Gå til innhold
Hundesonen.no

Jokke-gutt!


:)Kine

Recommended Posts

Skrevet

Boris er en 11 mnd gammel boxer/bichon frisè blanding. Vi har nettopp kommet hjem fra en to-ukers ferie hos moren min som har to rottweilere. Begge disse er veldig trygge og flinke til å si ifra når lillegutt ikke oppfører seg, men han gir seg ikke! Det virker som han ikke får med seg noe som skjer når han driver å hopper opp å jokker på de.

Ellers er han slettes ikke noen problemhund, han er veldig trygg og lydig. Han pleier å skjønne at når jeg sier "nei" så er det nok, men når det er andre hunder i nærheten kobler han helt ut. Han har ikke vært noe aggressiv mot andre hunder. Han kan reise litt bust i begynnelsen av hilsinga, men det er alt. Han markerer ganske ofte på tur, men ikke sånn at det er plagsomt.

Eneste grunn jeg tenker på kastrering er fordi det rett og slett ikke funker å ha han rundt andre hunder. Det er umulig å gå tur med han med andre hunder, og det er ikke en tilvenningsting, for nå har vi gått mye tur sammen! Han drar så mye at jeg blir redd for at han ikke får puste, selv om han går i sele. (Han er vanligvis flink til å gå i bånd.)

Han har vært med ned til moren min to ganger før, og da har vi vært der i 1-2 uker, så jeg skulle jo tro han var ferdig med jokkinga nå som de er helt klare på rangen og alt. Når rottisene sier ifra er det helt klart at han underkaster seg. Eneste måten vi får ha ro på er om jeg drar han bort fra bikkjene, og så har han i "ligg" hele tiden.

Jeg vil gjerne ha tanker rundt kastrering av Boris. Vil det hjelpe noe? Jeg vil helst ikke gå igjennom en unødvendig operasjon. Vi skal til veterinær å høre hva han synes, og evt prøve kjemisk kastrering først.

Guest Just me!!
Skrevet

Det høres litt ut som min terrier, det du beskriver der. Men jeg har faktisk klart å oppnå ganske mye med han på kort tid, det vil også si skjerpet oppførsel blant andre hunder. Vi fant vår løsning ved klikkerne, håper dere finner deres!

Skrevet

Sorry, men jeg tviler sterkt på at kastreringen vil fjerne jokkingen hans. Dette er nok innkapslet som en gedigen, dum vane hos gutten din nå. Hvis hundene ikke får satt ham nok på plass, så ville jeg ha grepet inn som eier og sagt klart ifra! Det ville jeg (og har jeg gjort) uansett. Jokking har jeg aldri tolerert og vil aldri tolerere heller. Det er dessverre alt for mange hundeeiere som ser igjennom fingrene med dette fordi "offeret" ikke sier ifra, ergo plager det ikke heller.. Men jeg finner hele jokkingen ufyselig, uansett om det skyldes stress, følelses av dominans eller ren og skjær idioti. Nå har Sofus aldri reagert noe særlig på "Nei" når han er fokusert på andre hunder (jada, dårlig innlært og alt det der). Så i sånne situasjoner må jeg ta ham fysisk ned fra den andre hunden. Ikke nødvendigvis noe høye skrik og sånt, men rimelig bestemt håndert pluss et "NEI". For dette er faktisk ikke lov!

Mao... du må nok belage deg på å sette ned foten overfor gutten din, mer enn tidligere på dette for å forsøke å bli kvitt det.

Skrevet

Er nok blitt en vane, ja...

Treffer på hunder daglig som rir. Noen av usikkerhet og som da bare måååå prøve, noen som bare skal tøffe seg, noen ser ut som om de tror det er sånn det skal være og selvfølgelig de som vet hva drifter er.

Tispa mi er av typen som omtrent ikke bryr seg før det blir plagsomt, og som likevel ikke svarer ned annet enn et lite snerr.

Men jeg spør en del hannhund-eiere om de ikke er flau.

Kan vel hende at det er noen som føler seg truffet her...

Guest Just me!!
Skrevet

Jeg må innrømme at det er ikke bare-bare å stoppe gutten når han har satt igang denne mer eller mindre flaue oppførselen. Det beste er å være sammen med tisper som sier ifra etter 2 sek og sånn er det bare. Vanilla til Malin gjorde det, og de gikk utrolig bra sammen etterpå. :)

Skrevet
Er nok blitt en vane, ja...

Treffer på hunder daglig som rir. Noen av usikkerhet og som da bare måååå prøve, noen som bare skal tøffe seg, noen ser ut som om de tror det er sånn det skal være og selvfølgelig de som vet hva drifter er.

Tispa mi er av typen som omtrent ikke bryr seg før det blir plagsomt, og som likevel ikke svarer ned annet enn et lite snerr.

Men jeg spør en del hannhund-eiere om de ikke er flau.

Kan vel hende at det er noen som føler seg truffet her...

Det synes jeg at du skal fortsette med! Det er nok av eiere som tror det er "godtatt" og en vanlig oppførsel fra en "normal" hannhund..

Men på den oversikten din så glemte du guttene som rir pga stress :)

Skrevet

Hehe.. det var ikke akkurat ment som en irrettesettelse av deg, mer en påpekelse fordi folk veldig gjerne glemmer denne "stress-jokkingen", som er mer et rent overslag når de ikke aner hva mer de kan finne på :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk! Vi har vurdert Toller, Flatcoated Retriever og husky faktisk! Synes selv at huskyer er så fantastiske, men ville ha noe litt mer førerorientert. Tror selv at en flat og belgisk fårehund blir for mye hund igjen. Men tusen takk for gode tips! Og når det kommer til røyting har vi tatt dette i betraktning ja! Fordelen med husky er jo at de har røyte perioder! Så satser på at robotstøvsugeren vår får kjørt seg!
    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...