Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpefeber=)


majla

Recommended Posts

Har lenge visst at jeg er et hundemenneske. For ikke mange måneder fant jeg ut hvilken rase jeg i fremtiden hadde lyst til å anskaffe meg. Først nå nylig kom jeg på tanken at jeg muligens skulle kjøpe valp tidligere enn først planlagt. Hadde jeg hatt penger, hadde jeg nok allerede sittet med en valp i fanget. Er egentlig litt glad det ikke er tilfelle, for jeg har fortsatt mye å lære før jeg kjøper en liten krabat. For noen dager hilste jeg på rasen jeg ønsker meg for første gang, cairn terrier. Dette møte bekreftet alt jeg allerede hadde lest om denne fantastiske rasen! Planlegger å kjøpe valp til våren/sommeren hvis ting går etter planen, jeg får spart opp penger, vet alt jeg må vite og selvfølgelig om oppdretteren er interessert i å selge til meg.

Problemet akkurat nå er at jeg tenker ikke på annet! Det er 10 kanskje 11 måneder til, og jeg får ikke denne skapningen ut av huet. Føler meg litt gal egentlig tjhihii, når jeg går turer, kjører bil så ser jeg for meg denne lille ved siden av meg. Jeg er daglig inne her, leser alt jeg kan lære av (som er alt), er inne på alle mulige nettbutikker og ser på utstyr jeg har lyst til å kjøpe. Planlegger hvor han skal ha liggeplassen sin. Prøver å finne ut hva slags for som er best. Bestilt fra valp til voksen-bok. Funnet ut valpekurs og andre kurs som kunne egnet seg. Begynt å regne ut alle utgifter som kommer den første tida.

Men alt dette får jo ikke egentlig tida til å gå fortere. Jeg lærer jo vanvittig mye, det skal være sagt (tusen takk alle sammen!=)), men tida går om mulig saktere.. Det beste hadde vel kanskje vært å legge hele greia litt bort, da går vel kanskje tida litt fortere? Men alle som har hatt valp, og kjenner seg igjen her, vet vet at å legge bort tankene om den lille er UMULIG!

Hva gjorde dere da dere venta på valp?

Har jo hatt ferie denne uka da, og mye mer tid til å tenke på det. Når jeg begynner på jobb mandag, kommer jeg vel tilbake til de "gamle" rutinene, men det kommer jo alltid til å ligge i bakhodet. Kommer til å lese bok på bok tjhii!

Noen vil kanskje si: "ta vare på akkurat denne vente-tida. Ikke få den til å gå for fort, men nyt den!"

Skal selvfølgelig det også, er bare at spenninga går litt i overkant av hva jeg klarer noen ganger hihi...=)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehehehe. Jeg måtte smile bredt når jeg leste innlegget ditt.. Kjenner meg igjen ja. Husker godt når vi var på leting etter vår hund. Det ble en blandingshund på oss, noe jeg ikke angrer på overhodet. Vi kunne ventet lengre og kjøpt oss en rasehund, men de som har dratt for å se på valper som er leveringsklare veit vel hvordan det vanligvis ender... Oppdretter likte oss godt, og vi fikk den minste valpen i kullet med oss hjem en uke etter det første besøket. Jeg tror jeg fikk en hund som passet perfekt til meg sånn som ting var når jeg fikk henne. Jeg hadde ikke snøring på mye da, iallefall ikke raseegenskaper og slikt, og jeg hadde ikke noen klare mål med hundeholdet mitt. Jeg skulle ikke ha en agilityhund eller konkurransehund liksom, for det var noe jeg ikke var kommet inn i enda. Jeg ville bare ha en hund som ville like å gå turer sammen med meg, men som alikevel kunne slappe av på sofaen når det skulle trengs.

I månedene før vi fikk hund, når jeg trålte igjennom alt av annonser på nett, var det ikke annet i hodet mitt enn hund. Jeg gledet meg så enormt, og brukte all min tid på PC'n for å lese på hundeforumer og når jeg ikke gjorde det leste jeg hundebøker. Nå er valpen blitt voksen, og runder straks året - og ingenting har forandret seg! Hund er fortsatt det jeg bruker all min energi på. Jeg kan ligge våken om netterne og tenke ut hvordan man kan lære inn diverse ting, jeg kan ligge og tenke på hvor vi skal gå tur neste dag osv osv osv... Det er blitt en livsstil. :icon_cry:

- og, valpefeber går ikke over så lett heller. Hunden min begynte å bli "voksen" i 8-9mndsalderen, og allerede når hun var rundt 6mnd begynte jeg å tenke på neste hund. Nå kommer hund nr. 2 i hus iløped av sommeren, og denne gangen er det en rasehund som jeg har brukt utrolig mye tid på å lese og lære om, snakke med oppdrettere og ellers andre mennesker som har rasen. - Og IGJEN, på tross av det, så sitter jeg ofte og leser om helt fremmede raser - ikke fordi jeg skal ha en sånn, men fordi det er interessant - og moro å vite litt om de forskjellige. Det er så mange flotte raser, og alle har noe spesielt over seg liksom.

Jeg tror det er noe som heter hundegalskap...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hundegalskap høres mistenkelig kjent ut. Kjenner meg igjen i alt du skriver. Kan også finne på å ligge våken. Ser for meg deførste nettene med den nye valpen som kanskje ikke sover hele natta, men er litt engstelig. Bestilte bok på mandag og har enda ikke fått den i postkassa. Gikk i hele går å sjekka, men fikk den ikke, så da må jeg jo vente til i morgen igjen, fustrerende! Jeg vil lese mer! tjhii... Snakka med en venninne i går om det, og hun var veldig flink til å gire meg opp igjen da jeg akkurat hadde klart å gire meg selv litt ned. Hun ble liksom helt i hundre og ville hilse på den med en gang, var bare valp valp valp! Uff, hva gjør man a? Blir jo helt feil å tenke på det som noe negativte også da. Er jo herlig å gå å vente, men...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...