Gå til innhold
Hundesonen.no

Fortell meg om Dalmatinere!


Red Merle

Recommended Posts

Sitter her med kjæresten å prater om nesten hund. Den skal være en rasehund. Og Dalmatiner er noe vi begge ønsker oss. Men nå kan ikke jeg så mye om rasehunder, har jo allid hatt blandingshund, så har ikke vært opptatt av å kunne noe om dem. Har den siste timen sittet å surfet på nettet etter Info. Fant ikke mye, litt på Canis og litt på noen andre forum.

Så tenkte jeg kunne spørre og grave litt her, tilfelle noen her har Dalmatiner selv, eller vet mye om rasen.

Hvordan fungerer en Dalmatiner som familie hund?

At den lever relativt aktivt, tur 2 ganger om dagen, leking og div kurs. Eller må man være veldig aktiv for å kunne ha en slik hund?

Blir den fort feit/overvektig?

Har den noen instingter som er strekere enn normalt?

Hvordan fungerer den med andre dyr?

Er det mange arvelige sykdommer hos rasen?

Er det no spesielle forskjeller på hannhunder og tisper? Har hørt at hannhundene er mer dominante og skrape enn tispene.

Er den lettlært?

Er den vanskelig å få tak i på "markedet"?

Of hvor mye koster det for en Dalmatiner?

Er det mulig, å kunne få låne en Dalamtiner(eller annen rase) en peroide for å se om man passer til rasen?

Har nemlig ikke lyst på en hund som ikke passer min/våres livsstil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan finne mer stoff om dalmatineren på www.dalmatinerklubben.no

Jeg har dalmatiner selv og kan no fortelle hvilke erfaringer jeg har fått med en prikk i hus.

Jeg har nå hatt Ally i hus i litt over et år og det har så langt vært masse glede med henne, men også en del frustrasjoner. Det jeg har merket og erfart er at dalmatineren er utrolig flink til å belønne seg selv! Lærer du de å ligge i møblene, er det ikke bare bare å få de ned igjen. De gjør ting som behager dem. Ally er en super hund å trene med så lenge jeg har den rette forsterkeren til henne og det er stort sett mat! Hun er allsidig og fungerer bra i både lydighet, agility og spor. Hun er veldig grei å ha i hus. Hun kan finne på å vokte og varsle litt, men dalmatineren ble opprinnelig brukt av sigøynere som vognhunder som også skulle varlse hvis det dukket opp fremmede. Hun er mer på å varle i bil enn hjemme ... Dalmatineren kan også finne på å stjele, så det er best å ha øyene i nakken hvis det er mat på bordet. Forelpig har ikke Ally lært seg å stjele, men jeg har aldri latt henne være aleine når det er mat til stede og jeg krever faktisk at hun skal legge seg når jeg lager mat eller spiser. Hun har akkurat de samme reglene som den andre hunden min har ...

Jeg synes hun er en ypperlig familiehund! Nå har ikke jeg barn, men hvis hun får hilse på barn ute, er hun overlykkelig samtidig som hun er meget forsiktig med dem.

Dalmatineren er en rase som krever å få bruke hodet sitt og får de det, er det en veldig grei hund å ha i hus, men de trenger klare regler for hva som er lov å ikke lov. Gir du dem lillefingen, tar de stort sett hele hånden ...

Dalmatineren er vel som de fleste raser. Overfòrer du dem, blir de feite, men med normal fòring, holder de vekten som alle andre raser ..

Instinkter: Vokting og varsling (forklart over her)

Ally fungerer veldig godt sammen med Aiko (den andre hunden min) og hunder hun kjenner. Hun kan være ganske så dominant mot andre hunder og da spesielt tisper. Jeg unngår så godt jeg kan disse situasjonene med å ikke la henne hilse på noen i bånd osv.

Det er en del OCD på rasen.

Tispene er ofte lettere å ha med å gjøre enn hanhundene ja. Anbefaler deg å ta kontakt med valpeformidlingen i dalmatinerkluben før du går til annskafelse av en dalmatiner.

Så lenge man har en forsterker som er verdt å jobbe for, kan man få en prikk til å gjøre ganske mye, men forsterkeren må være en kjempe forsterker!

Tror ikke det er vanskelig å få fatt i en dalmatiner nei. Tror de ligger på rundt 8000-10 000

Håper du fikk svar på litt av det du lurte på her :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min dalmishann har et sterkt vokterinnstinkt ovenfor meg. Det er litt frustrerende, for han knurrer til alle andre hannhunder. Tisper er helt ålreit. De to her i huset går supert overens til tross for den stor størrelsesforskjellen.

Nå er min omplasseringshund da. Og jeg merker veldig godt at han har hatt friere tøyler hos forrige eier enn hos meg. Forrige eier skjemte han bort endel siste tiden han hadde han, og det merkes..

Aldri noe problem å ha han løs. Han går maks 100m unna før han kommer tilbake for å sjekke at jeg fortsatt er tilstede.

Jeg synes jeg har veldig mye igjen for å drive aktivkt med kontakttrening.

Min er en ennmannshund og har knyttet seg veldig til meg. Dog er det ikke noe problem å sette han bort når jeg skal på ferie.

Er en del arvelige sykdommer. Min har husstøvallergi. Det er ikke værre enn at vi går til homeopat og får akupunktur ca annenhver måned så vi holder deg i sjakk.. :icon_confused:

Ser du bor i Horten. Vil du hilse på kreket mitt får du si ifra. :whistle:

Ellers synes jeg ceccy har gitt en veldig god beskrivelse. ;)

----

PS: unger og andre mennesker er aldri noe problem. Han er veldig glad i min nevø på 8måneder og han kan dra Willy i ørene uten at bikkja reagerer... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for flotte og utfyllende svar! Skal sjekke ut Dalmatiner klubben.. Virker som en veldig spennende og morsomm rase. Og det er foreløpig den eneste som vi begge liker godt og kunne tenke oss å ha.

Men, hva er OCD?

Blir nok et par år til vi anskaffer oss en, for vi har jo hund fra før, og hun er veldig krevende i seg selv.. Så først må vi se om vi kan få noe kustus på henne.

ingermarie-titti, hadde vært veldig gøy å hilse på hunden din, kanskje vi lunne møttes en gang, så kunne jo hundene få leke/hilse litt... Hunden min er jo Tispe, så det burde jo gå bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ifølge denne siden her, er OCD:

OCD: Osteochondrose er en sykdom i leddbrusken som kan føre til smerte og forkalkninger. Vi kan ha OCD i albue som en del av AD/AA syndromet, og/eller i skulder, hase- og kneledd.

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OCD er en sykdom som hunden må være fri fra i 7. generasjon for å kunne bli brukt i avl... Så de prøver på det hardeste å få den "vekk". Men noen tilfeller vil jo forekomme...

Alvrina: nevn en dag (etter denne uka) så kan vi jo få til noe :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting jeg glemte å nevne over her er at dalmatinere ofte kan få problemer med huden eller magen hvis de får for mye proteiner i fòret. Dette kan resultere i utslett og rødlig pels og løs mage og mye fising.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting jeg glemte å nevne over her er at dalmatinere ofte kan få problemer med huden eller magen hvis de får for mye proteiner i fòret. Dette kan resultere i utslett og rødlig pels og løs mage og mye fising.

Ja takk du... :)

De kan også være følsomme for okse- og svinekjøtt...

Har erfart det den stankfulle veien.... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel noen helseproblemer hos dalmisen som ikke er nevnt her i større grad. Det er ikke HD i større grad på rasen (selv om det forekommer), AA røntges det knapt nok for, men av det lille man kan se på dogweb, så er vel heller ikke det et stort problem.

Det er derimot noe med fordøyelsen til dalmisen som gjør at de ikke skiller ut urinsyre som andre hunder og katter, uten at jeg helt veit hva. De skal ha for med lavt proteininnhold (men kvaliteten på proteinet bør være høyt) for å unngå at de får urinstein (Kan leses om her:

Urinsyre (UA)

De fleste hunder og katter (med unntak av dalmatiner) omdanner urinsyre til allantoin. Økning i konsentrasjonen kan ses ved langt fremskreden leversvikt, men analysen har liten verdi hos andre dyr enn fugler.

og her:)

Mange dalmatinere skiller ut mer urinsyre en andre hunder, og det dannes lett kalsium oxalat krystaller i urinen. For å unngå at det skilles ut mye urinsyre, må hunden få lite, men høy kvalitets protein.

På raseklubbens side står det om ARDS (Adult Respiratory Distress Syndrome)

Da rasen var helt fri for leukodystrofi-linjer, dukket ett nytt problem av tilsvarende karakter opp i Finland. "ARDS", Adult Respiratory Distress Syndrome, er et symptom på en lungesykdom, hvor det for dalmatiner-rasens del har vist seg at hundene dør før de er ett år gamle. Det er pr. idag ikke født hunder i Norge som har utviklet ARDS, og slik ønsker vi at det fortsatt skal være. Dagens avlsrestriksjoner sier at kjente anleggsbærere og de neste 4 generasjoner er utelukket fra avl. Inntil 7. generasjon skal slike linjer ikke krysses (tillatt med parring mellom 6. og 7. generasjon).

- Dalmisklubben har alltid vært flinke til å ta helseproblemer på alvor tidlig, men det kan være kjekt å vite om dette allikevel?

avlskrav-siden står det og:

5. Oppdretter innestår for at kullets foreldre er friske og sunne, både fysisk og mentalt. Hunder som har eller har hatt arvelige sykdommer/lidelser bør vanligvis ikke brukes i avl. Eksempelvis gjelder dette dersom en av hundene har fått en veterinærdiagnose med atopi (arvelig allergi/eksem) eller osteochondrose skal dette opplyses på valpeformidlingsskjemaet

Sånn ellers så er det en forholdsvis aktiv rase, med litt vakt i seg. De kan ha det med å være hannhundaggressive - ikke nødvendigvis fordi de er dominante, men det er litt testosteron i en dalmishanne. De pleier å være forholdsvis opptatt av eieren, men ikke på "gjeterhund-måten", og selv om de er intelligente så er de ikke nødvendigvis lette å trene (eller så er de ikke lette å trene nettopp fordi de er intelligente.. hehe), de har en litt sånn "og hva tjener jeg på det?"-holdning, og det er ikke nok at du som eier blir glad. En skikkelig dalmis har litt "dronning-nykker" (eller konge), de veit liksom at de er spesielle, og syns vel egentlig at du er litt kørka om du ikke skjønner at de er det (har du sett 101 dalmatinere-filmen, så sier vel Pongo noe sånt på begynnelsen? At det er han historien handler om, det er tross alt han som har prikker, eller noe?) Det er en utrolig sjarmerende rase, de skal ha for det :) Største ulempen med de er vel at de røyter korte, hvite hår som borrer seg fast i alt.. Samt at, som det blir nevt før her, det lukter død og fordervelse når de fiser :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn ellers så er det en forholdsvis aktiv rase, med litt vakt i seg. De kan ha det med å være hannhundaggressive - ikke nødvendigvis fordi de er dominante, men det er litt testosteron i en dalmishanne. De pleier å være forholdsvis opptatt av eieren, men ikke på "gjeterhund-måten", og selv om de er intelligente så er de ikke nødvendigvis lette å trene (eller så er de ikke lette å trene nettopp fordi de er intelligente.. hehe), de har en litt sånn "og hva tjener jeg på det?"-holdning, og det er ikke nok at du som eier blir glad. En skikkelig dalmis har litt "dronning-nykker" (eller konge), de veit liksom at de er spesielle, og syns vel egentlig at du er litt kørka om du ikke skjønner at de er det (har du sett 101 dalmatinere-filmen, så sier vel Pongo noe sånt på begynnelsen? At det er han historien handler om, det er tross alt han som har prikker, eller noe?) Det er en utrolig sjarmerende rase, de skal ha for det :) Største ulempen med de er vel at de røyter korte, hvite hår som borrer seg fast i alt.. Samt at, som det blir nevt før her, det lukter død og fordervelse når de fiser :rolleyes:

Hi hi må le av måten du forteller på, Tone, her beskriver du Dalmisen til venninnen min, helt prikk lik (bokstavelig talt ;) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette med Protein verdi osv, vanskelig å skjønne for ei krøka kjærring som meg hehe..

Er det slik at de bør få fòr som er tilpasset rasen?

Har sett slike forsekker med bilde av en enkelt rase på hver sekk.

Puddel sekk, Schæfer sekk osv.. Bør Dalmatineren ha Dalmatiner sekken da?

Eller kan de leve helt uten problemer på rått kjøtt (barf?) ?

Går ut i fra at en oppdretter / veterinær vet hvordan fòr de skal ha :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dalmatinere har ikke noe eget fòr. Det er bilde av en dalmatiner utenpå sekkene til Royal Canin for medium hunder. Dalatinere bør fòres på Maxi fòr for det er en stor rase! Selv har jeg gått over på RC sitt Exlusive Protins og Ally fungerer kjempe godt på dette!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke noe spesielt fôr for dalmiser nei. Her fôrer vi på sportmans pride lam og ris og Norwegian Polar. innimellom forer jeg kun NP men han får litt tørrfôr i perioder i tillegg.

Min fungerer aller best på NP. Da er magen stabil og fin og han fiser lite... :D Dessuten er ikke NP så veldig dyrt, så er glad for at han tåler det. Bikkja er forresten helt GAAAL når han skal få den maten da! NP er visstnok digg! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...