Gå til innhold
Hundesonen.no

Tyggis under poten


Peers

Recommended Posts

Jada, dyret klarer det meste... I løpet av tur i dag har han fått en tyggis under den høyre frampoten, tyggisen sitter fast i både en tredepute og pelsen mellom putene. Jeg har fått vekk en del, men det sitter fortsatt noe igjen som jeg foreløpig ikke har fått av. Er litt redd for å rive, røske og skrape for mye i det, i fare for å "ødelegge" tredeputen og gjøre det ømt. Med tanke på at han skal på utstilling i helgen vil jeg helst unngå at han får vondt når han løper. Er det noen som har tips til hvordan jeg kan få det vekk uten å "skade" han? Den sitter virkelig godt fast, og er tråkket ganske godt inn.

Regner med at det er litt ubehagelig for han å ha den der, i tillegg til at det lukter peppermynte av foten hans... <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fotkrem skal lukte peppermynte :Laugh:

Tja, de gangene jeg har sovna med tyggis i munn og våkna opp med all tyggisen i håret så har jeg brukt såpe, zalo er effektivt. Jeg tror ikke at det skal være skadelig for hundepoter, annet enn at han blir veldig rein. Fyll en bøtte med lunkent vann og en god skvett zalo og putt labben hans oppi der. Da burde det løsne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pelsen har jeg egentlig klart å redde, klippet det rett og slett av (har ikke så mye å si på det estetiske, med tanke på at det er på et sted som ikke synes...). Tredeputen er verre, der sitter det virkelig fast. Dersom Zalo ikke er "farlig" for hund kan jeg selvfølgelig prøve dette, med et håp om at det løsner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm, jeg får det for meg at du skal kjøpe plasterfjerner på apoteket.. Jeg har tidligere hatt en slik flaske (barn og plaster i huset liksom :)) og den fikk jeg virkelig nytte for UTENOM bare til plasterrester. Det er nok endel alkohol i den (tror jeg), men jeg innbiller meg at tyggisresten vil forsvinne fort når du tar det på (altså, hell litt på en bomullsdott og gni det vekk), så smører du bare på noe potesalve eller et eller annet for å gi tredeputen litt fuktighet tilbake!

Gi en tilbakemelding på hvordan det gikk da!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje det funker å gni en isbit mot det? Får man tyggis på klær skal man putte dem i fryseren liksom... Skjønt, det kan vel bli litt kaldt for ham! :Laugh:

Misunner deg ikke jobben med å fjerne den forresten, jeg blir kvalm bare av tanken...

Synes det er fryktelig ekkelt selv, jeg kan ikke fordra brukte tyggiser <_<

Prøvde å gni den vekk med en myk svamp mens jeg badet han i går, uten stort hell. Må tydeligvis gå hardere til verks, så da sier jeg takk for alle tips foreløpig i denne tråden! Får prøve noe av det som er nevnt her, djevelskapen skal bort...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det er fryktelig ekkelt selv, jeg kan ikke fordra brukte tyggiser <_<

Prøvde å gni den vekk med en myk svamp mens jeg badet han i går, uten stort hell. Må tydeligvis gå hardere til verks, så da sier jeg takk for alle tips foreløpig i denne tråden! Får prøve noe av det som er nevnt her, djevelskapen skal bort...

Helt seriøst så tror jeg at plasterfjerner tar dette.. Det er jo videre beregnet på menneskehud, så det bør iaf potene til uhellskråken tåle.

Du måå bare prøve dette! Hvis det funker (noe det faktisk bør gjøre.. jeg har fjernet tyggis fra dashbordet i bilen med det), så funker det kjapt også. Du må ikke sitte og gnikke og gnure lenge!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...