Gå til innhold
Hundesonen.no

Kortison: virkning - bivirkning..


Lemen

Recommended Posts

Skrevet
Så flott at Sophus fungerer på det! Høres jo strålende ut. Du gir Sophus det jeg håper å kunne gi Aro. Topp livskvalitet selv om livet blir kortere. :)

Snakka med vet. den dagen vi starta på kortison så hun svarte litt på slike ting og vi er enige om å prøve i to uker. I dag er det dag fire og jeg ser ikke noe bedring på han desverre. Men vi har ikke gitt opp helt enda. Heldigvis så er vet. helt enig i det jeg tenker om livskvalitet på Aro. Så det blir ikke aktuelt med noe halvvegsliv for han over lengre tid. Enten skal han fungere ellers så får han slippe.

Dette var triste nyheter. Men som sagt jeg merket ikke effekt på Sophus før en uke var gått. En kontant negativ reaksjon som du tidligere har erfart ville nok komme ganske raskt. Så det kan godt hende at han blir bedre. :) Kortison er en "tung" medisin (hvertfall på mennesker) og den røsker opp i hele systemet. Sophus var i ulage hele den første uken, slapp, tørst og trøtt, men sakte men sikkert ble han bedre og bedre.

Jeg er lettet og glad for tiden, men jeg vet jo ikke hvor lenge dette vil fungere. En klok forumsdeltager skrev følgende til meg "Man kan holde ut med mye om hunden har livsgnisten og humoren i behold". Det er veldig sant synes jeg. Våkenetter og veterinærregninger er vel verdt det så lenge han er glad og smertefri. Heldigvis har Sophus ikke mistet gnisten, men om det skjer setter jeg strek. Vi har satt av 2 mnd til behandling, og selv om det ser lovende ut er ingenting garantert.

Det er ikke lett å sette strek, men jeg ser at du tenker som jeg. At et halveigsliv ikke er noe liv.

Jeg håper at kortisonen fungerer bra på Aro og at du får litt lengre tid med en glad gutt. Jeg er ingen veterinær, men om du ikke merker verken virkning eller bivirkning på Aro så kan det kanskje hende dere kan øke dosen enda mer..? :unsure: I følge mine veterinærer så kan en hund gå på opptil 2mg kortison pr kilo, ikke over lang tid akkurat, men som en støtdose kanskje?

Skrevet

Siden kortison gir så mange bivirkninger, så anbefaler jeg deg å ta homeopati eller akupunktur som støttebehandlig, da dette i tillegg til å kanskje kunne lindre plagene til hunden din - i alle fall vil styrke immunforsvaret.

Skrevet
Siden kortison gir så mange bivirkninger, så anbefaler jeg deg å ta homeopati eller akupunktur som støttebehandlig, da dette i tillegg til å kanskje kunne lindre plagene til hunden din - i alle fall vil styrke immunforsvaret.

Man gir vel kortison for å dempe immunforsvaret, så om man skal styrke det på andre måter da, så blir vel hele poenget borte?

Skrevet
Siden kortison gir så mange bivirkninger, så anbefaler jeg deg å ta homeopati eller akupunktur som støttebehandlig, da dette i tillegg til å kanskje kunne lindre plagene til hunden din - i alle fall vil styrke immunforsvaret.

Sophus har tidligere mottatt homeopatisk behandling, men effekten var så som så. Og siden han går på såpass store kortisondoser har vi sluttet med den homeopatiske behandlingen. Kortison og homeopati er to motpoler og i følge min homeopat er det poengløst å kjøre dobbeltløp da kortisonen er "sterkere" enn homeopatimidlene.

Man gir vel kortison for å dempe immunforsvaret, så om man skal styrke det på andre måter da, så blir vel hele poenget borte?

2ne har helt rett. Kortison skal dempe betennelsene, men tar ikke for seg årsakene til betennelsene, mens homeopatien har en større funksjon og styrker kroppen til å kjempe mot betennelsene. Jeg er absolutt 100% for homepati, og skulle gjerne fortsatt med det, desverre har det ikke fungert godt nok for hunden min.

Skrevet

Som nevnt over her så er det ikke noe sjakktrekk å styrke imunforsvaret om det er en autoimun sykdom. Snakka med homeopat tidligere på Aro, mor til en kompis er utdanna det og fysioterapaut, men hun ville ikke sette i gang noe på Aro siden de fysiske funnene er så tvetydige, hun er ikke for å behandle bare for å behandel men ville ha noe konkret å gå utifra.

LivB: skal snakke med vet. igjen om Aro i morgen, så får høre hva de sier om det. Antakeligvis må jeg gi han mer tid. Men jeg vil se bedring med en gang... Helst i går. :glare:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...