Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpefeber=)


majla

Recommended Posts

Har lenge visst at jeg er et hundemenneske. For ikke mange måneder fant jeg ut hvilken rase jeg i fremtiden hadde lyst til å anskaffe meg. Først nå nylig kom jeg på tanken at jeg muligens skulle kjøpe valp tidligere enn først planlagt. Hadde jeg hatt penger, hadde jeg nok allerede sittet med en valp i fanget. Er egentlig litt glad det ikke er tilfelle, for jeg har fortsatt mye å lære før jeg kjøper en liten krabat. For noen dager hilste jeg på rasen jeg ønsker meg for første gang, cairn terrier. Dette møte bekreftet alt jeg allerede hadde lest om denne fantastiske rasen! Planlegger å kjøpe valp til våren/sommeren hvis ting går etter planen, jeg får spart opp penger, vet alt jeg må vite og selvfølgelig om oppdretteren er interessert i å selge til meg.

Problemet akkurat nå er at jeg tenker ikke på annet! Det er 10 kanskje 11 måneder til, og jeg får ikke denne skapningen ut av huet. Føler meg litt gal egentlig tjhihii, når jeg går turer, kjører bil så ser jeg for meg denne lille ved siden av meg. Jeg er daglig inne her, leser alt jeg kan lære av (som er alt), er inne på alle mulige nettbutikker og ser på utstyr jeg har lyst til å kjøpe. Planlegger hvor han skal ha liggeplassen sin. Prøver å finne ut hva slags for som er best. Bestilt fra valp til voksen-bok. Funnet ut valpekurs og andre kurs som kunne egnet seg. Begynt å regne ut alle utgifter som kommer den første tida.

Men alt dette får jo ikke egentlig tida til å gå fortere. Jeg lærer jo vanvittig mye, det skal være sagt (tusen takk alle sammen!=)), men tida går om mulig saktere.. Det beste hadde vel kanskje vært å legge hele greia litt bort, da går vel kanskje tida litt fortere? Men alle som har hatt valp, og kjenner seg igjen her, vet vet at å legge bort tankene om den lille er UMULIG!

Hva gjorde dere da dere venta på valp?

Har jo hatt ferie denne uka da, og mye mer tid til å tenke på det. Når jeg begynner på jobb mandag, kommer jeg vel tilbake til de "gamle" rutinene, men det kommer jo alltid til å ligge i bakhodet. Kommer til å lese bok på bok tjhii!

Noen vil kanskje si: "ta vare på akkurat denne vente-tida. Ikke få den til å gå for fort, men nyt den!"

Skal selvfølgelig det også, er bare at spenninga går litt i overkant av hva jeg klarer noen ganger hihi...=)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehehehe. Jeg måtte smile bredt når jeg leste innlegget ditt.. Kjenner meg igjen ja. Husker godt når vi var på leting etter vår hund. Det ble en blandingshund på oss, noe jeg ikke angrer på overhodet. Vi kunne ventet lengre og kjøpt oss en rasehund, men de som har dratt for å se på valper som er leveringsklare veit vel hvordan det vanligvis ender... Oppdretter likte oss godt, og vi fikk den minste valpen i kullet med oss hjem en uke etter det første besøket. Jeg tror jeg fikk en hund som passet perfekt til meg sånn som ting var når jeg fikk henne. Jeg hadde ikke snøring på mye da, iallefall ikke raseegenskaper og slikt, og jeg hadde ikke noen klare mål med hundeholdet mitt. Jeg skulle ikke ha en agilityhund eller konkurransehund liksom, for det var noe jeg ikke var kommet inn i enda. Jeg ville bare ha en hund som ville like å gå turer sammen med meg, men som alikevel kunne slappe av på sofaen når det skulle trengs.

I månedene før vi fikk hund, når jeg trålte igjennom alt av annonser på nett, var det ikke annet i hodet mitt enn hund. Jeg gledet meg så enormt, og brukte all min tid på PC'n for å lese på hundeforumer og når jeg ikke gjorde det leste jeg hundebøker. Nå er valpen blitt voksen, og runder straks året - og ingenting har forandret seg! Hund er fortsatt det jeg bruker all min energi på. Jeg kan ligge våken om netterne og tenke ut hvordan man kan lære inn diverse ting, jeg kan ligge og tenke på hvor vi skal gå tur neste dag osv osv osv... Det er blitt en livsstil. :icon_cry:

- og, valpefeber går ikke over så lett heller. Hunden min begynte å bli "voksen" i 8-9mndsalderen, og allerede når hun var rundt 6mnd begynte jeg å tenke på neste hund. Nå kommer hund nr. 2 i hus iløped av sommeren, og denne gangen er det en rasehund som jeg har brukt utrolig mye tid på å lese og lære om, snakke med oppdrettere og ellers andre mennesker som har rasen. - Og IGJEN, på tross av det, så sitter jeg ofte og leser om helt fremmede raser - ikke fordi jeg skal ha en sånn, men fordi det er interessant - og moro å vite litt om de forskjellige. Det er så mange flotte raser, og alle har noe spesielt over seg liksom.

Jeg tror det er noe som heter hundegalskap...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hundegalskap høres mistenkelig kjent ut. Kjenner meg igjen i alt du skriver. Kan også finne på å ligge våken. Ser for meg deførste nettene med den nye valpen som kanskje ikke sover hele natta, men er litt engstelig. Bestilte bok på mandag og har enda ikke fått den i postkassa. Gikk i hele går å sjekka, men fikk den ikke, så da må jeg jo vente til i morgen igjen, fustrerende! Jeg vil lese mer! tjhii... Snakka med en venninne i går om det, og hun var veldig flink til å gire meg opp igjen da jeg akkurat hadde klart å gire meg selv litt ned. Hun ble liksom helt i hundre og ville hilse på den med en gang, var bare valp valp valp! Uff, hva gjør man a? Blir jo helt feil å tenke på det som noe negativte også da. Er jo herlig å gå å vente, men...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...