Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor Border Collie?


JailyTina

Recommended Posts

I helga har jeg vært tilskuer på endel av agility-klassene på Auguststevnet til Kongsberg Hundeklubb. Og jeg må innrømme at jeg syns det er rart at det er så mange BCer med! Jeg har alltid trodd det var "den ultimate agility-hund", men inntrykket jeg fikk i helga var at BCene jevnt over var veldig ukonsentrerte og mer eller mindre bare raste av gårde uten tanke på noe annet enn å komme over det som ser ut til å være neste hinder...

Selvsagt var det ekvipasjer med BCer som var utrolig dyktige, raske og flinke. Og for all del. Det kan jo hende at hundene jeg så hadde en litt dårlig dag, men er det sånn at BCen ofte er litt ukonsentrert og for rask? Eller er det jeg som har blingsa?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid trodd det var "den ultimate agility-hund", men inntrykket jeg fikk i helga var at BCene jevnt over var veldig ukonsentrerte og mer eller mindre bare raste av gårde uten tanke på noe annet enn å komme over det som ser ut til å være neste hinder...

Selvsagt var det ekvipasjer med BCer som var utrolig dyktige, raske og flinke. Og for all del. Det kan jo hende at hundene jeg så hadde en litt dårlig dag, men er det sånn at BCen ofte er litt ukonsentrert og for rask? Eller er det jeg som har blingsa?

Min teori er at alle tror BC'n er den perfekte hund til all hundesport, men tenker ikke over hvor utrolig mye JOBB det ligger i en hund som flyr igjennom AG banen som ingenting og tar alle hindrene feilfritt.. En BC er jo absolutt istand til akkurat det; men det kommer jo ikke av seg selv! Tror kanskje mange AG-folk kjøper BC og tror at "NÅ blir det bra..." mens det kanskje ikke alltid blir så utrolig bra... Enten fordi det ikke klaffer helt med rasevalg, eller fordi en BC er mer jobb enn folk tror, eller fordi at kanskje ikke akkurat denne BC'n er noe bra AG-redskap osv. Det finnes jo utrolig mange BC'er som ikke virker helt riktig skrudd sammen.. Men det kan nok igjen ofte linkes sammen til eierne. Men det er jo ikke til å legge under en stol at det finnes utrolig mange "dårlige" BC'er..

Det er jo ikke akkurat det samme å føre en BC på AGbanen som det er å føre en Cavalier liksom. Man har farten, man har intensiteten, og man har generellt flere ting å tenke på... Og alle tingene må gjøres ordentlig. Ro-trening også, ellers får man fort en hund som stresser så fælt tilogmed før den er kommet på banen at den ikke er til å få kontakt med i det hele tatt når det er dere som skal i ringen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker ikke det jeg ser av BC i ag. Rett og slett fordi dem stresser seg opp (ja dette gjelder nok stort sett alle). Men syns det er unødvendig å stresse opp en hund så mye.

Rex hadde nok hvert flink i AG, men jeg vet han blir så stresset av det, så da holder jeg meg unna. (vi får holde oss til enkeltøvelser for aktiviseringa sin skyld. )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker ikke det jeg ser av BC i ag. Rett og slett fordi dem stresser seg opp (ja dette gjelder nok stort sett alle). Men syns det er unødvendig å stresse opp en hund så mye.

Rex hadde nok hvert flink i AG, men jeg vet han blir så stresset av det, så da holder jeg meg unna. (vi får holde oss til enkeltøvelser for aktiviseringa sin skyld. )

De beste hundene bjeffer ikke i det hele tatt ute på ag-banen fordi de klarer å holde energien til det de skal - løpe raskt og presist. Hvis Rex stresser i AG, ville han vært en dårlig AG-hund hvis vi snakker om å være blandt de beste. Amira stresser aldri i agility, og det er få bordere på treningen sammen med meg som hyler og bjeffer når de går banen. Noen hyler av spenning før de skal inn, men det handler ikke om stress, det handler om forventninger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De beste hundene bjeffer ikke i det hele tatt ute på ag-banen fordi de klarer å holde energien til det de skal - løpe raskt og presist. Hvis Rex stresser i AG, ville han vært en dårlig AG-hund hvis vi snakker om å være blandt de beste. Amira stresser aldri i agility, og det er få bordere på treningen sammen med meg som hyler og bjeffer når de går banen. Noen hyler av spenning før de skal inn, men det handler ikke om stress, det handler om forventninger.

nei og det er nettopp derfor jeg ikke ville brukt han til AG. For jeg vil ikke utsette min hund for unødvendig stress. Og man ser FOR mange stressa BC i AG. Og det irriterer meg grenseløst.

Planen med Rex var nettopp AG. men jeg utsetter ikke bikkja mi for stress, kun fordi jeg skal få holde på med det jeg ønsker. Og rart ikke flere tenker sånn. Eller ser dem ikke at bikkja er stressa? Jeg hørte også engang av en eller annen at ved AG så bygger de opp stress (samme hvilken rase), og det tok sinnsykt lang tid før de var tilbake til seg selv igjen. Men nå husker jeg ikke stort av dette. Og det er ikke vanskelig å skjønne at dette fort stresser opp hundene. Man har eiere som skriker, det skal gå fort osv osv. JEG blir stresset om noen skal kommandere meg, samtidig skrike. (selvom vi ikke akkurat kan sammenlikne hunder og mennesker).

Du er heldig om du har en hund som ikke stresser i det heltatt i AG, men har litt vanskelig for å tro at ho er helt uten stress når det kommer til en konkurranse. Men om du sier det, så stemmer det vel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har flere typer stress. På amatør-språk pleier man å si negativt stress og positivt stress:

Negativt stress: Hun slipper ut alt "trykket"/motivasjonen, og stresset kan ikke utnyttes/styres til det man vil bruke hunden til

Positivt stress: Hunden ligger i høy motvasjon/har høyt "trykk" og er lett å trene. En god hundetrener kan regulere dette stressnivået til å ligge på ca 100%. Har man hunden på det nivået er den helt konsentrert, lager ikke en lyd, men kan godt ligge å sjelve av spenning (men den klarer å beherske seg/konsentrere seg).

Det er ikke så lett å forklare uten å tegne litt og sånn, så prøvde å få det frem med ord. Amira har en tendens til å ligge litt under 100% i positivt stress, så det er ikke alltid så full fart at man vinner. Før hun får gå ut å gjete, ligger hun i negativt stress (er så og si umulig å få kontakt med, bjeffer o.l), men når hun kommer ut til sauen legger hun seg rett i positivt stress - 99-100% (lystrer kommandoer, men må virkelig jobbe for å beherske seg).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De beste hundene bjeffer ikke i det hele tatt ute på ag-banen fordi de klarer å holde energien til det de skal - løpe raskt og presist.

Må komme med enda et spørsmål, jeg... :wub: Det kan da ikke være veldig mange hunder i landet som da er virkelig super gode i AG hvis de ikke skal bjeffe ute på ag-banen..? Når vi var og så på nå sist var det ikke mange hunder som ikke bjeffet inne på banen i grunn... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De beste hundene bjeffer ikke i det hele tatt ute på ag-banen fordi de klarer å holde energien til det de skal - løpe raskt og presist.

Vet ikke om jeg 100% holder med der. Kjenner til ei som har en hund som nettopp startet å konkurrere, hunden bjeffer mye såvitt jeg vet, lynrask og er presis. Vinner klassen sin om den går feilfritt (det er ikke en BC da).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fullstendig OT: Trudde man fikk trekk for mye lyd i AG jeg?

Hehe, nei. :wub: Både hund å eier kan bråke så innmari mye man vil. Får poeng for (om å gå feilfritt) berøring mellom hund og eier (ikke alle dommere som er like streng på det), vegring på hinder, og feil utførelse av hinder (f.eks rive pinne, ikke være borti kontaktfelt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syntes ikke det er veldig mange BCer (eller hunder generelt) som er negativit stresset på en agilitybane. Du ser det av og til, men det er SJELDENT altså..Du ser ufattelig mange flere treige og umotiverte hunder, både på treninger og konkurranser. Hvis man trener riktig, blir sjeldent hunden negativt stresset. Hvis man har en hund som stresser seg lett opp på en negativ måte, del opp i små biter som hunden mestrer, gå korte kombinasjoner og hold øktene korte, vær konsekvent i handlingen (det som hunder oftest stresser seg mest opp av er at handleren gjør masse rart den ikke skjønner), og kanskje bruk roligere belønning en periode så hunden får tenkt over hva den gjør. Hvis hunden stresser seg opp mens man forflytter seg på banen uten å ta hindere, f.eks. hvis man skal flytte seg tilbake for å ta kombinasjonen en gang til, ta på hunden bånd eller belønn med leke eller godbit hele veien tilbake til der du skal starte å trene neste gang. Hvis hunden likevel tar helt av, avslutt økten slik at hunden skjønner at den må være relativt rolig for å gå agility. Jeg har hittil ikke møtt eller hørt om en hund dette ikke har funket med, og tror det er svært sjeldent at en hund er så dårlig mentalt at den ikke takler å gå agility :wub:

Mange gode hunder bjeffer på agilitybanen, også border collier, uten at det virker som det forstyrrer hunden. Enkelte raser/individer har rett og slett mye lettere for å bjeffe på banen enn andre.

Planen med Rex var nettopp AG. men jeg utsetter ikke bikkja mi for stress, kun fordi jeg skal få holde på med det jeg ønsker. Og rart ikke flere tenker sånn. Eller ser dem ikke at bikkja er stressa? Jeg hørte også engang av en eller annen at ved AG så bygger de opp stress (samme hvilken rase), og det tok sinnsykt lang tid før de var tilbake til seg selv igjen. Men nå husker jeg ikke stort av dette. Og det er ikke vanskelig å skjønne at dette fort stresser opp hundene. Man har eiere som skriker, det skal gå fort osv osv. JEG blir stresset om noen skal kommandere meg, samtidig skrike. (selvom vi ikke akkurat kan sammenlikne hunder og mennesker).

Du er heldig om du har en hund som ikke stresser i det heltatt i AG, men har litt vanskelig for å tro at ho er helt uten stress når det kommer til en konkurranse. Men om du sier det, så stemmer det vel.

Det med at agility bygger opp stress som "aldri" forsvinner igjen er jo på lik linje med at f.eks. Turid Rugaas mener at man ikke skal kaste ball eller ha drakamp med hunder under noen omstendigheter fordi de blir så stresset stakkars. Det er sånn man ikke bør påstå uten noe dokumentasjon syntes jeg :D Det er definitivt ikke et vanlig problem i agilitymiljøet hvertfall..

Angående at fører skriker, dette er da overhodet ikke noe man må gjøre, faktisk er det egentlig ikke nødvendig å si så mye i det hele tatt. Det er jo endel som gjør det hvis hunden holder på å diske, og jeg syntes sjeldent det ser ut som hundene tar så stor skade av det, men uansett syntes jeg det er unødvendig og at det er mye bedre å lære hunden å reagere raskt på noe sagt i et litt mer positivit tonefall :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syntes ikke det er veldig mange BCer (eller hunder generelt) som er negativit stresset på en agilitybane. Du ser det av og til, men det er SJELDENT altså..Du ser ufattelig mange flere treige og umotiverte hunder, både på treninger og konkurranser. Hvis man trener riktig, blir sjeldent hunden negativt stresset. Hvis man har en hund som stresser seg lett opp på en negativ måte, del opp i små biter som hunden mestrer, gå korte kombinasjoner og hold øktene korte, vær konsekvent i handlingen (det som hunder oftest stresser seg mest opp av er at handleren gjør masse rart den ikke skjønner), og kanskje bruk roligere belønning en periode så hunden får tenkt over hva den gjør. Hvis hunden stresser seg opp mens man forflytter seg på banen uten å ta hindere, f.eks. hvis man skal flytte seg tilbake for å ta kombinasjonen en gang til, ta på hunden bånd eller belønn med leke eller godbit hele veien tilbake til der du skal starte å trene neste gang. Hvis hunden likevel tar helt av, avslutt økten slik at hunden skjønner at den må være relativt rolig for å gå agility. Jeg har hittil ikke møtt eller hørt om en hund dette ikke har funket med, og tror det er svært sjeldent at en hund er så dårlig mentalt at den ikke takler å gå agility :lol:

Mange gode hunder bjeffer på agilitybanen, også border collier, uten at det virker som det forstyrrer hunden. Enkelte raser/individer har rett og slett mye lettere for å bjeffe på banen enn andre.

Det med at agility bygger opp stress som "aldri" forsvinner igjen er jo på lik linje med at f.eks. Turid Rugaas mener at man ikke skal kaste ball eller ha drakamp med hunder under noen omstendigheter fordi de blir så stresset stakkars. Det er sånn man ikke bør påstå uten noe dokumentasjon syntes jeg :P Det er definitivt ikke et vanlig problem i agilitymiljøet hvertfall..

Angående at fører skriker, dette er da overhodet ikke noe man må gjøre, faktisk er det egentlig ikke nødvendig å si så mye i det hele tatt. Det er jo endel som gjør det hvis hunden holder på å diske, og jeg syntes sjeldent det ser ut som hundene tar så stor skade av det, men uansett syntes jeg det er unødvendig og at det er mye bedre å lære hunden å reagere raskt på noe sagt i et litt mer positivit tonefall :P

Nå var dette faktisk dokumentert, men jeg har ikke det her ;) Så det er ikke tatt ut av løse luften. Og det er ikke sammenlignet med kasting av ball. igjen noe helt annet. Men jeg har jo ikke peiling jeg :rolleyes:

Fikk hvertfall anbefalt å holde meg langt unna Agility med Rex (gidder ikke si av hvem, men det er hvertfall noen som kan MYE om hund og har drevet med det i mange år).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå var dette faktisk dokumentert, men jeg har ikke det her :lol: Så det er ikke tatt ut av løse luften. Og det er ikke sammenlignet med kasting av ball. igjen noe helt annet. Men jeg har jo ikke peiling jeg :rolleyes:

Fikk hvertfall anbefalt å holde meg langt unna Agility med Rex (gidder ikke si av hvem, men det er hvertfall noen som kan MYE om hund og har drevet med det i mange år).

Så altså mener du at alle som trener agility ( du skrev uansett rase) stresser opp hundene sine så de tar skade av det? Og at dette er godt dokumentert? Skulle gjerne likt å se noen kilder til det ja ;)

Du må tåle å høre at du ikke har peiling når du skriver at alt stress er negativt og farlig for hunder. Det er laaangt fra sannheten. BCamira forsøker jo å forklare det til deg, men ingen vits å rope til de som tror de kan alt uten å ha trent det selv :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så altså mener du at alle som trener agility ( du skrev uansett rase) stresser opp hundene sine så de tar skade av det? Og at dette er godt dokumentert? Skulle gjerne likt å se noen kilder til det ja :lol:

Du må tåle å høre at du ikke har peiling når du skriver at alt stress er negativt og farlig for hunder. Det er laaangt fra sannheten. BCamira forsøker jo å forklare det til deg, men ingen vits å rope til de som tror de kan alt uten å ha trent det selv :P

hvor har jeg skrevet at de tar skade av det? Jeg har sett bc spes som ikke klarer å roe seg på en god stund, men nå sier ikke jeg at alle kan ta skade av det. Og jeg har heller ikke skrevet at all stress er negativt og farlig :P Da hadde jeg nok motsagt hva maren sa om positiv stress og negativ ;) og jeg tror for ALL DEL IKKE at jeg kan alt. Hvor har du fått det fra? Og hvor har du fått det fra at jeg aldri har trent ag? :rolleyes: Eller vet du alt om meg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi quoter litt, for du har skrevet det utrolig klart selv :

Jeg liker ikke det jeg ser av BC i ag. Rett og slett fordi dem stresser seg opp (ja dette gjelder nok stort sett alle). Men syns det er unødvendig å stresse opp en hund så mye.

Dette virker som du snakker ganske generelt om Bcer?

Planen med Rex var nettopp AG. men jeg utsetter ikke bikkja mi for stress, kun fordi jeg skal få holde på med det jeg ønsker. Og rart ikke flere tenker sånn. Eller ser dem ikke at bikkja er stressa?

Tydlig at du ikke har trent mye agility hvertfall :lol: Å gå litt slalom i hagen teller liksom ikke helt... ;) Samtidig som du fordømmer de som har såkalt stressete BCer, og beskylder dem for å sette egen glede framfor bikkjas ved og vel..Hvertfall for å være uvitende å ikke se at bikkja ikke har det bra..Kombinert med forrige utsagn virker du som du mener at de fleste som trener agility med BC ikke burde gjort det.

Jeg hørte også engang av en eller annen at ved AG så bygger de opp stress (samme hvilken rase), og det tok sinnsykt lang tid før de var tilbake til seg selv igjen

Her skriver du jo svart på hvitt at alle hunder tar skade av agility :P

Du er heldig om du har en hund som ikke stresser i det heltatt i AG, men har litt vanskelig for å tro at ho er helt uten stress når det kommer til en konkurranse. Men om du sier det, så stemmer det vel.

Her virker som du mener at idealet er en hund som ikke har noe stress i det hele tatt...Altså at alt stress er negativt og farlig. "For den er hvertfall stresset i konkurranse altså, staaaaakkar".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var på AG kurs og jeg spurte om samme greia: hvorfor BC var mest populær. Svaret jeg fikk var at de var så godt egnet pga den midre størrelsen og smidigheten. At de er kjapp i svinger og har bevegelser i seg (pga gjeting). Og arbeidstempoet.

Jeg skjønte forsåvidt hva de mente etter å ha sett hundene i aksjon. Min hund går i samme klasse som BC (klasse stor) og ingen tvil i hvem som er mest egnet for dette. Min hund ble så stor og voldsom i bevegelsene. Fikk liksom mye mer kropp og kontrollere. Lange føtter og stor tung kropp (i forhold). Selv om jeg trodde at min skulle klare seg bra (og hund gjorde jo det), men så ble hun ikke så smidig som de mindre hundene. Faktisk gikk pincheren som var på kurset og min hund i samme klasse, selv om størrelsen er veldig stor. Så syns jo de klasseskillene ikke er spesielt store..

Så små/ mellsomstore hunder var å foretrekke på AG.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi quoter litt, for du har skrevet det utrolig klart selv :

Dette virker som du snakker ganske generelt om Bcer?

jeg kan omformulere litt: Jeg har sett for mange BC som er for stresset. så slipper du å irritere deg over den

Tydlig at du ikke har trent mye agility hvertfall :lol: Å gå litt slalom i hagen teller liksom ikke helt... ;) Samtidig som du fordømmer de som har såkalt stressete BCer, og beskylder dem for å sette egen glede framfor bikkjas ved og vel..Hvertfall for å være uvitende å ikke se at bikkja ikke har det bra..Kombinert med forrige utsagn virker du som du mener at de fleste som trener agility med BC ikke burde gjort det.

Igjen, hvordan kan jeg ellers sett at Rex stresser seg for mye opp'? Hvordan kan en instruktør ellers få sett og uttalt seg om at han ikke bør brukes i AG? Og jeg kan ikke akkurat si jeg beskylder dem for noe sånt, men JEG vil ikke trene med en så stresset hund (som jeg har sett en del av)

Her skriver du jo svart på hvitt at alle hunder tar skade av agility :P

Kan fremdeles ikke se at jeg har sagt det, de stresser ja, men har ikke Maren fortalt litt om ulikt stress her i tråden?

Her virker som du mener at idealet er en hund som ikke har noe stress i det hele tatt...Altså at alt stress er negativt og farlig. "For den er hvertfall stresset i konkurranse altså, staaaaakkar".

Da er det din tolkning :P Om jeg banlyste AG så mye, så hadde jeg hvertfall ikke hatt noen planer om det med neste hund, men jammen har jeg ikke det i tankene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er fint at du modererer deg litt :lol:

Du skriver fortsatt :

[Jeg hørte også engang av en eller annen at ved AG så bygger de opp stress (samme hvilken rase), og det tok sinnsykt lang tid før de var tilbake til seg selv igjen

Her står det SVART PÅ HVITT at alle raser tar skade av agility ;)

Jeg bryr meg heller ikke noe om hva du velger å gjøre med Rex, det er ditt valg, men at du (som jeg har quotet i det forrige innlegget, gidder ikke å gjøre det en gang til) rakker ned på andre som trener agility med sine BCer og kommer med udokumenterte påstander at agility ikke er bra for hunder (utsagnet som jeg har quotet over i dette innlegget), det blir jeg provosert av..

Og hvorfor skriver du:

Du er heldig om du har en hund som ikke stresser i det heltatt i AG, men har litt vanskelig for å tro at ho er helt uten stress når det kommer til en konkurranse. Men om du sier det, så stemmer det vel.

Mener du at det er et ideal at hundene skal være helt uten stress i en konkurranse?? Det virker som du mener det med utsagnet over :P

EDIT: Og, av ren interesse, hva er det disse BCene gjør som får deg til å mene at de er " negativt" stresset?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund må jo kunne koble av for at de skal kunne drive med aktiviteter som innebærer høyt stress nivå. En av og på knapp. Noen har ikke helt funnet av knappen, eller fått til å meste hunden sin når det kommer til stress. Da er ikke AG det jeg ville anbefalt å satse på. En hund som er overstressa er ofte ikke konsentrert eller fokusert nok, og man får en hund som ikke man klarer å roe ned. Da er det like greit å la være og unngå slikt. Man må bare ta hensyn til den hunden man har.

Men for de fleste så mestrer hunden stressnivået godt nok til å drive med AG. Om man prøver det noen ganger så gjør det ikke noe med hunden, og man får et innblikk i hvordan hunden takler dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund må jo kunne koble av for at de skal kunne drive med aktiviteter som innebærer høyt stress nivå. En av og på knapp. Noen har ikke helt funnet av knappen, eller fått til å meste hunden sin når det kommer til stress. Da er ikke AG det jeg ville anbefalt å satse på. En hund som er overstressa er ofte ikke konsentrert eller fokusert nok, og man får en hund som ikke man klarer å roe ned. Da er det like greit å la være og unngå slikt. Man må bare ta hensyn til den hunden man har.

Men for de fleste så mestrer hunden stressnivået godt nok til å drive med AG. Om man prøver det noen ganger så gjør det ikke noe med hunden, og man får et innblikk i hvordan hunden takler dette.

Tror du forstår akkurat hva jeg mener (men jeg sier det på en klønete måte).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er nok enig både litt her og der i denne tråden... :rolleyes:

Er av den oppfatning av at om man skal trene noe som helst med hunden sin - om det er ag, gjeting, jakt eller lp - så må man utsette hunden sin for noe stress.

Som da nevnt positivt stress, som hunden ofte selv bygger opp på bakgrunn av forventninger av hva som skal skje.

Mine hunder girer seg opp i bilen på vei ned til treningsbanen, labradoren går i taket når sporselen eller dummiene kommer frem, men hun elsker det jo.

En hund som ikke får brukt seg for å unngå stress må vel samle opp mye overskudd...?

Og ja, jeg er delvis enig i at noen hunder stresser mye på ag-banen, men det er fullt mulig å gjøre noe med det hvis man vil/gidder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...