Gå til innhold
Hundesonen.no

Spor


borderen

Recommended Posts

Hei! Yippie er helt rå i spor (tror jeg). Hun følger fot-tråkk som om nesa skulle vært satt på skinner!

Derfor har jeg lyst til å starte litt med bruks, og har noen spørsmål i den sammenheng.

Hvordan starter man? (hvordan skal det første sporet foregå? man legger godbiter under der man har tråkket (regelmessig til å begynne med, deretter uregelmessig)... eller?)

Det jeg gjorde nå i dag, var å hoppe en meter i fra der jeg tråkket sist (slik at det ikke er noen spor helt inntil ruta), og tråkke opp en rute (ca 80x80 cm). Jeg markerte hvert hjørne med en pinne, og la godbiter inni hele ruta og var nøye med at ingen lå itenom der jeg hadde tråkket.

Hva når sporet er slutt? (skal det ligge en gjenstand i enden? hva skal gjøres med denne gjenstanden?)

Skal det ligge pinner i sporet? (skal det være lukt fra meg på pinnene? skal hunden markere at den fant en pinne? hvordan lærer man i såfall hunden det?)

Hvordan foregår en spor-konkuranse?

Er sport bare snakk om mennesketråkk? eller kan man plutselig få blodspor, slepespor e.l. på konkuranse?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei !

Hvordan du lærer inn sporet kommer litt an på hvilken type spor du ønsker å trene. IPO-spor er jo spor på gressplen som skal være pinlig nøyaktig. De som trener dette bruker gjerne godbitspor der de legger en godbit i hvert fotspor og følger hunden fra godbit til godbit i starten.

Er det mer skogsspor du er ute etter å trene på, så kan det læres inn på mange forskjellige måter, avhengig av hva som fungerer best for din hund. Jeg bruker å starte med å gå ut et spor (merke startpunktet med ei sløyfe) på ca 30-40 m. Deretter tar jeg med hunden og går mot sporet og ser om hunden tar det opp av seg selv. Så lar jeg hunden få gå framover til den finner slutten av sporet. I slutten bør det ligge noe hunden setter stor pris på - enten det er noe å spise eller noe å leke med. Når hunden finner slutten leker man eller roser mye å lar hunden få spise opp godisen.

Det som er viktig er at hunden går med snuten i bakken - og ikke på overvær - derfor kan det være lurt å tenke litt på å ha medvind i sporet man legger i starten, da er det lettere for at hunden går med nesa i bakken.

Pinner i sporet er noe man får på konkurranse. Disse pinnene er ca 10 cm lange, og ca 2 cm i diameter. Disse trener man gjerne inn på andre steder enn i sporet i starten. Hunden skal forbinde pinne med at den får en belønning (i form av godbit eller lek - ikke lek MED pinnen, det er funn av pinne som - i god klikkerånd - skal utløse belønning). Dersom du begynner å legge pinner i sporet er det lukt fra deg eller den som legger sporet som er essensielt. Hunden skal tydelig markere pinnen - enten ved at den apporterer pinnen (uten å tygge..), setter seg eller legger seg - eller bare stopper opp ved pinnen. Man kan selv velge hvilken måte hunden skal markere pinnen på - men det skal være tydelig slik at man vet at hunden markerer (kan være lurt å utnytte hundens naturlige adferd ved funn).

Dersom du har tenkt å forsøke deg i det nordiske bruksprøveprogrammet, så er det alltid menneskespor man får på prøve. Blodspor er noe helt annet og det er egne konkurranser for det. Slepespor er bare en betegnelse på en måte å lære inn spor på - det er ikke noen egen gren innen sporten. Det går kort sagt ut på at man sleper en gjenstand etter seg slik at hunden får synspåvirkning på at noe forsvinner inn i skogen - det er ikke gjenstanden som slepes hunden lukter etter - det er mennesket som sleper gjenstanden den kjenner lukta av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk :icon_confused:

Det er NBF-konkuranser jeg tenker på etterhvert.

Ang burdføring: skal hunden innta utgangsstilling hos hjelpefører og fører uten kommando (kun utseningskommando fra fører/hjelefører)?

Ja, hunden skal helt på egen hånd komme i utgangsstillingen - men man får ikke automatisk 0 dersom man må kalle på den eller kommandere den :whistle:. Hjelpefører skal forøvrig også kunne ta på hunden uten at den rører seg, før h*n gir kommando om å gå tilbake til fører (ehhh... løpe tilbake.. hehehe).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna
Hunden skal forbinde pinne med at den får en belønning (i form av godbit eller lek - ikke lek MED pinnen, det er funn av pinne som - i god klikkerånd - skal utløse belønning).

*rekke opp hånden*Jeg er ikke enig! :whistle: Jeg trener inn pinner med lek og starter med pinner i sporet fra start av. Har gjort det på Blaze og nå på Talli.

Har ikke problemer med kverking av pinner og hundene blir lært opp til å kampe med meg og kommer med pinnen for å kampe. på konkurranser så har jeg bare med meg en reserve pinne.

Blaze er faktisk så hjernevasket at hun ikke tar imot andre beønninger når hun går spor (verken mat/andre leker) Hos henne er det pinner som gjelder :icon_confused:

Det du egetngli må gjøre er å finne ut om du har evnen til å ta fort tak i det om det begynner å kverke pinnene.

Edit:

Skriver litt mer jeg. Jeg begynner med spontanspor (slik Siri) beskriver. Det kan ta noe lengre tid før du får respons, men du har da bygget en hel øvelse opp uten påvirkning og har da mer å bygge på om du skulle få motivasjon problemer senere.

Godbit spor anbefaler jeg ikke å starte med da dette faktisk er dempende (med mindre du har ett stresset hyperaktiv dyr) For å komme deg rundt ett A-spor må du ha litt tempo for å rekke rundt på tiden. For at du skal kunne enklest mulig lese hunden så er det greit å ha drag i linen når den går sporet. Om du har en hund som ikke trekker på sporet så vil det være vanskeligå si om hunden går primærspor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna
Jeg er helt nybegynner, og skjønner ikke så mye av dette, men skjønner litt :icon_confused: Hva mener du med primærspor?

Primærspor er å gå med nesen/kroppen akkurat der hvor personen har tråkket. Å gå sekunderspor er å følge sporet med gå litt i fra det den veien vinden fører lukten.

Om du vil lære mer så anbefaler jeg deg å lese denne boken

NBF solgte også ett fint hefte før om spor, men det ser ut som dem er tom for det ettersom det ikke fins i nettbutikken dems... (dem har om felt og rundering).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeanette forklarer veldig fort, det eneste jeg vil si er at de fleste aussiene jeg har trent sammen med og kjent har en tendens til å gå veldig fort på sporet. Til tider litt for fort;) Så hvis du ikke vil ha lina surret rundt hånda på 6t gamle spor, så er det greit å passe litt på underveis. De fleste aussier jeg kjenner har litt ben i nesa, og er ikke redde for å gå på, bare pass på at de ikke blir slørvete.. hehe :rolleyes: Min er veldig lett å lese, tilogmed de som ikke kjenner ham ser når han tar sporet;)

Det med pinner er vel litt forskjellig alt etter som. Jeg trener pinneplukking ved sidenav først, for så å ta pauser i sporet og trene det ved siden av sporet (og gradvis trene det på sporet). For gutten min er sporet så utrolig mye morsommere enn å det meste annet, så vi har tatt det den veien, og det fungerer veldig bra for oss. Så det er flere veier til rom. Jeg vil ikke finne på å leke med pinnene etter å ha opplevd hvordan det kan bli.. hehe:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna
Jeanette forklarer veldig fort

:icon_confused: har fått klager mange ganger på at jeg prater fort, men nå skriver jeg vist fort også..

Det med tempo kan kontrolleres med riktig line bruk. Jeg har også hunder som går fort, men med riktig kontakt og teknik med linen så er det ikke vanskelig å kontrollere. (Men å finne riktig teknikk er en helt annen sak)

Hvordan du vil ha hunden til å gå bruker jeg heller linen til å lære hunder å kontrollere seg selv. Det handler om å holde igjen, finne riktig tempo, lese hunden og hvor tett du kan gå på hunden uten å forstyrre og hvor mye krav du kan legge på i linen osv osv.

Det er ikke bare til å "henge i linen".

Om du ikke har gått noe særlig spor før så anbefaler jeg deg å gå ett kurs, men finn riktig instruktør med kompetanse på spor og har rasekunnskap.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du ikke har gått noe særlig spor før så anbefaler jeg deg å gå ett kurs, men finn riktig instruktør med kompetanse på spor og har rasekunnskap.

DET er vel i grunnen det beste rådet man kan gi :icon_confused:. Det er så vanskelig å gi konkrete råd over nettet når man ikke ser hvordan hunden jobber - man må liksom se an dyret og velge metoder ut fra hvordan hunden er og hva som virker bra på hver enkelt - for som Mailin (?) sa, er det stor forskjell på hunder. Noen tar det veldig lett, andre må man lete lenge for å finne de rette knappene på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:whistle: har fått klager mange ganger på at jeg prater fort, men nå skriver jeg vist fort også..

Det med tempo kan kontrolleres med riktig line bruk. Jeg har også hunder som går fort, men med riktig kontakt og teknik med linen så er det ikke vanskelig å kontrollere. (Men å finne riktig teknikk er en helt annen sak)

Hvordan du vil ha hunden til å gå bruker jeg heller linen til å lære hunder å kontrollere seg selv. Det handler om å holde igjen, finne riktig tempo, lese hunden og hvor tett du kan gå på hunden uten å forstyrre og hvor mye krav du kan legge på i linen osv osv.

Det er ikke bare til å "henge i linen".

Om du ikke har gått noe særlig spor før så anbefaler jeg deg å gå ett kurs, men finn riktig instruktør med kompetanse på spor og har rasekunnskap.

Tror heller det går litt for fort i svingene her;) Meningen var at du skriver godt;) Hvordan det ble fort aner jeg ikke ;):icon_confused:

Det med teknikken og linebruk er ikke lett. Var på kurs med Morten Egtvedt i høst med lille klumpen min, hvor vi prøvde ut litt forskjellige teknikker på å holde ham igjen litt for å få ned tempoet. Men jo mer jeg holdt jo mer stressete ble han. Nesten panisk til tider..(og jo lengre inn på lina jeg var, jo værre ble det) Så løsningen vår på akkurat det problemet var å gå (gamle) spor når bikkja allerede var sliten slik at han forbinder det med en roligere aktivitet. samt å holde meg ganske lankt bak på lina. Har fungert veldig bra for meg. Fikk ikke noen kommentarer på dårlig linebruk i allefall:) Men, dette er min hund, og dette gjelder slettes ikke på alle andre aussier, bare så det er nevnt!

Kurs er nok det aller greieste å gå om en er helt fersk, med en god instruktør. Hvis du har en hund med litt motor og stress, så ville jeg styrt unna slepespor og forfølgelsesspor i starten, er flere med kjappe, aktive raser som aussie som har "slitt" litt med det i ettertid. Selv om det fungerer fint for mange schæferer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Kurs er nok det aller greieste å gå om en er helt fersk, med en god instruktør. Hvis du har en hund med litt motor og stress, så ville jeg styrt unna slepespor og forfølgelsesspor i starten, er flere med kjappe, aktive raser som aussie som har "slitt" litt med det i ettertid. Selv om det fungerer fint for mange schæferer...

Syns ikke det fungerer noe særlig for schäfere heller, jeg da.

Jeg anbefaler innlæring med næringsspor. Altså fortsett med rutene dine, trekk de etterhvert mindre og så mot en trekant som du går sporet på en streng utifra. Start med å legge bittesmå godiser i hvert avtrykk og etterhvert legger du på variasjon. Jeg lærer inn gjenstander på utsiden av sporet, med shaping på dekkmarkering av gjenstand ved hjelp av en boks med godbiter oppi. Det lærer de fort. Selv om Jeanette mener at man har det så himla travelt i A-sporet, så får du en fin nøyaktighet og ett bra sporsug ved næringgspor som gjør at du ikke kaster bort tid på sportap og evt oppsøk. Trenger du mere fart senere (noe jeg tviler på) er det bare å grave ned noen små baller i sporet, så får du brannsår igjen.. Når folk sier at man skal holde igjen i sporlina, så tenk på at trykk skaper mottrykk, så jo mer du holder igjen, jo mer vil hunden kjempe for å komme framover. Jeg bruker en litt lang førerline ( ca 3 meter) som ALLTID er slakk i innlæringsfasen. Slik at hunden lærer seg riktig teknikk først, fart blir det stortsett alltid nok av når hunden gjør seg noen erfaringer..

I sporslutt har jeg et depot(=haug) med godis som jeg legger ned hunden på, der får jeg inn dekkmarkeringen tidlig..

Lurer du på noe eller vil ha tips til kurs send meg gjerne en PM.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fant denne siden her i innleggent ang. feltsøk. Her har man jo godt beskrivende alternativer.

Foreløpig er yippie ganske lett distraherbar, så vi fortsetter med å legge litt godbiter i sporet, så kan vi jo utvikle det etterhvert. Jeg prøvde med ball i slutten av det korte sporet jeg la, men hun ville ikke ha den... Hun ville bare finne flere godbiter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna
Selv om Jeanette mener at man har det så himla travelt i A-sporet, så får du en fin nøyaktighet og ett bra sporsug ved næringgspor som gjør at du ikke kaster bort tid på sportap og evt oppsøk.

Lurer du på noe eller vil ha tips til kurs send meg gjerne en PM.

Jeg mener ikke at mann har dårlig tid pga sportap eller oppsøk igjen, generelt så har folk dårlig tid og kommer inn med liten margin. Og hadde dem hatt sportap så hadde nok, mange gått over. (Eller du har dem som alltid har sportap og alltid mangler pinner som klarer å komme i mål pga dem "løper" igjennom sporet)

Anngående gobit spor så er det mange veier til Rom :icon_confused:

Fant denne siden her i innleggent ang. feltsøk. Her har man jo godt beskrivende alternativer.

Alternativ 4 er den jeg prøvde å beskrive.

Selv har jeg ikke sansen for å legge noe til i søk/spor som jeg er nødt til å fjerne igjen godbiter/slep/ball/generelt påvirkning. Da jeg har sett resultatet av hunder som er trent på dette som gjerne trenger påfyll i lengden og tenderer til å "oversee" kjedelige gjenstander.

Dette er pga hunden lærer at det er gjanstander som er viktig. Det er jo meget bra, men for hunder med dårlig motivasjon så kan det bli vanskelig for når det er 200m eller lengre imellom pinnene da dem kan miste interessen for gjenstanddene og heller begynne etter overvær søk etter gjenstander.

ps: i nbf er det ikke nødvendig med ligg/sitt/stå markering. Dommeren er kun med deg i D-spor, resten av klassene går du og hunden alene i skogen. Anbefaler deg å velge en markeringsform som er mest naturlig for hunden.

Selv liker jeg best apportering da hunden kommer til deg med gjenstanden og du slipper å forstyrre sporet med evt lek/godbiter som gies som belønning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for gode innspill!

Det må nok bli apportering, men tanke på at vi skal konkurere i lp (i klasse 3 og elite har man jo neseprøve som en egen øvelse).

Du velger den markeringsformen som er lettest for deg og hunden, ikke etter om dere skal konkurrere i LP eller ikke. Settingen på gjenstandene i sporet, og neseprøve er ganske forskjellig, så hunden din skal klare å skille. Samme med felt også. Enkelte trur de må ha apportering i sporet, dersom hunden skal apportere i feltet. Men hunden klarer å skille settingene.

Ang leker i sporet, så må noen hunder "læres" å leke der. I det hunden finner leken, så må du ta initiativet for å leke med den. Jeg bruker leker i sporet på Vida for å få opp mer intensitet, selv om vi går godisspor. Men man må se an hunden på slike ting. Vida kan jeg stoppe opp og virkelig herje skikkelig og lenge, og i det jeg tar fra leken, så søker hu sporet fint videre. Mens andre hunder hadde vel blitt for heite, og økt farta alt for mye etterpå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

synes at alle bør teste hunden uten godbiter i sporet først, for det finnes en god del hunder som synes sporet er det beste, så hvorfor gå omveien om næringsspor?

Næringsspor er jo bare et hjelpemiddel i starten av innlæringa som må fjernes etterhvert uansett, og lar du en hund som er sporsugen bare få gå når nesa er i bakken så vil du slippe en god del jobb.

Har en treningskollege som har brukt godbit spor, og hunden har slettes ikke økt tempoet senere, til tross for slepespor og figurant i slutten. Etter min mening går det for sent(ipo tempo) så når vi går lengre spor så tar det jo forferdelig lang tid.

Ser også at det er mange, mange ekvipasjer som har næringsspor i innlæringsfasen og som sporer utmerket, så det jeg bare ville poengtere er at hvorfor ikke prøve hunden uten først .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...