Gå til innhold
Hundesonen.no

Småspiste hunder


Marthe

Recommended Posts

Skrevet

Jeg holder på å bytte fra valpefòr til juniorfòr på Extra. I det siste så har hun vært småspist, det var i hovedsak derfor jeg blandet 1/2 og 1/2 med disse fòrene.

Nå har det seg slik at jeg har fra dag 1 ikke gitt Extra noe annet enn tørrfòr og go`biter. Så hun vet ikke om alt dette som kan blandes med fòret.

Derfor lurer jeg på hva dere gjør? Jeg vet at dette er et problem med belgere, og trenger derfor tips :)

Skrevet
Jeg fikk helt angst av overskriften, små spiste hunder! :)

Edit: Nå er det rettet opp :)

Så det akkurat selv, og skulle inn og endre. Bra noen følger med her :rolleyes:

Skrevet

Du gjør som du ville gjort med en hvilken som helst annen hund, lar være å dille! Spiser hun ikke på 10 minutter, fjern maten.. Kan være at hun hopper over et måltid eller to, men lær henne gode spisevaner nå, så slipper du å slite unødvendig mye med dette.

Skrevet
Du gjør som du ville gjort med en hvilken som helst annen hund, lar være å dille! Spiser hun ikke på 10 minutter, fjern maten.. Kan være at hun hopper over et måltid eller to, men lær henne gode spisevaner nå, så slipper du å slite unødvendig mye med dette.

I prinsippet er dette rett, men i enkelte tilfeller kan du risikere å få en faaarlig tynn hund.. Ingen regel uten unntak. :rolleyes:

Skrevet
I prinsippet er dette rett, men i enkelte tilfeller kan du risikere å få en faaarlig tynn hund.. Ingen regel uten unntak. :rolleyes:

Jeg har hatt to hobbyanorektikere sjøl - den ene fikk jeg kjeft av ei forbipasserende dame av fordi han fikk for lite mat, og med han så prøvde jeg ALT, jeg blanda i boksemat, slakteavfall, vom, han fikk fri tilgang, vi bytta for så fort han hadde hoppet over 2 dager osv, og INGENTING funka! Ikke før jeg begynte å fjerne maten hans lærte han seg at det er bare å spise når man får servert. Den andre (var heldigvis velpelsa, så han syns det ikke så godt på) så blanda jeg inn vom for å få i han litt fett når han førstes spiste, men han fikk bare tilbudet i 10 minutter han og, og spiste han ikke da, så fikk han ikke mat den omgangen..

Jeg har jobbet med hund i ymse settinger, og INGEN av de hundene som har vært småspiste, har spist bedre av å bli håndfora, få blanda inn "godt" i maten, spist mer av fri tilgang.. Det eneste som har fungert er å være hard og fjerne maten om de ikke spiser.. Så hva er en faaarlig tynn hund? Og hva gjør du for å forhindre det?

Skrevet

Tenkte akkurat å lage en lignende tråd faktisk! :) Jeg passer en cavalier som har fått diagnosen spisevegring, og har fått høre at det ikke er unormalt til cavalier, dvs, at det finnes endel som er veldig småspiste. De har visstnok "prøvd alt", og fulgt alle råd de har fått. Jeg vet jo ikke, men må jo stole på at det de sier er sant.

Min plan for denne hunden, ville vært å begynne å klikkertrene den litt. Og da ville jeg belønnet med så næringsrik mat som overhodet mulig (tenker på V&H og NP, som jo også er fullfôr, og dessuten faller i smak hos de fleste hunder). Jeg ville sluttet å jobbe for å få i hunden mat, og heller snudd situasjonen til at den skulle jobbet for å få mat. Måltider er en saga blott, for å si det sånn. Klikket lager en forventning til hunden, og får den til å ville få mer. Dessuten; ting som kommer fra hånden, er ikke alltid "mat", det er jo godis! For å unngå å mate hunden fra hånden og på den måten gjøre den bortskjemt, ville jeg altså fått den til å jobbe for maten. Korte økter, kanskje tre-fire ganger om dagen, tror jeg ville vært nok for å fått i hunden nok mat og vel så det.

Dette er jo en voksen hund (2 år), og om det er så lurt å begynne sånn med en valp, vet jeg ikke. Tror egentlig det 2ne skriver er viktig; lær hunden gode spisevaner nå! Og hvis det skulle skje at hunden faktisk ER småspist når den er blitt voksen, til tross for gode spisevane-treninger, så kan man jo supplere med "mitt" opplegg.

Det jeg tenkte å spørre om, var om dette opplegget jeg beskrev hørtes fornuftig ut, og om noen hadde andre tips?

Skrevet
Jeg har hatt to hobbyanorektikere sjøl - den ene fikk jeg kjeft av ei forbipasserende dame av fordi han fikk for lite mat, og med han så prøvde jeg ALT, jeg blanda i boksemat, slakteavfall, vom, han fikk fri tilgang, vi bytta for så fort han hadde hoppet over 2 dager osv, og INGENTING funka! Ikke før jeg begynte å fjerne maten hans lærte han seg at det er bare å spise når man får servert. Den andre (var heldigvis velpelsa, så han syns det ikke så godt på) så blanda jeg inn vom for å få i han litt fett når han førstes spiste, men han fikk bare tilbudet i 10 minutter han og, og spiste han ikke da, så fikk han ikke mat den omgangen..

Jeg har jobbet med hund i ymse settinger, og INGEN av de hundene som har vært småspiste, har spist bedre av å bli håndfora, få blanda inn "godt" i maten, spist mer av fri tilgang.. Det eneste som har fungert er å være hard og fjerne maten om de ikke spiser.. Så hva er en faaarlig tynn hund? Og hva gjør du for å forhindre det?

Hehe, jeg har ikke noe tips å komme med i det hele tatt, for i 99% av tilfellene fungerer det å ta bort maten som du skriver. Det var bare den siste % jeg kommenterte. Jeg har også hundeerfaring i ymse settinger, og har også en hobbyanorektisk hund.

Skrevet

Min erfaring med en stk anorektisk belger som jeg faktisk har fått til å legge på seg(!): små måltider, slik at han akkurat ikke blir skikkelig mett og så heller fòre oftere. Jeg bruker aldri matskål, han får alltid maten strødd på bakken, i tomme brusflasker eller på plenen (noen ganger under trening). Gratis mat i skål mister verdi rett og slett. Fòre hundene sammen slik at det skaper konkuranse( ev: hent en katt her i huset for tiden).

Skrevet

Har selv en hobbyanorektiker i hus - eller det vil si tidligere hobbyanorektiker. Har nettopp funnet oppskriften av hva som fungerer på henne, nemlig å blande litt valpefor i maten.

Vi har tidligere prøvd det meste, leverpulver, oppbløtt, blanding av vått og tørt, gi henne tilbudet i ti min så fjerne - ingenting av dette funket på henne. Man må vel bare prøve seg fram til man finner oppskriften som passer denne, selvfølgelig med de mest brukte (ofte derfor de mest vellykkede) rådene.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...