å si ifra når lillegutt ikke oppfører seg, men han gir seg ikke! Det virker som han ikke får med seg noe som skjer når han driver å hopper opp å jokker på de.

Ellers er han slettes ikke noen problemhund, han er veldig trygg og lydig. Han pleier å skjønne at når jeg sier "nei" så er det nok, men når det er andre hunder i nærheten kobler han helt ut. Han har ikke vært noe aggressiv mot andre hunder. Han kan reise litt bust i begynnelsen av hilsinga, men det er alt. Han markerer ganske ofte på tur, men ikke sånn at det er plagsomt.

Eneste grunn jeg tenker på kastrering er fordi det rett og slett ikke funker å ha han rundt andre hunder. Det er umulig å gå tur med han med andre hunder, og det er ikke en tilvenningsting, for nå har vi gått mye tur sammen! Han drar så mye at jeg blir redd for at han ikke får puste, selv om han går i sele. (Han er vanligvis flink til å gå i bånd.)

Han har vært med ned til moren min to ganger før, og da har vi vært der i 1-2 uker, så jeg skulle jo tro han var ferdig med jokkinga nå som de er helt klare på rangen og alt. Når rottisene sier ifra er det helt klart at han underkaster seg. Eneste måten vi får ha ro på er om jeg drar han bort fra bikkjene, og så har han i "ligg" hele tiden.

Jeg vil gjerne ha tanker rundt kastrering av Boris. Vil det hjelpe noe? Jeg vil helst ikke gå igjennom en unødvendig operasjon. Vi skal til veterinær å høre hva han synes, og evt prøve kjemisk kastrering først.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Just me!!

Det høres litt ut som min terrier, det du beskriver der. Men jeg har faktisk klart å oppnå ganske mye med han på kort tid, det vil også si skjerpet oppførsel blant andre hunder. Vi fant vår løsning ved klikkerne, håper dere finner deres!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorry, men jeg tviler sterkt på at kastreringen vil fjerne jokkingen hans. Dette er nok innkapslet som en gedigen, dum vane hos gutten din nå. Hvis hundene ikke får satt ham nok på plass, så ville jeg ha grepet inn som eier og sagt klart ifra! Det ville jeg (og har jeg gjort) uansett. Jokking har jeg aldri tolerert og vil aldri tolerere heller. Det er dessverre alt for mange hundeeiere som ser igjennom fingrene med dette fordi "offeret" ikke sier ifra, ergo plager det ikke heller.. Men jeg finner hele jokkingen ufyselig, uansett om det skyldes stress, følelses av dominans eller ren og skjær idioti. Nå har Sofus aldri reagert noe særlig på "Nei" når han er fokusert på andre hunder (jada, dårlig innlært og alt det der). Så i sånne situasjoner må jeg ta ham fysisk ned fra den andre hunden. Ikke nødvendigvis noe høye skrik og sånt, men rimelig bestemt håndert pluss et "NEI". For dette er faktisk ikke lov!

Mao... du må nok belage deg på å sette ned foten overfor gutten din, mer enn tidligere på dette for å forsøke å bli kvitt det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er nok blitt en vane, ja...

Treffer på hunder daglig som rir. Noen av usikkerhet og som da bare måååå prøve, noen som bare skal tøffe seg, noen ser ut som om de tror det er sånn det skal være og selvfølgelig de som vet hva drifter er.

Tispa mi er av typen som omtrent ikke bryr seg før det blir plagsomt, og som likevel ikke svarer ned annet enn et lite snerr.

Men jeg spør en del hannhund-eiere om de ikke er flau.

Kan vel hende at det er noen som føler seg truffet her...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Just me!!

Jeg må innrømme at det er ikke bare-bare å stoppe gutten når han har satt igang denne mer eller mindre flaue oppførselen. Det beste er å være sammen med tisper som sier ifra etter 2 sek og sånn er det bare. Vanilla til Malin gjorde det, og de gikk utrolig bra sammen etterpå. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er nok blitt en vane, ja...

Treffer på hunder daglig som rir. Noen av usikkerhet og som da bare måååå prøve, noen som bare skal tøffe seg, noen ser ut som om de tror det er sånn det skal være og selvfølgelig de som vet hva drifter er.

Tispa mi er av typen som omtrent ikke bryr seg før det blir plagsomt, og som likevel ikke svarer ned annet enn et lite snerr.

Men jeg spør en del hannhund-eiere om de ikke er flau.

Kan vel hende at det er noen som føler seg truffet her...

Det synes jeg at du skal fortsette med! Det er nok av eiere som tror det er "godtatt" og en vanlig oppførsel fra en "normal" hannhund..

Men på den oversikten din så glemte du guttene som rir pga stress :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe.. det var ikke akkurat ment som en irrettesettelse av deg, mer en påpekelse fordi folk veldig gjerne glemmer denne "stress-jokkingen", som er mer et rent overslag når de ikke aner hva mer de kan finne på :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...