Gå til innhold
Hundesonen.no

4-åring overfalt


jaktlykke

Recommended Posts

Aviser selger ved å lage dramatiske overskrifter. Sannsynligvis er dette ikke så gale som det framstilles - det er valper og de har sylkvasse tenner og er heftige når de leker. At valpene har kommet seg løs og skremt vettet av jenta er såklart veldig dumt; men det er vel neppe et ANGREP som det fremstår i avisa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånt skjer, dessverre - når folk ikke klarer å holde orden på gjerder og dører og denslags. Men fire måneder gamle valper som "angriper", det er nå litt sterke ord å bruke likevel.

Det er forøvrig en liten advarsel til endel hundeeiere, som kanskje ikke oppfatter helt at småbarn kan bli like redd "den snille hunden" som de kan firbeinte med mindre kjærlig forhold til barn. Ser litt ofte hunder som "overhilser" på barn, kanskje ofte unge hunder. Er det barn i nærheten, så bør hunder kalles inn og gå under kontroll forbi - er min personlige mening.

Ikke bare for barnas skyld... men for hundens egen skyld også. Husker en lite trivelig småbarnspappa som hadde hund selv (jakthund i innhegning), og som hadde en liten datter som var litt redd livlige, masete hunder. Vel, stakkars den snille halvvoksne flatvalpen som kom bort og rev jentungen overende i parken, mens eier ropte "den skal bare leke" - den fikk seg et så realt spark av den faren, at det var lite trivelig å høre om det av felles bekjente som hadde vært tilstede. Fordi eier ikke har helt kontroll, kan man risikere at rasende/redde småbarnsforeldre nærmest "gjør" valpen usikker på folk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trist at en eier/oppdretter ikke greier å holde styr på sine valper. Briardvalper på 4 mnd kan være skikkelige monstre, og i flokk vil de nok kunne være riktig ekle også dersom man er liten og kanskje til og med faller overende. Jeg måtte selv ta tilbake en valp som var bare drøyt 4 mnd fordi jenta i huset etterhvert ble livredd valpen som beit - slik valper gjør... Det hjelper liksom lite å forklare at det bare er valper - de BITER jo likefullt liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trist at en eier/oppdretter ikke greier å holde styr på sine valper. Briardvalper på 4 mnd kan være skikkelige monstre, og i flokk vil de nok kunne være riktig ekle

Nå må jo nesten briardene forbys her i landet. Disse skumle og blodtørstige kamphundene angriper jo små uskyldige barn i flokk allerede som små valper. Tenke seg til når de blir store og fæle hundemonstre. Angrepshunder for narkomane, torpedoer og yrkeskriminelle. Sikkert i slekt med ulver er de vel også. Kamuflert som gjeterhunder er de nok ansvarlig for halvparten av saue- og reindrapene her i landet også. De to ørnene i Finnmark som drepte 7000+ rein på ett år blir pinglete i forhold. Når selv briard-eiere vedgår at de er monstre er det på tide med handling. (sic)

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dagbladet går jo såpass langt at de skriver "Fireåring skambitt av hunder" i overskriften... <_<

De skriver lenger ned at skadene ikke er alvorlige, så da lurer jeg virkelig på hva "skambitt" betyr....? Det høres liksom litt alvorlig ut...

Edit... Endret litt, da jeg siterte feil..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det tristeste her er vel neppe det at jenta er "angrepet", men hvordan saken fremstilles hos Dagbladet. Akkurat hvor ille dette var for jenta kan vel ingen av oss si, da artikkelen (den orginale til NRK) ikke egentlig sier noe annet enn at det ikke var spesielt alvorlig.

Skal man anta litt kan man jo tenke seg at valpene, som valper gjerne gjør, så ei lita jente, ville leke/hilse, og ting ble litt voldsomt. Jenta ble redd, og valpetenner er skarpe. Tviler ikke på at hun kan ha fått vondt, og litt blod fra en overfladisk skrape kommer det jo fort.

Men, hvordan dette blir til overskriften "Fireåring skambitt av hunder" med ingressen "Lekte på hytta i Degernes da seks hunder angrep" er bare trist for hundenorge.

Vi vet alle hvorfor det gjøres hos avisene, og vi vet også at det skjer igjen og igjen, men, det er alikevel trist at slikt skal gjøres for å få et blikkfang og selge ei avis eller to til. Selv om ting ikke er (helt) sant vil det i stor grad oppfattes slik av den jevne leser.

"Heldigvis" var dette Briard'er. Hadde det vært en SBT eller en hvilken som helst annen muskuløs korthåret hund ville saken blitt vinklet enda mer ut på viddene.

Trist...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal ikke komme med bortforklaringer eller unnskyldninger, for at de ikke hadde sikret hundene godt nok, er fakta, og at jenta antagelig har blitt vettskremt hunder er også antagelig dessverre fakta.

Men dette har blitt blåst ut av proposjoner av media... Jeg kjenner eierne av hundene. Valpene er 4 1/2 mnd gamle, hverken eldre eller yngre. Politiet som kom på stedet bekreftet at det ikke var bittskader på jenta, men kloremerker. Og jenta ble ikke kjørt akutt til sykehuset (som det sto i artikkelen på nett), de dro til sykehuset noen timer senere.

Som sagt: ingen unnskyldning eller bortforklaring, bare korrigering av hva som har stått i media.

Dette ble skrevet på et annet forum. Oppklarer litt av hvert, spør du meg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klippet*

"Heldigvis" var dette Briard'er. Hadde det vært en SBT eller en hvilken som helst annen muskuløs korthåret hund ville saken blitt vinklet enda mer ut på viddene.

Trist...

Hehe.. men det fikk meg til å tenke, hvor mye mer "ut på viddene" er det mulig å få det enn "skambitt"??

Spist opp??

Jeg er skikkelig møkk lei media og evt. voksne mennesker som selger historier uten egentlig å følge opp hva som blir skrevet i avisen!

Men for alt jeg vet, så trenger jo ikke akkurat de voksne å være involvert her, kan være at media bare har snust på egenhånd, neppe god research i dette tilfellet isåfall!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...