Gå til innhold
Hundesonen.no

Dyresamlere i Norge.


MarieR

Recommended Posts

Skrevet

Å finne hjem til 90 katter i disse ferietider er neppe lett. Så jeg ser at antallet i seg selv vil tale for avlivning som "løsning", også fordi et så stort antall antagelig vil ha ført til at hver enkelt katt kanskje ikke har fått så mye omsorg og sosialisering at de blir egnede kjæledyr for andre.

Men i saken står det vitterlig at det IKKE var snakk om vanskjøtsel? At kattene hadde nok mat, og at man nærmest masseavlivet FOREBYGGENDE - fordi "det kan raskt tippe over å ende som en dyretragedie med mange vanskjøttede dyr", som representanten fra Mattilsynet sier til VGnett.

Men også i den andre saken nylig, der de fant gamle mor i fryseboksen og datteren ble tauet inn, var det nærmest automatikk i avlivning. Der var det vel 50-70 katter, og man startet avlivning umiddelbart.

Samtidig sier politiet at intet kriminelt har skjedd, at man ikke vil etterforske noe som helst, så det som da "egentlig" har skjedd - er at denne datteren får komme hjem og oppleve at ALLE kjæledyrene er avlivet tvert, nærmest med en gang dette ble oppdaget. For dette må jo også bety at denne datteren ikke vil bli anmeldt for vanstell?

Det later til å være en litt farlig praksis, at man bare lar første etat som kommer til stedet sette i gang avlivning. Jeg skulle likt å vite om man i det hele tatt sjekket muligheten for at eier kan få beholde et dyr eller to - så lenge det altså IKKE er snakk om vanskjøtsel? Eller om mulighetene til å få omplassert noen?

Der er kontrasten STOR til USAs "dyrepoliti", der man prøver å spille på lag med eier, legge forhold til rette for at iallfall et eller to dyr få bli igjen (og at etaten sørger for å få kastrert det), og der man iallfall i UTGANGSPUNKTET prøver å finne nye hjem til dem.

Nå virker det jo som om man avliver først, fordi det "bare" er katter? Senest denne uken traff jeg en nydelig hund, blid og tillitsfull, som var en tidligere dyreverns- og vanskjøtselsak, og som hadde fått et flott liv fordi den fikk en sjanse til.

Jeg vet ikke om vi trenger noe eget "dyrepoliti", men det er noe med å se på lover og regler i slike tilfeller, og ikke la overgrep skje nærmest automatisk, slik det kan VIRKE som skjer. Slike viltvoksende kattebestander er triste greier, men noen må da ha merket dette tidligere - og kunne gått inn, fjernet dyrene/kastrert dem før det kom så langt, og gitt eier et pålegg om å holde seg til et visst antall, som man jevnlig sjekket.

Skrevet
Slike viltvoksende kattebestander er triste greier, men noen må da ha merket dette tidligere - og kunne gått inn, fjernet dyrene/kastrert dem før det kom så langt, og gitt eier et pålegg om å holde seg til et visst antall, som man jevnlig sjekket.

Du tror dyrevernet hadde giddi og jobbet så hardt for noen katter her i Norge?

Skrevet

Det er snakk om å følge de lover og regler og praksis som man legger opp til.

Nå later det til at man nærmest automatisk avliver slike kattebestander, men hvor store skal de være? Og hvem har rett til å bestemme at ALLE skal avlives, også når det ikke er vanskjøttede dyr?

Det er ikke snakk om å "gidde", men om at det bør være spilleregler som følger allmenne oppfatninger om hvordan det bør opptres i dyrevernsaker.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...