Gå til innhold
Hundesonen.no

Pelproblem


Vala

Recommended Posts

Skrevet

Altså, jeg sitter her med en skikkelig blandingskatt. Hun er 5 år gammel og har alltid hatt litt lett for å floke seg. Men, dette har imidlertid alltid vært under magen da det er her hun (selvfølgelig) ikke vil bli børstet. Men nå har jeg sett iløpet av det siste året at hun er verre og verre når det kommer til floker. De setter seg i alle kroker (under armene, magen, ved halsen, nakken), men når det nå kommer på ryggen trass iherdig børsting så føler jeg at nok er nok!

Cluet er det, at av alle de katter jeg har, så har Kaisa hatt den "verste" pelsen. Aner ikke hva hun er blanding av, men at det er noe skogskatt inni der, er ikke tvilsomt. Imidlertid, problemet er det at hun har en enorm mengde av død underpels som jeg forsøker å gre ut. Pelsen hennes ellers (på toppen) er også tykk, så dette medfører at underpelsen kun kan nås med kam. Jeg har klart å holde henne på et minimum med floker, men det begynner å bli stress for henne også dette her. Hun vil bare ha kos, og jeg benytter enhver sjanse til å holde henne og børste henne ned :icon_confused:

Spørsmålet er som følger, har noen av dere noen formening om hvorvidt det kan forekomme et "pelsskifte" hvis jeg får henne barbert ned hos en veterinær? Altså, at den pelsen som kommer da har endret "type"? Eller vil det bare være en "nullstilling" av problemet, og hun må gå rundt som en rosa liten klump en stund?

2. spørsmål: hvor lang tid tar det egentlig før pels vokser ut igjen? Jeg har jo uttallige ganger sett dem få ny pels etter nedbarbering av et sted for å ta blodprøve eller annet, men jeg har jo aldri tenkt på hvor lang tid som har gått... dumme meg :P

Jeg vet jo det at dette er mulig, men hvis det har lite for seg, så vil jeg heller bare få henne barbert på de virkelige "problem" stedene hennes... kjipt å måtte se ut som en ribbet høne, hvis det altså ikke er noen god grunn for det :P

Håper virkelig at noen av dere har noen tanker og ideer rundt dette, hun har virkelig den merkeligste pelsen EVER!!

Skrevet

jeg har 3 langhårskatter og de har skogkatt og Maine Coon i seg (dvs, mye pels) Floker kommer, men vi vendte kattne våres til å bli børstet under magen da vi visste det ville by på problemer senere hvis de ikke var så veldig vandt til dette. Men det du kan gjøre.. du kan ta saksen, og klippe de værste flokene, pass på under magen der skinnet er noe løsere, så du ikke klipper i skinnet. og hvis det er noen floker som er sånn "sjafs" (ikke harde floker) så kan du ta saksa og "splitte" den opp, og børst forsiktig, evt en liten karde får å få løsnet floken. Hvis du skal gjøre dette hos veterinær, be de klippe ned katten, ikke barber den. Men hvis dette er kun under magen og evt litt her og der, så ville jeg klippet vekk flokene!

Pelskvaliteten blir ikke mye forskjell, mulig litt tykkere bare. Det tar ikke lang tid før de får litt pels igjen etter en barberin (nedklippping) men full pels kan faktisk ta året eller mer, noe varierende..

Skrevet

Hei

Er enig med silje85- prøv å klipp bort det meste selv. Vær bare forsiktig med det som sitter nært huden. Jeg har en spiss frisørsaks som fungerer kjempebra. Få hjelp av noen som kan holde i henne for deg. Håper det går greit, så slipper du kanskje en tur til veterinæren. :icon_confused:

Er de innekatter/ utekatter fins det jo ulike typer for du kan prøve. Jeg har prøvd royal canin tørrfor for innekatter, den likte de godt, og pelsen er bra.

Lykke til :P

Skrevet

Tusen takkk for svar begge to. Jeg forsvant litt i sofaen med en film jeg :icon_confused:

Joda, jeg har klippet vekk floker og "splittet" dem tidligere. Men det virker ikke som det hjelper i det lange løp. Mengde med død pels virker som om den har tatt overhånd. På de andre kattene mine, har det vært floker som lett kunne enten "splittes" og i tillegg en dæsj med sånn "antiflokebalsam" sak, så har det som regel gått greit. Men nå, på Kaisa er det et sant mareritt..

Emma (maine coon) var tidligere flokete også, men det er ikke snakk om på samme måten. Det samme med de andre kattene jeg har hatt underveis, da er det den ytterste pelsen som floker seg, men her er det tale om underullen. Det medfører at hun ikke ser flokete ut. Men så fort du putter en kam eller en børste i henne, så sitter den dønn fast. Og når sant skal være sagt, så er det vel heller ikke tale om reelle floker- men enormt mye død underull.. Hvorfor jeg sier død er fordi jeg kan sitte og trekke ut hauger med pels fra "undenfra".

Dette kan seff ha noe med fôrskifte å gjøre, har egentlig ikke tenkt så langt for å være ærlig. Men samtidig, så er hun satt på Hills diet, fordi frøkna er en smule for stor <_< Så jeg vet ikke om jeg bør skifte fôr fordi pelsen hennes er umulig eller om jeg bør fortsette på diet. Når jeg tenker litt etter, så virker det egentlig ikke som om hun har gått noe ned heller.. og hun har gått på det fôret i ca. et halvt års tid eller noe..

Kanskje jeg rett og slett bør ta turen til veterinæren med henne, så får de bedømme om jeg kan få ta henne av fôret hvis ikke overvekten er så ille (frøkna er sterilisert nemlig.. overvekten snek seg på etter operasjonen).

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...