Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpefeber=)


majla

Recommended Posts

Skrevet

Har lenge visst at jeg er et hundemenneske. For ikke mange måneder fant jeg ut hvilken rase jeg i fremtiden hadde lyst til å anskaffe meg. Først nå nylig kom jeg på tanken at jeg muligens skulle kjøpe valp tidligere enn først planlagt. Hadde jeg hatt penger, hadde jeg nok allerede sittet med en valp i fanget. Er egentlig litt glad det ikke er tilfelle, for jeg har fortsatt mye å lære før jeg kjøper en liten krabat. For noen dager hilste jeg på rasen jeg ønsker meg for første gang, cairn terrier. Dette møte bekreftet alt jeg allerede hadde lest om denne fantastiske rasen! Planlegger å kjøpe valp til våren/sommeren hvis ting går etter planen, jeg får spart opp penger, vet alt jeg må vite og selvfølgelig om oppdretteren er interessert i å selge til meg.

Problemet akkurat nå er at jeg tenker ikke på annet! Det er 10 kanskje 11 måneder til, og jeg får ikke denne skapningen ut av huet. Føler meg litt gal egentlig tjhihii, når jeg går turer, kjører bil så ser jeg for meg denne lille ved siden av meg. Jeg er daglig inne her, leser alt jeg kan lære av (som er alt), er inne på alle mulige nettbutikker og ser på utstyr jeg har lyst til å kjøpe. Planlegger hvor han skal ha liggeplassen sin. Prøver å finne ut hva slags for som er best. Bestilt fra valp til voksen-bok. Funnet ut valpekurs og andre kurs som kunne egnet seg. Begynt å regne ut alle utgifter som kommer den første tida.

Men alt dette får jo ikke egentlig tida til å gå fortere. Jeg lærer jo vanvittig mye, det skal være sagt (tusen takk alle sammen!=)), men tida går om mulig saktere.. Det beste hadde vel kanskje vært å legge hele greia litt bort, da går vel kanskje tida litt fortere? Men alle som har hatt valp, og kjenner seg igjen her, vet vet at å legge bort tankene om den lille er UMULIG!

Hva gjorde dere da dere venta på valp?

Har jo hatt ferie denne uka da, og mye mer tid til å tenke på det. Når jeg begynner på jobb mandag, kommer jeg vel tilbake til de "gamle" rutinene, men det kommer jo alltid til å ligge i bakhodet. Kommer til å lese bok på bok tjhii!

Noen vil kanskje si: "ta vare på akkurat denne vente-tida. Ikke få den til å gå for fort, men nyt den!"

Skal selvfølgelig det også, er bare at spenninga går litt i overkant av hva jeg klarer noen ganger hihi...=)

Skrevet

Hehehehe. Jeg måtte smile bredt når jeg leste innlegget ditt.. Kjenner meg igjen ja. Husker godt når vi var på leting etter vår hund. Det ble en blandingshund på oss, noe jeg ikke angrer på overhodet. Vi kunne ventet lengre og kjøpt oss en rasehund, men de som har dratt for å se på valper som er leveringsklare veit vel hvordan det vanligvis ender... Oppdretter likte oss godt, og vi fikk den minste valpen i kullet med oss hjem en uke etter det første besøket. Jeg tror jeg fikk en hund som passet perfekt til meg sånn som ting var når jeg fikk henne. Jeg hadde ikke snøring på mye da, iallefall ikke raseegenskaper og slikt, og jeg hadde ikke noen klare mål med hundeholdet mitt. Jeg skulle ikke ha en agilityhund eller konkurransehund liksom, for det var noe jeg ikke var kommet inn i enda. Jeg ville bare ha en hund som ville like å gå turer sammen med meg, men som alikevel kunne slappe av på sofaen når det skulle trengs.

I månedene før vi fikk hund, når jeg trålte igjennom alt av annonser på nett, var det ikke annet i hodet mitt enn hund. Jeg gledet meg så enormt, og brukte all min tid på PC'n for å lese på hundeforumer og når jeg ikke gjorde det leste jeg hundebøker. Nå er valpen blitt voksen, og runder straks året - og ingenting har forandret seg! Hund er fortsatt det jeg bruker all min energi på. Jeg kan ligge våken om netterne og tenke ut hvordan man kan lære inn diverse ting, jeg kan ligge og tenke på hvor vi skal gå tur neste dag osv osv osv... Det er blitt en livsstil. :icon_cry:

- og, valpefeber går ikke over så lett heller. Hunden min begynte å bli "voksen" i 8-9mndsalderen, og allerede når hun var rundt 6mnd begynte jeg å tenke på neste hund. Nå kommer hund nr. 2 i hus iløped av sommeren, og denne gangen er det en rasehund som jeg har brukt utrolig mye tid på å lese og lære om, snakke med oppdrettere og ellers andre mennesker som har rasen. - Og IGJEN, på tross av det, så sitter jeg ofte og leser om helt fremmede raser - ikke fordi jeg skal ha en sånn, men fordi det er interessant - og moro å vite litt om de forskjellige. Det er så mange flotte raser, og alle har noe spesielt over seg liksom.

Jeg tror det er noe som heter hundegalskap...

Skrevet

Ja, hundegalskap høres mistenkelig kjent ut. Kjenner meg igjen i alt du skriver. Kan også finne på å ligge våken. Ser for meg deførste nettene med den nye valpen som kanskje ikke sover hele natta, men er litt engstelig. Bestilte bok på mandag og har enda ikke fått den i postkassa. Gikk i hele går å sjekka, men fikk den ikke, så da må jeg jo vente til i morgen igjen, fustrerende! Jeg vil lese mer! tjhii... Snakka med en venninne i går om det, og hun var veldig flink til å gire meg opp igjen da jeg akkurat hadde klart å gire meg selv litt ned. Hun ble liksom helt i hundre og ville hilse på den med en gang, var bare valp valp valp! Uff, hva gjør man a? Blir jo helt feil å tenke på det som noe negativte også da. Er jo herlig å gå å vente, men...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har du hunder som krever pelsstell på utstilling er stroller med stellebord gull verdt. Angrer nesten hver gang jeg er på utstilling at jeg ikke har det, men stiller ikke så mye at jeg synes jeg kan bruke mange tusen på det. Det krever jo at hundene kan være i strolleren uten å ødlegge den da. Metallbur er tungt å bære med seg sammen med alt annet, men er jo sikrere enn stoffbur/stroller. Selv bruker jeg stoffbur, mest på agility men også utstilling, dog er jeg avhengig av lås til glidelåsen når jeg har med eldste da han kan åpne glidelås. (Har Maelson slev)
    • Den trenger ikke å bli det, og det avhenger av mange faktorer. Dessverre er jo eurasier også en rase som er litt utsatt for nervøsitet og usikkerhet, så da blir det ekstra nøye med disse tingene. Oppdretter og linjer. Sunne linjer både fysisk og mentalt, og foreldre som er trygge og har tidligere kull der valpene jevnt over er stødige hunder.  God sosialisering og miljøtrening - alene, uten den andre hunden. Vi hadde en fryktaggressiv hund da vi fikk valp, vi gikk ikke tur med dem sammen det første halvåret for at valpen ikke skulle lære av den voksne. Valpen må lære å gjøre alt på egenhånd, og vennes til ulike miljøer og situasjoner. Er du alene, eller har du familie som kan hjelpe til? Hvis ikke kan det bli krevende å lufte, trene og sosialisere både en valp og en voksen hund hver for seg. En annen ting er to hunder av motsatt kjønn. Det er jo en ganske stor risikofaktor med stress under løpetid, og dette kan forverre situasjonen både for tispa og hannhunden. Jeg ville vurdert å få en tispe til, rett og slett for å gjøre hundeholdet veldig mye enklere. Det kan være krevende nok med to ellers stabile hunder under løpetid. 
    • Vurdere å skaffe meg en hund nummer 2. Har en voksen labrador tispe fra før av, hun er en nervøs type, litt skvetten og var på lyder og skygger. Ønsker meg en Eurasier, hannhund, men lurer på om denne rasen er av typen som vil adoptere hennes oppførsel og nervøsitet? Eller vil eurasier valpen, siden det er en ganske egen og sta rase, være nærmest uaffektert av det? Jeg ønsker jo ikke å skaffe en hund til dersom den også blir en nervøs hund..
    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...