Gå til innhold
Hundesonen.no

Når en annen eier drar hunden din i øret så den piper...


Renate A

Recommended Posts

Igår var jeg og Chicka på kveldstur og møtte en bekjent av meg med hunden hennes.

Hundene tumlet rundt som de pleier, men plutselig så oppdaget Chicka at eieren til den andre hadde godbit pose på beltet sitt og gikk bort til henne og satt seg pent på siden hennes med kontakt.

Jeg ropte på Chicka fikk hun til å gjøre et par momenter før hun fikk leke litt igjen, så løp hun bort til hun igjen og gjorde det samme.

Da tok hun tak i øret til Chicka og vridde det rundt så Chicka hylte til.

Jeg vet at øret kan være "sårt" og at de kanskje piper litt fort til, men å gjøre det på en annens hund for "så lite", er ikke det litt "over the top" av hva man bør gjøre?

Chicka er jo av retriever blanding og hun ELSKER mat og jeg pleier alltid å ta hun bort fra situasjoner hvis hun prøver å tigge fra andre eiere og jeg er den siste til å bli sur hvis andre demper hun, skyver hun bort osv, men å dra i øret??

Hva ville dere gjort i en sånn situasjon?

Jeg tok med meg Chicka, mumlet at jeg måtte rekke et program på tv og gikk for jeg var så sinna..jeg burde kanskje blitt og sagt skikkelig i fra at sånn behandling kan de kanskje gjøre på sin egen hund, IKKE på min, men som sagt jeg bare gikk...

Det er ikke sånn at jeg aldri sier i fra til Chicka (men drar ikke i ører osv) og jeg er ikke noe for "snillismen" som mange driver med, men å dra i øret til en hund som man VET har hatt mye problemer med nettopp ørene syntes jeg er forferderlig urettferdig ovenfor hunden.

Tar jeg dette litt for ille opp? Nå ventet jeg til idag for å roe meg før jeg skrev dette innlegget, men merker at jeg fortsatt blir irritert når jeg tenker på at andre har gjort sånn mot hun...grrr... :icon_confused:

Har nesten ikke lyst til å møte dem lenger, men et er ikke lett siden de bor rett ved meg og jeg VET at jeg kommer til å møte dem flere ganger i uka fremover, og jeg vet jeg burde ta det opp med dem, men er det egentlig vits, burde jeg heve meg over det og ikke si noe??

Ikke lett.... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forhåpentligvis skjønte vedkommende tegninga ut fra måten du reagerte på (kan ikke dette nesten sammenlignes med klikkertrening? Ignorering av uønsket atferd, liksom?). Skulle gjerne sagt at jeg hadde sagt skikkelig fra selv, men tror kanskje jeg hadde reagert på samme måte som deg. Hadde vedkommende prøvd seg på noe lignende igjen, hadde jeg nok vært mer forberedt, og forsøkt å avverge det og sagt fra om at jeg ikke synes noe om den formen for omgang med hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Seriøst.. jeg kunne kanskje forstått at den andre forsøkte å "hjelpe" (hvis Chicka hadde stukket fra deg før hun fikk lov, bare fordi hun ville tigge (for å gjøre det mindre positivt å stikke av fra matmor, men seriøst, man vrir da ikke noen hunders ører??).

Jeg ville definivtivt ha sagt ifra! Chicka hadde jo uansett gjort det hun skulle gjøre for deg, hadde fått fri kommandoen. Hvis denne andre personen ikke orker en tiggende hund, ja, så snur man bare ryggen til. Verre er det ikke.. jiiises.. nå kjenner jeg at jeg også blir irritert her!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ingen får lov til å fysisk straffe mine hunder, utenom meg selv! (og dette er noe jeg omtrent aldri gjør, med mindre de skulle finne på å feks knurre hvis jeg tar fra dem en ting elns, det er jo ikke akseptabelt og da bare holder jeg dem i nakke skinnet og snakker strengt til dem, jeg vrir ikke, rister ikke, og løfter dem heller ikke, bare holder).

Å si nei til dem, ignorere, puffe dem bort, flytte på dem er HELT i orden for min del, men ikke straffe dem fysisk så de skriker. (det er ofte mer lyd enn smerte, greit, men likevel)

Hadde sagt klart ifra til den andre hundeeieren, at slikt vil jeg ha meg frabedt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva ville dere gjort i en sånn situasjon?

Jeg tok med meg Chicka, mumlet at jeg måtte rekke et program på tv og gikk for jeg var så sinna..jeg burde kanskje blitt og sagt skikkelig i fra at sånn behandling kan de kanskje gjøre på sin egen hund, IKKE på min, men som sagt jeg bare gikk...

Det er ikke sånn at jeg aldri sier i fra til Chicka (men drar ikke i ører osv) og jeg er ikke noe for "snillismen" som mange driver med, men å dra i øret til en hund som man VET har hatt mye problemer med nettopp ørene syntes jeg er forferderlig urettferdig ovenfor hunden.

Tar jeg dette litt for ille opp? Nå ventet jeg til idag for å roe meg før jeg skrev dette innlegget, men merker at jeg fortsatt blir irritert når jeg tenker på at andre har gjort sånn mot hun...grrr... :icon_confused:

Har nesten ikke lyst til å møte dem lenger, men et er ikke lett siden de bor rett ved meg og jeg VET at jeg kommer til å møte dem flere ganger i uka fremover, og jeg vet jeg burde ta det opp med dem, men er det egentlig vits, burde jeg heve meg over det og ikke si noe??

Ikke lett.... :P

Tar mer enn gjerne imot råd jeg også og jeg blir ikke sur om noen dytter hun litt bort osv,men å gå fysisk til verks det syntes jeg ikke noe om, spesiellt når hun vet hvor forsiktig Chicka er... :glare:

Jeg synes dette høres veldig merkerlig ut! Ikke misforstå meg, jeg tror deg absolutt, og synes overhodet ikke at du tar dette for ille opp, dette virker jo som du sier, "over the top". Litt som å skyte spurv med kanon... Ut fra det du skriver virker det som om eieren av den andre hunden kjenner litt til Chicka og øreproblemene hennes, stemmer det?

Hvis jeg har tolket det du skriver riktig, og jeg var i din situasjon ville jeg nok prøvd å nevne det for vedkommende på en saklig måte, kanskje noe i retning av "Du jeg har tenkt litt på det som 'skjedde' (i mangel av et bedre ord) sist, og synes kanskje det var litt overilt å vri ørene hennes. Jeg vil gjerne at du heller prøver å dytte henne bort eller sier ifra til meg hvis du synes hun blir masete :P", f.eks.

Personlig ville jeg vært ytterst forsiktig med å ta fysisk i en "fremmed" hund (i den forstand at den ikke er min), og min egen hund også, for den saks skyld. Det finnes jo andre måter unngå å "masing" på, sånn som de andre som har svart også har påpekt. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om noen skulle ha tatt tak i hunden min, vet jeg at hun ikke dør av det akkurat. Men jeg ser helst at kun jeg og samboer kan ta tak i henne fysisk. Vil ikke at alle og enhver skal bestemme slik over hunden, men det er mitt ansvar å gå inn å stoppe/ flytte hunden fra ting som er uønsket hos den andre personen.

Jeg selv er ganske passiv når det kommer til andre hunder, siden jeg ikke kjenner dem orntlig, eller vet hvordan eieren håndtrerer hunden sin. Da kan jeg si nei, snakke strengt,dytte hunden bort eller gå vekk selv. Ikke ta hardt i en annens hund. Da forventer jeg at eieren selv skal ta affære.

Så jeg syns det var unødvendig å gjøre som beskrevet, og det virket ikke som Chicka gjorde noe veldig "fælt" heller. Så jeg ville tatt hunden min vekk derifra og gått. kanskje hvis jeg hadde vært litt modig, sagt: hey! sånn får du ikke behandle hunden min! og gått..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes dette høres veldig merkerlig ut! Ikke misforstå meg, jeg tror deg absolutt, og synes overhodet ikke at du tar dette for ille opp, dette virker jo som du sier, "over the top". Litt som å skyte spurv med kanon... Ut fra det du skriver virker det som om eieren av den andre hunden kjenner litt til Chicka og øreproblemene hennes, stemmer det?

Hvis jeg har tolket det du skriver riktig, og jeg var i din situasjon ville jeg nok prøvd å nevne det for vedkommende på en saklig måte, kanskje noe i retning av "Du jeg har tenkt litt på det som 'skjedde' (i mangel av et bedre ord) sist, og synes kanskje det var litt overilt å vri ørene hennes. Jeg vil gjerne at du heller prøver å dytte henne bort eller sier ifra til meg hvis du synes hun blir masete :icon_confused:", f.eks.

Personlig ville jeg vært ytterst forsiktig med å ta fysisk i en "fremmed" hund (i den forstand at den ikke er min), og min egen hund også, for den saks skyld. Det finnes jo andre måter unngå å "masing" på, sånn som de andre som har svart også har påpekt. :P

Jeg tror ikke jeg kommer til å si så mye om det, men holde Chicka litt unna hun heretter.

Chicka er ikke sånn kjempe tiggete heller, hun gjør mest ting på avstand for å få litt oppmerksomhet og for det meste så korrigerer jeg hun for det og da gir hun seg.

Chicka hadde MYE problemer med ørebetennelse da jeg fikk hun fra omplasseringen for fre år siden, såpass ille at vi trodde hun kom til å få nedsatt hørsel på det ene øret pga dette.

Om noen skulle ha tatt tak i hunden min, vet jeg at hun ikke dør av det akkurat. Men jeg ser helst at kun jeg og samboer kan ta tak i henne fysisk. Vil ikke at alle og enhver skal bestemme slik over hunden, men det er mitt ansvar å gå inn å stoppe/ flytte hunden fra ting som er uønsket hos den andre personen.

Jeg selv er ganske passiv når det kommer til andre hunder, siden jeg ikke kjenner dem orntlig, eller vet hvordan eieren håndtrerer hunden sin. Da kan jeg si nei, snakke strengt,dytte hunden bort eller gå vekk selv. Ikke ta hardt i en annens hund. Da forventer jeg at eieren selv skal ta affære

Jeg dør ikke av at andre korrigere Chicka på hva de ikke vil osv, men å gå fysisk inn syntes jeg ikke er deres jobb siden de vet at jeg ikke er lat når det gjelder å korrigere.

Jeg er ikke noen mor kjære mor når det gjelder korrigering heller og jeg lar ikke hunden min gjøre ting som jeg ikke aksepterer, da går jeg inn og korrigerer med en gang, så jeg skjønner ikke hvorfor hun måtte ta det øret igår.. <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, ærlig talt.. Å oppdra DIN hund er da vitterlig ikke hennes jobb og jeg hadde uten tvil sagt i fra at jeg oppdrar hunden min selv! å skyve bort, snu ryggen til eller be eier om å fjerne hunden sin er helt ok, men å ta hunden fysisk på noen måte, nei det er å gå over streken. Man må da regne med at eier tar hånd om hunden sin selv, og syns hun det var plagsomt så kunne hun da bare sagt det. og hvor farlig var det egentlig at hunden din satt der liksom..? Det virker som hun så sin rett til å oppdra hunden din litt, og sånt irriterer meg! hva veit hun egentlig om din hund og hvordan den regerer på å bli klypt i øret av ukjente?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er ok jeg. Det er jo ikke noe stas, men det er jo ikke noe galt i det. Vis noen jeg nesten aldti har møtt før og som ikke "kjenner" hunden hadde jort det hadde jeg gitt beskjed, men om noen jeg kjenner tar min hund i øre så han "hyler" ser jeg ikke noe stygt på det. Det skal jo være rettferdigt da... Det er ikke ALLTID du er der for å ta din egen hund...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde aldri akseptert at noen tok min hund fysisk, og hadde sagt klart ifra...

Men jeg hadde sett an situasjonen.

Men ikke for at hun satt pent ved siden av å tigget, hun kunne jo bare bedt deg ta henne vekk ol.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir også veldig paff i slike situasjoner, og går og irriterer meg lenge etterpå, pønsker ut hva jeg skulle sagt/gjort osv. Jeg er helt enig i at det er ganske på kanten, og jeg hadde blitt rimelig sint hadde noen nappet Tulla i øret for å tigge. Jeg godtar at hun tigger fra andre, og hun får nesten alltid godis av de hvis hun tigger. Syns det er flott at hun tigger av andre mennesker, og at hun ser på de som godismaskiner. :icon_confused:

Hvis det skjer igjen, så ville jeg nok hatt prekenen klar, og også unngått vedkommende så godt som mulig. Noe lignende skjedde med Tulla en gang; hun skulle hilse på en ny person, og det var i den perioden hun holdt på å bli nokså trygg på folk, etter å ha vært litt usikker. Det var en hundvant person (som har tre hunder selv), så jeg antok at hun visste hvordan hun skulle oppføre seg, og at hun kunne lese litt hund. Hun satte seg ned og Tulla kom logrende bort, og så tok hun tak i et øre og ristet løs! Jeg stod bare og måpte, kanskje mest fordi dette var tydeligvis noe Tulla likte..! :P Endte heldigvis bra med oss, men som sagt, jeg blir litt stum i slike situasjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er KUN jeg som skal oppdra hunden min, og godtar ikke at andre skal straffe min hund verken med ord eller handling.

Dette minner meg litt om min tur-vennines hund, som alltid flyr etter meg fordi hun vet jeg har godbiter og jeg har sagt ifra til min vennine at nå får du ta ho, men jeg kunne aldri ha funnet på å straffe min tur-vennines hund. Det er hennes hund og hennes ansvar, og hundeoppdragelse skal gjøres av eieren og ikke av "fremmede".

Bare så det er sagt så har jeg brukt å vridd øret rundt på mine hunder dersom de har gjort noe galt,så ser ikke på det som noe feil eller grusom straff, men aldri før jeg har brukt ordet NEI og heldigvis er det sjelden jeg har måtte ty til fysiskstraffing.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jøss, skal man staffe en hund som tar kontakt nå?

Hvis noen hadde straffet Frøken fysisk hadde de fått høre det godt! Hadde blitt SINNA! Jeg straffer ikke hunden min selv (sier jo såklart nei hvis hun hopper opp på bordet etc) og hvis noen hadde tatt Frøken bare litt, så.. :icon_confused: Greit hvis de sier "nei" skyver henne bort men å påføre henne ubehag..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jøss, skal man staffe en hund som tar kontakt nå?

Hvis noen hadde straffet Frøken fysisk hadde de fått høre det godt! Hadde blitt SINNA! Jeg straffer ikke hunden min selv (sier jo såklart nei hvis hun hopper opp på bordet etc) og hvis noen hadde tatt Frøken bare litt, så.. :icon_confused: Greit hvis de sier "nei" skyver henne bort men å påføre henne ubehag..

Når eier ikke har bedt hunden om å sitte på plass med kontakt og hunden gjør det overnfor en annen person så er det jo ulydig oppførsel og en form for tigging, men i slike situasjoner så skulle man jo tro at å si NEI holdt lenge eller skyve henne unna holdt lenge.

Jeg regner med det var meg du hintet til siden jeg sa at å vri øret er en straff jeg kunne ha brukt, men da må du også tenke på at jeg har to store kraftige Boxere som tåler en del og ikke en liten Papilon.

Det er jo forskjell straff til forskjellige raser, hadde en liten Boston før som den hardeste straffen jeg kunne gi henne var et lite forsiktig dask på stumpen til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde noen gjot det med min hund tror jeg at jeg hadde blitt så målløs at jeg ikke hadde fått frem et ord. Det blir som å gi andres barn husarrest; fullstendig utenfor ALT som er greit. Jeg beklager at jeg ikke har noen gode råd, jeg er litt målløs hpå dine vegne og, men jeg antar jeg ville (for vennskapets skyld) ventet til jeg hadde kjølnet og så forklart henne på en rolig og OK måte at du ønsker å oppdra hunden selv og at du derfor ikke ønsker at andre skal ta fysisk tak i henne på den måten. Det er iallefall sånn jeg håper jeg ville reagert:p

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det ikke mange her som har møtt Chicka, men de som har møtt hun sier at hun er en godt oppdragen jente, men lukter hun Frolic (love i love it) så kan hun finne på å gjøre sånne ting som å sette seg i utganspossisjon m/kontakt hos den som har Frolicen.

Hun går ikke og snapper etter hender osv, men finner på lydighets ting som hun gjorde denne kvelden.

De jeg går mye turer med vet at om hun kommer og gjør sånt (det er ikke ofte, men hender) så er jeg der på null komma null og bryter hun av ellers så har de fått beskjed om å dempe hun eller å si "NEI!!" eller skyve hun bort, dette vet også denne personen VELDIG godt, men denne gangen måtte hun ta tak i øret hennes for å dressere og det irriterer meg grønn.

Hva de gjør med sin hund (som får mye fysisk korreksjon) bryr jeg meg ikke med, men å overføre sin dressur på Chicka det er IKKE lov, jeg ville ikke funnet på å gjøre sånt mot andres hunder.

Kommer til å koble opp Chicka neste gang vi møtes og ikke la hundene leke sammen, vi har såpass mange andre å gå med at det er ikke noe krise om vi slutter å gå med disse, men synd er det siden de bor såpass nerme oss og vi ofte har møtt hverandre tilfeldig på turer hvor hundene har fått være sosiale med hverandre.

Så får vi se hva som skjer, var godt å se at det ikke bare er jeg som reagerte negativt på denne behandlingen av Chicka.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ingen andre enn meg som har lov til å straffe mine hunder, og skulle noen noengang prøve seg ville de fått seg en skyllebøtte de sent ville glemme. Jeg ville regelrett eksplodert og det er mulig personen selv ville fått ørene vridd til h*n stod å hylte :icon_confused:

Slikt har jeg nulltoleranse for, det er så og si ingen som kjenner mine hunder godt nok til å vite hvordan straff som er passelig for dem, og det er ikke andre enn eierens jobb å oppdra hunden.

Jeg har en "veik" rase også da, som man ikke trenger å vri øra rundt på for å få de til å høre etter, så for mine hunder ville en slik behandling vært alt, alt for mye.

Greit nok å puffe hunden vekk, snu seg unna, si nei osv, men å fysisk ta tak i hunden på slike måter har jeg ingenting til overs for sålenge det ikke kommer fra eier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det aller enkleste HADDE jo rett og slett vært å si fra der og da - og blitt ferdig med det. Kanskje dama ikke er noe glad i tiggende hunder, der er jo smak og behag svært forskjellig, og kanskje hun syntes du ikke gjorde nok med det - at du lot henne løpe tilbake og tigge igjen. Det er jo øyet som ser - og der har jo hundeeiere SVÆRT forskjellige oppfatninger <_<

Men det greieste hadde jo vært å si at "der tok du ALTFOR mye i", forklart hvorfor, og så - dersom du mener at hunden din er så forsiktig med andre mennesker - skapt en situasjon som iallfall var litt positiv, istedet for å gå avgårde etter øreklypet. Lett å være etterpåklok, men siden du spør. Tenker man ut ulike strategier på hva man skal gjøre i ulike situasjoner, så "kommer" de lettere til en når man står midt oppi den. Det er min erfaring! :icon_confused:

Neste gang du treffer henne, så kan du jo forklare det på hyggelig vis - samtidig som du holder hunden din under kontroll. Da blir du ferdig med det, samtidig som du slipper å unngå henne i fremtiden, og det kan jo være greit. Siden folk har ulike meninger om hva som er uoppdragne hunder, kan du jo dra frem dette med forsiktighet, at du har trent på slik oppsøkende atferd, og dette med ørene hennes.

Mer generelt: Når det gjelder hunder som tigger av andre, så synes jeg det er store forskjeller i måten. Noen er pågående, nesten litt pushy og "aggressive" i tiggingen, de SKAL ha, og dytter og maser, og kan godt finne på å skyve unna andre hunder. For endel kan det jo holde at du HAR godbiter med deg, uten en gang å ha dem fremme. Jeg kan prøve å gå unna en gang eller to, men så gidder jeg ikke mer - da skyver jeg dem vekk, lager et lite småknurr, et eller annet (dog ikke øreklyping det er uansett bare tull), hvis ikke eier roper inn hunden.

Andre "tiggere" er bare hyggelig oppsøkende, de prøver seg ut, men lar seg greit avvise - de går videre hvis det ikke vanker noe med en gang. Jeg synes det nærmest har noe med "DANNELSE" å gjøre; har sett masete pushy hunder roe seg litt, hvis man jobber generelt med selvbeherskelse, også - men ikke bare - i godbitsituasjoner.

Har man hunder med "spesielle behov" eller spesielle "greier", så må man være årvåken - og ha kontroll over egen hund. Jeg er personlig ikke så glad i å "dressere" menneskeusikre hunder til å få godbiter og hilse på gud og hvermann, siden det kan sette dem i situasjoner de ikke klarer å takle. Det var bra hun ikke reagerte mer på øreklypet, det var flaks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det aller enkleste HADDE jo rett og slett vært å si fra der og da - og blitt ferdig med det. Kanskje dama ikke er noe glad i tiggende hunder, der er jo smak og behag svært forskjellig, og kanskje hun syntes du ikke gjorde nok med det - at du lot henne løpe tilbake og tigge igjen. Det er jo øyet som ser - og der har jo hundeeiere SVÆRT forskjellige oppfatninger <_<

Men det greieste hadde jo vært å si at "der tok du ALTFOR mye i", forklart hvorfor, og så - dersom du mener at hunden din er så forsiktig med andre mennesker - skapt en situasjon som iallfall var litt positiv, istedet for å gå avgårde etter øreklypet. Lett å være etterpåklok, men siden du spør. Tenker man ut ulike strategier på hva man skal gjøre i ulike situasjoner, så "kommer" de lettere til en når man står midt oppi den. Det er min erfaring! :icon_confused:

Neste gang du treffer henne, så kan du jo forklare det på hyggelig vis - samtidig som du holder hunden din under kontroll. Da blir du ferdig med det, samtidig som du slipper å unngå henne i fremtiden, og det kan jo være greit. Siden folk har ulike meninger om hva som er uoppdragne hunder, kan du jo dra frem dette med forsiktighet, at du har trent på slik oppsøkende atferd, og dette med ørene hennes.

Mer generelt: Når det gjelder hunder som tigger av andre, så synes jeg det er store forskjeller i måten. Noen er pågående, nesten litt pushy og "aggressive" i tiggingen, de SKAL ha, og dytter og maser, og kan godt finne på å skyve unna andre hunder. For endel kan det jo holde at du HAR godbiter med deg, uten en gang å ha dem fremme. Jeg kan prøve å gå unna en gang eller to, men så gidder jeg ikke mer - da skyver jeg dem vekk, lager et lite småknurr, et eller annet (dog ikke øreklyping det er uansett bare tull), hvis ikke eier roper inn hunden.

Andre "tiggere" er bare hyggelig oppsøkende, de prøver seg ut, men lar seg greit avvise - de går videre hvis det ikke vanker noe med en gang. Jeg synes det nærmest har noe med "DANNELSE" å gjøre; har sett masete pushy hunder roe seg litt, hvis man jobber generelt med selvbeherskelse, også - men ikke bare - i godbitsituasjoner.

Har man hunder med "spesielle behov" eller spesielle "greier", så må man være årvåken - og ha kontroll over egen hund. Jeg er personlig ikke så glad i å "dressere" menneskeusikre hunder til å få godbiter og hilse på gud og hvermann, siden det kan sette dem i situasjoner de ikke klarer å takle. Det var bra hun ikke reagerte mer på øreklypet, det var flaks.

Chicka er ikke forsiktig med andre mennesker som hun kjenner og jeg har spurt mange nå som kjenner hun nå og ingen ser på hun som masete eller tiggete, men ja når hun lukter Frolic (KUN den godbiten!) da kan det gå litt rundt for hun, men hun nafser ikke og hun gir seg når hun får beskjed om "nei!" eller et dytt bort.

Chicka hilser ikke på gud og hvermann, det får hun IKKE lov til, men dette er en hundebekjent av oss og vi stopper alltid og prater med hverandre på tur mens hundene leker eller vi går tur sammen.

Jeg er alltid våken og tar hun bort fra situasjonen og dette er faktisk den eneste "greia" som Chicka har (ikke meningen å skryte, en hun er en lett hund å ha med å gjøre), ellers er hun tvers igjennom en lydig og behagelig hund å ha med seg rundt om kring, hun er jo med meg overalt.

-og felles nevneren jeg alltid hører om Chicka er "så utrolig snill og oppdragen hund", "finnes ikke snillere hund enn Chicka" osv, så hun er ikke en borskjemt tulle hund som ikke vet å styre seg :P

Så jeg skjønner liksom ikke hvorfor Chicka skulle fortjene øreklyp denne kvelden...men jeg er enig i at hun ikke burde tigget, men denne gangen løp hun desverre tilbake.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei, ser etter litt innspill om en valp jeg er i prosessen med å kanskje adoptere - om alt går seg til og eierne er enige. Har anonomymisert endel info om hunden av den grunn. 5 mnd gammel tispe, som har vokst opp ilag med søsteren (også 5 mnd gml) og mamma, har bodd med de hele livet hennes. Søsterhunden er bor ikke fast der, men er innom i helger. Ellers en snill, lydig og matmovitert jente. Glad i kos og berøring og ellers bra gemytt. Casen er at hunden er vokst opp med søstra og moren sin, og har aldri vært noe særlig alene uten søstra og (særlig) moren.  Ved første forsøk å gå på tur alene med hun får hun et fryktelig stressnivå, og vil knapt gå en meter uten å bli lurt avgårde med godbiter. Noen ganger glemmer hun at 'flokken' mangler og er ivrig og glad, før det går noen sekunder der hun leter etter søstra og mora igjen. Tydelig at hunden er ganske sterkt kobla i mora og søstra si, og stresser når hun ikke finner de. Dette var dog turforsøk første gangen jeg møtte hunden, ifl eier har de aldri gått på tur med kun henne alene.  Jeg som mulig ny eier ønsker at overgangen skal gå så bra som mulig for henne til sitt poensielt nye hjem, men vil høre erfaringer fra noen som har gjort noe lignende.  Skal man ta valpen rett ut av miljøet hun er i nå, eller forsøke å bygge bånd til hunden før det gjøres? Hunder knytter seg jo ganske sterkt i folka og stedene de vokser opp med, og båndene blir sterkere etter hvert som tida går - men er mulig også det blir litt brutalt å rive henne opp slik som det er. Står vel mest på ideen om å møte henne to-tre ganger også ta henne med, men vil gjerne høre hva folk har av opplevelser eller tanker. 
    • Så kjekt med norsk rase, var første tanke! Lykke til med den lille
    • Takk takk!  Bli spennende dette! Gubben tar seg av jakta, mens jeg skal kose meg med turer, snørekjøring, litt utstilling og annet gøy 🤩  Blir interessant å se hvordan gammelhunden tar det, hun er 11år nå, men kvikk og rask. Er forberedt på at de må holdes adskilt en stund, så har gjort en del forberedelser i huset, har mulighet dele av alle rom og etasjene.   
    • Oi, Haldenstøver, det er gøy!! Gratulerer så mye med søtnosen😍
    • Synd at ingen er aktive på forumet nå som har hatt to valper sammen. Hadde vært så fint å lese om de som faktisk har gjort dette før. Hvorfor tar det da lengre tid å lære dem alt av hverdagslydighet? Er det kun fordi jeg må bruke mere tid? Eller er det pga. at valpene da ødelegger for hverandre? Trener med de hver og en. Er det veldig dumt at jeg da bor alene? Vet du om de du kjenner bodde alene eller sammen med noen? Fordi ser den at det kanskje er lettere å ha en type å bo sammen med. Jeg har heller ingen barn og har derfor mere ledig tid til hundetrening men ulempen da igjen er at ikke barna kan være delaktig. Tenker da selvfølgelig på større barn eller ungdommer men kan uansett ikke basere seg på dem heller siden de nok har ett eget liv også.     
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...