Gå til innhold
Hundesonen.no

Ett lite skriv fra en første gangs opdretter..


dorab01

Recommended Posts

Skrevet

hei hei alle sammen

jeg har jo som de fleste vet levert fra meg nå mitt første kull. jeg ville gjerne skirive noen refleksjoner om det å være opdretter. Det er kanskje en liten informasjon til de som eventuellt ønsker seg ett kull. Og vite hvordan det virkelig er. Refleksjon er også en god måte å bearbeide ting på (det lærte jeg på første dagen av min sykepleier utdannelse, og ja det hjelper faktisk).

Så da for vi vel begynne fra begynnelsen. Lilly fikk løpetid midt i påsken. Siden jeg hadde sett ut en veldig fin hannhund i utlandet så måtte jeg fly. Jeg ønsker ikke å komentere hvor mye selve flybiletten kom på men det var svinedyrt. Siden en ikke kan reise med såkalte lavprisselskap så blir det jo det. Ja der tilbrakte vi en liten stund jeg og lilly og hdde det for såvidt ehgentlig ganske gøy. Plaget opdretteren min med super teite spørsmål og fikk sett på en fødsel. Det med fødselen var det mest lærerike jeg har gjort. Alt ble så mye enklere. Jeg anbefaler alle som skall ha ett kull å snakke med andre som driver med opdrett for å være til stedet på en fødsel!

Så reiste vi hjem og lilly ble rundere og rundere. Etter vert tisset hun inne hele tiden for hun greide ikke å holde seg lenger. Så for de som er litt fisefine på tiss og ikke inst bæsj burde ikke ha valper. Så kom dagen fødselen foregikk egentlig kjempe fint en liten jente var veldig svak men kom seg med en god porsjon tlc=tender loving care.

Jepp så begynnte det jeg måtte jo stå opp annenver time de første dagene for å putte de puppen. Jeg har aldri vert så mye våken ikke når jeg har hatt beby i huset heller. Så ja det var slitsomt. Heldigvis var jeg hjemme men hadde jeg jobbet hadde nok ikke det gått. Så begynnte de å krabbe ut av valpekassen og jeg måtte jo stå opp mange ganger om natten for å putte de tilbake. ja ja så etter vert begynnte de jo å bli større og vi begynnte med å ta dem ut på gresset der koste de seg alle fire. en ene morgenen når de var fem uker gamle gikk jeg for å sette inn frokost for de. Alt var i sin skjønneste orden med fire smilende små valper. Skulle pusse ut buret dems en time senere løftet ut en etter en og den siste ville ikke stå opp. Da opdaget jeg det at lille jenta den minste i kullet døde. Det var fryktelig trist begynner nesten å gråte bare jeg tenker på det. Da hadde jeg lyst til å gi opp hele dritten. selge valpene unna og aldri mere ha valper. Men det ga seg jo og jeg ble jotil slutt bare lei meg. Jeg visste at det ikke var min skyld og at naturen er grusom men det var jo ett stikk i hjertet alikevel.

Så en uke sener var jeg med en venninde på kafe i byen når mannen min ringte og lurte på hvor febernedsettende tablett var for hunder. Hææ tenkte jeg og sat at jeg kom hjem straks kunne det ikke vente? NEI var svaret. Så spurte jeg hva det gjalt han sa at lilly hadde 40,6 i feber og at hun var begynnt å bli helt stiv. Jeg tror jeg aldri aldri har løpt så fort i høyhælte sko en det jeg gjorde da fra togstasjonen og hjem. Ringte dyrlegen på veien og sa at vi kom. Det var søndag da men heldigvis var oslo dyreklinik åpen. Vi kjørte fort på motorveien for å si det pent. Da vi ankom dyrlegen hadde feberen krøpet opp til nesten 42. Dyrlegen satte i gang behandlingen straks. Hun sa at hadde vi kommet fem minutter senere hadde hun nok dødd da hjertet ikke hadde tålt det store spresset. 5 timer senere var hun bgeynnt å bli ok igjen. Lilly fikk noe som heter kalcium sjokk i kroppen. Som sagt ble hun helt stiv og lam.

Jeg ble fryktelig skremt lilly betyr veldig mye for meg mere en en hund noen ganger kommer til å bety for meg. Jeg fikk henne da jeg var en veldig vanskelig situasjon i livet og hun hjalp meg gjennom den. Så jeg tror aldri jeg har vert så redd i hele mitt liv. Jeg var sikker på at jeg ikke kommer til å få henne hjem mere. det var så vondt! Men det gikk jo bra. Dyrelegen sa at lilly var utrolig sterk og at det var derfor hun overlevde.

Ja ellers gikk vel resten greit men vil si at jeg aldri aldri har vasket så mye hus som jeg har gjort siden valpene nå ikke lenger er i valpekassen men rundt om kring i stua.Det sier seg selv at man som ikke kan ha valper om man ikke tåler at det blir skittent i huset ditt.

Ja så var det det med penger jeg regner at med alt av pnger jeg har brukt på alt fra mat til dyrlege og alt annet har jeg landet ett sted mellom -5000 til -10000. Og ja dere leste riktig det skall være ett minus der!

Så til dere som har kjempe lyst på valper tenkt dere vær så snill nøye om! Om ikke deres hund har noe å tilføye rasen av gode egenskaper (jeg vurderte dette nøye og menet at denne kombinasjonen i sammarbeid med min opdretter hadde gitt veldig fine avkom) så hadde jeg altså aldri hatt valper på mine hunder. Å ha valper bare fordi det er koselig er for meg ikke ikke ett alternativ!

Så tenk dere vær så snill godt om! :/up/:

  • 3 weeks later...
Skrevet

Litt leit å høre hvordan det har vært for deg. Selv er jeg nå nesten 3 uker ut i mitt første kull. Ville ha valp etter tispa mi, fordi hun har et gemytt som er helt eksepsonelt, og dessuten er hun en veldig fin tispe. Har ikke drevet med utstilling, da jeg ikke orker det kjøret. Var rundt på forskjellige utstillinger, men ble forbauset over hvordan det egentlig foregikk, så derfor kastet jeg meg ikke på den karusellen. Har lyst til å prøve meg med valpen hennes, for jeg vet regler er endra siden jeg var der.

Jeg jobber ved siden av, heldigvis kom valpene ettermiddagen før en fridag. Har sovet på sofaen i nesten 2 uker, men vi gjorde alt på skift, min mann og jeg. Selvfølgelig var det tungt, men ikke verre enn at vi kunne klare det. Synes det er kjempespennende å få lov til å følge min nye lille valp fra dag 1, og liker tanken på de genene som blir passert videre.

Alt i alt en positiv opplevelse så lang. Det jeg ser på som den hardeste jobben, blir å finne bra hjem til dem alle. Gruer til det, men skal sette opp klare retningslinjer for hva jeg kikker etter, og kommer nok til å bli et mareritt for nye eiere..

Så, våre opplevelser har nok vært litt forskjellige, og jeg ønsker deg lykke til videre. Har du beholdt valp fra kullet?

Skrevet

De som tror at det å ha valpekull er bare "coming up roses", kan ha godt av å lese slike innlegg. Tissing, bæsjing, støy, våkenetter, hui og hast til dyrlege, valpekjøpere som ombestemer seg dagen før levering, drittlukt i huset - man skal være litt tullete for å holde på med dette!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...