Gå til innhold
Hundesonen.no

Katten min er "borte"


mowgli

Recommended Posts

Skrevet

Katten min, Mowgli på 4 år, nekter plent å komme hjem etter at vi fikk ny valp i huset for 5 uker siden. Fra før har vi 3 voksne hunder og han har ikke blitt jaget av valpen, men det virker rett og slett som om han bare har bestemt seg for å ikke like nykommlingen.

Vi bor i borettslag og en av de nærmeste naboene er ordentlige kattemennesker og slipper mer enn gjerne Mowgli inn, gir han mat og koser og kjæler med han. Har snakket med dem 3-4 ganger nå om dette og sagt at jeg er bekymret for at Mowgli aldri vil akseptere valpen så lenge han kan gå til dem. De har 2 katter selv...

Har fanget han inn og holdt han inne med tvang i ei uke en gang og noen dager en annen gang uten at det hjalp. Og nå i morres løp han avgårde da jeg ropte på han.

Dette er frustrerende og trist både for meg og unga - og sikkert katten.

Vil dette noen gang løse seg eller hadde det beste vært å avlivet/omplassert han?

Skrevet

Mine katter flytter hjemmefra i protest rett som det er, både når vi passer katter og hunder og da vi fikk Symra. De kommer alltid tilbake når de blir sultne nok, men så har vi også naboer som forstår at man ikke skal fore andres katter. Er du tydelig nok når du snakker med naboene? Si rett fram at du ikke vil at de skal fore katten, og forklar hvorfor.

Skrevet

Tydelig nok ja uten å måtte bli "uvenner" med de, sier også at jeg gjerne vil at de skal sprute vann eller jage han bort slik som de gjør med andre nabokatter, men får til svar: "Ja vi får prøve å ikke slippe han inn da, men han er jo så grom da..." Morro - NOT!

Vel en ting har jeg bestemt meg for: aldri mer katt så lenge jeg bor vegg i vegg med dem. De prøvde å "adoptere" broren til Mowgli (den er desverre borte nå) på denne måten også, men han var så glad i meg at han var mer hund enn katt og fotfulgte meg overalt. :icon_cry:

Skrevet

Løsningen er definitivt (!!) ikke å avlive ham... skjønner ikke hvorfor du skrev det som et alternativ?!?

Da ville jeg heller latt ham bo hos naboen for å si det sånn. Men lykke til med naboen anyway, de må jo ta til fornuft når du snakker til dem for andre gang?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
    • Hva som er best kommer jo an på deg, og din hunds behov. Jeg brukte et sammenleggbart tøybur. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...