Gå til innhold
Hundesonen.no

Malinois på liste over "farlige hunder"


belgerac

Recommended Posts

Så vidt jeg vet, er det ingen som sier det.

Tyson skriver derimot:

Regner med det er kamp som belønning i trening det er snakk om, siden veldig få sitter i sofaen og kamper opp hunden (uavhengig av rase).

Hvis hunden skal jobbe, vil ihvertfall jeg (og veldig mange andre uten malle) at hunden skal "stå i taket" og lure på hva den kan gjøre for å få en kong til å fly, en bitepølse å henge i osv. Det er det som gir gode sportshunder, vet du. Uavhengig av rase. Dersom man ikke bruker godbiter, og heller ikke skal "hause dem opp" på jakt/kamp, hva belønner du med da? En overstimulert malle har jeg fortsatt til gode å møte, så det tviler jeg på at noen av dem bekymrer seg over.

Hvis du leser nøkkelordet i setningen til Tyson så skjønner du kanskje poenget mitt også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 121
  • Created
  • Siste svar
Hvis du leser nøkkelordet i setningen til Tyson så skjønner du kanskje poenget mitt også.

Nei, hva er for mye kamp? Har p.t. ikke møtt en hund med for mye kamp, så jeg skjønner (helt alvorlig) ikke hva dere mener. Mye kamp gir arbeidsvillig hund, i min verden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, hva er for mye kamp? Har p.t. ikke møtt en hund med for mye kamp, så jeg skjønner (helt alvorlig) ikke hva dere mener. Mye kamp gir arbeidsvillig hund, i min verden.

Det er fortsatt malle du snakker om? Vel, for meg vil jeg i hvert fall påstå det har blitt for mye når: hunden står og knar en kong opp i fjeset på meg så fort sjansen byr seg, når den spretter opp som troll i eske i det jeg reiser meg fra sofaen og den venter på at det skal komme en flygende tallerken gjennom rommet og inn i kjeften på den, når den hopper rett i nærmeste arm i det den hører et klikk fra en klikker for å belønne seg selv...da har det gått for langt spør du meg. Er man litt for flink til å stimulere hunden sin med kamp og jakt så kan det fort hende at man sitter med en hund som går rett til værs, men som man har problemer med å få ned på jorden igjen. Synes du det er hyggelig med en sånn hund, så hver så god, jeg fortrekker heller en noe mer behersket hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Om man ikke har møtt en malle i tiltmodus (dvs. en som er for klar) så har man neppe møtt særlig mange maller...........

En ting er nemig psykotiske BC'er som er klar som egg hele tiden og går i ku-stirr modus for å få i gang aktiviteter - en helt annen ting er en Malle i samme modus, som er så fiksert på at noe skal skje at den nesten blokkerer... eller nesten - den blokkerer og kommer ikke ut av modusen når den øyner sjansen til å gjøre noe den synes er stor stas...... Og sånne har jeg sett........ ikke så sjarmerende når bikkja dytter i deg, kjekser tak i deg osv. for å få igang en aktivitet - DET er en malle på høyoktan og de er rett og slett ikke noe for wannabe bruksfolk - sorry.........

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er fortsatt malle du snakker om? Vel, for meg vil jeg i hvert fall påstå det har blitt for mye når: hunden står og knar en kong opp i fjeset på meg så fort sjansen byr seg, når den spretter opp som troll i eske i det jeg reiser meg fra sofaen og den venter på at det skal komme en flygende tallerken gjennom rommet og inn i kjeften på den, når den hopper rett i nærmeste arm i det den hører et klikk fra en klikker for å belønne seg selv...da har det gått for langt spør du meg. Er man litt for flink til å stimulere hunden sin med kamp og jakt så kan det fort hende at man sitter med en hund som går rett til værs, men som man har problemer med å få ned på jorden igjen. Synes du det er hyggelig med en sånn hund, så hver så god, jeg fortrekker heller en noe mer behersket hund.

Det er ikke for mye kamp du beskriver, men mangel på kontroll. At folk ikke har kontroll på hunden sin, er en helt annen diskusjon.

Om man ikke har møtt en malle i tiltmodus (dvs. en som er for klar) så har man neppe møtt særlig mange maller...........

En ting er nemig psykotiske BC'er som er klar som egg hele tiden og går i ku-stirr modus for å få i gang aktiviteter - en helt annen ting er en Malle i samme modus, som er så fiksert på at noe skal skje at den nesten blokkerer... eller nesten - den blokkerer og kommer ikke ut av modusen når den øyner sjansen til å gjøre noe den synes er stor stas...... Og sånne har jeg sett........ ikke så sjarmerende når bikkja dytter i deg, kjekser tak i deg osv. for å få igang en aktivitet - DET er en malle på høyoktan og de er rett og slett ikke noe for wannabe bruksfolk - sorry.........

Det jeg reagerte på var vel heller at de som drar opp en malle i kamp ble beskrevet som "wannabe's". Sånn kan mallene være, ikke noen nybegynnerhund, men for mye kamp?...næh! Fortsatt ikke møtt en sånn (og jeg har møtt en hel del).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke for mye kamp du beskriver, men mangel på kontroll. At folk ikke har kontroll på hunden sin, er en helt annen diskusjon.

Det jeg reagerte på var vel heller at de som drar opp en malle i kamp ble beskrevet som "wannabe's". Sånn kan mallene være, ikke noen nybegynnerhund, men for mye kamp?...næh! Fortsatt ikke møtt en sånn (og jeg har møtt en hel del).

Nei, det er ikke mangel på kontroll. For man kan ha så mye kontroll man bare vil, men når den lille, snille mallen blokkerer så spiller det ingen rolle hva du har, eventuelt ikke har. Du viser bare hvor lite du egentlig vet om rasen når du lirer av deg utsagn som dette :rolleyes: Les Belgerpia sitt innlegg igjen du, hun har faktisk et godt poeng.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er ikke mangel på kontroll. For man kan ha så mye kontroll man bare vil, men når den lille, snille mallen blokkerer så spiller det ingen rolle hva du har, eventuelt ikke har. Du viser bare hvor lite du egentlig vet om rasen når du lirer av deg utsagn som dette :rolleyes: Les Belgerpia sitt innlegg igjen du, hun har faktisk et godt poeng.

Oi oi oi, du briljerer med debatteknikken din her, ser jeg. :wub:

Siden du ikke aner noe om min erfaring med rasen, velger jeg å ikke ta meg spesielt nær av hva du måtte mene om nettopp det.

Mangel på kontroll, ja. En malle som prøver å "dytte deg i gang" eller kjekser etter deg for å få i gang aktivitet, er forøvrig ikke blokkert, men selv en hund som lett blokkerer kan kontrolleres. Gjerne med mye kamp som belønning. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Mangel på kontroll, ja. En malle som prøver å "dytte deg i gang" eller kjekser etter deg for å få i gang aktivitet, er forøvrig ikke blokkert, men selv en hund som lett blokkerer kan kontrolleres. Gjerne med mye kamp som belønning. :wub:

Javel?

Jeg skulle gjerne like å se hvordan du handterte en blokkert hund .... du virker nemlig innmari sikker i din sak, og akkurat nå skulle jeg ønske at vi fortsatt hadde en slik en tilgjengelig (den ble avlivet) sånn at du kunne fått vist hvordan man skulle kontrollert det.... og det var IKKE en malle for å si det sånn.

En hund som blokkerer kan ikke kontrolleres når den blokkerer, dersom den kan kontrolleres så er den ikke blokkert - enkelt.

Eksempel - og igjen, ikke malle det heller - min første groen hadde jaktlyst som var hinsides det meste, og dette tok hun ut på andre hunder - hun gikk rett i blokkeringsmodus hver gang vi passerte steder der det bodde andre hunder - og når hun gikk i dette modus så var hun ikke kontrollerbar, da hjalp hverken alternativ adferd eller juling for å si det sånn....... Og bare for å demonstrere hvor vekk en hund som blokkerer er så kan jeg si at jeg ved ett tilfelle faktisk syklet over hunden (midt på hele kroppen faktisk) og bikkja reiste seg bare å fortsatte..... Vi snakker her om en hund som egentlig var superlydig i alle andre sammenhenger...

Jeg er rimelig sikker på at når det gjelder blokkering så har du aldri møtt en hund som virkelig blokkerer, for da ville du aldri i verden kommet på ideen å påstå at de kan kontrolleres.... enkelt og greit...... Sorry

Mulig du har møtt en og annen malle med tendenser, men neppe en som virkelig går i blokkeringsmodus..........

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mangel på kontroll, ja. En malle som prøver å "dytte deg i gang" eller kjekser etter deg for å få i gang aktivitet, er forøvrig ikke blokkert, men selv en hund som lett blokkerer kan kontrolleres. Gjerne med mye kamp som belønning. :wub:

Skal ikke skryte på meg å ha veldig mye erfaring med malle, men jeg har hatt en forholdsvis jakt- og kamplysten terv, og når han blokkerte i kamplek og ikke slapp, så ser jeg ikke helt hvordan man kunne bruke MER kamplek til å kontrollere overdreven kamplyst.. Du gidder kanskje å forklare det for meg?

Ingen av de hundene jeg har sett som har blokkert, har vært lette å kontrollere annet enn fysisk, det ligger liksom litt i blokkeringas natur at man ikke når inn psykisk nemlig.. Og da har man vel strengt tatt ikke kontroll, man holder vel bare fast bikkja.. Mulig at de jeg har sett når de har vært blokkerte, er veldig rare da..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Mangel på kontroll, ja. En malle som prøver å "dytte deg i gang" eller kjekser etter deg for å få i gang aktivitet, er forøvrig ikke blokkert, men selv en hund som lett blokkerer kan kontrolleres. Gjerne med mye kamp som belønning. :wub:
Det er jeg ikke uenig i, - at en hund som kan blokkere kan kontrolleres. Da forutsetter vi at den ikke er i blokkeringsmodus - men en hund som er blokkert er hinsides mental påvirkning. En ikke ukjent form for blokkering kan du se når to "dødsfiender" sloss på alvor. Hvordan du opphever en slik blokkering ved å oppildne til mer kamp må du nesten forklare meg - jeg er ikke i stand til å se at det er mulig.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er rimelig sikker på at når det gjelder blokkering så har du aldri møtt en hund som virkelig blokkerer, for da ville du aldri i verden kommet på ideen å påstå at de kan kontrolleres.... enkelt og greit...... Sorry

Mulig du har møtt en og annen malle med tendenser, men neppe en som virkelig går i blokkeringsmodus..........

Joda, men hvis vi snakker maller, så blokkerer de gjerne i kamp, jakt eller forsvar. De to førstnevnte kan kontrolleres, rett og slett fordi du bruker jakt/kamp som belønning kombinert med krav. En forutsetning er jo at man vet hva man driver med og er tidlig ute. Blokkering i forsvar er stort sett resultat av dårlige erfaringer/trening, men kan visstnok også trenes kontrollerbart, om enn noe vanskeligere.

Jeg snakket maller, og heftig kamp, nettopp fordi en superforsterker er en forutsetning for god trening. Hundene i dine eksempler vet jeg ikke noe om, annet enn at "oversykling" tydeligvis ikke fungerte (regner ikke med det var med vilje). Blokkeringer(som alle andre adferder) bygger seg opp over tid og blir vanskeligere å trene, men ikke umulige.

Det er jeg ikke uenig i, - at en hund som kan blokkere kan kontrolleres. Da forutsetter vi at den ikke er i blokkeringsmodus - men en hund som er blokkert er hinsides mental påvirkning. En ikke ukjent form for blokkering kan du se når to "dødsfiender" sloss på alvor. Hvordan du opphever en slik blokkering ved å oppildne til mer kamp må du nesten forklare meg - jeg er ikke i stand til å se at det er mulig.

Du opphever ikke blokkeringen med kontroll. Du forebygger. Man leser hund, ser når den bygger seg opp og bryter den. Beløninngen for å bryte, f.eks. kamp for kampglad malle, lar hunden ta ut frustrasjon, bryte ned konflikt med fører og "nullstille" seg. Tro meg, det hjelper å ha en hund som ikke kan takke nei til bitepølsa. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anniken&rotta = ingen peiling på maller overhodet, MEN har litt peiling på trening av hund iallefall. Det therese snakker om, er jo en positiv måte å trene vekk (hva-det-nå-enn-skulle-være!) på. Klikkertrening rett og slett. Og det SKAL funke i praksis. Dette bruker mange folk på hunder som blokkerer i møte med andre hunder o.l. For det er visst hunder som stenger ute verden da også.. Men iallefall, man nærmer seg gradvis - og "shaper" nærmest inn en alternativ atferd. Hvorfor er det for utrolig til å tro?

QUOTE(Therese @ 21:39 - 15.08.2007) *

Tro meg, det hjelper å ha en hund som ikke kan takke nei til bitepølsa. :lol:

Det har iallefall jeg lett for å skjønne! Og det gjelder heller ikke bare maller, men alt av hunder. Har man mye kamp i en hund, men fremdeles har kontrollen, så kan man nesten gjøre mirakler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden du ikke aner noe om min erfaring med rasen, velger jeg å ikke ta meg spesielt nær av hva du måtte mene om nettopp det.

Leser bare mellom linjene jeg...

Joda, men hvis vi snakker maller, så blokkerer de gjerne i kamp, jakt eller forsvar. De to førstnevnte kan kontrolleres, rett og slett fordi du bruker jakt/kamp som belønning kombinert med krav. En forutsetning er jo at man vet hva man driver med og er tidlig ute. Blokkering i forsvar er stort sett resultat av dårlige erfaringer/trening, men kan visstnok også trenes kontrollerbart, om enn noe vanskeligere.

Tidlig ute ja, før blokkeringen. Men når hunden faktisk blokkerer så kan jeg ikke skjønne hvordan det er mulig å begynne å prøve å kontrollere den med kamplek? Og hvorfor er blokkering i forsvar et resultat av dårlig trening/erfaring? Forsvar ligger faktisk i hunden enten den har erfart godt eller vondt...Dette vil jeg gjerne vite mer om, for dette var en smule nytt for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

dette ble for meg en litt merkelig debatt, det er tydligvis uenighet i hva som er blokkering, eller..? man kan ikke kontrollere en hund som har gått i blokkeringsmodus, for om man kan kontrollere det så har vel ikke hunden blokkert.

Blokkering må da rett og slett være at hunden ikke lar seg påvirke av noen ting. Det blir en helt annen sak å ha kontroll på hunden i bitearbeid, for så å ha en sterk påvirkning/belønning men det er vel ikke blokkering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

dette ble for meg en litt merkelig debatt, det er tydligvis uenighet i hva som er blokkering, eller..? man kan ikke kontrollere en hund som har gått i blokkeringsmodus, for om man kan kontrollere det så har vel ikke hunden blokkert.

Blokkering må da rett og slett være at hunden ikke lar seg påvirke av noen ting. Det blir en helt annen sak å ha kontroll på hunden i bitearbeid, for så å ha en sterk påvirkning/belønning men det er vel ikke blokkering.

Det er vel de fleste enige om. En hund som har blokkert er blokkert. Men man jobber jo med blokkeringen fordiom, selv om man ikke BRYTER selve blokkeringen. Og en kampglad hund er enklere å få på nett enn en som ikke er interessert i verken kamp eller mat, da den ikke har noe å bli belønnet med for å faktisk "komme tilbake til seg selv" og ikke blokkere mer. Hvorfor la være å blokkere hvis man ikke tjener noe på det liksom? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel de fleste enige om. En hund som har blokkert er blokkert. Men man jobber jo med blokkeringen fordiom, selv om man ikke BRYTER selve blokkeringen. Og en kampglad hund er enklere å få på nett enn en som ikke er interessert i verken kamp eller mat, da den ikke har noe å bli belønnet med for å faktisk "komme tilbake til seg selv" og ikke blokkere mer. Hvorfor la være å blokkere hvis man ikke tjener noe på det liksom? :lol:

Men spørsmålet mitt er jo hvordan man gjør det i praksis - teorien høres flott ut, liksom..

Jeg har hatt ei bikkje jeg, som har vært så kamplysten at det var nesten klin umulig å bruke drakamp som belønning, fordi saken blokkerte omtrent med en gang vi fant frem filla. Det var ikke alltid han gadd å vente på at jeg skulle finne frem filla heller, det hendte det at han belønna seg sjøl med en liten drakamp i armen min - noe som resulterte i at jeg hadde hull i samtlige gensere og jakker på den tiden. Han gikk forøvrig ikke i full blokkeringsmodus heller alltid, selv om han ikke alltid syns det var nødvendig å slippe selv om han fikk beskjed om det. Og nei, han var ikke en malle, han var bare heftig..

Hvordan jobber man MED blokkeringen om man ikke bryter selve blokkeringa? De er ikke akkurat i læringsmodus om de blokkerer, så enten så er bikkja blokkert, eller så jobber du for å UNNGÅ blokkering - det er en forskjell der.

Har hatt hund som ikke var interessert i mat eller kamp og jeg, og han var enkel å trene i forhold til den noe overdrevne kampklare hunden - jeg måtte rett nok lære han at mat var belønning og at det å jobbe for mat var morsomt, men han var i det minste 100 % kontrollerbar. En annen hund jeg hadde måtte jeg leke opp helt fra grunnen av, han syns i begynnelsen at kamplek var ekkelt, men han hadde i det minste en slippkommando som ALLTID funka, til tross for at jeg kunne leke "karusell" med han etterhvert.

Jeg skjønner fortsatt ikke hvordan man kan bruke heftig drakamp for å forhindre at dyret blokkerer pga høy kamplyst jeg da, hadde vært veldig takknemlig om noen gadd å forklare meg prosedyren på det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel de fleste enige om. En hund som har blokkert er blokkert. Men man jobber jo med blokkeringen fordiom, selv om man ikke BRYTER selve blokkeringen. Og en kampglad hund er enklere å få på nett enn en som ikke er interessert i verken kamp eller mat, da den ikke har noe å bli belønnet med for å faktisk "komme tilbake til seg selv" og ikke blokkere mer. Hvorfor la være å blokkere hvis man ikke tjener noe på det liksom? :lol:

Men kan hunder velge bevisst selv om de vil blokkere eller ikke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm. Tja, jeg prøver meg :lol:

Hvordan jobber man MED blokkeringen om man ikke bryter selve blokkeringa? De er ikke akkurat i læringsmodus om de blokkerer, så enten så er bikkja blokkert, eller så jobber du for å UNNGÅ blokkering - det er en forskjell der.

Har man en hund som f.eks blokkerer når den ser andre hunder, så jobber man med det ved å stå på avstand og nærme seg sakte - helst uten at hunden blokkerer. Blokkerer den har man gått for langt litt for fort, og burde gå noen skritt tilbake igjen. Når man oppnår pittesmå forbedringer, dvs. at hunden har lært å kunne SE på en annen hund uten å blokkere, så går man sakte men sikkert litt videre. Istedet for å blokkere burde man lære inn en alternativ atferd, f.eks kontakt med eier, o.l.. Ja, man jobber for å UNNGÅ blokkeringen, ikke for å bryte den. Man shaper inn en alternativ atferd som hunden kan lene seg til istedenfor å blokkere.

Nei jeg tror absolutt ikke hunder velger selv hva de vil blokkere for å på!

Når Emma var liten valp så "blokkerte" (mildt muligens) når vi var ute. Pølser, stemme eller noenting kunne ikke få henne ned på jorden igjen, og det var ikke vits i å prøve engang.

Jeg har hatt ei bikkje jeg, som har vært så kamplysten at det var nesten klin umulig å bruke drakamp som belønning, fordi saken blokkerte omtrent med en gang vi fant frem filla. Det var ikke alltid han gadd å vente på at jeg skulle finne frem filla heller, det hendte det at han belønna seg sjøl med en liten drakamp i armen min - noe som resulterte i at jeg hadde hull i samtlige gensere og jakker på den tiden. Han gikk forøvrig ikke i full blokkeringsmodus heller alltid, selv om han ikke alltid syns det var nødvendig å slippe selv om han fikk beskjed om det. Og nei, han var ikke en malle, han var bare heftig..

Og da blokkerte han altså? Hva gjorde du da når han satt i armen din? Jeg ville bindt han fast i nærmeste tre og banket hodet mitt i det samme treet mens jeg la en slagplan om hvilke regler jeg vil ha i lek, og hvilke regler som absolutt skal følges. Hvis man har en hund som er så utrolig glad i lekefilla si, så må det da være en once in a lifetime sjanse til å virkelig vise hvilke regler som gjelder? -Man får ikke leke med fillen hvis man kommer borti hud/kropp med tenner, man får ikke leke med fillen hvis man henger i mors arm osv.

Hmm.. Jeg vil ikke si at man bruker drakamp for å forhindre at hunden blokkerer, men jeg mener definitivt at HAR man en hund som er så glad i kongen/filla si at den hadde gjort nesten hva som helst, ja, da er man rimelig godt på vei mot det meste. Da har man noe man kan belønne hunden med for å ikke blokkere, eller hvis den plutselig faktisk "kommer til seg selv" en dag i en blokkeringssituasjon

Så lenge man har en viss kontroll da, og ikke har en hund som henger i overarmen når man beveger hånda mot "belønningslomma"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal ikke skryte på meg å ha veldig mye erfaring med malle, men jeg har hatt en forholdsvis jakt- og kamplysten terv, og når han blokkerte i kamplek og ikke slapp, så ser jeg ikke helt hvordan man kunne bruke MER kamplek til å kontrollere overdreven kamplyst.. Du gidder kanskje å forklare det for meg?

Blir jo litt vanskelig å skulle gi dere fasiten på trening av diverse hunder jeg aldri har sett, men på generelt grunnlag sier jeg:

a)Mine første 5 cent setter jeg på at hunden ikke hadde lært slippen på skikkelig vis, men "shit happens and then you fix it", så...

b)mine neste 5 cent setter jeg på at du burde legge igjen godbiter og demping hjemme, ta med deg hunden, to filler og lære den at jo fortere den slipper fille nr.1, desto raskere kommer den mye kulere fille nr. to som du er med og kamper med.

Hva du legger i at hunden blokkerte i kamplek, vet ikke jeg, men det er nå en gang sånn at bikkja trenger noe å kampe mot for å fortsette kampen, så det burde jo være så enkelt som å slippe filla.

Ingen av de hundene jeg har sett som har blokkert, har vært lette å kontrollere annet enn fysisk, det ligger liksom litt i blokkeringas natur at man ikke når inn psykisk nemlig.. Og da har man vel strengt tatt ikke kontroll, man holder vel bare fast bikkja.. Mulig at de jeg har sett når de har vært blokkerte, er veldig rare da..

Enig med deg jeg. Du når ikke inn når hunden først er blokkert. Poenget var vel heller at den kan lære å høre på muttern før den blokkerer på en gitt stimulus, altså forebygging.

Det therese snakker om, er jo en positiv måte å trene vekk (hva-det-nå-enn-skulle-være!) på. Klikkertrening rett og slett. Og det SKAL funke i praksis.
Må innrømme at jeg ikke trener veldig "klikkersk"(nevnte vel noe om krav lenger opp i tråden), men prinsippene for innlæring er jo de samme.

Det har iallefall jeg lett for å skjønne! Og det gjelder heller ikke bare maller, men alt av hunder. Har man mye kamp i en hund, men fremdeles har kontrollen, så kan man nesten gjøre mirakler.

Nettopp!

Leser bare mellom linjene jeg...

Ikke alltid lurt, det står ofte lite der.

Og hvorfor er blokkering i forsvar et resultat av dårlig trening/erfaring? Forsvar ligger faktisk i hunden enten den har erfart godt eller vondt...Dette vil jeg gjerne vite mer om, for dette var en smule nytt for meg.

Hm, forsvar ligger i hunden, men å bruke forsvaret sitt har den lært at lønner seg. En hund som blokkerer i forsvar har lært at noe bør oppfattes som en trussel, og at den må bli sint for å få det til å opphøre.

dette ble for meg en litt merkelig debatt, det er tydligvis uenighet i hva som er blokkering, eller..? man kan ikke kontrollere en hund som har gått i blokkeringsmodus, for om man kan kontrollere det så har vel ikke hunden blokkert.

Blokkering må da rett og slett være at hunden ikke lar seg påvirke av noen ting. Det blir en helt annen sak å ha kontroll på hunden i bitearbeid, for så å ha en sterk påvirkning/belønning men det er vel ikke blokkering.

Akkurat! Sterk påvirkning/belønning, f.eks. kamp, er ikke det samme som at hunden blokkerer, men blokkeringer kan forhindres med kontroll.

Merkelig debatt, ja. :lol:

Men kan hunder velge bevisst selv om de vil blokkere eller ikke?

Ja, helt klart! De står antakelig ikke og vurderer om de skal blokkere eller ikke, men de kan lære å "velge rett" når de får en kommando mens de bygger seg opp før de blokkerer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Men kan hunder velge bevisst selv om de vil blokkere eller ikke?

[--]

Ja, helt klart! De står antakelig ikke og vurderer om de skal blokkere eller ikke, men de kan lære å "velge rett" når de får en kommando mens de bygger seg opp før de blokkerer.

Hvor lang tid mener du en hund trenger for å "bygge seg opp" før den går i blokkeringsmodus, og hvor lang tid trenger føreren for å avverge dette? Sånn generelt og ikke nødvendigvis i trenings/konkuranssesammenheng.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, dette er en merkelig debatt, fra maller i Belgia til flere som sannsynligvis aldri har opplevd en blokkert hund. Dette skjer faderlig fort, som fører har du knapt mulighet til å gripe inn i tide. Du kan selvsagt prøve å forebygge, når du vet hva som trigger blokkeringen, men du må være lynrask, og det er ikke vi mennesker altid flinke til...At en hund bruker tid på å bygge opp en blokkering, er ikke rett. Rullegardinen går fort ned! Jeg skjønner ikke logikken i å belønne med kamplek, hvis hunden blokkerer på dette? Labradorgutten min slipper ned gardinen når han ser vann i bevegelse ( elv, bølger) og er helt uimottagelig for tilsnakk. Skulle jeg liksom bruke svømming som belønning? Opplys meg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, dette er en merkelig debatt, fra maller i Belgia til flere som sannsynligvis aldri har opplevd en blokkert hund. Dette skjer faderlig fort, som fører har du knapt mulighet til å gripe inn i tide. Du kan selvsagt prøve å forebygge, når du vet hva som trigger blokkeringen, men du må være lynrask, og det er ikke vi mennesker altid flinke til...At en hund bruker tid på å bygge opp en blokkering, er ikke rett. Rullegardinen går fort ned! Jeg skjønner ikke logikken i å belønne med kamplek, hvis hunden blokkerer på dette? Labradorgutten min slipper ned gardinen når han ser vann i bevegelse ( elv, bølger) og er helt uimottagelig for tilsnakk. Skulle jeg liksom bruke svømming som belønning? Opplys meg!

Amen, et innlegg jeg har ventet på. Og synes du det går fort med en labrador, så kan du tenke deg hvor kjapt det går med en malle. Men det er vel ikke så lett å forstå for enkelte som ikke har hatt en selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Labradorgutten min slipper ned gardinen når han ser vann i bevegelse ( elv, bølger) og er helt uimottagelig for tilsnakk. Skulle jeg liksom bruke svømming som belønning? Opplys meg!

Hmm...hvor går grensen mellom "blokkering" og "ulydighet" tro?

(Ja, sannelig tok denne diskusjonen en merkelig vending. Men artig lell :lol: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...