Jump to content
Hundesonen.no

Apportering over hinder


Nirm

Recommended Posts

Stapper den her jeg...

Vida har veldig dårlig hopptekninkk når hu apporterer over hinder. Hu sliter allerede på 70-80 cm, og det har resultert i noen stygge krasj og fall, og usikkerhet under øvelsen. Så å hoppe 100 cm er litt risikosport med henne føler jeg.

Hu satser alt for langt i fra hinderet, og "stryker" det med bakbeina ofte. Og et par ganger har hu tatt med seg hinderet. Dette er noe hu ikke liker så alt for godt. Over mønet så går apportering utmerket uten noe usikkerhet og vegring. Hopper hun løs (uten apportbukken), så går det mye bedre. Hun er egentlig veldig spenstig og smidig, der er bare kombinasjonen hopp + apportering som ikke går så glatt som vi ønsker.

Er det noen måte å lære henne å satse nærmere? Lave høyder går jo bra da, men med en gang det blir litt høyde på det, så kommer denne dårlige teknikken inn... (Og jeg som trudde at det var jenter som skulle klare å ha to tanker i hodet på en gang...).

Link to comment
Share on other sites

Jeg har hatt/har samme problem med Amira (i LP). Vi trener nå med veldig mye høyere hinder enn vi vil få i konkuranse.

Først og fremst: belønn aldri når hunden er nær hinderet (regner med at du ikke gjør det da)

- Ta hunden i utgangsstilling bare ca 50 cm i fra hinderet. Ha bare på noen få planker, kommander "hopp" og belønn.

- Øk antall planker på hinderet gradvis, la hunden mestre!

Når du står så nærme og bare kommanderer, vil hunden hoppe mye mer rett opp, enn når den står lenger unna og er på vei ut til en apport (den vil strekke seg mot apporten hele veien ut, og hoppe laaaangt).

Neste steg:

- Stå nærme hinderet, ha på noen få planker og kast apporten rett over hinderet (slik at hunden omtrent treffer apporten når den lander etter hoppet). Ros når hunden hopper uten å være nær.

- Øk antall planker

Neste steg er å kaste apporten lengere (gradvis). Det er kanskje lurt å ta av noen planker igjen, men det er ikke sikkert. Stå fremdeles nærme hinderet (kanskje en meter ca?). Øk avstanden til hinder og kastelengden med apporten gradvis. Det samme gjelder antall planker.

Slik har jeg gjort det, og det ser foreløpig ut til å fungere veldig bra!

Link to comment
Share on other sites

Stapper den her jeg...

Vida har veldig dårlig hopptekninkk når hu apporterer over hinder. Hu sliter allerede på 70-80 cm, og det har resultert i noen stygge krasj og fall, og usikkerhet under øvelsen. Så å hoppe 100 cm er litt risikosport med henne føler jeg.

Hu satser alt for langt i fra hinderet, og "stryker" det med bakbeina ofte. Og et par ganger har hu tatt med seg hinderet. Dette er noe hu ikke liker så alt for godt. Over mønet så går apportering utmerket uten noe usikkerhet og vegring. Hopper hun løs (uten apportbukken), så går det mye bedre. Hun er egentlig veldig spenstig og smidig, der er bare kombinasjonen hopp + apportering som ikke går så glatt som vi ønsker.

Er det noen måte å lære henne å satse nærmere? Lave høyder går jo bra da, men med en gang det blir litt høyde på det, så kommer denne dårlige teknikken inn... (Og jeg som trudde at det var jenter som skulle klare å ha to tanker i hodet på en gang...).

Hmmm.. Du har jo allerede fått et godt forslag, men det dukket opp en liten tanke her.

Hva med å trene litt på stusshopp (a`la agility?)

3 hinder på rad 3,5-4 meters mellomrom alt etter hvor "lang" hun blir i kroppen når hun hopper. Når hun mesterer dette på 60-70 cm kan du trene enkelthopp og høyne listen. Også må jo selvsagt hoppet i seg selv belønnes når det utføres bra.

Også en ting til, blir hoppet bedre dersom du kaster apportbukken lengre?

Og joda, vi klarer fint å ha to tanker i hodet på en gang :rolleyes:

Link to comment
Share on other sites

Også en ting til, blir hoppet bedre dersom du kaster apportbukken lengre?

Nei. Det blir ikke noe forskjell om jeg kaster langt eller kort. Hoppet blir dårlig uansett.

Link to comment
Share on other sites

Og hun har ikke vondt noe sted?

Da regner jeg med at hu ikke hadde hoppet glatt over uten apportbukken. Hun sparer seg ingen steder og bevegelsene er fine. Det virker rett og slett som om hu ikke klarer å satse riktig i forhold til hinderet når hu har noe i kjeften. Vanlig klasse 2 hinder går lett over 1 meter høyt hinder eks.

Det hjelper sikkert ikke at hu har revet hele hinderet i et krasj med det. At kanskje dette gjør at hu vegrer seg for å satse skikkelig med apportbukken, og så satser hu feil?

Link to comment
Share on other sites

Guest Gråtass

Jeg trener med lave høyder og fiskesnøre over hinderet. Etterhvert legger jeg på høyde og følger på med snøret.

Jeg starter med 25 cm og øker gradvis ganske raskt. I starten setter jeg igjen hunden med apporten i munnen, går over hinderet og kaller inn, slik at jeg kan konsentrere meg om en ting av gangen (enklere å forsterke). Jeg står også parallelt med hinderet og lar hunden hoppe fram og tilbake snørten ganger på eget initiativ, med apporten i munnen. Hvis hun satser for dårlig kan det være en fordel med gjenstand før og evt etter hinderet.

Håper du skjønte hva jeg mente, ellers får du sende en PM..

Lykke til!

Link to comment
Share on other sites

Hei!

Jeg kan ikke voldsomt mye om Agility, men jeg kan gi deg et tips som man bruker pä hester som ikke vet hvor de skal satse. Du mä ta en bom og legge den fra en viss avstand ifra hinderet (hvor langt kommer ann pä individet) sä det blir da sänn at hunden mä löpe(eller ta et minihopp) over bommen, for sä ä satse ETTER den er over bommen, og det "tvinger" den til ä satse närmere hinderet.. Vet ikke om det funker pä hunder, men det er sänn man trener hester til ä hoppe :)

Link to comment
Share on other sites

Guest Gråtass

Jeg trer et fiskesnøre over hinderet, omtrent som en gitarstreng. Dette gjør at hvis hunden kommer borti tråden når den hopper over hinderet opplever den det litt ubehagelig og vil senere trekke bena litt tettere inntil kroppen i hoppet. Dette høres sikkert forferdelig ut at man med viten og vilje kan påføre hunden ett ubehag, men vi som trener i denne sporten (RIK) har hunder som må hoppe over 1 m høye hindere uavhengig av hundens størrelse. Derfor er det viktig at hunden lærer seg riktig hoppteknikk så man unngår skader. Mellomlanding på hinder er en av de tingene som gir større ubehag for hunden enn fiskesnøret..

Link to comment
Share on other sites

Jeg trer et fiskesnøre over hinderet, omtrent som en gitarstreng. Dette gjør at hvis hunden kommer borti tråden når den hopper over hinderet opplever den det litt ubehagelig og vil senere trekke bena litt tettere inntil kroppen i hoppet. Dette høres sikkert forferdelig ut at man med viten og vilje kan påføre hunden ett ubehag, men vi som trener i denne sporten (RIK) har hunder som må hoppe over 1 m høye hindere uavhengig av hundens størrelse. Derfor er det viktig at hunden lærer seg riktig hoppteknikk så man unngår skader. Mellomlanding på hinder er en av de tingene som gir større ubehag for hunden enn fiskesnøret..

Smart!! Det tipset skal jeg ta til meg :) Amira kommer ikke til å bli redd for å hoppe uansett :closedeyes:

Link to comment
Share on other sites

Guest Belgerpia
Vil den ikke kunne skade seg på den ??

Selvsagt kan den det...............

Dette er det som i hestesportverdenen kalles BARRING - og det er strengt forbudt av nettopp dyrevernsmessige årsaker, allikevel forekommer det relativt ofte, det er ikke uvanlig at det brukes blant annet piggtråd - strøm osv. for å få hester til å hoppe høyere. Målet er å få hesten til å trekke til seg beina for å unngå SMERTE ...

Jeg er usikker på om jeg synes dette er mer etisk forsvarlig i hundesport enn det er i hestesport - når målet er å påføre hunden ubehag så mener jeg kanskje at man bør finne på noe annet om hunden ikke har kapasitet til å av seg selv hoppe angitte høyde.

Link to comment
Share on other sites

Guest Gråtass

Nå må dere slutte å tulle! Dette er ikke barring. Det er et lite j...a fiskesnøre som ryker hvis hunden legger vekt/press mot det. Det kan ikke skade hunden, og BP les hva jeg skriver, det er ikke fordi hunden IKKE kan prestere, det er for å fremme teknikken på lik linje med f. eks en travbom, nettopp for å unngå skader.

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...