Gå til innhold
Hundesonen.no

Ett lite skriv fra en første gangs opdretter..


dorab01

Recommended Posts

Skrevet

hei hei alle sammen

jeg har jo som de fleste vet levert fra meg nå mitt første kull. jeg ville gjerne skirive noen refleksjoner om det å være opdretter. Det er kanskje en liten informasjon til de som eventuellt ønsker seg ett kull. Og vite hvordan det virkelig er. Refleksjon er også en god måte å bearbeide ting på (det lærte jeg på første dagen av min sykepleier utdannelse, og ja det hjelper faktisk).

Så da for vi vel begynne fra begynnelsen. Lilly fikk løpetid midt i påsken. Siden jeg hadde sett ut en veldig fin hannhund i utlandet så måtte jeg fly. Jeg ønsker ikke å komentere hvor mye selve flybiletten kom på men det var svinedyrt. Siden en ikke kan reise med såkalte lavprisselskap så blir det jo det. Ja der tilbrakte vi en liten stund jeg og lilly og hdde det for såvidt ehgentlig ganske gøy. Plaget opdretteren min med super teite spørsmål og fikk sett på en fødsel. Det med fødselen var det mest lærerike jeg har gjort. Alt ble så mye enklere. Jeg anbefaler alle som skall ha ett kull å snakke med andre som driver med opdrett for å være til stedet på en fødsel!

Så reiste vi hjem og lilly ble rundere og rundere. Etter vert tisset hun inne hele tiden for hun greide ikke å holde seg lenger. Så for de som er litt fisefine på tiss og ikke inst bæsj burde ikke ha valper. Så kom dagen fødselen foregikk egentlig kjempe fint en liten jente var veldig svak men kom seg med en god porsjon tlc=tender loving care.

Jepp så begynnte det jeg måtte jo stå opp annenver time de første dagene for å putte de puppen. Jeg har aldri vert så mye våken ikke når jeg har hatt beby i huset heller. Så ja det var slitsomt. Heldigvis var jeg hjemme men hadde jeg jobbet hadde nok ikke det gått. Så begynnte de å krabbe ut av valpekassen og jeg måtte jo stå opp mange ganger om natten for å putte de tilbake. ja ja så etter vert begynnte de jo å bli større og vi begynnte med å ta dem ut på gresset der koste de seg alle fire. en ene morgenen når de var fem uker gamle gikk jeg for å sette inn frokost for de. Alt var i sin skjønneste orden med fire smilende små valper. Skulle pusse ut buret dems en time senere løftet ut en etter en og den siste ville ikke stå opp. Da opdaget jeg det at lille jenta den minste i kullet døde. Det var fryktelig trist begynner nesten å gråte bare jeg tenker på det. Da hadde jeg lyst til å gi opp hele dritten. selge valpene unna og aldri mere ha valper. Men det ga seg jo og jeg ble jotil slutt bare lei meg. Jeg visste at det ikke var min skyld og at naturen er grusom men det var jo ett stikk i hjertet alikevel.

Så en uke sener var jeg med en venninde på kafe i byen når mannen min ringte og lurte på hvor febernedsettende tablett var for hunder. Hææ tenkte jeg og sat at jeg kom hjem straks kunne det ikke vente? NEI var svaret. Så spurte jeg hva det gjalt han sa at lilly hadde 40,6 i feber og at hun var begynnt å bli helt stiv. Jeg tror jeg aldri aldri har løpt så fort i høyhælte sko en det jeg gjorde da fra togstasjonen og hjem. Ringte dyrlegen på veien og sa at vi kom. Det var søndag da men heldigvis var oslo dyreklinik åpen. Vi kjørte fort på motorveien for å si det pent. Da vi ankom dyrlegen hadde feberen krøpet opp til nesten 42. Dyrlegen satte i gang behandlingen straks. Hun sa at hadde vi kommet fem minutter senere hadde hun nok dødd da hjertet ikke hadde tålt det store spresset. 5 timer senere var hun bgeynnt å bli ok igjen. Lilly fikk noe som heter kalcium sjokk i kroppen. Som sagt ble hun helt stiv og lam.

Jeg ble fryktelig skremt lilly betyr veldig mye for meg mere en en hund noen ganger kommer til å bety for meg. Jeg fikk henne da jeg var en veldig vanskelig situasjon i livet og hun hjalp meg gjennom den. Så jeg tror aldri jeg har vert så redd i hele mitt liv. Jeg var sikker på at jeg ikke kommer til å få henne hjem mere. det var så vondt! Men det gikk jo bra. Dyrelegen sa at lilly var utrolig sterk og at det var derfor hun overlevde.

Ja ellers gikk vel resten greit men vil si at jeg aldri aldri har vasket så mye hus som jeg har gjort siden valpene nå ikke lenger er i valpekassen men rundt om kring i stua.Det sier seg selv at man som ikke kan ha valper om man ikke tåler at det blir skittent i huset ditt.

Ja så var det det med penger jeg regner at med alt av pnger jeg har brukt på alt fra mat til dyrlege og alt annet har jeg landet ett sted mellom -5000 til -10000. Og ja dere leste riktig det skall være ett minus der!

Så til dere som har kjempe lyst på valper tenkt dere vær så snill nøye om! Om ikke deres hund har noe å tilføye rasen av gode egenskaper (jeg vurderte dette nøye og menet at denne kombinasjonen i sammarbeid med min opdretter hadde gitt veldig fine avkom) så hadde jeg altså aldri hatt valper på mine hunder. Å ha valper bare fordi det er koselig er for meg ikke ikke ett alternativ!

Så tenk dere vær så snill godt om! :/up/:

  • 3 weeks later...
Skrevet

Litt leit å høre hvordan det har vært for deg. Selv er jeg nå nesten 3 uker ut i mitt første kull. Ville ha valp etter tispa mi, fordi hun har et gemytt som er helt eksepsonelt, og dessuten er hun en veldig fin tispe. Har ikke drevet med utstilling, da jeg ikke orker det kjøret. Var rundt på forskjellige utstillinger, men ble forbauset over hvordan det egentlig foregikk, så derfor kastet jeg meg ikke på den karusellen. Har lyst til å prøve meg med valpen hennes, for jeg vet regler er endra siden jeg var der.

Jeg jobber ved siden av, heldigvis kom valpene ettermiddagen før en fridag. Har sovet på sofaen i nesten 2 uker, men vi gjorde alt på skift, min mann og jeg. Selvfølgelig var det tungt, men ikke verre enn at vi kunne klare det. Synes det er kjempespennende å få lov til å følge min nye lille valp fra dag 1, og liker tanken på de genene som blir passert videre.

Alt i alt en positiv opplevelse så lang. Det jeg ser på som den hardeste jobben, blir å finne bra hjem til dem alle. Gruer til det, men skal sette opp klare retningslinjer for hva jeg kikker etter, og kommer nok til å bli et mareritt for nye eiere..

Så, våre opplevelser har nok vært litt forskjellige, og jeg ønsker deg lykke til videre. Har du beholdt valp fra kullet?

Skrevet

De som tror at det å ha valpekull er bare "coming up roses", kan ha godt av å lese slike innlegg. Tissing, bæsjing, støy, våkenetter, hui og hast til dyrlege, valpekjøpere som ombestemer seg dagen før levering, drittlukt i huset - man skal være litt tullete for å holde på med dette!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...