Gå til innhold
Hundesonen.no

Småspiste hunder


Marthe

Recommended Posts

Jeg holder på å bytte fra valpefòr til juniorfòr på Extra. I det siste så har hun vært småspist, det var i hovedsak derfor jeg blandet 1/2 og 1/2 med disse fòrene.

Nå har det seg slik at jeg har fra dag 1 ikke gitt Extra noe annet enn tørrfòr og go`biter. Så hun vet ikke om alt dette som kan blandes med fòret.

Derfor lurer jeg på hva dere gjør? Jeg vet at dette er et problem med belgere, og trenger derfor tips :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du gjør som du ville gjort med en hvilken som helst annen hund, lar være å dille! Spiser hun ikke på 10 minutter, fjern maten.. Kan være at hun hopper over et måltid eller to, men lær henne gode spisevaner nå, så slipper du å slite unødvendig mye med dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du gjør som du ville gjort med en hvilken som helst annen hund, lar være å dille! Spiser hun ikke på 10 minutter, fjern maten.. Kan være at hun hopper over et måltid eller to, men lær henne gode spisevaner nå, så slipper du å slite unødvendig mye med dette.

I prinsippet er dette rett, men i enkelte tilfeller kan du risikere å få en faaarlig tynn hund.. Ingen regel uten unntak. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I prinsippet er dette rett, men i enkelte tilfeller kan du risikere å få en faaarlig tynn hund.. Ingen regel uten unntak. :rolleyes:

Jeg har hatt to hobbyanorektikere sjøl - den ene fikk jeg kjeft av ei forbipasserende dame av fordi han fikk for lite mat, og med han så prøvde jeg ALT, jeg blanda i boksemat, slakteavfall, vom, han fikk fri tilgang, vi bytta for så fort han hadde hoppet over 2 dager osv, og INGENTING funka! Ikke før jeg begynte å fjerne maten hans lærte han seg at det er bare å spise når man får servert. Den andre (var heldigvis velpelsa, så han syns det ikke så godt på) så blanda jeg inn vom for å få i han litt fett når han førstes spiste, men han fikk bare tilbudet i 10 minutter han og, og spiste han ikke da, så fikk han ikke mat den omgangen..

Jeg har jobbet med hund i ymse settinger, og INGEN av de hundene som har vært småspiste, har spist bedre av å bli håndfora, få blanda inn "godt" i maten, spist mer av fri tilgang.. Det eneste som har fungert er å være hard og fjerne maten om de ikke spiser.. Så hva er en faaarlig tynn hund? Og hva gjør du for å forhindre det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkte akkurat å lage en lignende tråd faktisk! :) Jeg passer en cavalier som har fått diagnosen spisevegring, og har fått høre at det ikke er unormalt til cavalier, dvs, at det finnes endel som er veldig småspiste. De har visstnok "prøvd alt", og fulgt alle råd de har fått. Jeg vet jo ikke, men må jo stole på at det de sier er sant.

Min plan for denne hunden, ville vært å begynne å klikkertrene den litt. Og da ville jeg belønnet med så næringsrik mat som overhodet mulig (tenker på V&H og NP, som jo også er fullfôr, og dessuten faller i smak hos de fleste hunder). Jeg ville sluttet å jobbe for å få i hunden mat, og heller snudd situasjonen til at den skulle jobbet for å få mat. Måltider er en saga blott, for å si det sånn. Klikket lager en forventning til hunden, og får den til å ville få mer. Dessuten; ting som kommer fra hånden, er ikke alltid "mat", det er jo godis! For å unngå å mate hunden fra hånden og på den måten gjøre den bortskjemt, ville jeg altså fått den til å jobbe for maten. Korte økter, kanskje tre-fire ganger om dagen, tror jeg ville vært nok for å fått i hunden nok mat og vel så det.

Dette er jo en voksen hund (2 år), og om det er så lurt å begynne sånn med en valp, vet jeg ikke. Tror egentlig det 2ne skriver er viktig; lær hunden gode spisevaner nå! Og hvis det skulle skje at hunden faktisk ER småspist når den er blitt voksen, til tross for gode spisevane-treninger, så kan man jo supplere med "mitt" opplegg.

Det jeg tenkte å spørre om, var om dette opplegget jeg beskrev hørtes fornuftig ut, og om noen hadde andre tips?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt to hobbyanorektikere sjøl - den ene fikk jeg kjeft av ei forbipasserende dame av fordi han fikk for lite mat, og med han så prøvde jeg ALT, jeg blanda i boksemat, slakteavfall, vom, han fikk fri tilgang, vi bytta for så fort han hadde hoppet over 2 dager osv, og INGENTING funka! Ikke før jeg begynte å fjerne maten hans lærte han seg at det er bare å spise når man får servert. Den andre (var heldigvis velpelsa, så han syns det ikke så godt på) så blanda jeg inn vom for å få i han litt fett når han førstes spiste, men han fikk bare tilbudet i 10 minutter han og, og spiste han ikke da, så fikk han ikke mat den omgangen..

Jeg har jobbet med hund i ymse settinger, og INGEN av de hundene som har vært småspiste, har spist bedre av å bli håndfora, få blanda inn "godt" i maten, spist mer av fri tilgang.. Det eneste som har fungert er å være hard og fjerne maten om de ikke spiser.. Så hva er en faaarlig tynn hund? Og hva gjør du for å forhindre det?

Hehe, jeg har ikke noe tips å komme med i det hele tatt, for i 99% av tilfellene fungerer det å ta bort maten som du skriver. Det var bare den siste % jeg kommenterte. Jeg har også hundeerfaring i ymse settinger, og har også en hobbyanorektisk hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring med en stk anorektisk belger som jeg faktisk har fått til å legge på seg(!): små måltider, slik at han akkurat ikke blir skikkelig mett og så heller fòre oftere. Jeg bruker aldri matskål, han får alltid maten strødd på bakken, i tomme brusflasker eller på plenen (noen ganger under trening). Gratis mat i skål mister verdi rett og slett. Fòre hundene sammen slik at det skaper konkuranse( ev: hent en katt her i huset for tiden).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har selv en hobbyanorektiker i hus - eller det vil si tidligere hobbyanorektiker. Har nettopp funnet oppskriften av hva som fungerer på henne, nemlig å blande litt valpefor i maten.

Vi har tidligere prøvd det meste, leverpulver, oppbløtt, blanding av vått og tørt, gi henne tilbudet i ti min så fjerne - ingenting av dette funket på henne. Man må vel bare prøve seg fram til man finner oppskriften som passer denne, selvfølgelig med de mest brukte (ofte derfor de mest vellykkede) rådene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...