Gå til innhold
Hundesonen.no

Fortell meg om Dalmatinere!


Red Merle

Recommended Posts

Sitter her med kjæresten å prater om nesten hund. Den skal være en rasehund. Og Dalmatiner er noe vi begge ønsker oss. Men nå kan ikke jeg så mye om rasehunder, har jo allid hatt blandingshund, så har ikke vært opptatt av å kunne noe om dem. Har den siste timen sittet å surfet på nettet etter Info. Fant ikke mye, litt på Canis og litt på noen andre forum.

Så tenkte jeg kunne spørre og grave litt her, tilfelle noen her har Dalmatiner selv, eller vet mye om rasen.

Hvordan fungerer en Dalmatiner som familie hund?

At den lever relativt aktivt, tur 2 ganger om dagen, leking og div kurs. Eller må man være veldig aktiv for å kunne ha en slik hund?

Blir den fort feit/overvektig?

Har den noen instingter som er strekere enn normalt?

Hvordan fungerer den med andre dyr?

Er det mange arvelige sykdommer hos rasen?

Er det no spesielle forskjeller på hannhunder og tisper? Har hørt at hannhundene er mer dominante og skrape enn tispene.

Er den lettlært?

Er den vanskelig å få tak i på "markedet"?

Of hvor mye koster det for en Dalmatiner?

Er det mulig, å kunne få låne en Dalamtiner(eller annen rase) en peroide for å se om man passer til rasen?

Har nemlig ikke lyst på en hund som ikke passer min/våres livsstil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan finne mer stoff om dalmatineren på www.dalmatinerklubben.no

Jeg har dalmatiner selv og kan no fortelle hvilke erfaringer jeg har fått med en prikk i hus.

Jeg har nå hatt Ally i hus i litt over et år og det har så langt vært masse glede med henne, men også en del frustrasjoner. Det jeg har merket og erfart er at dalmatineren er utrolig flink til å belønne seg selv! Lærer du de å ligge i møblene, er det ikke bare bare å få de ned igjen. De gjør ting som behager dem. Ally er en super hund å trene med så lenge jeg har den rette forsterkeren til henne og det er stort sett mat! Hun er allsidig og fungerer bra i både lydighet, agility og spor. Hun er veldig grei å ha i hus. Hun kan finne på å vokte og varsle litt, men dalmatineren ble opprinnelig brukt av sigøynere som vognhunder som også skulle varlse hvis det dukket opp fremmede. Hun er mer på å varle i bil enn hjemme ... Dalmatineren kan også finne på å stjele, så det er best å ha øyene i nakken hvis det er mat på bordet. Forelpig har ikke Ally lært seg å stjele, men jeg har aldri latt henne være aleine når det er mat til stede og jeg krever faktisk at hun skal legge seg når jeg lager mat eller spiser. Hun har akkurat de samme reglene som den andre hunden min har ...

Jeg synes hun er en ypperlig familiehund! Nå har ikke jeg barn, men hvis hun får hilse på barn ute, er hun overlykkelig samtidig som hun er meget forsiktig med dem.

Dalmatineren er en rase som krever å få bruke hodet sitt og får de det, er det en veldig grei hund å ha i hus, men de trenger klare regler for hva som er lov å ikke lov. Gir du dem lillefingen, tar de stort sett hele hånden ...

Dalmatineren er vel som de fleste raser. Overfòrer du dem, blir de feite, men med normal fòring, holder de vekten som alle andre raser ..

Instinkter: Vokting og varsling (forklart over her)

Ally fungerer veldig godt sammen med Aiko (den andre hunden min) og hunder hun kjenner. Hun kan være ganske så dominant mot andre hunder og da spesielt tisper. Jeg unngår så godt jeg kan disse situasjonene med å ikke la henne hilse på noen i bånd osv.

Det er en del OCD på rasen.

Tispene er ofte lettere å ha med å gjøre enn hanhundene ja. Anbefaler deg å ta kontakt med valpeformidlingen i dalmatinerkluben før du går til annskafelse av en dalmatiner.

Så lenge man har en forsterker som er verdt å jobbe for, kan man få en prikk til å gjøre ganske mye, men forsterkeren må være en kjempe forsterker!

Tror ikke det er vanskelig å få fatt i en dalmatiner nei. Tror de ligger på rundt 8000-10 000

Håper du fikk svar på litt av det du lurte på her :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min dalmishann har et sterkt vokterinnstinkt ovenfor meg. Det er litt frustrerende, for han knurrer til alle andre hannhunder. Tisper er helt ålreit. De to her i huset går supert overens til tross for den stor størrelsesforskjellen.

Nå er min omplasseringshund da. Og jeg merker veldig godt at han har hatt friere tøyler hos forrige eier enn hos meg. Forrige eier skjemte han bort endel siste tiden han hadde han, og det merkes..

Aldri noe problem å ha han løs. Han går maks 100m unna før han kommer tilbake for å sjekke at jeg fortsatt er tilstede.

Jeg synes jeg har veldig mye igjen for å drive aktivkt med kontakttrening.

Min er en ennmannshund og har knyttet seg veldig til meg. Dog er det ikke noe problem å sette han bort når jeg skal på ferie.

Er en del arvelige sykdommer. Min har husstøvallergi. Det er ikke værre enn at vi går til homeopat og får akupunktur ca annenhver måned så vi holder deg i sjakk.. :icon_confused:

Ser du bor i Horten. Vil du hilse på kreket mitt får du si ifra. :whistle:

Ellers synes jeg ceccy har gitt en veldig god beskrivelse. ;)

----

PS: unger og andre mennesker er aldri noe problem. Han er veldig glad i min nevø på 8måneder og han kan dra Willy i ørene uten at bikkja reagerer... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for flotte og utfyllende svar! Skal sjekke ut Dalmatiner klubben.. Virker som en veldig spennende og morsomm rase. Og det er foreløpig den eneste som vi begge liker godt og kunne tenke oss å ha.

Men, hva er OCD?

Blir nok et par år til vi anskaffer oss en, for vi har jo hund fra før, og hun er veldig krevende i seg selv.. Så først må vi se om vi kan få noe kustus på henne.

ingermarie-titti, hadde vært veldig gøy å hilse på hunden din, kanskje vi lunne møttes en gang, så kunne jo hundene få leke/hilse litt... Hunden min er jo Tispe, så det burde jo gå bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ifølge denne siden her, er OCD:

OCD: Osteochondrose er en sykdom i leddbrusken som kan føre til smerte og forkalkninger. Vi kan ha OCD i albue som en del av AD/AA syndromet, og/eller i skulder, hase- og kneledd.

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OCD er en sykdom som hunden må være fri fra i 7. generasjon for å kunne bli brukt i avl... Så de prøver på det hardeste å få den "vekk". Men noen tilfeller vil jo forekomme...

Alvrina: nevn en dag (etter denne uka) så kan vi jo få til noe :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting jeg glemte å nevne over her er at dalmatinere ofte kan få problemer med huden eller magen hvis de får for mye proteiner i fòret. Dette kan resultere i utslett og rødlig pels og løs mage og mye fising.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting jeg glemte å nevne over her er at dalmatinere ofte kan få problemer med huden eller magen hvis de får for mye proteiner i fòret. Dette kan resultere i utslett og rødlig pels og løs mage og mye fising.

Ja takk du... :)

De kan også være følsomme for okse- og svinekjøtt...

Har erfart det den stankfulle veien.... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel noen helseproblemer hos dalmisen som ikke er nevnt her i større grad. Det er ikke HD i større grad på rasen (selv om det forekommer), AA røntges det knapt nok for, men av det lille man kan se på dogweb, så er vel heller ikke det et stort problem.

Det er derimot noe med fordøyelsen til dalmisen som gjør at de ikke skiller ut urinsyre som andre hunder og katter, uten at jeg helt veit hva. De skal ha for med lavt proteininnhold (men kvaliteten på proteinet bør være høyt) for å unngå at de får urinstein (Kan leses om her:

Urinsyre (UA)

De fleste hunder og katter (med unntak av dalmatiner) omdanner urinsyre til allantoin. Økning i konsentrasjonen kan ses ved langt fremskreden leversvikt, men analysen har liten verdi hos andre dyr enn fugler.

og her:)

Mange dalmatinere skiller ut mer urinsyre en andre hunder, og det dannes lett kalsium oxalat krystaller i urinen. For å unngå at det skilles ut mye urinsyre, må hunden få lite, men høy kvalitets protein.

På raseklubbens side står det om ARDS (Adult Respiratory Distress Syndrome)

Da rasen var helt fri for leukodystrofi-linjer, dukket ett nytt problem av tilsvarende karakter opp i Finland. "ARDS", Adult Respiratory Distress Syndrome, er et symptom på en lungesykdom, hvor det for dalmatiner-rasens del har vist seg at hundene dør før de er ett år gamle. Det er pr. idag ikke født hunder i Norge som har utviklet ARDS, og slik ønsker vi at det fortsatt skal være. Dagens avlsrestriksjoner sier at kjente anleggsbærere og de neste 4 generasjoner er utelukket fra avl. Inntil 7. generasjon skal slike linjer ikke krysses (tillatt med parring mellom 6. og 7. generasjon).

- Dalmisklubben har alltid vært flinke til å ta helseproblemer på alvor tidlig, men det kan være kjekt å vite om dette allikevel?

avlskrav-siden står det og:

5. Oppdretter innestår for at kullets foreldre er friske og sunne, både fysisk og mentalt. Hunder som har eller har hatt arvelige sykdommer/lidelser bør vanligvis ikke brukes i avl. Eksempelvis gjelder dette dersom en av hundene har fått en veterinærdiagnose med atopi (arvelig allergi/eksem) eller osteochondrose skal dette opplyses på valpeformidlingsskjemaet

Sånn ellers så er det en forholdsvis aktiv rase, med litt vakt i seg. De kan ha det med å være hannhundaggressive - ikke nødvendigvis fordi de er dominante, men det er litt testosteron i en dalmishanne. De pleier å være forholdsvis opptatt av eieren, men ikke på "gjeterhund-måten", og selv om de er intelligente så er de ikke nødvendigvis lette å trene (eller så er de ikke lette å trene nettopp fordi de er intelligente.. hehe), de har en litt sånn "og hva tjener jeg på det?"-holdning, og det er ikke nok at du som eier blir glad. En skikkelig dalmis har litt "dronning-nykker" (eller konge), de veit liksom at de er spesielle, og syns vel egentlig at du er litt kørka om du ikke skjønner at de er det (har du sett 101 dalmatinere-filmen, så sier vel Pongo noe sånt på begynnelsen? At det er han historien handler om, det er tross alt han som har prikker, eller noe?) Det er en utrolig sjarmerende rase, de skal ha for det :) Største ulempen med de er vel at de røyter korte, hvite hår som borrer seg fast i alt.. Samt at, som det blir nevt før her, det lukter død og fordervelse når de fiser :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn ellers så er det en forholdsvis aktiv rase, med litt vakt i seg. De kan ha det med å være hannhundaggressive - ikke nødvendigvis fordi de er dominante, men det er litt testosteron i en dalmishanne. De pleier å være forholdsvis opptatt av eieren, men ikke på "gjeterhund-måten", og selv om de er intelligente så er de ikke nødvendigvis lette å trene (eller så er de ikke lette å trene nettopp fordi de er intelligente.. hehe), de har en litt sånn "og hva tjener jeg på det?"-holdning, og det er ikke nok at du som eier blir glad. En skikkelig dalmis har litt "dronning-nykker" (eller konge), de veit liksom at de er spesielle, og syns vel egentlig at du er litt kørka om du ikke skjønner at de er det (har du sett 101 dalmatinere-filmen, så sier vel Pongo noe sånt på begynnelsen? At det er han historien handler om, det er tross alt han som har prikker, eller noe?) Det er en utrolig sjarmerende rase, de skal ha for det :) Største ulempen med de er vel at de røyter korte, hvite hår som borrer seg fast i alt.. Samt at, som det blir nevt før her, det lukter død og fordervelse når de fiser :rolleyes:

Hi hi må le av måten du forteller på, Tone, her beskriver du Dalmisen til venninnen min, helt prikk lik (bokstavelig talt ;) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette med Protein verdi osv, vanskelig å skjønne for ei krøka kjærring som meg hehe..

Er det slik at de bør få fòr som er tilpasset rasen?

Har sett slike forsekker med bilde av en enkelt rase på hver sekk.

Puddel sekk, Schæfer sekk osv.. Bør Dalmatineren ha Dalmatiner sekken da?

Eller kan de leve helt uten problemer på rått kjøtt (barf?) ?

Går ut i fra at en oppdretter / veterinær vet hvordan fòr de skal ha :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dalmatinere har ikke noe eget fòr. Det er bilde av en dalmatiner utenpå sekkene til Royal Canin for medium hunder. Dalatinere bør fòres på Maxi fòr for det er en stor rase! Selv har jeg gått over på RC sitt Exlusive Protins og Ally fungerer kjempe godt på dette!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke noe spesielt fôr for dalmiser nei. Her fôrer vi på sportmans pride lam og ris og Norwegian Polar. innimellom forer jeg kun NP men han får litt tørrfôr i perioder i tillegg.

Min fungerer aller best på NP. Da er magen stabil og fin og han fiser lite... :D Dessuten er ikke NP så veldig dyrt, så er glad for at han tåler det. Bikkja er forresten helt GAAAL når han skal få den maten da! NP er visstnok digg! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...