Gå til innhold
Hundesonen.no

Katten min er "borte"


mowgli

Recommended Posts

Katten min, Mowgli på 4 år, nekter plent å komme hjem etter at vi fikk ny valp i huset for 5 uker siden. Fra før har vi 3 voksne hunder og han har ikke blitt jaget av valpen, men det virker rett og slett som om han bare har bestemt seg for å ikke like nykommlingen.

Vi bor i borettslag og en av de nærmeste naboene er ordentlige kattemennesker og slipper mer enn gjerne Mowgli inn, gir han mat og koser og kjæler med han. Har snakket med dem 3-4 ganger nå om dette og sagt at jeg er bekymret for at Mowgli aldri vil akseptere valpen så lenge han kan gå til dem. De har 2 katter selv...

Har fanget han inn og holdt han inne med tvang i ei uke en gang og noen dager en annen gang uten at det hjalp. Og nå i morres løp han avgårde da jeg ropte på han.

Dette er frustrerende og trist både for meg og unga - og sikkert katten.

Vil dette noen gang løse seg eller hadde det beste vært å avlivet/omplassert han?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine katter flytter hjemmefra i protest rett som det er, både når vi passer katter og hunder og da vi fikk Symra. De kommer alltid tilbake når de blir sultne nok, men så har vi også naboer som forstår at man ikke skal fore andres katter. Er du tydelig nok når du snakker med naboene? Si rett fram at du ikke vil at de skal fore katten, og forklar hvorfor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tydelig nok ja uten å måtte bli "uvenner" med de, sier også at jeg gjerne vil at de skal sprute vann eller jage han bort slik som de gjør med andre nabokatter, men får til svar: "Ja vi får prøve å ikke slippe han inn da, men han er jo så grom da..." Morro - NOT!

Vel en ting har jeg bestemt meg for: aldri mer katt så lenge jeg bor vegg i vegg med dem. De prøvde å "adoptere" broren til Mowgli (den er desverre borte nå) på denne måten også, men han var så glad i meg at han var mer hund enn katt og fotfulgte meg overalt. :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Løsningen er definitivt (!!) ikke å avlive ham... skjønner ikke hvorfor du skrev det som et alternativ?!?

Da ville jeg heller latt ham bo hos naboen for å si det sånn. Men lykke til med naboen anyway, de må jo ta til fornuft når du snakker til dem for andre gang?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
    • Er hun trygg i bur? Hvis ikke ville jeg startet der, med å jobbe med burleker generelt og trygghet i bur, inne hjemme. Så gradvis flyttet buret ut i bilen (hvis det er tid, mulighet. Hvis ikke må du såklart bare jobbe med burlekene og tryggheten i bilen parallellt). Medisinering har definitivt noe for seg med det nivået av stress. Blir hun bilsyk så kan jo det også påvirke. Jeg ville prøvd noen av de klassiske beroligene feromonene, Adaptil, Chlomicalm etc.  Spennende, lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...