Jump to content
Hundesonen.no

Valpefeber=)


majla

Recommended Posts

Har lenge visst at jeg er et hundemenneske. For ikke mange måneder fant jeg ut hvilken rase jeg i fremtiden hadde lyst til å anskaffe meg. Først nå nylig kom jeg på tanken at jeg muligens skulle kjøpe valp tidligere enn først planlagt. Hadde jeg hatt penger, hadde jeg nok allerede sittet med en valp i fanget. Er egentlig litt glad det ikke er tilfelle, for jeg har fortsatt mye å lære før jeg kjøper en liten krabat. For noen dager hilste jeg på rasen jeg ønsker meg for første gang, cairn terrier. Dette møte bekreftet alt jeg allerede hadde lest om denne fantastiske rasen! Planlegger å kjøpe valp til våren/sommeren hvis ting går etter planen, jeg får spart opp penger, vet alt jeg må vite og selvfølgelig om oppdretteren er interessert i å selge til meg.

Problemet akkurat nå er at jeg tenker ikke på annet! Det er 10 kanskje 11 måneder til, og jeg får ikke denne skapningen ut av huet. Føler meg litt gal egentlig tjhihii, når jeg går turer, kjører bil så ser jeg for meg denne lille ved siden av meg. Jeg er daglig inne her, leser alt jeg kan lære av (som er alt), er inne på alle mulige nettbutikker og ser på utstyr jeg har lyst til å kjøpe. Planlegger hvor han skal ha liggeplassen sin. Prøver å finne ut hva slags for som er best. Bestilt fra valp til voksen-bok. Funnet ut valpekurs og andre kurs som kunne egnet seg. Begynt å regne ut alle utgifter som kommer den første tida.

Men alt dette får jo ikke egentlig tida til å gå fortere. Jeg lærer jo vanvittig mye, det skal være sagt (tusen takk alle sammen!=)), men tida går om mulig saktere.. Det beste hadde vel kanskje vært å legge hele greia litt bort, da går vel kanskje tida litt fortere? Men alle som har hatt valp, og kjenner seg igjen her, vet vet at å legge bort tankene om den lille er UMULIG!

Hva gjorde dere da dere venta på valp?

Har jo hatt ferie denne uka da, og mye mer tid til å tenke på det. Når jeg begynner på jobb mandag, kommer jeg vel tilbake til de "gamle" rutinene, men det kommer jo alltid til å ligge i bakhodet. Kommer til å lese bok på bok tjhii!

Noen vil kanskje si: "ta vare på akkurat denne vente-tida. Ikke få den til å gå for fort, men nyt den!"

Skal selvfølgelig det også, er bare at spenninga går litt i overkant av hva jeg klarer noen ganger hihi...=)

Link to comment
Share on other sites

Hehehehe. Jeg måtte smile bredt når jeg leste innlegget ditt.. Kjenner meg igjen ja. Husker godt når vi var på leting etter vår hund. Det ble en blandingshund på oss, noe jeg ikke angrer på overhodet. Vi kunne ventet lengre og kjøpt oss en rasehund, men de som har dratt for å se på valper som er leveringsklare veit vel hvordan det vanligvis ender... Oppdretter likte oss godt, og vi fikk den minste valpen i kullet med oss hjem en uke etter det første besøket. Jeg tror jeg fikk en hund som passet perfekt til meg sånn som ting var når jeg fikk henne. Jeg hadde ikke snøring på mye da, iallefall ikke raseegenskaper og slikt, og jeg hadde ikke noen klare mål med hundeholdet mitt. Jeg skulle ikke ha en agilityhund eller konkurransehund liksom, for det var noe jeg ikke var kommet inn i enda. Jeg ville bare ha en hund som ville like å gå turer sammen med meg, men som alikevel kunne slappe av på sofaen når det skulle trengs.

I månedene før vi fikk hund, når jeg trålte igjennom alt av annonser på nett, var det ikke annet i hodet mitt enn hund. Jeg gledet meg så enormt, og brukte all min tid på PC'n for å lese på hundeforumer og når jeg ikke gjorde det leste jeg hundebøker. Nå er valpen blitt voksen, og runder straks året - og ingenting har forandret seg! Hund er fortsatt det jeg bruker all min energi på. Jeg kan ligge våken om netterne og tenke ut hvordan man kan lære inn diverse ting, jeg kan ligge og tenke på hvor vi skal gå tur neste dag osv osv osv... Det er blitt en livsstil. :icon_cry:

- og, valpefeber går ikke over så lett heller. Hunden min begynte å bli "voksen" i 8-9mndsalderen, og allerede når hun var rundt 6mnd begynte jeg å tenke på neste hund. Nå kommer hund nr. 2 i hus iløped av sommeren, og denne gangen er det en rasehund som jeg har brukt utrolig mye tid på å lese og lære om, snakke med oppdrettere og ellers andre mennesker som har rasen. - Og IGJEN, på tross av det, så sitter jeg ofte og leser om helt fremmede raser - ikke fordi jeg skal ha en sånn, men fordi det er interessant - og moro å vite litt om de forskjellige. Det er så mange flotte raser, og alle har noe spesielt over seg liksom.

Jeg tror det er noe som heter hundegalskap...

Link to comment
Share on other sites

Ja, hundegalskap høres mistenkelig kjent ut. Kjenner meg igjen i alt du skriver. Kan også finne på å ligge våken. Ser for meg deførste nettene med den nye valpen som kanskje ikke sover hele natta, men er litt engstelig. Bestilte bok på mandag og har enda ikke fått den i postkassa. Gikk i hele går å sjekka, men fikk den ikke, så da må jeg jo vente til i morgen igjen, fustrerende! Jeg vil lese mer! tjhii... Snakka med en venninne i går om det, og hun var veldig flink til å gire meg opp igjen da jeg akkurat hadde klart å gire meg selv litt ned. Hun ble liksom helt i hundre og ville hilse på den med en gang, var bare valp valp valp! Uff, hva gjør man a? Blir jo helt feil å tenke på det som noe negativte også da. Er jo herlig å gå å vente, men...

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...