Gå til innhold
Hundesonen.no

Katten min er "borte"


mowgli

Recommended Posts

Skrevet

Katten min, Mowgli på 4 år, nekter plent å komme hjem etter at vi fikk ny valp i huset for 5 uker siden. Fra før har vi 3 voksne hunder og han har ikke blitt jaget av valpen, men det virker rett og slett som om han bare har bestemt seg for å ikke like nykommlingen.

Vi bor i borettslag og en av de nærmeste naboene er ordentlige kattemennesker og slipper mer enn gjerne Mowgli inn, gir han mat og koser og kjæler med han. Har snakket med dem 3-4 ganger nå om dette og sagt at jeg er bekymret for at Mowgli aldri vil akseptere valpen så lenge han kan gå til dem. De har 2 katter selv...

Har fanget han inn og holdt han inne med tvang i ei uke en gang og noen dager en annen gang uten at det hjalp. Og nå i morres løp han avgårde da jeg ropte på han.

Dette er frustrerende og trist både for meg og unga - og sikkert katten.

Vil dette noen gang løse seg eller hadde det beste vært å avlivet/omplassert han?

Skrevet

Mine katter flytter hjemmefra i protest rett som det er, både når vi passer katter og hunder og da vi fikk Symra. De kommer alltid tilbake når de blir sultne nok, men så har vi også naboer som forstår at man ikke skal fore andres katter. Er du tydelig nok når du snakker med naboene? Si rett fram at du ikke vil at de skal fore katten, og forklar hvorfor.

Skrevet

Tydelig nok ja uten å måtte bli "uvenner" med de, sier også at jeg gjerne vil at de skal sprute vann eller jage han bort slik som de gjør med andre nabokatter, men får til svar: "Ja vi får prøve å ikke slippe han inn da, men han er jo så grom da..." Morro - NOT!

Vel en ting har jeg bestemt meg for: aldri mer katt så lenge jeg bor vegg i vegg med dem. De prøvde å "adoptere" broren til Mowgli (den er desverre borte nå) på denne måten også, men han var så glad i meg at han var mer hund enn katt og fotfulgte meg overalt. :icon_cry:

Skrevet

Løsningen er definitivt (!!) ikke å avlive ham... skjønner ikke hvorfor du skrev det som et alternativ?!?

Da ville jeg heller latt ham bo hos naboen for å si det sånn. Men lykke til med naboen anyway, de må jo ta til fornuft når du snakker til dem for andre gang?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...