Gå til innhold
Hundesonen.no

Fortell meg om Dalmatinere!


Red Merle

Recommended Posts

Sitter her med kjæresten å prater om nesten hund. Den skal være en rasehund. Og Dalmatiner er noe vi begge ønsker oss. Men nå kan ikke jeg så mye om rasehunder, har jo allid hatt blandingshund, så har ikke vært opptatt av å kunne noe om dem. Har den siste timen sittet å surfet på nettet etter Info. Fant ikke mye, litt på Canis og litt på noen andre forum.

Så tenkte jeg kunne spørre og grave litt her, tilfelle noen her har Dalmatiner selv, eller vet mye om rasen.

Hvordan fungerer en Dalmatiner som familie hund?

At den lever relativt aktivt, tur 2 ganger om dagen, leking og div kurs. Eller må man være veldig aktiv for å kunne ha en slik hund?

Blir den fort feit/overvektig?

Har den noen instingter som er strekere enn normalt?

Hvordan fungerer den med andre dyr?

Er det mange arvelige sykdommer hos rasen?

Er det no spesielle forskjeller på hannhunder og tisper? Har hørt at hannhundene er mer dominante og skrape enn tispene.

Er den lettlært?

Er den vanskelig å få tak i på "markedet"?

Of hvor mye koster det for en Dalmatiner?

Er det mulig, å kunne få låne en Dalamtiner(eller annen rase) en peroide for å se om man passer til rasen?

Har nemlig ikke lyst på en hund som ikke passer min/våres livsstil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan finne mer stoff om dalmatineren på www.dalmatinerklubben.no

Jeg har dalmatiner selv og kan no fortelle hvilke erfaringer jeg har fått med en prikk i hus.

Jeg har nå hatt Ally i hus i litt over et år og det har så langt vært masse glede med henne, men også en del frustrasjoner. Det jeg har merket og erfart er at dalmatineren er utrolig flink til å belønne seg selv! Lærer du de å ligge i møblene, er det ikke bare bare å få de ned igjen. De gjør ting som behager dem. Ally er en super hund å trene med så lenge jeg har den rette forsterkeren til henne og det er stort sett mat! Hun er allsidig og fungerer bra i både lydighet, agility og spor. Hun er veldig grei å ha i hus. Hun kan finne på å vokte og varsle litt, men dalmatineren ble opprinnelig brukt av sigøynere som vognhunder som også skulle varlse hvis det dukket opp fremmede. Hun er mer på å varle i bil enn hjemme ... Dalmatineren kan også finne på å stjele, så det er best å ha øyene i nakken hvis det er mat på bordet. Forelpig har ikke Ally lært seg å stjele, men jeg har aldri latt henne være aleine når det er mat til stede og jeg krever faktisk at hun skal legge seg når jeg lager mat eller spiser. Hun har akkurat de samme reglene som den andre hunden min har ...

Jeg synes hun er en ypperlig familiehund! Nå har ikke jeg barn, men hvis hun får hilse på barn ute, er hun overlykkelig samtidig som hun er meget forsiktig med dem.

Dalmatineren er en rase som krever å få bruke hodet sitt og får de det, er det en veldig grei hund å ha i hus, men de trenger klare regler for hva som er lov å ikke lov. Gir du dem lillefingen, tar de stort sett hele hånden ...

Dalmatineren er vel som de fleste raser. Overfòrer du dem, blir de feite, men med normal fòring, holder de vekten som alle andre raser ..

Instinkter: Vokting og varsling (forklart over her)

Ally fungerer veldig godt sammen med Aiko (den andre hunden min) og hunder hun kjenner. Hun kan være ganske så dominant mot andre hunder og da spesielt tisper. Jeg unngår så godt jeg kan disse situasjonene med å ikke la henne hilse på noen i bånd osv.

Det er en del OCD på rasen.

Tispene er ofte lettere å ha med å gjøre enn hanhundene ja. Anbefaler deg å ta kontakt med valpeformidlingen i dalmatinerkluben før du går til annskafelse av en dalmatiner.

Så lenge man har en forsterker som er verdt å jobbe for, kan man få en prikk til å gjøre ganske mye, men forsterkeren må være en kjempe forsterker!

Tror ikke det er vanskelig å få fatt i en dalmatiner nei. Tror de ligger på rundt 8000-10 000

Håper du fikk svar på litt av det du lurte på her :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min dalmishann har et sterkt vokterinnstinkt ovenfor meg. Det er litt frustrerende, for han knurrer til alle andre hannhunder. Tisper er helt ålreit. De to her i huset går supert overens til tross for den stor størrelsesforskjellen.

Nå er min omplasseringshund da. Og jeg merker veldig godt at han har hatt friere tøyler hos forrige eier enn hos meg. Forrige eier skjemte han bort endel siste tiden han hadde han, og det merkes..

Aldri noe problem å ha han løs. Han går maks 100m unna før han kommer tilbake for å sjekke at jeg fortsatt er tilstede.

Jeg synes jeg har veldig mye igjen for å drive aktivkt med kontakttrening.

Min er en ennmannshund og har knyttet seg veldig til meg. Dog er det ikke noe problem å sette han bort når jeg skal på ferie.

Er en del arvelige sykdommer. Min har husstøvallergi. Det er ikke værre enn at vi går til homeopat og får akupunktur ca annenhver måned så vi holder deg i sjakk.. :icon_confused:

Ser du bor i Horten. Vil du hilse på kreket mitt får du si ifra. :whistle:

Ellers synes jeg ceccy har gitt en veldig god beskrivelse. ;)

----

PS: unger og andre mennesker er aldri noe problem. Han er veldig glad i min nevø på 8måneder og han kan dra Willy i ørene uten at bikkja reagerer... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for flotte og utfyllende svar! Skal sjekke ut Dalmatiner klubben.. Virker som en veldig spennende og morsomm rase. Og det er foreløpig den eneste som vi begge liker godt og kunne tenke oss å ha.

Men, hva er OCD?

Blir nok et par år til vi anskaffer oss en, for vi har jo hund fra før, og hun er veldig krevende i seg selv.. Så først må vi se om vi kan få noe kustus på henne.

ingermarie-titti, hadde vært veldig gøy å hilse på hunden din, kanskje vi lunne møttes en gang, så kunne jo hundene få leke/hilse litt... Hunden min er jo Tispe, så det burde jo gå bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ifølge denne siden her, er OCD:

OCD: Osteochondrose er en sykdom i leddbrusken som kan føre til smerte og forkalkninger. Vi kan ha OCD i albue som en del av AD/AA syndromet, og/eller i skulder, hase- og kneledd.

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OCD er en sykdom som hunden må være fri fra i 7. generasjon for å kunne bli brukt i avl... Så de prøver på det hardeste å få den "vekk". Men noen tilfeller vil jo forekomme...

Alvrina: nevn en dag (etter denne uka) så kan vi jo få til noe :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting jeg glemte å nevne over her er at dalmatinere ofte kan få problemer med huden eller magen hvis de får for mye proteiner i fòret. Dette kan resultere i utslett og rødlig pels og løs mage og mye fising.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting jeg glemte å nevne over her er at dalmatinere ofte kan få problemer med huden eller magen hvis de får for mye proteiner i fòret. Dette kan resultere i utslett og rødlig pels og løs mage og mye fising.

Ja takk du... :)

De kan også være følsomme for okse- og svinekjøtt...

Har erfart det den stankfulle veien.... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel noen helseproblemer hos dalmisen som ikke er nevnt her i større grad. Det er ikke HD i større grad på rasen (selv om det forekommer), AA røntges det knapt nok for, men av det lille man kan se på dogweb, så er vel heller ikke det et stort problem.

Det er derimot noe med fordøyelsen til dalmisen som gjør at de ikke skiller ut urinsyre som andre hunder og katter, uten at jeg helt veit hva. De skal ha for med lavt proteininnhold (men kvaliteten på proteinet bør være høyt) for å unngå at de får urinstein (Kan leses om her:

Urinsyre (UA)

De fleste hunder og katter (med unntak av dalmatiner) omdanner urinsyre til allantoin. Økning i konsentrasjonen kan ses ved langt fremskreden leversvikt, men analysen har liten verdi hos andre dyr enn fugler.

og her:)

Mange dalmatinere skiller ut mer urinsyre en andre hunder, og det dannes lett kalsium oxalat krystaller i urinen. For å unngå at det skilles ut mye urinsyre, må hunden få lite, men høy kvalitets protein.

På raseklubbens side står det om ARDS (Adult Respiratory Distress Syndrome)

Da rasen var helt fri for leukodystrofi-linjer, dukket ett nytt problem av tilsvarende karakter opp i Finland. "ARDS", Adult Respiratory Distress Syndrome, er et symptom på en lungesykdom, hvor det for dalmatiner-rasens del har vist seg at hundene dør før de er ett år gamle. Det er pr. idag ikke født hunder i Norge som har utviklet ARDS, og slik ønsker vi at det fortsatt skal være. Dagens avlsrestriksjoner sier at kjente anleggsbærere og de neste 4 generasjoner er utelukket fra avl. Inntil 7. generasjon skal slike linjer ikke krysses (tillatt med parring mellom 6. og 7. generasjon).

- Dalmisklubben har alltid vært flinke til å ta helseproblemer på alvor tidlig, men det kan være kjekt å vite om dette allikevel?

avlskrav-siden står det og:

5. Oppdretter innestår for at kullets foreldre er friske og sunne, både fysisk og mentalt. Hunder som har eller har hatt arvelige sykdommer/lidelser bør vanligvis ikke brukes i avl. Eksempelvis gjelder dette dersom en av hundene har fått en veterinærdiagnose med atopi (arvelig allergi/eksem) eller osteochondrose skal dette opplyses på valpeformidlingsskjemaet

Sånn ellers så er det en forholdsvis aktiv rase, med litt vakt i seg. De kan ha det med å være hannhundaggressive - ikke nødvendigvis fordi de er dominante, men det er litt testosteron i en dalmishanne. De pleier å være forholdsvis opptatt av eieren, men ikke på "gjeterhund-måten", og selv om de er intelligente så er de ikke nødvendigvis lette å trene (eller så er de ikke lette å trene nettopp fordi de er intelligente.. hehe), de har en litt sånn "og hva tjener jeg på det?"-holdning, og det er ikke nok at du som eier blir glad. En skikkelig dalmis har litt "dronning-nykker" (eller konge), de veit liksom at de er spesielle, og syns vel egentlig at du er litt kørka om du ikke skjønner at de er det (har du sett 101 dalmatinere-filmen, så sier vel Pongo noe sånt på begynnelsen? At det er han historien handler om, det er tross alt han som har prikker, eller noe?) Det er en utrolig sjarmerende rase, de skal ha for det :) Største ulempen med de er vel at de røyter korte, hvite hår som borrer seg fast i alt.. Samt at, som det blir nevt før her, det lukter død og fordervelse når de fiser :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn ellers så er det en forholdsvis aktiv rase, med litt vakt i seg. De kan ha det med å være hannhundaggressive - ikke nødvendigvis fordi de er dominante, men det er litt testosteron i en dalmishanne. De pleier å være forholdsvis opptatt av eieren, men ikke på "gjeterhund-måten", og selv om de er intelligente så er de ikke nødvendigvis lette å trene (eller så er de ikke lette å trene nettopp fordi de er intelligente.. hehe), de har en litt sånn "og hva tjener jeg på det?"-holdning, og det er ikke nok at du som eier blir glad. En skikkelig dalmis har litt "dronning-nykker" (eller konge), de veit liksom at de er spesielle, og syns vel egentlig at du er litt kørka om du ikke skjønner at de er det (har du sett 101 dalmatinere-filmen, så sier vel Pongo noe sånt på begynnelsen? At det er han historien handler om, det er tross alt han som har prikker, eller noe?) Det er en utrolig sjarmerende rase, de skal ha for det :) Største ulempen med de er vel at de røyter korte, hvite hår som borrer seg fast i alt.. Samt at, som det blir nevt før her, det lukter død og fordervelse når de fiser :rolleyes:

Hi hi må le av måten du forteller på, Tone, her beskriver du Dalmisen til venninnen min, helt prikk lik (bokstavelig talt ;) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette med Protein verdi osv, vanskelig å skjønne for ei krøka kjærring som meg hehe..

Er det slik at de bør få fòr som er tilpasset rasen?

Har sett slike forsekker med bilde av en enkelt rase på hver sekk.

Puddel sekk, Schæfer sekk osv.. Bør Dalmatineren ha Dalmatiner sekken da?

Eller kan de leve helt uten problemer på rått kjøtt (barf?) ?

Går ut i fra at en oppdretter / veterinær vet hvordan fòr de skal ha :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dalmatinere har ikke noe eget fòr. Det er bilde av en dalmatiner utenpå sekkene til Royal Canin for medium hunder. Dalatinere bør fòres på Maxi fòr for det er en stor rase! Selv har jeg gått over på RC sitt Exlusive Protins og Ally fungerer kjempe godt på dette!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke noe spesielt fôr for dalmiser nei. Her fôrer vi på sportmans pride lam og ris og Norwegian Polar. innimellom forer jeg kun NP men han får litt tørrfôr i perioder i tillegg.

Min fungerer aller best på NP. Da er magen stabil og fin og han fiser lite... :D Dessuten er ikke NP så veldig dyrt, så er glad for at han tåler det. Bikkja er forresten helt GAAAL når han skal få den maten da! NP er visstnok digg! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling uten godbit i venstre hånd vedvarer. Verbalt signal har han sluttet lytte til fordi jeg har tydeligvis begått for mange tillitsbrudd på det. På håndsignal kommer han oftere inn for å utføre, men setter seg demonstrativt ned i en hvilken som helst annen posisjon enn utgangsstilling når han oppdager at hånden er tom. Når det er godbit i hånden fullfører han fint og sitter superivrig helt klint inntil beinet mitt, som belønning for å shape meg til å ha godisen i hånden: — BRA! Fliiiink mams! Situasjonen virker håpløs, men de to siste dagene har han plutselig gjenfunnet gleden i å komme direkte inn og levere fra seg apportbukken igjen. Den hadde jeg gitt opp og degradert til leketøy - så gir ikke opp håpet om verbal cue utgangsstilling uten godbit i hånden helt ennå. ... Sånn i tilfelle jeg plutselig dør, btw, her er en liste over verbale kommandoer han "kan" og utfører om han vil. Han vet hva ordene betyr når han vet det er godbiter within reach: Ost = stå Pølse = sitt Bacon = dekk Ostepølse m/bacon, altså. Work in progress. Pleier komme flere skritt mot meg når han reiser seg til ost fra avstand. Gjør ofte bacon istedenfor ost. Kan pølse og bacon i de fleste situasjoner, også med ryggen til. Ikke god på pølse og ost under marsj. Må gå sakte og bruke hele kroppen som hjelper for å få borrelåsen til å løsne. Ost, både det å innta posisjonen og å holde den er lengst fra mål og krever mest hjelpere av de tre. Hele lista er work in progress. Han har en viss forståelse av hva ordene betyr, jobben videre er med tid og avstand: Bli (på taust håndsignal full forståelse. Ikke testet ordet uten samtidig håndsignal ennå. Bryter dersom avstanden blir for stor, jeg forsvinner helt ut av syne, eller mobiltelefon løftes for å ta bilde.) Ta med = hent  Takk = levere i hånden  På = frem til target på bakken, frempoter på, tar kontakt uten å snu seg fullstendig inntil videre  Slalom = weave Spin/twirl = medsols/motsols  Bamse (sitte bamse) High five  Gi labb Touch = snute i håndflaten, fingrene nedover skiller fra high five. Ikke jobbet med å holde posisjonen 2 og 3 (heelwork posisjoner) Hinter = gå bak Mellom = sving bakparten og rygg inn mellom beina dersom står, gå mellom beina dersom i bevegelse  Bakk = rygge Leave it = leave it (mat) Haka = hake på henvist target  Kom så = casual "innkalling" Kysselyd med leppene = kontakt  Navn = kontakt Æppæppæpp = stopp det der Rectus (utgangsstilling/marsj på høyre side) Link = Jeg er frekk som fy og prøver ydmyke deg til å gjøre nedverdigende sirkustriks uten å betale. Påbegynt, men tviler på at han forstår ordene: (Jeg har) BIFF! = superinnkalling. Ikke gjort mange nok ganger av manko på jackpot treats og toys når jeg har vært sikker på suksess. Rygg = ligge på siden med magen blottlagt, fordi han ikke klarer ligge stabilt på ryggen, men tipper over. Rull rundt = rulle over og ligge på siden. Vært for lat å fullføre fra dekk til dekk ennå. Vil bare når han er i humør til det. Blir veldig frustrert om jeg prøver lure ham over på ryggen når han er energisk og ikke føler for å kewle og slæcke'n. Teppe = gå til anvist "teppe" og bli der. En mer mobil "Gå til plassen sin". Ikke veldig stabil på den ennå. Godis må presenteres først, legger seg ofte halvveis utenfor, ofte bare nær teppet, utålmodig på frekvensen godbitene hagler i, og reiser seg fort om det går for mange sekunder, men han har en viss forståelse av hva ordet betyr: Godbiter kommer flyvende gjennom luften og lander ca her. Krype fremover er en adferd jeg venter på å få mer av, spontant og frivillig, før jeg setter cue på den. Lokking har jeg som nevnt brent meg på. Manerer i avskjeds-situasjoner er fullstendig fraværende. Plutselig bare snur han rumpa til og går, uten å si adjø - virkelig uhøflig - så "vinke farvel" står også på planen i dag.  
    • Støtter Schæfer 😁😁😎😎 Drømmehunden. Hadde aldri orka Malle, sjukt kule hunder men fy for en int3ns rase... 
    • Jeg har bhg barn og har en ungtispe på 9 måneder.  Jeg begynte alene trening hjemme dag 3. Alene mens e går på do, vaskerommet, ut med boss, ect. Noen min i slengen. At en vanlig valp venter i bil i 10 min mens du leverer i bhg kan ikke være noe big deal eller på noe som helst skadelig for valpen.  Ikke alle er uføre og enslige når de skaffer seg valp og kan følge med på alt valpen gjør til enhver stund. De aller fleste er i jobb/skole.  Ta det helt med ro, ikke gjøre noe stor greie utav alene trening. Inn og utav av rom uten valpen, evt valpen i binge/bur og du går å legger ungen/dusjer ect.  Jeg har i hvertfall den holdningen og synes d fungerer fint  
    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...