Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan er norsk elghund?


dorab01

Recommended Posts

det finnes fryktelig mamge norske elghunder men jeg har for å være helt ærlig aldri møtt en personlig det vil si jeg har møtt men aldri blitt kjent med de.

Så hvordan er de egentlig i gemyttet? Oppførsel? mosjon osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det finnes fryktelig mamge norske elghunder men jeg har for å være helt ærlig aldri møtt en personlig det vil si jeg har møtt men aldri blitt kjent med de.

Så hvordan er de egentlig i gemyttet? Oppførsel? mosjon osv.

nå har jeg aldri eid elghund selv, så egentlig er jeg vel ikke den rette til å svare. En i kollektivet jeg bodde i da jeg studerte hadde to elghunder. Den ene var snill som dagen var lang, og var med som kollektivbeboer, mens den andre hadde dårligere gemytt (les: til tider aggressiv) og bodde ikke på studiestedet. Den som delte husvære med oss bjeffet ikke. Har ikke inntrykk av at de trenger all verdens mosjon, men at de må trenes opp til jakta (altså holdes i god form). Jeg ble i hvertfall helt imponert av prakteksemplaret som bodde hos oss. Den var god på jakt, snill, stille. og vekdig glad:)

tror det er store forskjeller innad i rasen, og i tillegg påvirkes de nok av om eieren sosialiserer den eller ikke. Er jo en del "hundegårdselghunder" eller hunder som står i bånd store deler i året bortsett fra jakta. Og så er det liksom "lov" av elghundene kan være litt "sinte", så lenge de jakter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det finnes fryktelig mamge norske elghunder men jeg har for å være helt ærlig aldri møtt en personlig det vil si jeg har møtt men aldri blitt kjent med de.

Så hvordan er de egentlig i gemyttet? Oppførsel? mosjon osv.

Reservert mot andre hunder, spesielt av samme kjønn, veldig voktende, røyter mye, tåler mye (vær, vind, kulde, lange turer), trenger mye mosjon for å trives. Ikke noe særlig barnevennlig egentlig, men det varierer jo fra individ til individ. Ikke noen kosehund, må brukes mye for å ikke kjede seg, og tro meg, kjeder de seg, da sier de fra :D

Ellers er det verdens peneste og koseligste rase, men trenger god oppdragelse. Trives egentlig best utendørs, og pga evig røyting er dette også greiest for oss eiere.... :rolleyes:

Er selvfølgelig best som jakthund, men jeg hadde min i 14 år, og hun var aldri med på jakt. Derimot løp hun mye løs og snuste rundt, og vi gikk mye i fjellet, så hun led ikke av den grunn.

Utrolig sjarmerende og stolte hunder der de går bestemt av gårde med snurrhalene sine :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har inntrykk av at de som oftest er hyggelige hunder, men de er også litt selvstendige. Elsker oppmerksomhet som de fleste andre. De tåler mye og er de vant til og være med, så er det heller ikke noe problem med andre hunder. De trenger ikke veldig mye mosjon, men nok til at de holdes i form og at de får ut litt energi. Vi har hatt elghund hjemme all min tid, og alle vi har hatt har vært kjempehunder;) Så jeg synes det er en fin rase jeg=)

Reservert mot andre hunder, spesielt av samme kjønn, veldig voktende, røyter mye, tåler mye (vær, vind, kulde, lange turer), trenger mye mosjon for å trives. Ikke noe særlig barnevennlig egentlig, men det varierer jo fra individ til individ. Ikke noen kosehund, må brukes mye for å ikke kjede seg, og tro meg, kjeder de seg, da sier de fra :D

Synes egentlig ikke jeg kan si meg enig i dette skal jeg være helt ærlig. Våre hunder har gått veldig fint sammen med andre hunder, og barnevennlige vil jeg påstå att de alle har vært. At det ikke er noen kosehund, det kan jeg vel forsåvit si meg enig med deg i, og også at de må brukes mye for ikke og kjede seg, men i en viss grad. Alt dette er jo veldig forskjellig fra hund til hund selvfølgelig, men "av min erfaring" kan jeg ikke si meg enig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes egentlig ikke jeg kan si meg enig i dette skal jeg være helt ærlig. Våre hunder har gått veldig fint sammen med andre hunder, og barnevennlige vil jeg påstå att de alle har vært. At det ikke er noen kosehund, det kan jeg vel forsåvit si meg enig med deg i, og også at de må brukes mye for ikke og kjede seg, men i en viss grad. Alt dette er jo veldig forskjellig fra hund til hund selvfølgelig, men "av min erfaring" kan jeg ikke si meg enig...

Selvfølgelig forskjellig fra hund til hund, men de fleste jeg har møtt, inkl. min egen har vært slik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Elghunden er vel mest kjent for den hunden som bjeffer mye, brukes til jakt og røyter mye. Jeg har selv en 3 år gammel elghund som har bevist at elghund er som de fleste andre raser veldig inviduelle. Hun er veldig kosete, bjeffer ikke i ett sett (tok tid å venne henne av det) og bor inne hele året. Ja, de trenger en del mosjon- min 2 timer om dagen. Min blir rastløs hvis hun ikke får nok mosjon og trenger aktivitet som hun kan bruke hodet. Søk ol.. Min blir heller ikke brukt til jakt, og jeg tror ikke hun lider av det. Er jo bare å finne på aktiviteter som hun kan bruke seg selv i. Røyting- jeg har egentlig vært heldig- man har den store røyte perioden 2 ganger i året da man børster seg i hel og det er "dotter" over alt. Etter hun ble sterilisert har røytingen gått over til hele året- så da skjønner jeg dem som sier at elghunder røyter ekstremt mye! Som andre raser kan man venne til elghunden til barn og ellers andre ting. Og da er vel de som andre hunder;-) Hvordan de er mot andre hunder er nok veldig inviduelt. Min har vel godtatt alle raser helt til hun ble angrepet av to løse hunder. Etter det er hun litt reservert og er tøff i begynnelsen helt til hun får hilst på andre hunder- da er det greit. Men slik er nå det med de fleste hunder. Tror gemyttet på hunden har mye å si- og som andre raser varierer dette veldig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...