Gå til innhold
Hundesonen.no

Nummerlapp - hvilken side skal den være på?


jaktlykke

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har alltid hatt kataloglappen på høyre side av jakka mi, men fikk beskjed under siste utstillingen jeg var på at den skulle være på venstre side. Dette fordi det skulle være enklere for dommeren å se den.

Er det regler på dette?

Skrevet

Om det er skrevet ned regler for dette aner jeg ikke...men jeg har selv alltid hatt nummerlapp enten på venstre arm,eller hengende på min venstre side...-på den måten er nr alltid vendt mot dommer.

Jeg har fått beskjed om at det skal være slik, så ikke det er noen forvirring for dommer/ringsekretær.

:lol:

Skrevet

Jeg har den på showsiden :) Dvs. min høyre side, ettersom jeg står foran hunden. Nettopp for at ringsekretær (dommer trenger ikke se nr.) skal se nummeret når det skal føres opp etter utplukking/plassering :lol:

Skrevet
Om det er skrevet ned regler for dette aner jeg ikke...men jeg har selv alltid hatt nummerlapp enten på venstre arm,eller hengende på min venstre side...-på den måten er nr alltid vendt mot dommer.

Jeg har fått beskjed om at det skal være slik, så ikke det er noen forvirring for dommer/ringsekretær.

:lol:

Samme her! :)

Skrevet

Selv har jeg det på venstre arm, slik at det synes best når vi løper. Når han stilles opp mot dommerteltet står han med venstresiden til, mens jeg sitter (eventuelt står) og holder på høyresiden av han. Da har det egentlig ikke noe å si hvor nummeret er, synes like bra/dårlig uavhengig om det er på høyre eller venstre side. På hunder som stilles fritt med eier stående foran forstår jeg selvfølgelig at det er mer praktisk å ha det på høyre side dersom hunden stilles med venstresiden mot dommerteltet.

Har forøvrig aldri sett noen regler på dette, men regner med at det mest hensiktsmessig er å ha det slik at det synes best :lol:

Skrevet

Ingen regler er fastsatt for dette - så her er meningene (som vanlig) delt i to...

Joda, man kan godt ha den på sin venstre side, så ringsekretær/dommer ser den. Men ringsekretæren kan faktisk spørre når man blir plassert, så han/hun MÅ ikke se nummeret sånn hele tdien...

Høyresiden fuker veldig bra i forhold til publikom, da.--

Selv har jeg et armbing man kan sette nummerlappen inn i - og den har jeg på min venstre arm.

Susanne

Skrevet
Tusen takk - ett stykk nummerlappholder er herved bestilt :icon_fun:

Bare hyggelig! Kan jo nevne at jeg er fornøyd med den, bortsett fra at den var aaaaltfor stor. Skled ned hele tiden... Har fikset dette ved å stramme den inn med sikkerhetsnåler, det fungerer helt fint. Bare et lite tips hvis du har slanke armer :lol:

Skrevet

Slanke armer har jeg aldri vært plaget med.

Jeg måtte selvsagt kjøpe en sånn nummerlappnål med en beardis på, selv om jeg hadde en mistanke om at sånne florerer blandt nybegynnerne mens de gamle ringrevene bruker armbind. Men nålen funker bra den.

Skrevet
Slanke armer har jeg aldri vært plaget med.

Jeg måtte selvsagt kjøpe en sånn nummerlappnål med en beardis på, selv om jeg hadde en mistanke om at sånne florerer blandt nybegynnerne mens de gamle ringrevene bruker armbind. Men nålen funker bra den.

Jeg kan herved kalle meg nybegynner, har en med flat på :rolleyes:

Skrevet

Jeg har en slarkete nål eller klype jeg også. Den funker greit den, men i Haugesund løsna hele greia når jeg labba rundt i ringen så dommeren pirka borti meg og peika på gulvet. Akkurat denne dommeren hadde jeg angst for (fryktelig streng) så jeg ble så forfjamsa at jeg nesten bad han holde Amigo mens jeg gikk ut på gulvet og plukka opp etter meg :lol: Heldigvis tok jeg meg sammen - man ber da ikke dommeren om slikt hihi!

Skrevet

Jeg har alltid på venstre side da nummerlappen peker inn mot ringen da jeg går.

Sånne arm strikk syns jeg ser pent ut bortsett fra den fra NKK, den er direkte stygg :) Svær og BLÅ. Mye penere med de mer diskré sorte eller hvite som gjerne smelter inn i antrekket.

Selv bruker jeg lappeholder med fineste sølv pommen på :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...