Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp til å finne ny hund...


tm100021

Recommended Posts

Jeg skal hjelpe ei vennine av meg å finne ny hunderase, da hun spurte om hjelp... Hun har store hunder nå og ønsker seg en litt mindre rase, men har enda ikke funnet en selv.

Kriteriene;

- Må ha pels

- Ikke opptrykt snute

- Må kunne jobbes litt med (Feks agility, kanskje noe lydighet.)

- Skal stilles ut, så må være en reg rase.

- Må være en litt glad rase

- Må kunne gå med store hunder (Uten at man trenger å være redd at noe blir ødelagt på den :lol: )

Chinese crested og Pappilon/Phalene er uaktuelt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror nå at basenji er veeldig utelukket, hun vil ha en hund som hun kan jobbe med, i agility og kanskje lp, og etter det jeg skjønner så er basenji en hund som man ikke kjøper får å drive med det...

Cocker hørtes kanskje ut som noe som kan gå, jeg skal be henne se litt nærmere på dem!

Field spaniel?

Hvor smått?

Hvor stort er øvre grense?

Du har jo en del terriere også, Jack Russel, Australsk Terrier.. Men de krever helst at du har kjennskap til terrier..

Øvreg grense.. Vel, det blir jo.. eh.. Godt spørsmål, jeg renger med at en border collie/aussie (Bare størrelsen jeg tenkte på...) feks blir for stort igjen.

Terriere vil hun helst ikke ha, hun har ikke noe kjennskap til dem, og jeg tror ikke hun har det som trengs til å ha en terrier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nøyaktig hvor stor/liten? Under 40 cm, eller større/mindre?

Og når det gjelder "må ha pels", vil det si pels generelt eller lang pels?

Litt lettere å svare med mer spesifikke kriterier :lol: Hvilken rase har hun fra før?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun har en borzoi og to greyhound..

Altså "Liten hund" det er jo liten hund liksom, det finnes ikke noe min krav, men jeg renger med at over 45 cm blir for stor...

Pels, den må ha litt lang pels, eller kroppen må være dekket med pels.

Desverre så er cavalier king charles spaniel utelukket :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun har en borzoi og to greyhound..

Altså "Liten hund" det er jo liten hund liksom, det finnes ikke noe min krav, men jeg renger med at over 45 cm blir for stor...

Pels, den må ha litt lang pels, eller kroppen må være dekket med pels.

Desverre så er cavalier king charles spaniel utelukket :/

Det "naturlige" valget hadde jo vært en Whippet. Jeg har hatt ett par på kurs som har fungert bra i lydighet (ag har jeg ingen kjennskap til), men det spørs jo hvilken ambisjoner hun har. Hvor mye har hun tenkt å trene lydighet? Hva er ambisjonene hennes? Hva er dem "realistiske" ambisjonene (vil hun virkelig trene, eller er det noe hun har lyst til å prøve på?) ??

Ellers har jeg stor sansen for Welch Corgi Cardigen som en hund som trenes "litt" og kan oppnå resultater.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cocker spaniel høres ut som en super rase for henne! Har en selv, og han elsker å lære nye ting, uansett hva det er. Han er glad konstant! Eneste som er litt dumt er at han er ganske usikker på større hannhunder...Den vi har her hjemme går det helt fint med, men andre skal han yppe med... Men tisper er nok bedre på akkurat det! Kanskje... Hehe!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dvergschnauzer. Stor hund i lite format som er med på alt. Fungerer både til bruks, ag og lp. Glade og hengivne små stabeiser som er tøffere enn toget. Velg farge etter smak - sort, sort/sølv, salt/pepper, hvit. Litt gemyttforskjell på fargene og de sorte er klassens klovn. Og ikke røyter de heller :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal hjelpe ei vennine av meg å finne ny hunderase, da hun spurte om hjelp... Hun har store hunder nå og ønsker seg en litt mindre rase, men har enda ikke funnet en selv.

Kriteriene;

- Må ha pels

- Ikke opptrykt snute

- Må kunne jobbes litt med (Feks agility, kanskje noe lydighet.)

- Skal stilles ut, så må være en reg rase.

- Må være en litt glad rase

- Må kunne gå med store hunder (Uten at man trenger å være redd at noe blir ødelagt på den :) )

Det høres da ut som en bichon havanais i et nøtteskall :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva med Cairn Terrier? Så det sto tidligerer at hun ikke var såå gira på terrier, men jeg må si at en Cairn er den terrier-rasen jeg liker aller best... :) ikke så veldig "terrier" liksom...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må nesten anbefale dvergpinscher jeg da :) Ikke at jeg har hatt min så lenge, men hun fungerer fint sammen min blandingstispe på 60 cm. Lita og tøff, men likevel ikke sååå tøff som visse terriere. Lettlært, tror de kan fungere godt som agility og lydighetshund? Har iallefall de planene for min :)

Hvis hun vil ha en litt større variant kan man jo se på pinscheren?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dansk-svensk gårdshund? Arbeidsvillig, spretne, glade, ikke veldig krevende. Jeg skal bruke min i lydighet, men mange bruker dem i agility eller bare som familiehund. Min er oppvokst med en flat som bestevenninne, og elsker store hunder, særlig flats (men også andre).

Raseklubb: http://www.rdsg.no

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det "naturlige" valget hadde jo vært en Whippet.

Er det ikke alltid det? :)

Ellers har jeg stor sansen for Welch Corgi Cardigen som en hund som trenes "litt" og kan oppnå resultater.

Jeg har knapt møtt rasen, men kan ikke västgötaspets også være alternativ? Har foreslått rasen her inne før til noen, og skulle gjerne sett at noen her inne fikk seg en sånn de kunne fortelle litt om... Ser litt mer bevegelige ut enn corgiene, og er innmari fine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dvergpincher har ikke pelsen hun vil ha :) Ikke har hun så lyst på whippet eller, og ikke noe terrier raser.. De har ikke pelsen hun liker...

Dvergschnauzer er ikke noe rase hun er så glad i, har litt dårlig erfaring desverre, har prøvd å få henne til å se på den rasen.

Raser med litt "stri" kort pels er veldig uaktuelt

Bichon havanais virker ut til å passe henne perfekt! Jeg skal foreslå det, og Sheltie, det er også en hund som jeg tror kan passe livstilen hennes...

Er det noen med Løwchen erfaring her?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ikke alltid det? :)

:) jo ifølge noen så. Tenkte mest på stabiliteten i flokken jeg. Det er nå slik at like barn leker best.

Jeg har knapt møtt rasen, men kan ikke västgötaspets også være alternativ? Har foreslått rasen her inne før til noen, og skulle gjerne sett at noen her inne fikk seg en sånn de kunne fortelle litt om... Ser litt mer bevegelige ut enn corgiene, og er innmari fine.

Jeg nevner bare raser jeg har kjennskap til :) Kan godt være alt det du sier stemmer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noen med Løwchen erfaring her?

Har ikke noen direkte erfaring med løwchen, men såvidt jeg vet har den litt mer "terriertendenser" enn havanaisen. Hvis det hun først og fremst er på jakt etter er en enkel og grei hund, er det mulig havanaisen er et bedre alternativ.

EDIT: Jeg tror ikke at løwchen er noen ekstremt vanskelig hund heller, men havanaisen er kanskje litt mildere i gemyttet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må bare skyte inn at Löwchen er en herlig rase slik jeg har sett den. Naboen min hat er særdeles lærevillig og snilt individ. :) Jeg bare må ha rasen en gang.

Men den må klippes på utstilling, sånn som portis!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...