Gå til innhold
Hundesonen.no

Katten min er "borte"


mowgli

Recommended Posts

Skrevet

Katten min, Mowgli på 4 år, nekter plent å komme hjem etter at vi fikk ny valp i huset for 5 uker siden. Fra før har vi 3 voksne hunder og han har ikke blitt jaget av valpen, men det virker rett og slett som om han bare har bestemt seg for å ikke like nykommlingen.

Vi bor i borettslag og en av de nærmeste naboene er ordentlige kattemennesker og slipper mer enn gjerne Mowgli inn, gir han mat og koser og kjæler med han. Har snakket med dem 3-4 ganger nå om dette og sagt at jeg er bekymret for at Mowgli aldri vil akseptere valpen så lenge han kan gå til dem. De har 2 katter selv...

Har fanget han inn og holdt han inne med tvang i ei uke en gang og noen dager en annen gang uten at det hjalp. Og nå i morres løp han avgårde da jeg ropte på han.

Dette er frustrerende og trist både for meg og unga - og sikkert katten.

Vil dette noen gang løse seg eller hadde det beste vært å avlivet/omplassert han?

Skrevet

Mine katter flytter hjemmefra i protest rett som det er, både når vi passer katter og hunder og da vi fikk Symra. De kommer alltid tilbake når de blir sultne nok, men så har vi også naboer som forstår at man ikke skal fore andres katter. Er du tydelig nok når du snakker med naboene? Si rett fram at du ikke vil at de skal fore katten, og forklar hvorfor.

Skrevet

Tydelig nok ja uten å måtte bli "uvenner" med de, sier også at jeg gjerne vil at de skal sprute vann eller jage han bort slik som de gjør med andre nabokatter, men får til svar: "Ja vi får prøve å ikke slippe han inn da, men han er jo så grom da..." Morro - NOT!

Vel en ting har jeg bestemt meg for: aldri mer katt så lenge jeg bor vegg i vegg med dem. De prøvde å "adoptere" broren til Mowgli (den er desverre borte nå) på denne måten også, men han var så glad i meg at han var mer hund enn katt og fotfulgte meg overalt. :icon_cry:

Skrevet

Løsningen er definitivt (!!) ikke å avlive ham... skjønner ikke hvorfor du skrev det som et alternativ?!?

Da ville jeg heller latt ham bo hos naboen for å si det sånn. Men lykke til med naboen anyway, de må jo ta til fornuft når du snakker til dem for andre gang?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er helst jeg som tar ansvar for fôr, tur og trening. Siden jeg jobber langvakter har jeg jo også mye fritid, så det blir veldig naturlig at jeg har hovedansvaret. Men skal prøve å få de andre i huset til å ta i mer.  Begynne med å få en av de andre i huset til å ta han ut når jeg kommer hjem, slik som du foreslår 👍
    • Har god erfaring med Baggen softbelt. Ser de har det hos Troll. Det kan oppleves som litt klumpete for jogging, men til gåtur er det supert. Vet ikke hva du tenker om frontfestet der men jeg har ikke opplevd problemer med det.  Jeg liker spesielt at dempingen er i selve beltet så jeg kan bruke det båndet jeg vil. Ikke alltid så praktisk med strikkbånd. 
    • Kan noen andre ta ham med ut når du kommer hjem?  Altså, når du kommer hjem, ignorere ham til du har fått tatt av deg og satt deg ned. Om han så begynner å mase om å få komme ut, at noen andre tar ham med ut litt. Det kan nok ta en del tid å snu denne adferden.  Det har jo også mye å si hvem som fôrer, går tur og trener med en hund. Gjør du det meste der, eller varierer det? Kan noen andre ta mer ansvar? 
    • Jeg har litt utfordringer med whippet hannen min på 5 år. Det er veldig tydelig at jeg er hovedmennesket til hunden, han søker til meg, det er meg han blir mest glad når kommer hjem men det er også meg han maser mest på. Jeg jobber langvakter, og når jeg er på jobb så er hunden helt rolig. De andre i huset forteller at han ligger å slapper av og er rolig og snill stort sett hele dagen. Når jeg kommer hjem blir han jo veldig glad for at jeg kommer, men jeg får nesten ikke satt meg ned før han  begynner med klynking/gråting og skal ha meg med ut - jeg tar han da som regel med meg ut, selv om de hjemme forteller at det ikke er lenge siden han var ute. Etter vi har vært ute, så kan gjerne klynkingen fortsette litt, og det kan til tider også være klynking på natten. Akkurat nå er vi i en ekstra tøff periode, da det er løpetid på byggefeltet og hannhunden har det veldig tøft, han spiser nesten ikke og sover ikke - noe som igjen gjør at jeg heller ikke sover, for jeg må være med han for at han ikke skal holde hele huset våkent om natten. Jeg har tilbrakt nettene på et rom med han i bånd og med hørselvern på for å få sove. Jeg begynner å bli rimelig desperat 🙈😭 Jeg har avtale med dyrlege om å prøve ut kjemisk kastrasjon, slik at vi kanskje kan slippe dette igjen. Men jeg er også redd for at han skal reagere dårlig på det - at han kanskje blir mer klynkende og "masete". I kveld når jeg kom hjem fra jobb så har jeg ignorert hunden, jeg har vært ute med han, men ikke "snakket" til han eller anerkjent han på annet vis, det føles ikke bra men tenker kanskje at det er noe jeg bør gjøre i en periode? Er dette helt feil tenkt av meg? Noen som har råd og veiledning for å kanskje få en litt mer selvstendig hund når også jeg er hjemme?
    • Bare det at noen har tenkt tanken er for meg helt på trynet. Og det er en herlig ironi i at de ikke tester produktene sine på dyr, men selger til dem... Hjelpes, hvem er disse folka😄
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...