Gå til innhold
Hundesonen.no

Pelproblem


Vala

Recommended Posts

Skrevet

Altså, jeg sitter her med en skikkelig blandingskatt. Hun er 5 år gammel og har alltid hatt litt lett for å floke seg. Men, dette har imidlertid alltid vært under magen da det er her hun (selvfølgelig) ikke vil bli børstet. Men nå har jeg sett iløpet av det siste året at hun er verre og verre når det kommer til floker. De setter seg i alle kroker (under armene, magen, ved halsen, nakken), men når det nå kommer på ryggen trass iherdig børsting så føler jeg at nok er nok!

Cluet er det, at av alle de katter jeg har, så har Kaisa hatt den "verste" pelsen. Aner ikke hva hun er blanding av, men at det er noe skogskatt inni der, er ikke tvilsomt. Imidlertid, problemet er det at hun har en enorm mengde av død underpels som jeg forsøker å gre ut. Pelsen hennes ellers (på toppen) er også tykk, så dette medfører at underpelsen kun kan nås med kam. Jeg har klart å holde henne på et minimum med floker, men det begynner å bli stress for henne også dette her. Hun vil bare ha kos, og jeg benytter enhver sjanse til å holde henne og børste henne ned :icon_confused:

Spørsmålet er som følger, har noen av dere noen formening om hvorvidt det kan forekomme et "pelsskifte" hvis jeg får henne barbert ned hos en veterinær? Altså, at den pelsen som kommer da har endret "type"? Eller vil det bare være en "nullstilling" av problemet, og hun må gå rundt som en rosa liten klump en stund?

2. spørsmål: hvor lang tid tar det egentlig før pels vokser ut igjen? Jeg har jo uttallige ganger sett dem få ny pels etter nedbarbering av et sted for å ta blodprøve eller annet, men jeg har jo aldri tenkt på hvor lang tid som har gått... dumme meg :P

Jeg vet jo det at dette er mulig, men hvis det har lite for seg, så vil jeg heller bare få henne barbert på de virkelige "problem" stedene hennes... kjipt å måtte se ut som en ribbet høne, hvis det altså ikke er noen god grunn for det :P

Håper virkelig at noen av dere har noen tanker og ideer rundt dette, hun har virkelig den merkeligste pelsen EVER!!

Skrevet

jeg har 3 langhårskatter og de har skogkatt og Maine Coon i seg (dvs, mye pels) Floker kommer, men vi vendte kattne våres til å bli børstet under magen da vi visste det ville by på problemer senere hvis de ikke var så veldig vandt til dette. Men det du kan gjøre.. du kan ta saksen, og klippe de værste flokene, pass på under magen der skinnet er noe løsere, så du ikke klipper i skinnet. og hvis det er noen floker som er sånn "sjafs" (ikke harde floker) så kan du ta saksa og "splitte" den opp, og børst forsiktig, evt en liten karde får å få løsnet floken. Hvis du skal gjøre dette hos veterinær, be de klippe ned katten, ikke barber den. Men hvis dette er kun under magen og evt litt her og der, så ville jeg klippet vekk flokene!

Pelskvaliteten blir ikke mye forskjell, mulig litt tykkere bare. Det tar ikke lang tid før de får litt pels igjen etter en barberin (nedklippping) men full pels kan faktisk ta året eller mer, noe varierende..

Skrevet

Hei

Er enig med silje85- prøv å klipp bort det meste selv. Vær bare forsiktig med det som sitter nært huden. Jeg har en spiss frisørsaks som fungerer kjempebra. Få hjelp av noen som kan holde i henne for deg. Håper det går greit, så slipper du kanskje en tur til veterinæren. :icon_confused:

Er de innekatter/ utekatter fins det jo ulike typer for du kan prøve. Jeg har prøvd royal canin tørrfor for innekatter, den likte de godt, og pelsen er bra.

Lykke til :P

Skrevet

Tusen takkk for svar begge to. Jeg forsvant litt i sofaen med en film jeg :icon_confused:

Joda, jeg har klippet vekk floker og "splittet" dem tidligere. Men det virker ikke som det hjelper i det lange løp. Mengde med død pels virker som om den har tatt overhånd. På de andre kattene mine, har det vært floker som lett kunne enten "splittes" og i tillegg en dæsj med sånn "antiflokebalsam" sak, så har det som regel gått greit. Men nå, på Kaisa er det et sant mareritt..

Emma (maine coon) var tidligere flokete også, men det er ikke snakk om på samme måten. Det samme med de andre kattene jeg har hatt underveis, da er det den ytterste pelsen som floker seg, men her er det tale om underullen. Det medfører at hun ikke ser flokete ut. Men så fort du putter en kam eller en børste i henne, så sitter den dønn fast. Og når sant skal være sagt, så er det vel heller ikke tale om reelle floker- men enormt mye død underull.. Hvorfor jeg sier død er fordi jeg kan sitte og trekke ut hauger med pels fra "undenfra".

Dette kan seff ha noe med fôrskifte å gjøre, har egentlig ikke tenkt så langt for å være ærlig. Men samtidig, så er hun satt på Hills diet, fordi frøkna er en smule for stor <_< Så jeg vet ikke om jeg bør skifte fôr fordi pelsen hennes er umulig eller om jeg bør fortsette på diet. Når jeg tenker litt etter, så virker det egentlig ikke som om hun har gått noe ned heller.. og hun har gått på det fôret i ca. et halvt års tid eller noe..

Kanskje jeg rett og slett bør ta turen til veterinæren med henne, så får de bedømme om jeg kan få ta henne av fôret hvis ikke overvekten er så ille (frøkna er sterilisert nemlig.. overvekten snek seg på etter operasjonen).

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...