Gå til innhold
Hundesonen.no

Pelproblem


Vala

Recommended Posts

Altså, jeg sitter her med en skikkelig blandingskatt. Hun er 5 år gammel og har alltid hatt litt lett for å floke seg. Men, dette har imidlertid alltid vært under magen da det er her hun (selvfølgelig) ikke vil bli børstet. Men nå har jeg sett iløpet av det siste året at hun er verre og verre når det kommer til floker. De setter seg i alle kroker (under armene, magen, ved halsen, nakken), men når det nå kommer på ryggen trass iherdig børsting så føler jeg at nok er nok!

Cluet er det, at av alle de katter jeg har, så har Kaisa hatt den "verste" pelsen. Aner ikke hva hun er blanding av, men at det er noe skogskatt inni der, er ikke tvilsomt. Imidlertid, problemet er det at hun har en enorm mengde av død underpels som jeg forsøker å gre ut. Pelsen hennes ellers (på toppen) er også tykk, så dette medfører at underpelsen kun kan nås med kam. Jeg har klart å holde henne på et minimum med floker, men det begynner å bli stress for henne også dette her. Hun vil bare ha kos, og jeg benytter enhver sjanse til å holde henne og børste henne ned :icon_confused:

Spørsmålet er som følger, har noen av dere noen formening om hvorvidt det kan forekomme et "pelsskifte" hvis jeg får henne barbert ned hos en veterinær? Altså, at den pelsen som kommer da har endret "type"? Eller vil det bare være en "nullstilling" av problemet, og hun må gå rundt som en rosa liten klump en stund?

2. spørsmål: hvor lang tid tar det egentlig før pels vokser ut igjen? Jeg har jo uttallige ganger sett dem få ny pels etter nedbarbering av et sted for å ta blodprøve eller annet, men jeg har jo aldri tenkt på hvor lang tid som har gått... dumme meg :P

Jeg vet jo det at dette er mulig, men hvis det har lite for seg, så vil jeg heller bare få henne barbert på de virkelige "problem" stedene hennes... kjipt å måtte se ut som en ribbet høne, hvis det altså ikke er noen god grunn for det :P

Håper virkelig at noen av dere har noen tanker og ideer rundt dette, hun har virkelig den merkeligste pelsen EVER!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har 3 langhårskatter og de har skogkatt og Maine Coon i seg (dvs, mye pels) Floker kommer, men vi vendte kattne våres til å bli børstet under magen da vi visste det ville by på problemer senere hvis de ikke var så veldig vandt til dette. Men det du kan gjøre.. du kan ta saksen, og klippe de værste flokene, pass på under magen der skinnet er noe løsere, så du ikke klipper i skinnet. og hvis det er noen floker som er sånn "sjafs" (ikke harde floker) så kan du ta saksa og "splitte" den opp, og børst forsiktig, evt en liten karde får å få løsnet floken. Hvis du skal gjøre dette hos veterinær, be de klippe ned katten, ikke barber den. Men hvis dette er kun under magen og evt litt her og der, så ville jeg klippet vekk flokene!

Pelskvaliteten blir ikke mye forskjell, mulig litt tykkere bare. Det tar ikke lang tid før de får litt pels igjen etter en barberin (nedklippping) men full pels kan faktisk ta året eller mer, noe varierende..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

Er enig med silje85- prøv å klipp bort det meste selv. Vær bare forsiktig med det som sitter nært huden. Jeg har en spiss frisørsaks som fungerer kjempebra. Få hjelp av noen som kan holde i henne for deg. Håper det går greit, så slipper du kanskje en tur til veterinæren. :icon_confused:

Er de innekatter/ utekatter fins det jo ulike typer for du kan prøve. Jeg har prøvd royal canin tørrfor for innekatter, den likte de godt, og pelsen er bra.

Lykke til :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takkk for svar begge to. Jeg forsvant litt i sofaen med en film jeg :icon_confused:

Joda, jeg har klippet vekk floker og "splittet" dem tidligere. Men det virker ikke som det hjelper i det lange løp. Mengde med død pels virker som om den har tatt overhånd. På de andre kattene mine, har det vært floker som lett kunne enten "splittes" og i tillegg en dæsj med sånn "antiflokebalsam" sak, så har det som regel gått greit. Men nå, på Kaisa er det et sant mareritt..

Emma (maine coon) var tidligere flokete også, men det er ikke snakk om på samme måten. Det samme med de andre kattene jeg har hatt underveis, da er det den ytterste pelsen som floker seg, men her er det tale om underullen. Det medfører at hun ikke ser flokete ut. Men så fort du putter en kam eller en børste i henne, så sitter den dønn fast. Og når sant skal være sagt, så er det vel heller ikke tale om reelle floker- men enormt mye død underull.. Hvorfor jeg sier død er fordi jeg kan sitte og trekke ut hauger med pels fra "undenfra".

Dette kan seff ha noe med fôrskifte å gjøre, har egentlig ikke tenkt så langt for å være ærlig. Men samtidig, så er hun satt på Hills diet, fordi frøkna er en smule for stor <_< Så jeg vet ikke om jeg bør skifte fôr fordi pelsen hennes er umulig eller om jeg bør fortsette på diet. Når jeg tenker litt etter, så virker det egentlig ikke som om hun har gått noe ned heller.. og hun har gått på det fôret i ca. et halvt års tid eller noe..

Kanskje jeg rett og slett bør ta turen til veterinæren med henne, så får de bedømme om jeg kan få ta henne av fôret hvis ikke overvekten er så ille (frøkna er sterilisert nemlig.. overvekten snek seg på etter operasjonen).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Et oppstillingsbilde.  Tempo 3 måneder. 8,7 kg og 36 cm høy.   
    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...