Gå til innhold
Hundesonen.no

Fortell meg om Dalmatinere!


Red Merle

Recommended Posts

Skrevet

Sitter her med kjæresten å prater om nesten hund. Den skal være en rasehund. Og Dalmatiner er noe vi begge ønsker oss. Men nå kan ikke jeg så mye om rasehunder, har jo allid hatt blandingshund, så har ikke vært opptatt av å kunne noe om dem. Har den siste timen sittet å surfet på nettet etter Info. Fant ikke mye, litt på Canis og litt på noen andre forum.

Så tenkte jeg kunne spørre og grave litt her, tilfelle noen her har Dalmatiner selv, eller vet mye om rasen.

Hvordan fungerer en Dalmatiner som familie hund?

At den lever relativt aktivt, tur 2 ganger om dagen, leking og div kurs. Eller må man være veldig aktiv for å kunne ha en slik hund?

Blir den fort feit/overvektig?

Har den noen instingter som er strekere enn normalt?

Hvordan fungerer den med andre dyr?

Er det mange arvelige sykdommer hos rasen?

Er det no spesielle forskjeller på hannhunder og tisper? Har hørt at hannhundene er mer dominante og skrape enn tispene.

Er den lettlært?

Er den vanskelig å få tak i på "markedet"?

Of hvor mye koster det for en Dalmatiner?

Er det mulig, å kunne få låne en Dalamtiner(eller annen rase) en peroide for å se om man passer til rasen?

Har nemlig ikke lyst på en hund som ikke passer min/våres livsstil.

Skrevet

Du kan finne mer stoff om dalmatineren på www.dalmatinerklubben.no

Jeg har dalmatiner selv og kan no fortelle hvilke erfaringer jeg har fått med en prikk i hus.

Jeg har nå hatt Ally i hus i litt over et år og det har så langt vært masse glede med henne, men også en del frustrasjoner. Det jeg har merket og erfart er at dalmatineren er utrolig flink til å belønne seg selv! Lærer du de å ligge i møblene, er det ikke bare bare å få de ned igjen. De gjør ting som behager dem. Ally er en super hund å trene med så lenge jeg har den rette forsterkeren til henne og det er stort sett mat! Hun er allsidig og fungerer bra i både lydighet, agility og spor. Hun er veldig grei å ha i hus. Hun kan finne på å vokte og varsle litt, men dalmatineren ble opprinnelig brukt av sigøynere som vognhunder som også skulle varlse hvis det dukket opp fremmede. Hun er mer på å varle i bil enn hjemme ... Dalmatineren kan også finne på å stjele, så det er best å ha øyene i nakken hvis det er mat på bordet. Forelpig har ikke Ally lært seg å stjele, men jeg har aldri latt henne være aleine når det er mat til stede og jeg krever faktisk at hun skal legge seg når jeg lager mat eller spiser. Hun har akkurat de samme reglene som den andre hunden min har ...

Jeg synes hun er en ypperlig familiehund! Nå har ikke jeg barn, men hvis hun får hilse på barn ute, er hun overlykkelig samtidig som hun er meget forsiktig med dem.

Dalmatineren er en rase som krever å få bruke hodet sitt og får de det, er det en veldig grei hund å ha i hus, men de trenger klare regler for hva som er lov å ikke lov. Gir du dem lillefingen, tar de stort sett hele hånden ...

Dalmatineren er vel som de fleste raser. Overfòrer du dem, blir de feite, men med normal fòring, holder de vekten som alle andre raser ..

Instinkter: Vokting og varsling (forklart over her)

Ally fungerer veldig godt sammen med Aiko (den andre hunden min) og hunder hun kjenner. Hun kan være ganske så dominant mot andre hunder og da spesielt tisper. Jeg unngår så godt jeg kan disse situasjonene med å ikke la henne hilse på noen i bånd osv.

Det er en del OCD på rasen.

Tispene er ofte lettere å ha med å gjøre enn hanhundene ja. Anbefaler deg å ta kontakt med valpeformidlingen i dalmatinerkluben før du går til annskafelse av en dalmatiner.

Så lenge man har en forsterker som er verdt å jobbe for, kan man få en prikk til å gjøre ganske mye, men forsterkeren må være en kjempe forsterker!

Tror ikke det er vanskelig å få fatt i en dalmatiner nei. Tror de ligger på rundt 8000-10 000

Håper du fikk svar på litt av det du lurte på her :icon_confused:

Skrevet

Kjenner to Dalmisgutter og har aldri sett noe mere dominante individer enn disse to, hadde helt klart gått for en tispe skulle jeg hatt Dalmantiner.

Skrevet

Min dalmishann har et sterkt vokterinnstinkt ovenfor meg. Det er litt frustrerende, for han knurrer til alle andre hannhunder. Tisper er helt ålreit. De to her i huset går supert overens til tross for den stor størrelsesforskjellen.

Nå er min omplasseringshund da. Og jeg merker veldig godt at han har hatt friere tøyler hos forrige eier enn hos meg. Forrige eier skjemte han bort endel siste tiden han hadde han, og det merkes..

Aldri noe problem å ha han løs. Han går maks 100m unna før han kommer tilbake for å sjekke at jeg fortsatt er tilstede.

Jeg synes jeg har veldig mye igjen for å drive aktivkt med kontakttrening.

Min er en ennmannshund og har knyttet seg veldig til meg. Dog er det ikke noe problem å sette han bort når jeg skal på ferie.

Er en del arvelige sykdommer. Min har husstøvallergi. Det er ikke værre enn at vi går til homeopat og får akupunktur ca annenhver måned så vi holder deg i sjakk.. :icon_confused:

Ser du bor i Horten. Vil du hilse på kreket mitt får du si ifra. :whistle:

Ellers synes jeg ceccy har gitt en veldig god beskrivelse. ;)

----

PS: unger og andre mennesker er aldri noe problem. Han er veldig glad i min nevø på 8måneder og han kan dra Willy i ørene uten at bikkja reagerer... ;)

Skrevet

Takk for flotte og utfyllende svar! Skal sjekke ut Dalmatiner klubben.. Virker som en veldig spennende og morsomm rase. Og det er foreløpig den eneste som vi begge liker godt og kunne tenke oss å ha.

Men, hva er OCD?

Blir nok et par år til vi anskaffer oss en, for vi har jo hund fra før, og hun er veldig krevende i seg selv.. Så først må vi se om vi kan få noe kustus på henne.

ingermarie-titti, hadde vært veldig gøy å hilse på hunden din, kanskje vi lunne møttes en gang, så kunne jo hundene få leke/hilse litt... Hunden min er jo Tispe, så det burde jo gå bra.

Skrevet

Ifølge denne siden her, er OCD:

OCD: Osteochondrose er en sykdom i leddbrusken som kan føre til smerte og forkalkninger. Vi kan ha OCD i albue som en del av AD/AA syndromet, og/eller i skulder, hase- og kneledd.

:)

Skrevet

OCD er en sykdom som hunden må være fri fra i 7. generasjon for å kunne bli brukt i avl... Så de prøver på det hardeste å få den "vekk". Men noen tilfeller vil jo forekomme...

Alvrina: nevn en dag (etter denne uka) så kan vi jo få til noe :)

Skrevet

En ting jeg glemte å nevne over her er at dalmatinere ofte kan få problemer med huden eller magen hvis de får for mye proteiner i fòret. Dette kan resultere i utslett og rødlig pels og løs mage og mye fising.

Skrevet
En ting jeg glemte å nevne over her er at dalmatinere ofte kan få problemer med huden eller magen hvis de får for mye proteiner i fòret. Dette kan resultere i utslett og rødlig pels og løs mage og mye fising.

Ja takk du... :)

De kan også være følsomme for okse- og svinekjøtt...

Har erfart det den stankfulle veien.... ;)

Skrevet

Det er vel noen helseproblemer hos dalmisen som ikke er nevnt her i større grad. Det er ikke HD i større grad på rasen (selv om det forekommer), AA røntges det knapt nok for, men av det lille man kan se på dogweb, så er vel heller ikke det et stort problem.

Det er derimot noe med fordøyelsen til dalmisen som gjør at de ikke skiller ut urinsyre som andre hunder og katter, uten at jeg helt veit hva. De skal ha for med lavt proteininnhold (men kvaliteten på proteinet bør være høyt) for å unngå at de får urinstein (Kan leses om her:

Urinsyre (UA)

De fleste hunder og katter (med unntak av dalmatiner) omdanner urinsyre til allantoin. Økning i konsentrasjonen kan ses ved langt fremskreden leversvikt, men analysen har liten verdi hos andre dyr enn fugler.

og her:)

Mange dalmatinere skiller ut mer urinsyre en andre hunder, og det dannes lett kalsium oxalat krystaller i urinen. For å unngå at det skilles ut mye urinsyre, må hunden få lite, men høy kvalitets protein.

På raseklubbens side står det om ARDS (Adult Respiratory Distress Syndrome)

Da rasen var helt fri for leukodystrofi-linjer, dukket ett nytt problem av tilsvarende karakter opp i Finland. "ARDS", Adult Respiratory Distress Syndrome, er et symptom på en lungesykdom, hvor det for dalmatiner-rasens del har vist seg at hundene dør før de er ett år gamle. Det er pr. idag ikke født hunder i Norge som har utviklet ARDS, og slik ønsker vi at det fortsatt skal være. Dagens avlsrestriksjoner sier at kjente anleggsbærere og de neste 4 generasjoner er utelukket fra avl. Inntil 7. generasjon skal slike linjer ikke krysses (tillatt med parring mellom 6. og 7. generasjon).

- Dalmisklubben har alltid vært flinke til å ta helseproblemer på alvor tidlig, men det kan være kjekt å vite om dette allikevel?

avlskrav-siden står det og:

5. Oppdretter innestår for at kullets foreldre er friske og sunne, både fysisk og mentalt. Hunder som har eller har hatt arvelige sykdommer/lidelser bør vanligvis ikke brukes i avl. Eksempelvis gjelder dette dersom en av hundene har fått en veterinærdiagnose med atopi (arvelig allergi/eksem) eller osteochondrose skal dette opplyses på valpeformidlingsskjemaet

Sånn ellers så er det en forholdsvis aktiv rase, med litt vakt i seg. De kan ha det med å være hannhundaggressive - ikke nødvendigvis fordi de er dominante, men det er litt testosteron i en dalmishanne. De pleier å være forholdsvis opptatt av eieren, men ikke på "gjeterhund-måten", og selv om de er intelligente så er de ikke nødvendigvis lette å trene (eller så er de ikke lette å trene nettopp fordi de er intelligente.. hehe), de har en litt sånn "og hva tjener jeg på det?"-holdning, og det er ikke nok at du som eier blir glad. En skikkelig dalmis har litt "dronning-nykker" (eller konge), de veit liksom at de er spesielle, og syns vel egentlig at du er litt kørka om du ikke skjønner at de er det (har du sett 101 dalmatinere-filmen, så sier vel Pongo noe sånt på begynnelsen? At det er han historien handler om, det er tross alt han som har prikker, eller noe?) Det er en utrolig sjarmerende rase, de skal ha for det :) Største ulempen med de er vel at de røyter korte, hvite hår som borrer seg fast i alt.. Samt at, som det blir nevt før her, det lukter død og fordervelse når de fiser :rolleyes:

Skrevet
Sånn ellers så er det en forholdsvis aktiv rase, med litt vakt i seg. De kan ha det med å være hannhundaggressive - ikke nødvendigvis fordi de er dominante, men det er litt testosteron i en dalmishanne. De pleier å være forholdsvis opptatt av eieren, men ikke på "gjeterhund-måten", og selv om de er intelligente så er de ikke nødvendigvis lette å trene (eller så er de ikke lette å trene nettopp fordi de er intelligente.. hehe), de har en litt sånn "og hva tjener jeg på det?"-holdning, og det er ikke nok at du som eier blir glad. En skikkelig dalmis har litt "dronning-nykker" (eller konge), de veit liksom at de er spesielle, og syns vel egentlig at du er litt kørka om du ikke skjønner at de er det (har du sett 101 dalmatinere-filmen, så sier vel Pongo noe sånt på begynnelsen? At det er han historien handler om, det er tross alt han som har prikker, eller noe?) Det er en utrolig sjarmerende rase, de skal ha for det :) Største ulempen med de er vel at de røyter korte, hvite hår som borrer seg fast i alt.. Samt at, som det blir nevt før her, det lukter død og fordervelse når de fiser :rolleyes:

Hi hi må le av måten du forteller på, Tone, her beskriver du Dalmisen til venninnen min, helt prikk lik (bokstavelig talt ;) )

Skrevet

Dette med Protein verdi osv, vanskelig å skjønne for ei krøka kjærring som meg hehe..

Er det slik at de bør få fòr som er tilpasset rasen?

Har sett slike forsekker med bilde av en enkelt rase på hver sekk.

Puddel sekk, Schæfer sekk osv.. Bør Dalmatineren ha Dalmatiner sekken da?

Eller kan de leve helt uten problemer på rått kjøtt (barf?) ?

Går ut i fra at en oppdretter / veterinær vet hvordan fòr de skal ha :)

Skrevet

Dalmatinere har ikke noe eget fòr. Det er bilde av en dalmatiner utenpå sekkene til Royal Canin for medium hunder. Dalatinere bør fòres på Maxi fòr for det er en stor rase! Selv har jeg gått over på RC sitt Exlusive Protins og Ally fungerer kjempe godt på dette!

Skrevet

Er ikke noe spesielt fôr for dalmiser nei. Her fôrer vi på sportmans pride lam og ris og Norwegian Polar. innimellom forer jeg kun NP men han får litt tørrfôr i perioder i tillegg.

Min fungerer aller best på NP. Da er magen stabil og fin og han fiser lite... :D Dessuten er ikke NP så veldig dyrt, så er glad for at han tåler det. Bikkja er forresten helt GAAAL når han skal få den maten da! NP er visstnok digg! :)

Skrevet
Hvordan er Dalmantinere egentlig har alltid ønsket meg en men aldri blitt noe av :)

Hvis du leser gjennom denne tråden bør du finne endel gode svar...

  • 2 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...