Gå til innhold
Hundesonen.no

For de spesielt interesserte: Ontogenetisk atferd (tror jeg det heter på norsk)


Miriam

Recommended Posts

Ja... Jeg sitter nå og leser en bok på engelsk som heter "Coaching people to train their dogs" av Terry Ryan.. Boka er bra, og stort sett lettlest, men så hender det jo det stopper opp :)

Hun skriver (i kap. 2 om etologi, side 20):

"An ontogenetic behavior is a response to environmental influences. It has been learned in the dog's individual lifetime."

Det jeg lurer på, er om man ut fra ovenstående sitat kan si at aggressiv atferd kan være en variant av dette? Eller har jeg rotet meg bort på feil jorde? Det er jo egentlig ikke spesielt viktig, men det er jo greit å få en "statussjekk" på resonnerende tenking av og til :D

Håper jeg får et svar eller to da :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja... Jeg sitter nå og leser en bok på engelsk som heter "Coaching people to train their dogs" av Terry Ryan.. Boka er bra, og stort sett lettlest, men så hender det jo det stopper opp :)

Hun skriver (i kap. 2 om etologi, side 20):

"An ontogenetic behavior is a response to environmental influences. It has been learned in the dog's individual lifetime."

Det jeg lurer på, er om man ut fra ovenstående sitat kan si at aggressiv atferd kan være en variant av dette? Eller har jeg rotet meg bort på feil jorde? Det er jo egentlig ikke spesielt viktig, men det er jo greit å få en "statussjekk" på resonnerende tenking av og til :D

Håper jeg får et svar eller to da :D

Det kan det jo være. Det betyr jo at det er atferd som er en respons på miljømessig innflytelse som har blitt lært i hundens individuelle livsløp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trodde de lærde strides om det jeg? Hvor kommer tallet fra?

Selvsagt strides det om dette ømme temaet, akkuratt som barneopdragelse og alle tror de vet best det.

Hvor tallet kommer fra vet jeg ikke, bare noe jeg har alltid hørt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt strides det om dette ømme temaet, akkuratt som barneopdragelse og alle tror de vet best det.

Hvor tallet kommer fra vet jeg ikke, bare noe jeg har alltid hørt..

Det var da svært. Da er det altså noe du har hørt og ikke noe du vet. Det er jo en vesensforskjell der. Driver og googler meg til en definisjon på "ontogenetisk" og har dumpet over både rimord (kjekt å ha :rolleyes: ) og artikler om biologiens spennende mangfold, men definisjion, nei...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg vært aktivt i hundemiljøet i mange mange år, man lærer hele tiden noe nytt og alle er "småeksperter" som vet best, men dette er faktisk noe jeg har alltid hørt fra ulike hold og i ulike tidsrom, sier ikke at det er det som er fasiten her ( for den tror jeg vi aldri vil finne ) men sier at det er nok noe i det at man sier 30 % er fra genene og 70 % er miljøpreget.

Jeg tror på det ihvertfall uten at jeg skal kalle meg noen ekspert på området :icon_fun:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare søkte i ordboka for hva det var:

ontogenetisk ~gene'tisk a2 som gjelder ontogenese

ontogenese onto|gene`se -n (av gr on 'værende' og genese) (læren om) individets utvikling fra eggstadium til død .

Men var kanskje ikke det Ida mente. Men slang den ut likevel jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare søkte i ordboka for hva det var:

ontogenetisk ~gene'tisk a2 som gjelder ontogenese

ontogenese onto|gene`se -n (av gr on 'værende' og genese) (læren om) individets utvikling fra eggstadium til død .

Men var kanskje ikke det Ida mente. Men slang den ut likevel jeg :D

Jo! :) Du er så flink til å finne ut av ting, Monica! :D Da er det vel atferd som en respons på organismens (her hundens) miljøpåvirkete utvikling gjennom et livsløp, da. (Ble dette rett, da? :D )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
    • Kan jeg spørre hvilken medisin hun gikk på? Har selv en hund på 3 år som allerede har fått påvist alvorlig grad av HD. Gått fast på Previcox hittil, men synes virkningen kan diskuteres. Ønsker gjerne innspill på smertestillende - ev injeksjonsbehandlinger som gir tilstrekkelig med lindring uten noe særlig bivirkninger. Vet en del av smertestillende som blir forskrevet i behandling HD og artrose blant annet er  NSAIDS som igjen gir ofte belastning på lever, og nyre over tid. Synes det er vanskelig å finne rette behandlingen da hunden er relativt ung.
    • Du kan nok ta det helt med ro ang. rosa nese.  Jeg har hatt flere valper med rosa nese og de har blitt fullpigmentert fram mot leveringstid, noen litt senere, men sorte har de blitt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...