Gå til innhold
Hundesonen.no

Katten min er "borte"


mowgli

Recommended Posts

Katten min, Mowgli på 4 år, nekter plent å komme hjem etter at vi fikk ny valp i huset for 5 uker siden. Fra før har vi 3 voksne hunder og han har ikke blitt jaget av valpen, men det virker rett og slett som om han bare har bestemt seg for å ikke like nykommlingen.

Vi bor i borettslag og en av de nærmeste naboene er ordentlige kattemennesker og slipper mer enn gjerne Mowgli inn, gir han mat og koser og kjæler med han. Har snakket med dem 3-4 ganger nå om dette og sagt at jeg er bekymret for at Mowgli aldri vil akseptere valpen så lenge han kan gå til dem. De har 2 katter selv...

Har fanget han inn og holdt han inne med tvang i ei uke en gang og noen dager en annen gang uten at det hjalp. Og nå i morres løp han avgårde da jeg ropte på han.

Dette er frustrerende og trist både for meg og unga - og sikkert katten.

Vil dette noen gang løse seg eller hadde det beste vært å avlivet/omplassert han?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine katter flytter hjemmefra i protest rett som det er, både når vi passer katter og hunder og da vi fikk Symra. De kommer alltid tilbake når de blir sultne nok, men så har vi også naboer som forstår at man ikke skal fore andres katter. Er du tydelig nok når du snakker med naboene? Si rett fram at du ikke vil at de skal fore katten, og forklar hvorfor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tydelig nok ja uten å måtte bli "uvenner" med de, sier også at jeg gjerne vil at de skal sprute vann eller jage han bort slik som de gjør med andre nabokatter, men får til svar: "Ja vi får prøve å ikke slippe han inn da, men han er jo så grom da..." Morro - NOT!

Vel en ting har jeg bestemt meg for: aldri mer katt så lenge jeg bor vegg i vegg med dem. De prøvde å "adoptere" broren til Mowgli (den er desverre borte nå) på denne måten også, men han var så glad i meg at han var mer hund enn katt og fotfulgte meg overalt. :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Løsningen er definitivt (!!) ikke å avlive ham... skjønner ikke hvorfor du skrev det som et alternativ?!?

Da ville jeg heller latt ham bo hos naboen for å si det sånn. Men lykke til med naboen anyway, de må jo ta til fornuft når du snakker til dem for andre gang?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør? 
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...