Gå til innhold
Hundesonen.no

Pelproblem


Vala

Recommended Posts

Skrevet

Altså, jeg sitter her med en skikkelig blandingskatt. Hun er 5 år gammel og har alltid hatt litt lett for å floke seg. Men, dette har imidlertid alltid vært under magen da det er her hun (selvfølgelig) ikke vil bli børstet. Men nå har jeg sett iløpet av det siste året at hun er verre og verre når det kommer til floker. De setter seg i alle kroker (under armene, magen, ved halsen, nakken), men når det nå kommer på ryggen trass iherdig børsting så føler jeg at nok er nok!

Cluet er det, at av alle de katter jeg har, så har Kaisa hatt den "verste" pelsen. Aner ikke hva hun er blanding av, men at det er noe skogskatt inni der, er ikke tvilsomt. Imidlertid, problemet er det at hun har en enorm mengde av død underpels som jeg forsøker å gre ut. Pelsen hennes ellers (på toppen) er også tykk, så dette medfører at underpelsen kun kan nås med kam. Jeg har klart å holde henne på et minimum med floker, men det begynner å bli stress for henne også dette her. Hun vil bare ha kos, og jeg benytter enhver sjanse til å holde henne og børste henne ned :icon_confused:

Spørsmålet er som følger, har noen av dere noen formening om hvorvidt det kan forekomme et "pelsskifte" hvis jeg får henne barbert ned hos en veterinær? Altså, at den pelsen som kommer da har endret "type"? Eller vil det bare være en "nullstilling" av problemet, og hun må gå rundt som en rosa liten klump en stund?

2. spørsmål: hvor lang tid tar det egentlig før pels vokser ut igjen? Jeg har jo uttallige ganger sett dem få ny pels etter nedbarbering av et sted for å ta blodprøve eller annet, men jeg har jo aldri tenkt på hvor lang tid som har gått... dumme meg :P

Jeg vet jo det at dette er mulig, men hvis det har lite for seg, så vil jeg heller bare få henne barbert på de virkelige "problem" stedene hennes... kjipt å måtte se ut som en ribbet høne, hvis det altså ikke er noen god grunn for det :P

Håper virkelig at noen av dere har noen tanker og ideer rundt dette, hun har virkelig den merkeligste pelsen EVER!!

Skrevet

jeg har 3 langhårskatter og de har skogkatt og Maine Coon i seg (dvs, mye pels) Floker kommer, men vi vendte kattne våres til å bli børstet under magen da vi visste det ville by på problemer senere hvis de ikke var så veldig vandt til dette. Men det du kan gjøre.. du kan ta saksen, og klippe de værste flokene, pass på under magen der skinnet er noe løsere, så du ikke klipper i skinnet. og hvis det er noen floker som er sånn "sjafs" (ikke harde floker) så kan du ta saksa og "splitte" den opp, og børst forsiktig, evt en liten karde får å få løsnet floken. Hvis du skal gjøre dette hos veterinær, be de klippe ned katten, ikke barber den. Men hvis dette er kun under magen og evt litt her og der, så ville jeg klippet vekk flokene!

Pelskvaliteten blir ikke mye forskjell, mulig litt tykkere bare. Det tar ikke lang tid før de får litt pels igjen etter en barberin (nedklippping) men full pels kan faktisk ta året eller mer, noe varierende..

Skrevet

Hei

Er enig med silje85- prøv å klipp bort det meste selv. Vær bare forsiktig med det som sitter nært huden. Jeg har en spiss frisørsaks som fungerer kjempebra. Få hjelp av noen som kan holde i henne for deg. Håper det går greit, så slipper du kanskje en tur til veterinæren. :icon_confused:

Er de innekatter/ utekatter fins det jo ulike typer for du kan prøve. Jeg har prøvd royal canin tørrfor for innekatter, den likte de godt, og pelsen er bra.

Lykke til :P

Skrevet

Tusen takkk for svar begge to. Jeg forsvant litt i sofaen med en film jeg :icon_confused:

Joda, jeg har klippet vekk floker og "splittet" dem tidligere. Men det virker ikke som det hjelper i det lange løp. Mengde med død pels virker som om den har tatt overhånd. På de andre kattene mine, har det vært floker som lett kunne enten "splittes" og i tillegg en dæsj med sånn "antiflokebalsam" sak, så har det som regel gått greit. Men nå, på Kaisa er det et sant mareritt..

Emma (maine coon) var tidligere flokete også, men det er ikke snakk om på samme måten. Det samme med de andre kattene jeg har hatt underveis, da er det den ytterste pelsen som floker seg, men her er det tale om underullen. Det medfører at hun ikke ser flokete ut. Men så fort du putter en kam eller en børste i henne, så sitter den dønn fast. Og når sant skal være sagt, så er det vel heller ikke tale om reelle floker- men enormt mye død underull.. Hvorfor jeg sier død er fordi jeg kan sitte og trekke ut hauger med pels fra "undenfra".

Dette kan seff ha noe med fôrskifte å gjøre, har egentlig ikke tenkt så langt for å være ærlig. Men samtidig, så er hun satt på Hills diet, fordi frøkna er en smule for stor <_< Så jeg vet ikke om jeg bør skifte fôr fordi pelsen hennes er umulig eller om jeg bør fortsette på diet. Når jeg tenker litt etter, så virker det egentlig ikke som om hun har gått noe ned heller.. og hun har gått på det fôret i ca. et halvt års tid eller noe..

Kanskje jeg rett og slett bør ta turen til veterinæren med henne, så får de bedømme om jeg kan få ta henne av fôret hvis ikke overvekten er så ille (frøkna er sterilisert nemlig.. overvekten snek seg på etter operasjonen).

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...