Gå til innhold
Hundesonen.no

Kortison: virkning - bivirkning..


Lemen

Recommended Posts

Så flott at Sophus fungerer på det! Høres jo strålende ut. Du gir Sophus det jeg håper å kunne gi Aro. Topp livskvalitet selv om livet blir kortere. :)

Snakka med vet. den dagen vi starta på kortison så hun svarte litt på slike ting og vi er enige om å prøve i to uker. I dag er det dag fire og jeg ser ikke noe bedring på han desverre. Men vi har ikke gitt opp helt enda. Heldigvis så er vet. helt enig i det jeg tenker om livskvalitet på Aro. Så det blir ikke aktuelt med noe halvvegsliv for han over lengre tid. Enten skal han fungere ellers så får han slippe.

Dette var triste nyheter. Men som sagt jeg merket ikke effekt på Sophus før en uke var gått. En kontant negativ reaksjon som du tidligere har erfart ville nok komme ganske raskt. Så det kan godt hende at han blir bedre. :) Kortison er en "tung" medisin (hvertfall på mennesker) og den røsker opp i hele systemet. Sophus var i ulage hele den første uken, slapp, tørst og trøtt, men sakte men sikkert ble han bedre og bedre.

Jeg er lettet og glad for tiden, men jeg vet jo ikke hvor lenge dette vil fungere. En klok forumsdeltager skrev følgende til meg "Man kan holde ut med mye om hunden har livsgnisten og humoren i behold". Det er veldig sant synes jeg. Våkenetter og veterinærregninger er vel verdt det så lenge han er glad og smertefri. Heldigvis har Sophus ikke mistet gnisten, men om det skjer setter jeg strek. Vi har satt av 2 mnd til behandling, og selv om det ser lovende ut er ingenting garantert.

Det er ikke lett å sette strek, men jeg ser at du tenker som jeg. At et halveigsliv ikke er noe liv.

Jeg håper at kortisonen fungerer bra på Aro og at du får litt lengre tid med en glad gutt. Jeg er ingen veterinær, men om du ikke merker verken virkning eller bivirkning på Aro så kan det kanskje hende dere kan øke dosen enda mer..? :unsure: I følge mine veterinærer så kan en hund gå på opptil 2mg kortison pr kilo, ikke over lang tid akkurat, men som en støtdose kanskje?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden kortison gir så mange bivirkninger, så anbefaler jeg deg å ta homeopati eller akupunktur som støttebehandlig, da dette i tillegg til å kanskje kunne lindre plagene til hunden din - i alle fall vil styrke immunforsvaret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden kortison gir så mange bivirkninger, så anbefaler jeg deg å ta homeopati eller akupunktur som støttebehandlig, da dette i tillegg til å kanskje kunne lindre plagene til hunden din - i alle fall vil styrke immunforsvaret.

Man gir vel kortison for å dempe immunforsvaret, så om man skal styrke det på andre måter da, så blir vel hele poenget borte?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden kortison gir så mange bivirkninger, så anbefaler jeg deg å ta homeopati eller akupunktur som støttebehandlig, da dette i tillegg til å kanskje kunne lindre plagene til hunden din - i alle fall vil styrke immunforsvaret.

Sophus har tidligere mottatt homeopatisk behandling, men effekten var så som så. Og siden han går på såpass store kortisondoser har vi sluttet med den homeopatiske behandlingen. Kortison og homeopati er to motpoler og i følge min homeopat er det poengløst å kjøre dobbeltløp da kortisonen er "sterkere" enn homeopatimidlene.

Man gir vel kortison for å dempe immunforsvaret, så om man skal styrke det på andre måter da, så blir vel hele poenget borte?

2ne har helt rett. Kortison skal dempe betennelsene, men tar ikke for seg årsakene til betennelsene, mens homeopatien har en større funksjon og styrker kroppen til å kjempe mot betennelsene. Jeg er absolutt 100% for homepati, og skulle gjerne fortsatt med det, desverre har det ikke fungert godt nok for hunden min.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som nevnt over her så er det ikke noe sjakktrekk å styrke imunforsvaret om det er en autoimun sykdom. Snakka med homeopat tidligere på Aro, mor til en kompis er utdanna det og fysioterapaut, men hun ville ikke sette i gang noe på Aro siden de fysiske funnene er så tvetydige, hun er ikke for å behandle bare for å behandel men ville ha noe konkret å gå utifra.

LivB: skal snakke med vet. igjen om Aro i morgen, så får høre hva de sier om det. Antakeligvis må jeg gi han mer tid. Men jeg vil se bedring med en gang... Helst i går. :glare:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...