Slåsskamp

[MarieR]

Mens det først er en tråd ca om det. Hvor brutale synns dere det er "greit" å være når man skiller to hunder? Skjønner det ikke er "greit" å utsette dem for mer skade, men er det en siste løsning liksom? Hvor "brutale" er dere når dere skiller hunder som sloss? Jeg får ofte såpass panikk at jeg blir mer hardhendt enn tiltenkt, og etterpå tenker jeg liksom "herregud, jeg kunne jo sikkert ha skadd den hunden når jeg silte dem..". Prøver liksom å skille hundene samtidig som man ikke vil bli bitt selv...

[Lexus]

Har ikke vært nødt til å skille noen de siste årene, vår forrige hund var utrolig rolig og dempende, (kom trolig av at han hadde en medfødt hjertefeil), men en labrador og en blanding av boxer og mastiff barket sammen på plenen vår mens vår hund prøvde desperat å dempe dem.. blandingen slapp seg ned med det samme eieren ropte til ham, mens labradyret var litt mere oppildnet, det gikk heldigvis over uten blodutgytelse og når jeg fikk tak i halsbåndet til labradoren roet han seg fort ned.

Egne meninger om temaet er avhengig av tidligere opplevelser, min erfaring fra tidligere hunder er at man ikke bør la fremmede hunder "ordne opp" seg i mellom.. mens hunder som kjenner hverandre og omgås ofte kanskje bør få anledning til å etablere en rangordning, men man bør likevel holde øye med dem så det ikke utarter seg.

Igjen så blir dette veldig individuelt og kommer an på gemytt hos de hundene det er snakk om..

Når det er sagt.. så hadde det kommet en løs hund og angrepet min (4mdn valp) tror jeg at jeg hadde satset mye på å få sendt jævelskapet avgårde hylende.

Det finnes faktisk en god del hundeeiere som lar hunden løpe løs selv om de vel at den både har angrepet og kan komme til å angripe andre hunder..

Og som mange allerede har sagt... man utvikler en teknikk med årene som kan skille to voksne hunder som sloss... men det er ikke lett å holde en rabiat hund på 25-45KG mens man samtidig skal ta seg av en livredd valp/liten hund.

[comit]

ser at det er mange som nevner forebygging og om å slippe hundene løs, og i tillegg se an situasjonen for så å stoppe bråket før det utarter seg. Jeg har en treningskompis med samme rase, kjønn og alder som vi har løs i skogen, det har, og det er brumming og markering men de klarer å være løse sammen uten å begynne å slåss, Vi som eier hormonklumpene er selvsagt våkne om de skulle bli for hete. Da kaller vi inn og situasjonen løser seg. Tror neppe at de blir bestekompiser men de godtar hverandre såpass at vi kan ha de i samme rom. Å det kan jeg leve med.

Som trådstarter ville jeg høre hva dere hadde gjort når det virkelig smeller mellom 2 store, sterke hunder, når man ikke har nok fysikk til å skille dem, og de har låst hverandres kjever! Balletak og dra i bakbena løste jo ingen ting!!?

[Huldra]

ser at det er mange som nevner forebygging og om å slippe hundene løs, og i tillegg se an situasjonen for så å stoppe bråket før det utarter seg. Jeg har en treningskompis med samme rase, kjønn og alder som vi har løs i skogen, det har, og det er brumming og markering men de klarer å være løse sammen uten å begynne å slåss, Vi som eier hormonklumpene er selvsagt våkne om de skulle bli for hete. Da kaller vi inn og situasjonen løser seg. Tror neppe at de blir bestekompiser men de godtar hverandre såpass at vi kan ha de i samme rom. Å det kan jeg leve med.

Som trådstarter ville jeg høre hva dere hadde gjort når det virkelig smeller mellom 2 store, sterke hunder, når man ikke har nok fysikk til å skille dem, og de har låst hverandres kjever! Balletak og dra i bakbena løste jo ingen ting!?

OT: Joda, de kan bli gode venner! Har selv vært i samme situasjon som deg; kun to uker skilte hannhundene i alder, og de ble kjempevenner til slutt. Endel brumming og "tøffing" til å begynne med, men etter turgåing sammen så ble de perlevenner.

[Ulvinne]

Hm..Jeg er ikke sikker for har ikke vært i akkurat den situasjonen.. Men jeg har ei tispeaggresiv tispe som havna i bråk med en annen tispe. Jeg syntes ikke det så så alvorlig ut(mye lyd og glefsing i lufta men ikke mer) så jeg saat jeg syntes vi burde gå unna og se hva de gjorde. Eieren til den andre tispa derimot fløy på og begynte og sparke, dessverre traff han hovedsakelig sin egen tispe,som da ble mer frenetisk og det førte da til at tisp mi ble sintere og da ble det hull..

Ellers når mi har havna i bråk har jeg sett an situasjonen og evnt hyla nei eller ettelleranna veldig høyt og veldig morsk og da har det roet seg ganske fort..

En gang gikk jeg imellom og det var vel egentlig litt flaks at jeg fortsatt har fingrene i behold.. Jeg tok nakkeskinnet på bege bikkjene og nappa til.. Begge gelfsa etter arma mine men jeg rakk heldigvis og få arma unna før noen av de traff, dermed var det egentlig bare og stille seg i midten og komme med et hardt nei.. Dette var to hannhunder og jeg var vel rundt 10 år(tror jeg). Så antakelig var det bare flaks..

Nå derimot aner jeg ikke hva jeg ville gjort..

[comit]

Jeg sa ikke at jevnbyrdige hanner ikke kan bli venner, men ikke disse to. De har vært på tur sammen i godt over ett år, de møtes par-tre ganger i uka. De slåss ikke, men venner.....................sukk nei.

[André]

En ting er sikkert... Det ER et adrenalinkick uten like å gå imellom når større dyr braker sammen. Doberfyren jeg hadde før hatet egentlig aggressivitet såpass at han bare slåss når han måtte, og når jeg var der for å skille kunne jeg slippe han med en gang bare det andre dyret ble holdt til det hadde roet seg.

Jeg har gått imellom en hel del ganger, da ikke alle eiere klarer annet enn å rope om hjelp. Best er det å kjenne sin egen hund, og stoppe det hele FØR det smeller.

Tispa jeg har nå er av typen som ordner opp før det smeller, og LENGE før folk klarer å se at det er noe på gang.

Men så er det skogens dronning jeg har. Er vel heldig sånn...

[Lockheed]

Jeg hadde selv gått midt mellom hundene og stoppet slosskampen, nå er ikke jeg redd for hverken bitt eller hunder, men jeg mener det er det eneste logiske valget så sant man har styrke til å stoppe en slik kamp.

[Baardl]

Jeg hadde selv gått midt mellom hundene og stoppet slosskampen, nå er ikke jeg redd for hverken bitt eller hunder, men jeg mener det er det eneste logiske valget så sant man har styrke til å stoppe en slik kamp.

Ridgebacken jeg hadde før var en tydelig og dominant hund (med dominant mener jeg at han som oftest var den som endte opp med å være høyere i rang etter de vanlige hilse/ vurderingsrundene - betyr altså ikke at han fløy på alle andre hunder).

I utgangspunktet fikk han ikke hilse på andre hannhunder når han var i bånd - jeg hadde en kommando "bak", som betydde at han skulle stå bak meg, slik at jeg var i mellom. De fleste hunder bøyer av når det står et menneske i mellom.

En av de tingene jeg ikke likte med å ha Ridgeback var at mange syns han var "tøff" - særlig folk som da hadde andre "tøffe" hunder. Dette var direkte iriterende syns jeg, at folk som så på hunden som en rekvisitt på lik linje med en kul "tribal- tattoo" på død og liv skulle la sin hormonfyllte unghund hilse på min ...

Ble det bråk pleide jeg å gripe inn, men jeg var forsiktig hvis den andre eieren var passiv. Det er mange som får seg en overraskelse når unghunden "som jo har vært så snill" plutselig får fart på hormonene.

griper du inn alene vil det fort medføre at du passiviserer din egen hund, og den andre får sjans til å feste nytt grep = nye skader på din egen hund - så da har jeg som oftest gått inn og prøvd å få vekk den andre. Hvis det var min egen hund som startet bråket (det skjedde heldigvis veldig sjelden) var jeg ganske kontant for å få ham til å stoppe. Hvis det var andre hunder som fløy på min uprovosert når han var i bånd ( det skjedde faktisk ) må jeg innrømme jeg klinka til. Balletak kan fungere - men da kan du kjapt få et bitt. Jeg tok f.eks. tak i bakbeina på en amstaff og tok et svingkast (han havnet oppi en busk)- det burde holde. Er du redd for å bli bitt, og du mener at din hund påføres skader så ville nok jeg sparket til den andre hunden.

[siljestokka]

Uff.. Ikke bra med slosskamper nei. Heldigvis så er min kastrert og vil helst ikke slost da. Men det er et par hunder som faktisk har gått på han. naboborder collien, som gjeter alt han kommer over. jeg lar ikke dem hilse på hverandre. Den jævelen fykker rett i foten hans. Så var det en riesen schnauser som røk på han engang... Han tør ikke gjøre noe tilbake

[Lockheed]

Ridgebacken jeg hadde før var en tydelig og dominant hund (med dominant mener jeg at han som oftest var den som endte opp med å være høyere i rang etter de vanlige hilse/ vurderingsrundene - betyr altså ikke at han fløy på alle andre hunder).

I utgangspunktet fikk han ikke hilse på andre hannhunder når han var i bånd - jeg hadde en kommando "bak", som betydde at han skulle stå bak meg, slik at jeg var i mellom. De fleste hunder bøyer av når det står et menneske i mellom.

En av de tingene jeg ikke likte med å ha Ridgeback var at mange syns han var "tøff" - særlig folk som da hadde andre "tøffe" hunder. Dette var direkte iriterende syns jeg, at folk som så på hunden som en rekvisitt på lik linje med en kul "tribal- tattoo" på død og liv skulle la sin hormonfyllte unghund hilse på min ...

Ble det bråk pleide jeg å gripe inn, men jeg var forsiktig hvis den andre eieren var passiv. Det er mange som får seg en overraskelse når unghunden "som jo har vært så snill" plutselig får fart på hormonene.

griper du inn alene vil det fort medføre at du passiviserer din egen hund, og den andre får sjans til å feste nytt grep = nye skader på din egen hund - så da har jeg som oftest gått inn og prøvd å få vekk den andre. Hvis det var min egen hund som startet bråket (det skjedde heldigvis veldig sjelden) var jeg ganske kontant for å få ham til å stoppe. Hvis det var andre hunder som fløy på min uprovosert når han var i bånd ( det skjedde faktisk ) må jeg innrømme jeg klinka til. Balletak kan fungere - men da kan du kjapt få et bitt. Jeg tok f.eks. tak i bakbeina på en amstaff og tok et svingkast (han havnet oppi en busk)- det burde holde. Er du redd for å bli bitt, og du mener at din hund påføres skader så ville nok jeg sparket til den andre hunden.

Mye fornuftig sagt der

Man skal være veldig obs på dette med nye bitt+skader. Om jeg måtte gå imellom tar jeg nok å fjerner den andre hunden først, men samtidig presser jeg min egen hund vekk, den lyder slipp meget godt og jeg håper dette gjelder slosskamper også... Men, det kommer litt ann på hvilken type hunder det er snakk om... Er det en chihuahua som har greid å provosere min kan det være greit å fjerne den fra munnen til Lockheed, heh. Men, vært heldig, ingen slosskamper til nå, og håper det forblir slik, vi er veldig obs på dette og jeg er alltid klar over hva jeg har i andre enden av båndet

[puddellover]

Jeg har opplevd mange slosskamper.

Gamletispen min klarte tilogmed å brekke beinet til en hund i to!

En gang ble jeg bitt når jeg prøvde å skille hun og en annen.

Aldri mer skal jeg gjøre det.

[Lockheed]

Tja, jeg føler at det er mitt ansvar å gå imellom, om jeg blir bitt eller ikke har ikke så mye å si, et bitt helbredes jo, en avlivet hund derimot...

[vipsen]

Tja, jeg føler at det er mitt ansvar å gå imellom, om jeg blir bitt eller ikke har ikke så mye å si, et bitt helbredes jo, en avlivet hund derimot...

En avrevet arm også? Istykkerrevne sener/muskler, en kjøttkaketygd hånd?

[akela]

Nå skal det nok MYE til før noe slikt skjer - med mindre man ikke møter de aller verste hundene, og i tillegg er himla klønete. En hund som gir slike skader, vil nok da åkke som gi et stykk ihjelbitt motpart også, skulle man tro. Vil man stå og se på at en egen hund blir drept? Tja, det får bli et valg det da.

Men helt ærlig: Den "verste" skaden jeg har hørt om i alle disse årene på noen jeg faktisk KJENNER, som jeg VET har skjedd, er en som fiklet og klønet for mye når vedkommende skulle prøve å skille to tisper som røyk på hverandre da eierne var nær bilene sine og det var litt gira stemning. Det ble en opprevet finger, noe som i neste runde resulterte i slemme bakterier og derav en påfølgende operasjon og endel ukers sykmelding.

Med til historien hører da at en annen som var litt mer dreven, gikk inn og stoppet det - uten skade. Heller ikke hundene hadde noen skader annet enn et par huggtannhakk her og der.

Jeg mener - noen klarer å bli bitt når de LEKER med sin egen hund også, få en finger i mellom her og der

[Mari]

Dette minner meg om en lapp jeg så hengende på et tre i Svartdalsparken for ikke så lenge siden, og den gikk noe som dette:

"Hei du med den hunden som slåss med min hund. En slåsskamp som resulterte i at jeg mistet min høyre pekefinger i et bitt.

Jeg kunne tenkt meg at du kunne kontakte meg på telefon xxxx.

Mvh, xxxx"

Jeg lo godt.

Når det er sagt må jeg innrømme at jeg er glad jeg velger de hundene som jeg gjør. De er faktisk veldig enkle å skille når uhellet først er ute. Bullehundene biter og holder fast, noe som jo er kjent for de fleste. En breakstick løsner dem fort som fy, og er svært effektivt. Målet mitt er jo å få stoppet kampen på raskest og mest effektiv måte. Nå har jeg heldigvis aldri måttet bruke den (iallefall ikke i slåsskamp. ), og planen er å holde det slik.

Derimot skal breaksticks aldri brukes på annet enn bullehunder.

[mushi]

Går du rundt med en breakstick på deg?

[Mari]

Jepp, det gjør jeg. Den ligger i veska og er alltid med oss på tur.

Jeg har kontroll på min hund, men dessverre er det ikke alle rundt meg som har det.

[Peers]

Hva er egentlig en breakstick?

[Mari]

Hva er egentlig en breakstick?

http://www.pbrc.net/breaksticks.html

[akela]

Den glemte jeg ja - den eieren har jeg truffet ved flere anledninger. Han med ni fingre altså... For stedet stemmer, selv om det ligger litt tilbake i tid. Og der var det vel faktisk et så inn i helvetes angrep, såvidt jeg husker at han fortalte, at eier visste hva han risikerte - og at det faktisk handlet om å berge livet på sin egen hund, som han fremdeles sier ville blitt drept tvert, der den prøvde å underkaste seg etter å ha blitt angrepet rått og uprovosert (det er en meget kul, meget godt voksen hannhund som er fredsommelig i de situasjoner jeg har sett den). Og der var det vel, dessverre, snakk om en hund som "kunne" slåss - rettere sagt angripe en annen hund, for å si det sånn.

Jeg tror neppe jeg heller ville stått og sett min egen hund bli kvestet til døde - i noe som var noe helt annet enn et lite sammenstøt som blåser over av seg selv - der den andre eieren ikke grep inn, og stakk så fort det var råd etterpå. Andre ville kanskje valgt annerledes.

[Guest Belgerpia]

"Mine hunder sloss ikke" - og jeg ferdes ikke på steder som frekventeres av tullinger som på død og liv må slippe kjøteren løs fordi de kan *ler* Enkelt og greit - vi har hatt en bulk eller to her mellom damene, men ingenting som ikke busta på sopelima har tatt seg av - for seriøst - jeg stikker ikke kroppsdeler i mellom......... om jeg kan slippe - MEN om jeg skulle møtt rette sorten hund som bare fløy på med dødsforakt og ingen intensjon om å slutte før min hund var død - ja, da ville jeg kastet meg imellom og gjort det jeg kunne - dog ville jeg nok foretrekke å finne ett eller annet objekt jeg kunne brukt som buffer...... - eller kanskje rett og slett bare flydd på eieren til den andre og banket livskiten utav vedkommede *fnis*

[comit]

ser det er mange tøffe hundeeiere som uten å tenke seg om hadde gått immellom , og holdt over 50 kg hund i hver arm. Lurer på om dere noen gang har sett en slåsskamp, og da mener jeg ikke krangel og småbiting.

Desverre er jeg bare en mann på litt over 180 cm, og 90 kg så det å gå imellom...nei. Sjansene for å komme fra det uten varige mèn er lik null.

[akela]

Åååååå ja, siden vi bare er dumme, små, hjelpeløse damer eller (muligens) småvokste menn, så kan vi neppe vite hva vi snakker om - er det så? Ville det vi skrev, blitt mer troverdig dersom vi hadde vært digre, hårete, mannfolk på 180 cm og 90 kilo?

Men det ER jo enkelte her som er noe så fantastisk som menn med hund, og som faktisk beskriver noe av det samme - så kanskje det er teknikk og erfaring, og ikke bare kjønn, som avgjør? Riktignok har ikke Baardl oppgitt høyde og vekt, det har heller ikke Lockheed - kan ikke dere to gutter gjøre det da, please

Og jeg tror nok at vi er flere her som har sett såvel reale slåsskamper som angrep. Hva har du sett? For i "ditt tilfelle" så ble det jo knapt skader på hundene, et hull i kinnet på hver slik du forteller selv - selv om dere var hele FEM personer som prøvde å gripe inn. Dere klarte ikke å få dem til å slippe, og mens dere holdt, så valgte hunden(e) å slippe taket - og ikke fortsette - så hvor grusomt dramatisk var det egentlig? Kanskje måten dere grep inn på, gjorde det verre? Hvem vet

Jeg vet ikke hva som helt rir deg, men kanskje du er litt sur fordi noen av oss - til og med noe så pinglete som damer/småvokste lettvektere - faktisk ER villige til å risikere en bit av helsa vår for å berge hunden? Men det er da vår rett og vår personlige mening? Og den kan vi da få ha, uten at du behøver å så tvil om de erfaringene som vi FAKTISK referer til?

PS. Da jeg hadde en kranglefant av en diger hannhund (like stor som din - vow! nå fikk jeg sagt det også, det er det ikke alltid damer kan få sagt), som i blant kunne havne i trøbbel... så hendte det ikke sjelden at lille meg måtte måke unna rådville, store menner for å rydde opp i bråket som oppstod når de for eksempel slapp løs hunder de ikke hadde kontroll på og ikke klarte å rope inn når vi møttes.

[Guest 2ne]

Vel, de gangene jeg har gått i mellom når hunder sloss, så har det ikke vært fordi at jeg tror det er så ****** tøft, men fordi at det er nødvendig.. Jeg har kommet fra det uten varige men hver eneste gang og, til tross for at jeg er langt under 180 cm og 90 kg.. Men jeg har ikke større bikkjer enn at jeg tør å håndtere de, da..

Jeg mener, er det en ordentlig slosskamp, hva skal man gjøre? Sette seg ned og vente til det går over? Satse på at bikkja ikke blir alvorlig skadd? Nei takk, da får det heller være en risiko for å bli bitt, jeg har ikke helt troa på at bikkjer klarer å ordne opp sånt sjøl jeg..