Gå til innhold
Hundesonen.no

Jokke-gutt!


:)Kine

Recommended Posts

Skrevet

Boris er en 11 mnd gammel boxer/bichon frisè blanding. Vi har nettopp kommet hjem fra en to-ukers ferie hos moren min som har to rottweilere. Begge disse er veldig trygge og flinke til å si ifra når lillegutt ikke oppfører seg, men han gir seg ikke! Det virker som han ikke får med seg noe som skjer når han driver å hopper opp å jokker på de.

Ellers er han slettes ikke noen problemhund, han er veldig trygg og lydig. Han pleier å skjønne at når jeg sier "nei" så er det nok, men når det er andre hunder i nærheten kobler han helt ut. Han har ikke vært noe aggressiv mot andre hunder. Han kan reise litt bust i begynnelsen av hilsinga, men det er alt. Han markerer ganske ofte på tur, men ikke sånn at det er plagsomt.

Eneste grunn jeg tenker på kastrering er fordi det rett og slett ikke funker å ha han rundt andre hunder. Det er umulig å gå tur med han med andre hunder, og det er ikke en tilvenningsting, for nå har vi gått mye tur sammen! Han drar så mye at jeg blir redd for at han ikke får puste, selv om han går i sele. (Han er vanligvis flink til å gå i bånd.)

Han har vært med ned til moren min to ganger før, og da har vi vært der i 1-2 uker, så jeg skulle jo tro han var ferdig med jokkinga nå som de er helt klare på rangen og alt. Når rottisene sier ifra er det helt klart at han underkaster seg. Eneste måten vi får ha ro på er om jeg drar han bort fra bikkjene, og så har han i "ligg" hele tiden.

Jeg vil gjerne ha tanker rundt kastrering av Boris. Vil det hjelpe noe? Jeg vil helst ikke gå igjennom en unødvendig operasjon. Vi skal til veterinær å høre hva han synes, og evt prøve kjemisk kastrering først.

Guest Just me!!
Skrevet

Det høres litt ut som min terrier, det du beskriver der. Men jeg har faktisk klart å oppnå ganske mye med han på kort tid, det vil også si skjerpet oppførsel blant andre hunder. Vi fant vår løsning ved klikkerne, håper dere finner deres!

Skrevet

Sorry, men jeg tviler sterkt på at kastreringen vil fjerne jokkingen hans. Dette er nok innkapslet som en gedigen, dum vane hos gutten din nå. Hvis hundene ikke får satt ham nok på plass, så ville jeg ha grepet inn som eier og sagt klart ifra! Det ville jeg (og har jeg gjort) uansett. Jokking har jeg aldri tolerert og vil aldri tolerere heller. Det er dessverre alt for mange hundeeiere som ser igjennom fingrene med dette fordi "offeret" ikke sier ifra, ergo plager det ikke heller.. Men jeg finner hele jokkingen ufyselig, uansett om det skyldes stress, følelses av dominans eller ren og skjær idioti. Nå har Sofus aldri reagert noe særlig på "Nei" når han er fokusert på andre hunder (jada, dårlig innlært og alt det der). Så i sånne situasjoner må jeg ta ham fysisk ned fra den andre hunden. Ikke nødvendigvis noe høye skrik og sånt, men rimelig bestemt håndert pluss et "NEI". For dette er faktisk ikke lov!

Mao... du må nok belage deg på å sette ned foten overfor gutten din, mer enn tidligere på dette for å forsøke å bli kvitt det.

Skrevet

Er nok blitt en vane, ja...

Treffer på hunder daglig som rir. Noen av usikkerhet og som da bare måååå prøve, noen som bare skal tøffe seg, noen ser ut som om de tror det er sånn det skal være og selvfølgelig de som vet hva drifter er.

Tispa mi er av typen som omtrent ikke bryr seg før det blir plagsomt, og som likevel ikke svarer ned annet enn et lite snerr.

Men jeg spør en del hannhund-eiere om de ikke er flau.

Kan vel hende at det er noen som føler seg truffet her...

Guest Just me!!
Skrevet

Jeg må innrømme at det er ikke bare-bare å stoppe gutten når han har satt igang denne mer eller mindre flaue oppførselen. Det beste er å være sammen med tisper som sier ifra etter 2 sek og sånn er det bare. Vanilla til Malin gjorde det, og de gikk utrolig bra sammen etterpå. :)

Skrevet
Er nok blitt en vane, ja...

Treffer på hunder daglig som rir. Noen av usikkerhet og som da bare måååå prøve, noen som bare skal tøffe seg, noen ser ut som om de tror det er sånn det skal være og selvfølgelig de som vet hva drifter er.

Tispa mi er av typen som omtrent ikke bryr seg før det blir plagsomt, og som likevel ikke svarer ned annet enn et lite snerr.

Men jeg spør en del hannhund-eiere om de ikke er flau.

Kan vel hende at det er noen som føler seg truffet her...

Det synes jeg at du skal fortsette med! Det er nok av eiere som tror det er "godtatt" og en vanlig oppførsel fra en "normal" hannhund..

Men på den oversikten din så glemte du guttene som rir pga stress :)

Skrevet

Hehe.. det var ikke akkurat ment som en irrettesettelse av deg, mer en påpekelse fordi folk veldig gjerne glemmer denne "stress-jokkingen", som er mer et rent overslag når de ikke aner hva mer de kan finne på :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...