Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpefeber=)


majla

Recommended Posts

Har lenge visst at jeg er et hundemenneske. For ikke mange måneder fant jeg ut hvilken rase jeg i fremtiden hadde lyst til å anskaffe meg. Først nå nylig kom jeg på tanken at jeg muligens skulle kjøpe valp tidligere enn først planlagt. Hadde jeg hatt penger, hadde jeg nok allerede sittet med en valp i fanget. Er egentlig litt glad det ikke er tilfelle, for jeg har fortsatt mye å lære før jeg kjøper en liten krabat. For noen dager hilste jeg på rasen jeg ønsker meg for første gang, cairn terrier. Dette møte bekreftet alt jeg allerede hadde lest om denne fantastiske rasen! Planlegger å kjøpe valp til våren/sommeren hvis ting går etter planen, jeg får spart opp penger, vet alt jeg må vite og selvfølgelig om oppdretteren er interessert i å selge til meg.

Problemet akkurat nå er at jeg tenker ikke på annet! Det er 10 kanskje 11 måneder til, og jeg får ikke denne skapningen ut av huet. Føler meg litt gal egentlig tjhihii, når jeg går turer, kjører bil så ser jeg for meg denne lille ved siden av meg. Jeg er daglig inne her, leser alt jeg kan lære av (som er alt), er inne på alle mulige nettbutikker og ser på utstyr jeg har lyst til å kjøpe. Planlegger hvor han skal ha liggeplassen sin. Prøver å finne ut hva slags for som er best. Bestilt fra valp til voksen-bok. Funnet ut valpekurs og andre kurs som kunne egnet seg. Begynt å regne ut alle utgifter som kommer den første tida.

Men alt dette får jo ikke egentlig tida til å gå fortere. Jeg lærer jo vanvittig mye, det skal være sagt (tusen takk alle sammen!=)), men tida går om mulig saktere.. Det beste hadde vel kanskje vært å legge hele greia litt bort, da går vel kanskje tida litt fortere? Men alle som har hatt valp, og kjenner seg igjen her, vet vet at å legge bort tankene om den lille er UMULIG!

Hva gjorde dere da dere venta på valp?

Har jo hatt ferie denne uka da, og mye mer tid til å tenke på det. Når jeg begynner på jobb mandag, kommer jeg vel tilbake til de "gamle" rutinene, men det kommer jo alltid til å ligge i bakhodet. Kommer til å lese bok på bok tjhii!

Noen vil kanskje si: "ta vare på akkurat denne vente-tida. Ikke få den til å gå for fort, men nyt den!"

Skal selvfølgelig det også, er bare at spenninga går litt i overkant av hva jeg klarer noen ganger hihi...=)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehehehe. Jeg måtte smile bredt når jeg leste innlegget ditt.. Kjenner meg igjen ja. Husker godt når vi var på leting etter vår hund. Det ble en blandingshund på oss, noe jeg ikke angrer på overhodet. Vi kunne ventet lengre og kjøpt oss en rasehund, men de som har dratt for å se på valper som er leveringsklare veit vel hvordan det vanligvis ender... Oppdretter likte oss godt, og vi fikk den minste valpen i kullet med oss hjem en uke etter det første besøket. Jeg tror jeg fikk en hund som passet perfekt til meg sånn som ting var når jeg fikk henne. Jeg hadde ikke snøring på mye da, iallefall ikke raseegenskaper og slikt, og jeg hadde ikke noen klare mål med hundeholdet mitt. Jeg skulle ikke ha en agilityhund eller konkurransehund liksom, for det var noe jeg ikke var kommet inn i enda. Jeg ville bare ha en hund som ville like å gå turer sammen med meg, men som alikevel kunne slappe av på sofaen når det skulle trengs.

I månedene før vi fikk hund, når jeg trålte igjennom alt av annonser på nett, var det ikke annet i hodet mitt enn hund. Jeg gledet meg så enormt, og brukte all min tid på PC'n for å lese på hundeforumer og når jeg ikke gjorde det leste jeg hundebøker. Nå er valpen blitt voksen, og runder straks året - og ingenting har forandret seg! Hund er fortsatt det jeg bruker all min energi på. Jeg kan ligge våken om netterne og tenke ut hvordan man kan lære inn diverse ting, jeg kan ligge og tenke på hvor vi skal gå tur neste dag osv osv osv... Det er blitt en livsstil. :icon_cry:

- og, valpefeber går ikke over så lett heller. Hunden min begynte å bli "voksen" i 8-9mndsalderen, og allerede når hun var rundt 6mnd begynte jeg å tenke på neste hund. Nå kommer hund nr. 2 i hus iløped av sommeren, og denne gangen er det en rasehund som jeg har brukt utrolig mye tid på å lese og lære om, snakke med oppdrettere og ellers andre mennesker som har rasen. - Og IGJEN, på tross av det, så sitter jeg ofte og leser om helt fremmede raser - ikke fordi jeg skal ha en sånn, men fordi det er interessant - og moro å vite litt om de forskjellige. Det er så mange flotte raser, og alle har noe spesielt over seg liksom.

Jeg tror det er noe som heter hundegalskap...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hundegalskap høres mistenkelig kjent ut. Kjenner meg igjen i alt du skriver. Kan også finne på å ligge våken. Ser for meg deførste nettene med den nye valpen som kanskje ikke sover hele natta, men er litt engstelig. Bestilte bok på mandag og har enda ikke fått den i postkassa. Gikk i hele går å sjekka, men fikk den ikke, så da må jeg jo vente til i morgen igjen, fustrerende! Jeg vil lese mer! tjhii... Snakka med en venninne i går om det, og hun var veldig flink til å gire meg opp igjen da jeg akkurat hadde klart å gire meg selv litt ned. Hun ble liksom helt i hundre og ville hilse på den med en gang, var bare valp valp valp! Uff, hva gjør man a? Blir jo helt feil å tenke på det som noe negativte også da. Er jo herlig å gå å vente, men...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...