Er min hund virkelig understimulert?

[ida]

Kanskje det har en sammenheng med engasjementet i en annen tråd, der det gikk galt? Ikke for å pirke bort i det igjen, men det er fordi det ER leit når folk kjøper seg en hund som blir for mye, og det blir mye trist og styr rundt det, i verste fall store problemer.

Jeg advarer mot alle mine raser jeg, fordi jeg mener at folk som virkelig er interessert vil tåle det - og de som ikke tåler det eller blir sure, de vil også ha en smule problemer med å "tåle steken" når de kommer borti endel av "brukshundkara" som virkelig snakker rett fra leveren.

Blir man ikke smågrinete, vil sjansen være større for at man klarer å ta til seg gode råd når de trengs - og ikke bare "omme" og "menne". Så denne tråden er i seg selv en lakmustest

Joa, men jeg er kanskje litt innbilsk som tror at andre skjønner at jeg ikke ønsker en "for mye" hund, etter å ha arvet en hund som ble altfor mye for noen andre. Det er ikke en erfaring jeg anbefaler noen å gjøre seg og man blir rimelig "vaksinert", kan du si. Jeg skjønner jo at det meste ikke er ment til meg personlig (eller 2ne for den del ), men jeg blir bare matt av at det ser ut til at emnet skal opp ved enhver anledning! I det uendelige. Det er jo ganske mange innlegg siden jeg ga opp å finne som kunne likne på svar på spørsmål i trådstarten, men det er ikke så viktig. Bare et lite råd til dere som brenner så sterkt for at disse heftige hundene skal bli og forbli begeistret. Prøv å identifiser andre leseres forsterkere, slik kan dere nok forme den atferden dere ønsker (hva nå det egentlig er?). Det ser ikke ut til at hittil forsøkte metoder har vært så effektive, iallfall.

Når det er sagt, er det nok en mulighet for at trådstarten var litt inspirert av den triste historien flere av oss var mer eller mindre engasjert i fra lenge før frøkna kom til landet.

[akela]

Jeg regner liksom med at godt, gammeldags bondevett bør holde, uten å dille og "ryggklappe", det synes jeg liksom hører mest hjemme i støttegrupper - eller, for den saks skyld, på kommersielle hundeskoler der kundene skal føle seg vel ivaretatt. (Hehe, husker hvordan hjelpeinstruktørene på en av de tidlige positive guruenes kurs ble kalt "gledespikene" fordi de alltid jublet "åååå, så flinke dere var" nær sagt uansett utfall og glefsing i luften eller andre festligheter som skulle takles.)

I hverdagen funker metodene effektivt, later det til - når jeg sier sannheten om hvordan det er å ha to intense hunder som er en håndfull, og hvor ille det kan bli. Stjernene i blikket forsvinner hos svært mange, men hos "de rette" så ser jeg det lyser sterkere - og da blir de straks mer interessante å snakke med om rasene.

Du ser det ganske raskt ofte... der noen blir begeistret når de ser en liten krokodillevalp som setter tenna i alt og drar avgårde med det (eller iallfall forsøker, hvis det for eksempel er et buksebein eller sko festet på et menneske), så er andre raskt ute med et fy eller uff. De sistnevnte X'es ut, de førstnevnte vet hva de ser. Der noen grøsser når de ser mallevalpen på åtte uker fullstendig ta luven fra springervalpen som er dobbelt så gammel bare ved å nistirre, så nikker andre "hehe" og synes det er flott.

Det er nå en gang to skoler der ute, og man snakker ikke helt samme språk - det er jo tydelig her også. Ulempen er når noen skal "bevise" noe - og det skjer, det skjer, tro meg. Er det ikke en entusiastisk eier av en "sær" rase som skal "bevise" at den også er glimrende i lydighet, så er det noen som har sterk tro på at "akkurat jeg skal klare hannhund av den rasen og få den til en sosial sau, selv om ingen andre har gjort det hittil" (det var meg i gamle dager det), eller man har litt overdreven tro på sine egenskaper som hundefører. Og det hadde vært greit... dersom man var i et miljø der man fikk hjelp av folk som kan en rase. Men når man aner at heller ikke DET skjer, så synes jeg nå at jeg "må" si noe...

Når jeg stod i en park her forleden, og ymse hannhunder av store, prangende raser marsjerte rundt og yppet seg, så blir jeg helt betatt, jeg, av den flotte golden retrieverhannen som er seg selv nok og det er rett og slett en trivelig, passe aktiv kar. Men det er jo en rase som litt aktive hundefolk nærmest erklærer som "gørr kjedelig" eller "for vanlig", right?

[Guest 2ne]

Kanskje det har en sammenheng med engasjementet i en annen tråd, der det gikk galt? Ikke for å pirke bort i det igjen, men det er fordi det ER leit når folk kjøper seg en hund som blir for mye, og det blir mye trist og styr rundt det, i verste fall store problemer.

Det er jeg sikker på at alle som har skrevet i denne tråden er enig i - at det er trist når folk kjøper seg hund som blir for mye.. Men om alt av lignende diskusjoner (og det er ikke alltid de ligner engang) skal dreie seg om denne ene personen i veldig lang tid fremover, er jeg veldig glad vi ikke er bikkjer, med den dårlige avreageringa vi har da..

Jeg advarer mot alle mine raser jeg, fordi jeg mener at folk som virkelig er interessert vil tåle det - og de som ikke tåler det eller blir sure, de vil også ha en smule problemer med å "tåle steken" når de kommer borti endel av "brukshundkara" som virkelig snakker rett fra leveren.

Jeg pleier å fortelle om de mindre sjarmerende sidene ved min rase jeg og, om folk er interessert i å høre om den, det er ikke en rase for alle (hvilken rase gjør det da?) - men det er ytterst sjeldent jeg forteller folk at "nei, du kan ikke ha denne rasen, for du trener ikke nok, og den passer ikke inn i livet ditt" - da kjenner jeg i såfall vedkommende godt..

Blir man ikke smågrinete, vil sjansen være større for at man klarer å ta til seg gode råd når de trengs - og ikke bare "omme" og "menne". Så denne tråden er i seg selv en lakmustest

Så, om man syns at dere gode rådgiverene muligens er en smule nedlatende når dere kommer med disse gode rådene deres ingen egentlig har bedt om, så er man smågrinete?

Når jeg stod i en park her forleden, og ymse hannhunder av store, prangende raser marsjerte rundt og yppet seg, så blir jeg helt betatt, jeg, av den flotte golden retrieverhannen som er seg selv nok og det er rett og slett en trivelig, passe aktiv kar. Men det er jo en rase som litt aktive hundefolk nærmest erklærer som "gørr kjedelig" eller "for vanlig", right?

Her er du inne på noe jeg noe klønete prøvde å dra frem tidligere i tråden her (den "hverken fugl eller fisk"-greia, de er for mye hund til å være familiehunder, og for lite hund til å være sportshunder). For jo, det er utrolig mange som syns de trenger en bruksavla hund, og noen av grunnen til det, er jo at de mer vanlige variantene fremstilles som "gørr kjedelige" - som i "ikke nok drifter, ikke nok kapasitet, ikke nok hund".

Nå skal jeg ikke påberope meg å vite veldig mye om golden, men også her på forumet så hevdes det med jevne mellomrom at man MÅ ha jaktgolden (eller jaktlabrador) om man skal bruke de til noe som helst, ser vel det samme på aussie-diskusjoner, om å velge fra "arbeidslinjer" og ikke "showlinjer". Det blir noe av det samme som det hevdes om terv/groenendael kontra mallen (det er vel knapt oppdrett av "showmaller" i Norge, så da snakker vi om bruksoppdrett), har man lyst til å konkurrere, MÅ man ha malle. Det er jo bare tull, det fleste belgere kan konkurreres med - noen klarer til og med å nå elite før bikkja har blitt 2 liksom - og de er bikkjer NOK for folk flest (selvsagt er det linjeforskjeller og individforskjeller, men det er det vel hos bruksavla hunder og, vil jeg tro).

Så har det litt med hvordan man blir møtt ute i bruksmiljøet. Jeg er ikke veldig nærtagen av meg (selv om det ser ut til at noen tror det her.. hehe), men når jeg på et stevne fortalte ei dame at jeg hadde groenedael, så sier hun "åja, sånne nervøse?" - og for en som er fersk, så kan vel det være veldig leit å høre? Det blir litt omvendt av disse hundeskolene dine, istedetfor å være "gledespiker", så har man "gledesdrepere" (og nei, min manglende trening de siste månedene har ingenting med damen å gjøre). Hvorfor skal man gidde å prøve med en hund folk forteller deg at ikke kommer til å duge, gjerne før noen i det hele tatt har sett hunden?

Det blir ikke så mye bedre av at OM en person nevner at de vil ha en hund å jobbe med, så går "alle" utfra at det er noe bruksavla noe - det tyder jo på at "ingenting annet duger", når det ALLTID må være snakk om malle, schäfer eller BC, sant? Eller jaktretriver og jaktspaniel, for den saks skyld.

Nei, man blir neppe norgesmester i IPO med en "vanlig" belger (hadde fortsatt vært morsomt å prøvd, tipper det hadde blitt en ørliten bombe i miljøet om man fikk en ørliten IPO-tittel på vesla her, f.eks *se for seg* hehe) men totalt ubrukelig er de allikevel ikke..

[AnitaW]

Vet neimen ikke hva man skal si i en sånn diskusjon som dette. Føler meg nesten forpliktet til å si noen ord siden jeg har en såkalt rå tjenesteavlet malle - til hus- ,hobby- og familiebruk. I en del tråder ang rase-, linjevalg og aktivitet i det siste har jeg følt meg litt truffet i og med at jeg langt i fra har BRUK for et råskinn av en hund og at jeg muligens da havner under type macho med behov for "penisforlengelse" og at jeg har behov for å bevise verden hvor tøff jeg er eller noe sånt. Men verden er litt mer enn svart/hvitt, hvertfall min verden. PS: jeg er jente, altså - helt uten penis.

Med tanke på aktivitet og konkurranse, jeg tror man legger listen for mye i framtiden i valpe- og unghundstiden. Har fått inntrykk av at har man en malle eller annen bruks/tjenesterase, så begynner man selvfølgelig med hausing og basing med filler og kong, skal jo lære å være fokusert på belønningen må vite, og den skal være så ONE AND ONLY at bikkjene regelrett skal hoppe i døden for den. Og siden det er en aktiv rase som trenger sååå masse aktivitet, så bruker man timesvis i skogen også på spor, felt og rundering, i tillegg til lydighetstrening. Men så glemmer vi helt å trene AV-knappen.

Leser hva andre mener om ekstremvarianter av raser/linjer, om hva de mener disse hundene ER og om hva de BØR være og HVEM som bør få lov til å ha en slik hund. Det er her jeg blir litt dratt mellom meningene. For alle har egentlig litt rett.

For min egen del så har jeg en hund med AV-knapp (har nok til tider vært FOR flink til å trene på den), han er rolig, behersket, kan godt omgås greie hannhunder, men har kort lunte, stresser ikke under trening, men er aktiv under trening og konkurranse (trener og konkurrerer BARE lydighet). Kosegris, liker alle - store, små, gamle og unge. Takler mer enn gjerne barn og voksne som henger over og rundt ham. MEN - rett under huden ligger alle de driftene som er avlet fram i generasjoner. Han syns det er topp å få en drakamp som belønning han, men jeg liker ikke å gjøre det - han legger ofte litt mer alvor i det enn det jeg syns er greit. Foretrekker litt mer "jentebelønning" jeg, godbit og tennisball. Han er på alerten når det kommer noen hjem til oss. MYE vokting, ikke en gjest som ikke blir grundig sjekket. Og her snakker vi ikke at han tar en enkel snusesjekk, vi snakker hvordan han "legger tyngde" på dem, han rett og slett mentalttester gjestene. Ikke en særlig hyggelig gest, og noe jeg har jobbet veldig med siden han kom i hus, han får ikke lov å sjekke gjester først, det er min jobb, men likevel er det noe som ligger så dypt i ham at han bare MÅ prøve først hver engeste gang. Alle gjester er funnet godkjente, de er jo steike tålmodige til å kose etter sjekken. Vi møter jo selvfølgelig også på de macho som har hatt flere av disse tøffe brukshundrasene, må vite. Og dyret er gjerne med på busing og kosing, men når disse tøffingene, istedet for å si slutt/eventuelt gå ned, avslutter busing og kosing ved å kyle ham ned på bakken, så sitter forsvaret ganske løst. Han tar tak i armen på urettferdig mann og jeg leser det sånn at han markerer at han syns sånt er veldig dårlig oppførsel. Man leker fair og man avslutter fair.

Vi har katt i huset, tror alle var sikre på at den kom til å bli offer for malledyr innen 2 timer den dagen den kom i hus, den lever i beste velgående og de to har en gjensidig respekt for hverandre, gjensynsglede til tider, men overser hverandre som oftest. Vi har også høner, og fjærkre frembringer dyyype drifter. Da snakker vi full trance. Som ung hund, ble ene høne punktert etter den andre, men det siste året har han gått over til mer selvbeherskelse. De dør ikke lenger i ett første tygg, de blir holdt nede og ribbet! Men de punkteres altså ikke lenger, og lever i beste velgående etterpå. Vel og merke, jeg redder de selvfølgelig ut av situasjonen og har ikke vært så fæl at jeg har ventet for å se hva som blir utfallet om jeg ikke gjør noe.

Han er fabelaktig å ha med på steder med masse folk og mange hunder, men møter vi ett enslig menneske eller en ekvipasje menneske/hund så er oppførselen noe annerledes, som for så mange andre raser.

Så egentlig koker vel alt ned til at man kanskje ikke får det endelige svar på om det hadde vært noe bedre/værre eller annerledes å gi ham timesvis med stimuli i form av fysisk og mental trening og konkurranse innen f.eks bruks/IPO daglig? Kanskje han hadde blitt en stor ekkel drittbikkje hos noen som jaget opp aktivitetsnivået hans, eller kanskje alt det som regnes negativt hos oss som familie hadde vært borte om han hadde fått brukt hele reportoaret av sine ekstremdrifter ute i skogen? Kanskje det egentlig ikke er aktivitetsnivået og konkurranser som er den store greia, men hvordan man holder hund generelt, at man er realistisk til seg selv og sine evner og rasevalg? At man har et nettverk rundt seg som er realistiske. At man treffer en ærlig oppdretter, som legger mye vekt på alle de ekstreme egenskapene, og hva man kan eventuelt vente om man ikke er klar over de egenskapene, og jobber med dem, i en eller annen retning. Mallefrykt er det noe som heter - og jeg tror mange er farget av den, og det med god grunn også. Det er ikke en vanlig hund. En malle med hodet fullt av ideer og som får utføre og praktisere dem er ikke så koselig, tror jeg For min del har jeg valgt å nekte ham å gjøre så mye annet enn det jeg bestemmer er greit. Men som sagt, det er ikke en vanlig hund, de har en vilje, pågangsmot, selvbevissthet og evne til å gjøre noe med det de vil. Det som var ulovlig for en time siden må prøves enda en gang. Tror det er type hunder som må leve under mye kontroll, så man må være årvåken hele tiden. Vil ikke si han utfordrer, men han er bare" skrudd sammen og programmert" sånn at man gjøre noe med det man har lyst til å gjøre, og det er ofte ikke så sjarmerende og hyggelige ting.

Å ja, grunnen for rasevalg? Egentlig ikke belger jeg skulle ha, hvertfall ikke malle, men tilfeldigheter gjorde at jeg nå havnet opp med en da - hannhund fra tjenestehundlinjer i tillegg..! Og javisst, skal da ikke fornekte at jeg syns det er stas med en malle, og at jeg VIL få det til, kanskje for å utfordre meg selv litt, og man skal heller ikke nekte for at alle som driver med konkurranse av alle slag vil gjerne bevise for alle andre at de greier utfordringen også, men altså ikke derfor jeg gikk til anskaffelse av "råskinnet". Og det er vel rundt dette mye av diskusjonen har begynt å dreie seg om. Hva skal jeg med en formel1-bil når det sikkert hadde holdt med en traust herregårdsvogn? Sløse bort et godt bruks/tjenesteemne til lydighetshund som også fungerer helt greit i sofaen til en familie? Aner ikke hva jeg skal svare annet enn det jeg har skrevet tidligere. Men er det en diskusjon rundt det om det er GREIT at vanlige familier uten interesse utover det normale skal ha en slik hund, så istemmer jeg gjerne med et rungende NEI! Tror de fleste oppdretter er flinke til å informere om det negative, sile valpekjøpere og veilede og stille opp ved behov, og håper det fortsetter på den måten.

En annen grunn til at jeg følte at jeg kunne ha en slik hund er at jeg er hjemmeværende (laidback sådann) og at jeg bor som jeg bor. Vi tusler sammen hele dagen ute og inne, trener lydighet en økt nå og da - og jo da, det hender vi går en tur, faktisk også en og annen 2 timers i skogen også, men det hører til sjeldenhetene. For ikke å glemme, han er rolig inne og ikke destruktiv de dagene jeg tar på meg jobb i perioder, og da skjer det ikke stort etter arbeidstid heller. Nei, han er ikke i bur.

Så kan man spørre seg, er jeg bare heldig og har fått et rolig individ fra et rolig kull? Aner ikke, kullet er ikke "rolig", et kull på 11 hvorav de aller fleste er gått til tjeneste, type minehunder, forsvaret, patrulje og nark. Jeg er nok skrekkeksemplet på en hundeeiermed tanke på aktivitet (eller mangel på), men har et prakteksemplar av en malinois (selvfølgelig*S*), og jeg tror faktisk han lever det gode liv, selv uten 5-timers konstruktiv aktivitet daglig.

Nei, nå bablet jeg meg helt bort i et tappert forsøk på å belyse at verden ikke er så svart/hvitt, ei heller hunder og hundehold og at det sjelden er enten / eller. Men livet er nok fryktelig mye enklere med en annen type hund, hvis man ikke er spesielt interessert og har en stor dose tålmodighet og en smule humor..

[Guest Vicky]

Nå skal jeg ikke påberope meg å vite veldig mye om golden, men også her på forumet så hevdes det med jevne mellomrom at man MÅ ha jaktgolden (eller jaktlabrador) om man skal bruke de til noe som helst, ser vel det samme på aussie-diskusjoner, om å velge fra "arbeidslinjer" og ikke "showlinjer". Det blir noe av det samme som det hevdes om terv/groenendael kontra mallen (det er vel knapt oppdrett av "showmaller" i Norge, så da snakker vi om bruksoppdrett), har man lyst til å konkurrere, MÅ man ha malle. Det er jo bare tull, det fleste belgere kan konkurreres med - noen klarer til og med å nå elite før bikkja har blitt 2 liksom - og de er bikkjer NOK for folk flest (selvsagt er det linjeforskjeller og individforskjeller, men det er det vel hos bruksavla hunder og, vil jeg tro).

Jeg mener man helt fint kan konkurrere i lydighet med en show-avlet hund. Og jeg tror ikke de som velger seg malinois gjør det fordi langhårsbelgeren er dårlig i lydighet? De fleste hunder kan bli gode i det. Det jeg stort sett hører er at veldig mange langhårs-belger oppdrettere ikke vektlegger MH like høyt og at det da finnes det en del langhårsbelgere som er skuddberørte/skuddredde. Rett meg om jeg tar feil, det er det jeg hører er grunnen til at mange velger malinois. I lydighet kan du helt fint konkurrere med en skuddberørt/skuddredd hund, men det blir gjerne litt vanskeligere i f.eks IPO.

Kanskje ville ryktene til langhårsbelgeren bedre seg hvis oppdretterene ble enda strengere på at avelsdyrene skal ha bestått MH eller funksjonsanalyse? På f.eks malinois er det jo så og si uaktuellt å avle på hunden hvis den er skuddberørt, mens på langhårsvarianten har jeg inntrykk av at det er mer akseptert?

Jeg bare ser en del med langhårsbelgere starter med det her "hunden kom til elite og det er langhårsbelger!". Det er vel ingen som påstår at en langhårsbelger er en dårlig lydighetshund? Og jeg tror de færreste skaffer seg en malinois bare gjør det fordi det er den ide`elle lydighetshund, men fordi den besitter noen andre egenskaper som vedkommende ønsker seg.

[Guest 2ne]

Jeg mener man helt fint kan konkurrere i lydighet med en show-avlet hund. Og jeg tror ikke de som velger seg malinois gjør det fordi langhårsbelgeren er dårlig i lydighet? De fleste hunder kan bli gode i det. Det jeg stort sett hører er at veldig mange langhårs-belger oppdrettere ikke vektlegger MH like høyt og at det da finnes det en del langhårsbelgere som er skuddberørte/skuddredde. Rett meg om jeg tar feil, det er det jeg hører er grunnen til at mange velger malinois. I lydighet kan du helt fint konkurrere med en skuddberørt/skuddredd hund, men det blir gjerne litt vanskeligere i f.eks IPO.

Kanskje ville ryktene til langhårsbelgeren bedre seg hvis oppdretterene ble enda strengere på at avelsdyrene skal ha bestått MH eller funksjonsanalyse? På f.eks malinois er det jo så og si uaktuellt å avle på hunden hvis den er skuddberørt, mens på langhårsvarianten har jeg inntrykk av at det er mer akseptert?

Jeg bare ser en del med langhårsbelgere starter med det her "hunden kom til elite og det er langhårsbelger!". Det er vel ingen som påstår at en langhårsbelger er en dårlig lydighetshund? Og jeg tror de færreste skaffer seg en malinois bare gjør det fordi det er den ide`elle lydighetshund, men fordi den besitter noen andre egenskaper som vedkommende ønsker seg.

Det er - i teorien - samme avlskrav/anbefalinger for malle som de øvrige variantene av rasen, så om det stemmer, veit jeg ikke. Raseklubben vil ikke pålegge oppdrettere å mentalteste avlsdyrene sine i redsel for å "tvinge folk til å avle utenfor klubben", men jeg tror (veit) allikevel at det er oppdrettere av langhårsbelgere som kjører mentaltest på sine avlsdyr. Ikke nødvendigvis MH, men karaktertest eller lignende.

Av de MH'ene jeg har sett av langhårsbelgere, så er det ikke så dårlig som folk skal ha det til heller, tror jeg? Kennel Montmorenja og Kennel Heierås har lagt ut resultatet på MH'ene fra deres kenneler ute, kan sees her og her, her og her.. Av 9 testa hunder, er 2 av de skuddberørte..

[Guest Vicky]

Det er - i teorien - samme avlskrav/anbefalinger for malle som de øvrige variantene av rasen, så om det stemmer, veit jeg ikke. Raseklubben vil ikke pålegge oppdrettere å mentalteste avlsdyrene sine i redsel for å "tvinge folk til å avle utenfor klubben", men jeg tror (veit) allikevel at det er oppdrettere av langhårsbelgere som kjører mentaltest på sine avlsdyr. Ikke nødvendigvis MH, men karaktertest eller lignende.

Ok. Jeg syns jo det er utrolig at man kun har krav om en k-test, og at man bare skal ha gjennomført. Og k-test er jo bare en miljø/unghund-test. Den sier lite om hunden med mindre den ikke består.

Av de MH'ene jeg har sett av langhårsbelgere, så er det ikke så dårlig som folk skal ha det til heller, tror jeg? Kennel Montmorenja og Kennel Heierås har lagt ut resultatet på MH'ene fra deres kenneler ute, kan sees her og her, her og her.. Av 9 testa hunder, er 2 av de skuddberørte..

Flott at de tester sine hunder! Håper mange flere gjør det.

[Huldra]

AnitaW: tusen takk for informativt og interessant svar! Morsomt å lese erfaringer til noen som faktisk har en av rasene som diskuteres!

[Guest 2ne]

Ok. Jeg syns jo det er utrolig at man kun har krav om en k-test, og at man bare skal ha gjennomført. Og k-test er jo bare en miljø/unghund-test. Den sier lite om hunden med mindre den ikke består.

Åh nei, det er ikke et KRAV.. På raseklubbens side står det:

Krav til avlsdyrene:

Bare hunder som er sunne og friske skal brukes i avl. Det vil si at de ikke har påvist antatt arvelige sykdommer eller defekter.

- HD: Både tispe og hannhund skal være fri for hofteleddsdysplasi, offisielt avlest av NKK eller samarbeidende klubb innen FCI. Med fri menes A eller B. Det anbefales at om man velger å bruke hund med B finner en partner med A.

- AA: Både hannhund og tispe skal være røntget og funnet fri for albueleddsartrose. Med fri menes A. Unntak er hunder som allerede har gått i avl, og hunder bosatt utenfor Norden.

Anbefalninger til avlsdyrene:

- Opplysninger om både tispe og hannhunds tannstatus og bitt skal oppgis. Godkjent bitt er saksebitt eller tangbitt. Hunden kan mangle 2 x P1.

- Avlstisper bør øyelyses før hvert valpekull, hannhunder årlig så lenge de brukes i avl. Øvrige hunder bør øyelyses ved 1, 4, og 7 års alder. Se forøvrig Den Norske Veterinærforenings anbefalinger for Belgiske fårehunder. www.vetnett.no

- Hunder med fargefeil, f.eks Black and Tan, bør ikke brukes i avl, og bør registreres i NKK med avlsforbud.

- Tispe og hannhund bør ikke være nærmere i slekt enn 25%.

- Tispen bør være fylt 24 måneder ved parring og bør tidligst pares på sin 2. løpetid. Hannhund bør være fylt 15 måneder ved parring. Det bør være minimum 1 løpetid mellom hvert kull, en tispe bør ikke ha mer enn 5 kull og bør ikke ha kull etter fylte 9 år. Se forøvrig NKK's etiske retningslinjer for avl.

Både hannhund og tispe bør også:

- Ha oppnådd minimum 1. premie m/HP i junior-/ unghundklasse, eller 1. premie i åpen klasse.

- Ha gjennomført karaktertest, funksjonsanalyse / korning / MH-beskrivelse, eller lignende

Det er bare noe de burde ha.. Vi krever ikke stort i klubben vår..

Når det er sagt, så er heller ikke frøkna her testa på noen måte, det har bare ikke blitt sånn. Hun er dog ikke skuddredd (hun bryr seg fint lite om nyttårsaftner og raketter i romjula osv), men manger litt på lekelyst. Vesla har jeg tenkt å gå MH med til høsten (hun er året nå om 14 dager) og jeg regner med at hun går en bra test (helt objektiv ment *flir*), og jeg håper flere av valpekjøperene fra dette kullet gjør det samme

[Guest Vicky]

Åh nei, det er ikke et KRAV.. På raseklubbens side står det:

Det er bare noe de burde ha.. Vi krever ikke stort i klubben vår..

Når det er sagt, så er heller ikke frøkna her testa på noen måte, det har bare ikke blitt sånn. Hun er dog ikke skuddredd (hun bryr seg fint lite om nyttårsaftner og raketter i romjula osv), men manger litt på lekelyst. Vesla har jeg tenkt å gå MH med til høsten (hun er året nå om 14 dager) og jeg regner med at hun går en bra test (helt objektiv ment *flir*), og jeg håper flere av valpekjøperene fra dette kullet gjør det samme

Takk for linken!

Jeg syns at bare gjennomført k-test i seg selv er et veldig vagt krav.

Flott at du skal teste vesla!

[Margrete]

Vet neimen ikke hva man skal si i en sånn diskusjon som dette. Føler meg nesten forpliktet til å si noen ord siden jeg har en såkalt rå tjenesteavlet malle - til hus- ,hobby- og familiebruk. I en del tråder ang rase-, linjevalg og aktivitet i det siste har jeg følt meg litt truffet i og med at jeg langt i fra har BRUK for et råskinn av en hund og at jeg muligens da havner under type macho med behov for "penisforlengelse" og at jeg har behov for å bevise verden hvor tøff jeg er eller noe sånt. Men verden er litt mer enn svart/hvitt, hvertfall min verden. PS: jeg er jente, altså - helt uten penis.

Med tanke på aktivitet og konkurranse, jeg tror man legger listen for mye i framtiden i valpe- og unghundstiden. Har fått inntrykk av at har man en malle eller annen bruks/tjenesterase, så begynner man selvfølgelig med hausing og basing med filler og kong, skal jo lære å være fokusert på belønningen må vite, og den skal være så ONE AND ONLY at bikkjene regelrett skal hoppe i døden for den. Og siden det er en aktiv rase som trenger sååå masse aktivitet, så bruker man timesvis i skogen også på spor, felt og rundering, i tillegg til lydighetstrening. Men så glemmer vi helt å trene AV-knappen.

Leser hva andre mener om ekstremvarianter av raser/linjer, om hva de mener disse hundene ER og om hva de BØR være og HVEM som bør få lov til å ha en slik hund. Det er her jeg blir litt dratt mellom meningene. For alle har egentlig litt rett.

For min egen del så har jeg en hund med AV-knapp (har nok til tider vært FOR flink til å trene på den), han er rolig, behersket, kan godt omgås greie hannhunder, men har kort lunte, stresser ikke under trening, men er aktiv under trening og konkurranse (trener og konkurrerer BARE lydighet). Kosegris, liker alle - store, små, gamle og unge. Takler mer enn gjerne barn og voksne som henger over og rundt ham. MEN - rett under huden ligger alle de driftene som er avlet fram i generasjoner. Han syns det er topp å få en drakamp som belønning han, men jeg liker ikke å gjøre det - han legger ofte litt mer alvor i det enn det jeg syns er greit. Foretrekker litt mer "jentebelønning" jeg, godbit og tennisball. Han er på alerten når det kommer noen hjem til oss. MYE vokting, ikke en gjest som ikke blir grundig sjekket. Og her snakker vi ikke at han tar en enkel snusesjekk, vi snakker hvordan han "legger tyngde" på dem, han rett og slett mentalttester gjestene. Ikke en særlig hyggelig gest, og noe jeg har jobbet veldig med siden han kom i hus, han får ikke lov å sjekke gjester først, det er min jobb, men likevel er det noe som ligger så dypt i ham at han bare MÅ prøve først hver engeste gang. Alle gjester er funnet godkjente, de er jo steike tålmodige til å kose etter sjekken. Vi møter jo selvfølgelig også på de macho som har hatt flere av disse tøffe brukshundrasene, må vite. Og dyret er gjerne med på busing og kosing, men når disse tøffingene, istedet for å si slutt/eventuelt gå ned, avslutter busing og kosing ved å kyle ham ned på bakken, så sitter forsvaret ganske løst. Han tar tak i armen på urettferdig mann og jeg leser det sånn at han markerer at han syns sånt er veldig dårlig oppførsel. Man leker fair og man avslutter fair.

Vi har katt i huset, tror alle var sikre på at den kom til å bli offer for malledyr innen 2 timer den dagen den kom i hus, den lever i beste velgående og de to har en gjensidig respekt for hverandre, gjensynsglede til tider, men overser hverandre som oftest. Vi har også høner, og fjærkre frembringer dyyype drifter. Da snakker vi full trance. Som ung hund, ble ene høne punktert etter den andre, men det siste året har han gått over til mer selvbeherskelse. De dør ikke lenger i ett første tygg, de blir holdt nede og ribbet! Men de punkteres altså ikke lenger, og lever i beste velgående etterpå. Vel og merke, jeg redder de selvfølgelig ut av situasjonen og har ikke vært så fæl at jeg har ventet for å se hva som blir utfallet om jeg ikke gjør noe.

Han er fabelaktig å ha med på steder med masse folk og mange hunder, men møter vi ett enslig menneske eller en ekvipasje menneske/hund så er oppførselen noe annerledes, som for så mange andre raser.

Så egentlig koker vel alt ned til at man kanskje ikke får det endelige svar på om det hadde vært noe bedre/værre eller annerledes å gi ham timesvis med stimuli i form av fysisk og mental trening og konkurranse innen f.eks bruks/IPO daglig? Kanskje han hadde blitt en stor ekkel drittbikkje hos noen som jaget opp aktivitetsnivået hans, eller kanskje alt det som regnes negativt hos oss som familie hadde vært borte om han hadde fått brukt hele reportoaret av sine ekstremdrifter ute i skogen? Kanskje det egentlig ikke er aktivitetsnivået og konkurranser som er den store greia, men hvordan man holder hund generelt, at man er realistisk til seg selv og sine evner og rasevalg? At man har et nettverk rundt seg som er realistiske. At man treffer en ærlig oppdretter, som legger mye vekt på alle de ekstreme egenskapene, og hva man kan eventuelt vente om man ikke er klar over de egenskapene, og jobber med dem, i en eller annen retning. Mallefrykt er det noe som heter - og jeg tror mange er farget av den, og det med god grunn også. Det er ikke en vanlig hund. En malle med hodet fullt av ideer og som får utføre og praktisere dem er ikke så koselig, tror jeg For min del har jeg valgt å nekte ham å gjøre så mye annet enn det jeg bestemmer er greit. Men som sagt, det er ikke en vanlig hund, de har en vilje, pågangsmot, selvbevissthet og evne til å gjøre noe med det de vil. Det som var ulovlig for en time siden må prøves enda en gang. Tror det er type hunder som må leve under mye kontroll, så man må være årvåken hele tiden. Vil ikke si han utfordrer, men han er bare" skrudd sammen og programmert" sånn at man gjøre noe med det man har lyst til å gjøre, og det er ofte ikke så sjarmerende og hyggelige ting.

Å ja, grunnen for rasevalg? Egentlig ikke belger jeg skulle ha, hvertfall ikke malle, men tilfeldigheter gjorde at jeg nå havnet opp med en da - hannhund fra tjenestehundlinjer i tillegg..! Og javisst, skal da ikke fornekte at jeg syns det er stas med en malle, og at jeg VIL få det til, kanskje for å utfordre meg selv litt, og man skal heller ikke nekte for at alle som driver med konkurranse av alle slag vil gjerne bevise for alle andre at de greier utfordringen også, men altså ikke derfor jeg gikk til anskaffelse av "råskinnet". Og det er vel rundt dette mye av diskusjonen har begynt å dreie seg om. Hva skal jeg med en formel1-bil når det sikkert hadde holdt med en traust herregårdsvogn? Sløse bort et godt bruks/tjenesteemne til lydighetshund som også fungerer helt greit i sofaen til en familie? Aner ikke hva jeg skal svare annet enn det jeg har skrevet tidligere. Men er det en diskusjon rundt det om det er GREIT at vanlige familier uten interesse utover det normale skal ha en slik hund, så istemmer jeg gjerne med et rungende NEI! Tror de fleste oppdretter er flinke til å informere om det negative, sile valpekjøpere og veilede og stille opp ved behov, og håper det fortsetter på den måten.

En annen grunn til at jeg følte at jeg kunne ha en slik hund er at jeg er hjemmeværende (laidback sådann) og at jeg bor som jeg bor. Vi tusler sammen hele dagen ute og inne, trener lydighet en økt nå og da - og jo da, det hender vi går en tur, faktisk også en og annen 2 timers i skogen også, men det hører til sjeldenhetene. For ikke å glemme, han er rolig inne og ikke destruktiv de dagene jeg tar på meg jobb i perioder, og da skjer det ikke stort etter arbeidstid heller. Nei, han er ikke i bur.

Så kan man spørre seg, er jeg bare heldig og har fått et rolig individ fra et rolig kull? Aner ikke, kullet er ikke "rolig", et kull på 11 hvorav de aller fleste er gått til tjeneste, type minehunder, forsvaret, patrulje og nark. Jeg er nok skrekkeksemplet på en hundeeiermed tanke på aktivitet (eller mangel på), men har et prakteksemplar av en malinois (selvfølgelig*S*), og jeg tror faktisk han lever det gode liv, selv uten 5-timers konstruktiv aktivitet daglig.

Nei, nå bablet jeg meg helt bort i et tappert forsøk på å belyse at verden ikke er så svart/hvitt, ei heller hunder og hundehold og at det sjelden er enten / eller. Men livet er nok fryktelig mye enklere med en annen type hund, hvis man ikke er spesielt interessert og har en stor dose tålmodighet og en smule humor..

Fint at du kom på banen Anita Du startet jo med Djevelen -med- ambisjoner, synes det er litt viktig å få frem det. Så kom livet litt i veien for dere, er noe dritt med de som får seg ett liv OG du har forsøkt deg på 3 bc fra diverse linjer før du gikk på Mallen. Du har konkurert med alle 3 og vet på en måte hva du driver med liksom, du vet også meget vel hva du fikk i hendene.

Dyret er hund som Anita sier, med driftene under pelsen. Og det er litt fristende å be deg fortelle om dagen i hønsegården.... *flir*

Jeg tror ikke han er noen unik hund, du har jobbet bra med han, viste hva det var og du jobbet med de forutsettningene du har med han. Han har vokst opp i ett miljø som har lært han å takle diverse bakholdsangrep, tvangskos og stjeling fra småttiser. Samt at han har vokst opp med lille sinte ulldott I og med at han har det gemyttet har han tålt dette meget vel, og lært seg å leve med det. En hund fra feil linjer... skrekk og gru.

Nei Anita, du har ikke så mye du skulle sagt likevel. For du har jobbet så sinnsykt bra med han (selv om vi har vært på balljakt ett par ganger), og du vet hva du driver med.

Og det er som sagt en million ganger før; rett eier til rett hund. Dere to er en match.

Nok skryt nå da eller?

[akela]

Vet man hva man har, og er realist og kan styre det, så er som sagt... omtrent titusen ganger... INGEN hund et problem. Og jo bedre hund mentalt, sett ut fra tjenestehundavl, jo mer "tåler" den. Ja, den "karaktertestingen" har jeg opplevd på flere hunder vi har trent med... den er ganske festlig

Også dette du sier om å "være fair" mot hunden; at den svarer når den blir behandlet "urettferdig". Husker en historie om en lita tispe i slekta til en hund vi kjenner, der det var en "dum nabo" som sparket til den. Første gangen gikk det greit, hunden "noterte seg det", andre gangen det skjedde - så beit den. Uten frykt, det var bare "nok er nok". Og jepp, den hunden ble omplassert - til politiet, der den ble en glimrende tjenestehund. Eier som ikke klarte å ta konsekvensen, fikk en roligere hund istedet så gikk alt så meget bedre. Ingen skrek noe opp om "dårlig gemytt" og huttetuttetu... det er bare snakk om hunder som ikke godtar alt, som har en annen tyngde og som ikke automatisk bøyer seg.. eller bøyer unna.

Og det er dette med årvåkenhet og realisme som er greia. Er man det, kan man forsåvidt godt være en ikke konkurranseaktiv hundeeier - men det krever at man faktisk KAN det man har mellom hendene. Har man aldri vært borti bruksmiljøer der disse hundene finnes, aldri sett "reale" - det svenskene kaller "rejäla" - bruksavlede hunder, så VET man ikke hva man går til, er min påstand. Men om man har de rette kunnskapene med seg, og er villig til å lytte (uten å føle seg "pirket på" fordi man har klart sin forrige hund SÅ glimrende, selv om den var av en helt annen rase), så har da helt ferske eiere gjort glimrende jobber - det ser man også flotte eksempler på.

Nå handler det jo om hvor "det ekstreme" blir hen også. Velger man bruksvarianter av ulike gjeter/vokterraser, som etter sin første opprinnelse er blitt avlet mot bruksområder (tilfelle med malle/bruksschäfer), så VET man at man får en solid dose med vakt/vokting/aggresjon, og at det må håndteres. Velger man "bruksvarianter" av jakthundraser (working springer etc), eller av de gjeterhundene som fortsatt er gjeterhund (working kelpie kanskje), så får man andre utslag - som ikke kan risikere å bli så potensielt skummelt dersom man ikke egner seg som fører. Men det kan jo bli problemer det også, for hund eller for fører.

PS1, til 2ne, det er ikke mer enn noen år siden at jeg leste et innlegg i Belgerbladet om en mindre/ny langhårsoppdretter, husker ikke fargen, som mente at hennes hunder UTEN noen test - og MED skuddredsel, "sikkert" var bedre "familiehunder" enn disse testede hundene som både risikerte å ha futt og tyngde. Pussig innlegg, jeg har ikke bladet nå, men jeg husker jeg reagerte. Vedkommende var iallfall imot noe krav om testing, og det synes jeg er nokså synd - en hund som ikke tåler en K-test, er vel neppe avlsmateriale. Og hvis avl på dårlige individer skjer INNEN klubben, hvor skal valpekjøpere da henvende seg for å ha en slags forsikring om at kullene er sånn noenlunde? Vanligvis er jo en raseklubbs anbefaling liksom "noe" å gå etter, men kravene er jo strengere for utstillingsresultater uten at man er redd for at avlen skal foregå utenom?

PS2, til Huldra, det virker som om du tror at AnitaW er den "første" som har vært innom tråden som har en bruksvariant av en rase? Det var nokså pussig oppfattet, og jeg ser det lille forsøket på "spark", ja, hi hi

[AnitaW]

Fint at du kom på banen Anita Du startet jo med Djevelen -med- ambisjoner, synes det er litt viktig å få frem det. Så kom livet litt i veien for dere, er noe dritt med de som får seg ett liv OG du har forsøkt deg på 3 bc fra diverse linjer før du gikk på Mallen. Du har konkurert med alle 3 og vet på en måte hva du driver med liksom, du vet også meget vel hva du fikk i hendene.

Dyret er hund som Anita sier, med driftene under pelsen. Og det er litt fristende å be deg fortelle om dagen i hønsegården.... *flir*

Jeg tror ikke han er noen unik hund, du har jobbet bra med han, viste hva det var og du jobbet med de forutsettningene du har med han. Han har vokst opp i ett miljø som har lært han å takle diverse bakholdsangrep, tvangskos og stjeling fra småttiser. Samt at han har vokst opp med lille sinte ulldott I og med at han har det gemyttet har han tålt dette meget vel, og lært seg å leve med det. En hund fra feil linjer... skrekk og gru.

Nei Anita, du har ikke så mye du skulle sagt likevel. For du har jobbet så sinnsykt bra med han (selv om vi har vært på balljakt ett par ganger), og du vet hva du driver med.

Og det er som sagt en million ganger før; rett eier til rett hund. Dere to er en match.

Nok skryt nå da eller?

Takk margrete, hyggelig med litt skryt innimellom.. *S*

Javisst, ambisjoner har jeg. Til og med lille marsvin for en stund siden, måtte lære seg et triks den skulle utføre før den fikk "vaniljedropsen" sin. Men - jeg skaffet meg ikke malle for å bli "best" i lydighet, for da hadde jeg heller fortsatt med bc (gi meg en frisk en please..)

Men si meg, har ikke du fått med deg at jeg faktisk har konkurrert i år? *S*

Tja vil vel ikke si at livet har kommet i veien for meg og dyret, men han har en periode nå måtte tilpasse seg et liv uten daglige konstruktiv trening, og det har han taklet helt fint. Vi lever livet veldig fint sammen likevel.

Og kan gjerne fortelle høndegårdhistore, tror ikke det er noe unikt for en malle å klikke i en hønsegård, men her kommer likevel scenariet. Kan ikke huske hvor gammelt dyret var, rundt året? Sønn på 4 år skulle være hjelpsom før mor sto opp og lufte hund og hente egg, to fluer i en smekk.. Eller ble det 3 høner i 3 smack? Bråvåkner av at sønnen kommer hylende inn og et alvorlig kakkel i hønsehuset. Utenfor ser jeg Diablo med en diger hvit høne godt parkert innerst i kjeften. Og langt inni sin egen verden. Som jeg nevnte i tidligere innlegg, trance. Når jeg vekker ham ut av trancen ved å rope slipp i litt panisk stemmelag, "våkner" han liksom til seg selv. Får hentet høna ut av kjeften og så er han bare ferdig med den. Inni hønsehuset lå det 2 ferdig punkterte høner. Og det var altså ikke siste gangen han har hatt hønseliv på samvittigheten. Bikkje med sans for fjærkre, fjærkre og unger er en litt uheldig kombinasjon. Men som jeg skrev i forrige innlegg, han har betonet seg litt, hvorfor aner jeg ikke, men skal love at han ikke akkurat har blitt puset med når han har holdt på med hønsefrikasè i tankene.

Og balljakt ja, de er type drittsekker - og vet å erte sine omgivelser. Og han er fortsatt drittsekk han, må stadig inn å fortelle at de samme reglene gjelder i dag som i går, som i foregårs, som i fjor osv.. Han har i hvertfall pågangsmot. *S* Men stort sett lever vi en solskinnshistorie, med kosemose og sus og dus.

Men det er som du sier, jeg visst hva jeg fikk i hus, for det meste. Visste i hvertfall hva jeg kunne forvente og hva jeg ikke ville forsterke og hva jeg ville legge lokk på. Og der har vi igjen hvor viktig det er å ha oppdrettere som virkelig er helt ærlig om rasetypiske trekk og framhever dem.

[Guest 2ne]

PS1, til 2ne, det er ikke mer enn noen år siden at jeg leste et innlegg i Belgerbladet om en mindre/ny langhårsoppdretter, husker ikke fargen, som mente at hennes hunder UTEN noen test - og MED skuddredsel, "sikkert" var bedre "familiehunder" enn disse testede hundene som både risikerte å ha futt og tyngde. Pussig innlegg, jeg har ikke bladet nå, men jeg husker jeg reagerte. Vedkommende var iallfall imot noe krav om testing, og det synes jeg er nokså synd - en hund som ikke tåler en K-test, er vel neppe avlsmateriale. Og hvis avl på dårlige individer skjer INNEN klubben, hvor skal valpekjøpere da henvende seg for å ha en slags forsikring om at kullene er sånn noenlunde? Vanligvis er jo en raseklubbs anbefaling liksom "noe" å gå etter, men kravene er jo strengere for utstillingsresultater uten at man er redd for at avlen skal foregå utenom?

Vel, jeg kaster vel steiner i glasshuset mitt nå, som har skrevet ovenfor at frøkna her ikke er mentaltesta og har hatt kull til tross for det, men jo, det er mye rare holdninger til dette med mentaltester i klubben. Og bare for å ta dette med henne først, så har jeg tenkt å gå en k-test med henne (en MH eller FA virker litt "overkill", i og med at hun har svært liten lekelyst - og nei, det er ikke optimalt, men hun som avler på henne tar hensyn til det når hun velger hanner). Resten av "karakteren" på frøkna her er bra, hun er miljøsterk, avreagerer kjapt, er ikke skuddredd (glemte å nevne det forrige innlegget, vi trener på Trandum, hvor millitæret har skytebaner i nærheten, og hun reagerer ikke på skudd) - hun kan være litt forsiktig med nye folk (noe ingen av valpene hennes har arvet ) og grunnen til at hun ikke ble k-testet før første kullet, var vel mest fordi at hun fikk løpetid tidligere enn antatt (dårlig unnskyldning muligens, men det er ikke fordi hun er et mentalt vrak, liksom)

Klubben er vel litt delt på det der med mentaltester, der den ene halvparten mener at oppdretterene selv kan vurdere sine hunder og om de evt bør avles på (og det kan nok noen av de og), mens den andre halvparten mener at det minste kravet burde være, er kjent mentalstatus (ikke nødvendigvis en godkjent k-test, som dere ser, men at det er kjent status). Veit ikke om det stadig diskuteres, men klubben er av en eller annen grunn så redd for å miste medlemmer at de heller anbefaler enn å kreve.. Men, for å prøve å få flere til å teste sine dyr, så har de innført en uoffisiel tittel (Rekommandert Hund), uten at det ser ut som at det har skjedd stort med det siden jeg satt med den lista.

Men nei, jeg syns ikke at raseklubbens anbefalinger nødvendigvis er et kvalitetsstempel nei. Det er høyere krav til utstillingsresultater enn mentalstatus, og det er vel muligens fordi det er lettere å avle pene bikkjer enn mentalt bra bikkjer.

[AnitaW]

Vet man hva man har, og er realist og kan styre det, så er som sagt... omtrent titusen ganger... INGEN hund et problem. Og jo bedre hund mentalt, sett ut fra tjenestehundavl, jo mer "tåler" den. Ja, den "karaktertestingen" har jeg opplevd på flere hunder vi har trent med... den er ganske festlig

Også dette du sier om å "være fair" mot hunden; at den svarer når den blir behandlet "urettferdig". Husker en historie om en lita tispe i slekta til en hund vi kjenner, der det var en "dum nabo" som sparket til den. Første gangen gikk det greit, hunden "noterte seg det", andre gangen det skjedde - så beit den. Uten frykt, det var bare "nok er nok". Og jepp, den hunden ble omplassert - til politiet, der den ble en glimrende tjenestehund. Eier som ikke klarte å ta konsekvensen, fikk en roligere hund istedet så gikk alt så meget bedre. Ingen skrek noe opp om "dårlig gemytt" og huttetuttetu... det er bare snakk om hunder som ikke godtar alt, som har en annen tyngde og som ikke automatisk bøyer seg.. eller bøyer unna.

Og det er dette med årvåkenhet og realisme som er greia. Er man det, kan man forsåvidt godt være en ikke konkurranseaktiv hundeeier - men det krever at man faktisk KAN det man har mellom hendene. Har man aldri vært borti bruksmiljøer der disse hundene finnes, aldri sett "reale" - det svenskene kaller "rejäla" - bruksavlede hunder, så VET man ikke hva man går til, er min påstand. Men om man har de rette kunnskapene med seg, og er villig til å lytte (uten å føle seg "pirket på" fordi man har klart sin forrige hund SÅ glimrende, selv om den var av en helt annen rase), så har da helt ferske eiere gjort glimrende jobber - det ser man også flotte eksempler på.

Nå handler det jo om hvor "det ekstreme" blir hen også. Velger man bruksvarianter av ulike gjeter/vokterraser, som etter sin første opprinnelse er blitt avlet mot bruksområder (tilfelle med malle/bruksschäfer), så VET man at man får en solid dose med vakt/vokting/aggresjon, og at det må håndteres. Velger man "bruksvarianter" av jakthundraser (working springer etc), eller av de gjeterhundene som fortsatt er gjeterhund (working kelpie kanskje), så får man andre utslag - som ikke kan risikere å bli så potensielt skummelt dersom man ikke egner seg som fører. Men det kan jo bli problemer det også, for hund eller for fører.

PS1, til 2ne, det er ikke mer enn noen år siden at jeg leste et innlegg i Belgerbladet om en mindre/ny langhårsoppdretter, husker ikke fargen, som mente at hennes hunder UTEN noen test - og MED skuddredsel, "sikkert" var bedre "familiehunder" enn disse testede hundene som både risikerte å ha futt og tyngde. Pussig innlegg, jeg har ikke bladet nå, men jeg husker jeg reagerte. Vedkommende var iallfall imot noe krav om testing, og det synes jeg er nokså synd - en hund som ikke tåler en K-test, er vel neppe avlsmateriale. Og hvis avl på dårlige individer skjer INNEN klubben, hvor skal valpekjøpere da henvende seg for å ha en slags forsikring om at kullene er sånn noenlunde? Vanligvis er jo en raseklubbs anbefaling liksom "noe" å gå etter, men kravene er jo strengere for utstillingsresultater uten at man er redd for at avlen skal foregå utenom?

PS2, til Huldra, det virker som om du tror at AnitaW er den "første" som har vært innom tråden som har en bruksvariant av en rase? Det var nokså pussig oppfattet, og jeg ser det lille forsøket på "spark", ja, hi hi

Den bunn ærlige, svært så levende, og ikke minst riktige, karakteristikken bl.a. akela og Teddy har gitt av disse hundene bør i hvertfall gi de som sååå gjerne ønske seg en malle o.l. noe å tenke på. Personlig har jeg ikke sett maller i arbeid annet enn på filmsnutter på nettet, faktisk, og de henger alltid i en eller annen arm eller bjeffer så fråden står ut av kjeften og hvite tanngarder, filmsnutt etter filmsnutt. Så min er utad en "snill fjott", men det ligger og bobler under overflaten om han får mulighet.

Ang testing av avlsdyr, er så enig så enig. En hund som avles "familievennlig" bør faktisk tåle mye, inkl. skudd, nyttårsaften, plutselige flyvende barn og andre uforutsette opplevelser. Men det går vel kanskje på bekostning av noe for noen? En hund som tåler alt, blir en hardere nøtt å ha i hus, mer meninger og tyngde og krever mer av eier/familie? Mens en, unnskyld, dott som er var for alt er veldig mye mer førervar og dermed lettere å ha i hus?

Men tror faktisk de fleste oppdrettere setter strengere krav til avlsdyra sine enn de minstekravene raseklubbene setter.

[ida]

Den bunn ærlige, svært så levende, og ikke minst riktige, karakteristikken bl.a. akela og Teddy har gitt av disse hundene bør i hvertfall gi de som sååå gjerne ønske seg en malle o.l. noe å tenke på.

Poenget er vel kanskje at det ikke er noen i denne tråden, eller i andre det kan være aktuellt å relatere til som har uttrykt noe som helst ønske om verken malle eller andre "superhyperbrukshunder".

Ellers var det et beskrivende og informativt innlegg du hadde om hverdagen med din hund!

[Huldra]

PS2, til Huldra, det virker som om du tror at AnitaW er den "første" som har vært innom tråden som har en bruksvariant av en rase? Det var nokså pussig oppfattet, og jeg ser det lille forsøket på "spark", ja, hi hi

Hehe, ja det kan kanskje virke sånn. Det er jo flere som har beskrevet sin versjon av diverse brukshunder og mer eller mindre brukandes hunder, men jeg syns det var interessant å lese om "livet med en malle". Og siden jeg verken vet hvilke raser du eller teddy har eller har hatt, så kan jeg jo ikke si så mye om det. (Og hva mener du forresten med "spark"? Litt treig i nøtta i dag.)

[AnitaW]

Poenget er vel kanskje at det ikke er noen i denne tråden, eller i andre det kan være aktuellt å relatere til som har uttrykt noe som helst ønske om verken malle eller andre "superhyperbrukshunder".

Merkelig, i hver eneste tråd så må alt plukkes fra hverandre og dras ut og poengteres om det ikke ligger akkurat innenfor de rammene startinnlegget har satt opp. Det var kun som et apropos, tror neppe det hadde blitt en særlig langvarig diskusjon om det skulle være en egen tråd. *S*

Men beklager at jeg ramlet laaangt utenfor. Poenget mitt er uansett ikke hvor mye aktivitet, men hvordan, uansett rase/type hund.

Ellers var det et beskrivende og informativt innlegg du hadde om hverdagen med din hund!

Bare hyggelig..*S*

[ida]

Bare hyggelig..*S*

Jeg tror endel av svaret ditt havnet inni "quoten". Nei, for all del. Det er da morsomt med tråder som går sine egne veier, så sant de engasjerer.

[Therese_]

Jeg kan ikke se at diskusjonen havner så veldig langt på viddene her.

I startinnlegget stilles følgende spørsmål...

Nå har det vært noen tråder om hunders behov for å brukes til det de er avlet for for å ha et verdig liv. Nå er det vel egentlig ingen hunder som er avlet for å konkurrere i lydighet eller agility, men såvidt jeg har forstått på enkelte innlegg, er det noen her som hevder at det er et must for en brukshund å konkurrere i en eller annen bruksgren...

Denne er vel avklart? Ingen hevder at du må stille i konkurranse med en brukshund, men at de som har mål om å konkurrere kanskje bruker mer tid på målrettet trening, noe som mange mener er en fordel.

Videre...

I dag har vi vært i skauen i fem timer med en BC - kompis uten å trene på noe som helst annet enn å stjele blåbær fra spannene, velte kaffekopper som alltid står akkurat der en hund bare må fyke forbi, bade i de mest gjørmete myrhølene og grave noen herlige kjølegroper. Altså en herlig tur med koselig turfølge og en totalt utslitt og fornøyd hund ligger nå og sover

ved beina mine.

Jeg klarer bare ikke å se at det er galt å gi hunden (en toller regnes vel også som brukshund, selvom de skjelden brukes til andejakt...) flest slike opplevelser i løpet av uka. Vi trener jo også sånn litt hver dag og noen dager mer, så hodet blir jo også stimulert, men så lenge hunden har et stadig mer stabilt temperament, oppfører seg som en lykkelig hund skal i skogen og når vi trener og ikke minst sover som et slakt inne, klarer jeg ikke å se at hun har det så ille at jeg ikke burde hatt brukshund.

Flere av innleggene har prøvd å illustrere at det er stor forskjell på brukshunder også. Trådstarter spør om en brukshund ikke bør klare seg med flest turer/opplevelser av denne typen ila uka, og Teddy, akela m.fl. har forsøkt å forklare (på glimrende vis, synes jeg) at det ikke holder mål for en del av brukshundene.

Kan noen overbevise meg om at jeg tar aldeles feil?

Er det ikke det folk prøver på her? Jeg forstår ikke at disse innleggene blir tolket som så vanvittige avsporinger og irriterende forsøk på å skremme "alle" frå å skaffe seg malle eller bruksavla schäfer.

I startinnlegget står det ikke "jeg har toller og vil ha springer neste gang, klarer disse rasene seg med denne aktiviseringen?", så det er kanskje ikke så rart at diskusjonen dreier seg om definisjon av brukshund og forskjeller i aktiviseringsbehov dem imellom?

Når det er sagt, så stemmer jeg i med dem som skriver at for ekstremvariantene (malle/bruksschäfer) er det du beskriver ikke nok. For brukslinjer av f.eks. springer, tror jeg også du vil få problemer, men for de fleste av hundene som defineres som en brukshundrase (vanlig schäfer, vanlig belger, vanlig rottis, riesen osv.) er dette sikkert ypperlig, og mer enn hva mange av dem får rundt omkring.

[ida]

Endelig en som rydder litt opp! Så fint . Kanskje bare jeg som datt ut litt når fokuset ble så veldig på disse "rå" rasene. Rimelig uaktuellt å trene på atferd som til forveksling likner på atferd vi har brukt en haug av tid og krefter på å luke bort hos den lille prinsessa vi camperer med for tiden.

http://images.google.com/imgres?imgurl=htt..._NO205%26sa%3DN

[Therese_]

Rimelig uaktuellt å trene på atferd som til forveksling likner på atferd vi har brukt en haug av tid og krefter på å luke bort hos den lille prinsessa vi camperer med for tiden.

http://images.google.com/imgres?imgurl=htt..._NO205%26sa%3DN

Flotte bilder! Svenskskyddstjerna tollerprinsessa...hehe, morsom tanke, men kanskje ikke like morsomt for deg.

Jeg tror ingen har tolket deg dithen at du vil prøve deg på familieliv med en malle, men du vil sikkert kunne gi en "vanlig" brukshund mer enn nok, så da ble det mer spennende å diskutere folks oppfatninger (og feiloppfatninger) av de "ekstreme".

Syns egentlig diskusjonen ble ganske så interessant jeg da, med alle som ikke kunne tro at disse hundene virkelig krever så mye.

De som mener bildet svartmales kan jo ta en titt på bildnene du har lenket til, for så å vurdere om trening av disse hundene er "piece of cake" og om de ville passet inn i deres daglige rutine med familieliv og kaféturer...

[comit]

Malle er uproblematisk

For meg bekjent så selges ikke bruksmaller som "vanlige" familiehunder, for alle seriøse oppdrettere stiller krav, og til dels store krav til valpekjøper. For at oppdrettet skal leve videre er oppdretteren helt prisgitt av at de fleste av hundene får div. godkjenninger.

En 3 timers tur er like krevende for en hund som å drite (ref:Nordenstam) De gangene jeg er/har vært i skogen i 5 timer er det for meg helt unaturig å bare la hunden rusle og løpe rundt meg. Selvsagt legger man inn litt apportering, dekk øvelser, feltsøk osv osv

Om hundekjøper og oppdretter er seg rasen bevist så skulle ikke en malle by på større problemer, det er bare det at alt går så himmla fort

Har du først gitt mallen litt for lange tøyler i innlæringstiden vil du slite enomt med avlæring, malle er en Ferrari som tar ting lynraskt både på godt og vondt.Men det tar jeg som en selvfølge at en malle kjøper er klar over.

[Therese_]

Siden tråden har ebbet litt ut, tar jeg meg friheten til å kommentere noen av innleggene fra før jeg "oppdaget" den...

Du veit at jeg ikke syns folk skal kjøpe seg bruksmalle eller bruksschäfer bare fordi de er "søte" eller "sunnere" så sant man ikke veit hva man går til? Men jeg ser fortsatt ikke at man må trene for å konkurrere for å slippe å få en understimulert hund..

Okay.. Så Hvermansen kunne kjøpt seg bruksmalle om han bare hadde hatt ambisjoner om å trene? Hva om han faktisk gikk så mange fine turer, gikk i fjell og på ski og sov i telt osv.. Kunne han fortsatt ikke hatt malle, liksom?

Nei, man må ikke konkurrere, men mener du virkelig at noen vet hva de går til hvis de kjøper en sånn hund uten å ha ambisjoner om å trene? Som mange har gjentatt utallige ganger her, så er ikke lange turer nok (selvom jeg registrerer at du mener å vite bedre).

Litt mer hund i forhold til hva og for hvem? Emm er dette en generalisering og en noe nedlatende holdning til de som "bare" har "showline"-hunder.

Hvorfor så hårsår?

Det er mer hund. Mer jakt, mer kamp, mer temperament, større arbeidskapasitet(og behov), osv., i forhold til hunder som er avlet til "familiebruk". Hvordan er dette nedlatende?

Men om man leser andre tråder, så blir jo utstillingsavlede (****** teit betegnelse, vesla her er ikke utstillingsavlet hun, selv om foreldrene hennes ikke er norgesmestre i IPO, liksom) beskrevet som ubrukelige om man vil ha hund å jobbe med - samme hva slags jobb man vil gjøre med de. Da er det ikke rart at en fersking med en liten konkurransedrøm går for turbovariantene, eller? For alt annet er jo for daft, for lite guts, har for lite drifter, er ganske enkelt ikke noe annet enn pene..

Er det virkelig noen som har skrevet det? De fleste som uttaler seg om bruksvariantene her mener jo tvert imot at de "vanlige" utgavene kan egne seg ypperlig for de som vil sysle litt med trening/konkurranse i bruks, lp, ag osv. Sporter hvor hunden må ha en litt spesiell mental pakke for å nå til topps, som IPO/RIK osv, krever andre typer hunder hvis du har ambisjoner om å nå langt, og da egner nok ekstremvariantene seg bedre.

Jeg tror til og med at "hvermansen" kommer mye lenger med en "vanlig" utgave enn hvis h*n må slite med å kontrollere en ekstremutgave.

Mulig jeg bare går tur på en veldig rar måte, men 5 timers skogstur betyr ikke 5 timer med tråkking langs stiene uten stans. Da går gjerne hunden og snuser litt, følger et spor nå og da, spiser litt blåbær eller elgebæsj, løper idiot et par runder, hopper over stokker og steiner osv.. Hvis DET ikke er nok til å stimulere en malle for en dag, så skjønner jeg ikke at de blir solgt utenom forsvaret/politiet i det hele tatt.

Fordi alle må ha hund som deg?

Er det noe galt i at vi som gjør litt mer med hundene våre enn å gå tur får kjøpe disse hundene?

Hvordan har forsvaret sine maller, forresten? Står de ikke på kennel utenom den tiden de blir brukt? Hvor mye treningstid har hver enkelt hund?

De har mye aktiv treningstid! Joda, de står på kennel, men det er vel også en grunn til at de vegrer seg fra å bruke for mye maller f.eks.

Så vanlig lydighet funker ikke på en bruksschäfer eller en bruksmalle? Siden man ikke kan regne med at den blir liggende "der" uten å skape en situasjon? Eller tror du at vi som "bare" har utstillingsavla hunder kan binde de og gå fra? Skjønte ikke den greia der jeg.. Og hvis det er så vanskelig å stimulere en bruksmalle eller bruksschäfer nok, så har man vel ikke tid til å gå i parker eller på "sonentreff"? Turer sliter de jo ikke ut, det er det jo bare trening som gjør..

Nettopp! Vi går ikke på sonentreff eller i parker. Vanlig lydighet er faktisk det eneste som fungerer, men du kan absolutt ikke regne med at de bare blir liggende der. De reagerer lynraskt(som de skal gjøre), og hvis du vil gjøre noe annet enn å bruke hele dagen på å kreve total lydighet og å forutse alle potensielle situasjoner, setter du ikke hunden i en slik situasjon. Hva gir det hunden å ligge der (foruten stressende mengder med trening i selvbeherskelse uten mulighet til å avreagere)?

(Også mumler jeg noe i skjegget om at jeg trodde at selv bruksavla bikkjer skulle ha av-knapp, og derfor klarte å slappe av etter flere timers tur)

Hvor er denne fabelaktige av-knappen? Jeg har lett fra halespiss til snute, men enda ikke funnet noe som ligner... Det nærmeste jeg kommer er lydighet, men av...eh-nei!

En bra hund skal ha en AV-knapp og, ikke engang superdupermaller og schäfere skal være PÅ hele døgnet hele uka hele året.. Da er de stressa da..

Says who? De sover forøvrig om natta.

Dette synes jeg høres mer enn skummelt ut, for man forventer at en brukslinjet hund er stødig under alle forhold, at den har en av/på-knapp som 2ne nevnte et sted. Driftene skal utnyttes etter eierens behov, og man skal forvente at den på linje med andre hunder ikke skal utgjøre en potensiell fare for "parkhunder" eller på utstillinger.

Hvem forventer det? Ikke majoriteten av de som kjøper dem ihvertfall. Dette illustrerer vel hvorfor resten blir advart mot å skaffe seg en. Hvorfor høres det skummelt ut? Det blir skummelt i gale hender(som mange har prøvd å få frem her), men de fleste som skaffer seg en forventer faktisk mer enn en familiehund som kan løpe fort og trene lenge.

Driftene utnyttes etter eierens behov, men de blir ikke borte om eieren ikke har behov for dem. Hundene utgjør forøvrig heller ingen fare for parkhunder eller på utstilling, for dit tar vi dem ikke med i fri dressur.

Jeg håper virkelig at folk ser forskjell på mine sosialt velfungerende groenendaeler og en bruksmalle - som ifølge deg ikke kan taes med på hverken treff eller utstilling fordi de er eksplosive? Mine hunder flyr ikke på ting som kommer brått på - og om det er sånt man fremelsker med IPO-trening, så skal jeg helt klart IKKE prøve det med vesla her!

For det er treningen som avgjør om hunden er brukslinjeavla?

Så, en bruksmalle eller bruksschäfer må ha "mental stimuli" - som i timer med trening - HVER dag for å bli helt idioter? Det tror jeg fortsatt ikke på..

Tro det eller ei, de må ha mental stimulering nesten hver dag ja. De går ikke i stykker med én fridag, men mange på rad går ikke bra.

men at en bruksavla hund - samme hva slags bruk den er avlet for - skal være understimulert en dag den har vært i skogen i FEM timer, og derfor ligge og dirre og bare vente på å få jobbe mer, bør seriøst få lært seg hvordan man slapper av (det var dette med den avknappen da).

Nei, en hund blir ikke understimulert på én dag.

Og hvorfor skal f eks en polititrent hund ikke kunne bevege seg i hverdagen uten at eieren skal gå i "helspenn" p g a at hunden skal kunne utagere mer enn andre hunder mot folk eller dyr?

--

Per Olav

Kanskje fordi den er trent til å reagere på visse situasjoner med å bite? Mener du at hunden skal kunne skille jobb-fritid i den grad at den ikke skal reagere på settinger der den er hjernevasket på å agere hvis det er etter arbeidstid?

Det er èn ting jeg kom på her. I flere tråder blir det diskutert opp og ned i mente om hunder som har livets rett og hunder som burde vært tatt livet av pga diverse atferdsproblemer eller potensielle sådanne. Men her skriver da opptil flere av dere at det blir avlet på brukshunder som ikke kan være med på parkturer, ikke ligge på Bjerke bundet til et stolbein, ikke gå sammen med unger og i det hele tatt ikke ha et (for de fleste) normalt liv og i denne sammenhengen er det plutselig greit, for de er jo ment som tjenestehunder eller brukshunder for spesiellt interesserte.

Stikkordet ditt er vel: "(for de fleste) normalt liv". Normalt for oss er å trene (i klubben eller i skogen), være på konkurranse og ellers ikke ha med hunden i parken, på Bjerke hele dagen eller på kafé utenom hvis vi trener dem.

Så har det litt med hvordan man blir møtt ute i bruksmiljøet. Jeg er ikke veldig nærtagen av meg (selv om det ser ut til at noen tror det her.. hehe), men når jeg på et stevne fortalte ei dame at jeg hadde groenedael, så sier hun "åja, sånne nervøse?" - og for en som er fersk, så kan vel det være veldig leit å høre?

Leit å høre om fremtredende adferdstrekk på rasen din? Syns sånne er greie å vite om jeg da. Hun sa vel ikke at din hund var nervøs...

Kanskje ville ryktene til langhårsbelgeren bedre seg hvis oppdretterene ble enda strengere på at avelsdyrene skal ha bestått MH eller funksjonsanalyse?

Amen!

Vesla har jeg tenkt å gå MH med til høsten (hun er året nå om 14 dager) og jeg regner med at hun går en bra test (helt objektiv ment *flir*), og jeg håper flere av valpekjøperene fra dette kullet gjør det samme

Så bra!

Vel, jeg kaster vel steiner i glasshuset mitt nå, som har skrevet ovenfor at frøkna her ikke er mentaltesta og har hatt kull til tross for det, men jo, det er mye rare holdninger til dette med mentaltester i klubben. Og bare for å ta dette med henne først, så har jeg tenkt å gå en k-test med henne (en MH eller FA virker litt "overkill", i og med at hun har svært liten lekelyst - og nei, det er ikke optimalt, men hun som avler på henne tar hensyn til det når hun velger hanner).

Ikke MH likevel? Du velger vel ikke test etter hva du tror hun vil score bra på? Må jo være bra å få vite hva som bor i hunden din siden hun avles på? Det er bare en beskrivelse, vet du. Du går ut og inn av testen med samme hund...

Malle er uproblematisk

Jasså? Gjelder det alle?

For meg bekjent så selges ikke bruksmaller som "vanlige" familiehunder, for alle seriøse oppdrettere stiller krav, og til dels store krav til valpekjøper. For at oppdrettet skal leve videre er oppdretteren helt prisgitt av at de fleste av hundene får div. godkjenninger.

De fleste oppdrettere gjør heldigvis det, men alle vet at det ikke er lett å forutsi valpekjøperes fremtid eller ekthet.

Om hundekjøper og oppdretter er seg rasen bevist så skulle ikke en malle by på større problemer, det er bare det at alt går så himmla fort

Kombinert med ekstrem jakt- og kamplyst byr det aldri på problemer.

[Huldra]

Kan noen kanskje forklare meg en ting? Ang dette med å ta hunden med på utstilling; en bruksmalle (siden det har vært brukt som eksempel før), kan man ikke ta med på utstilling og forvente at hunden bare blir liggende i ro, og så skrev Therese at hunden også måtte få mulighet til å avreagere. Så har du en vanlig hund da, som min. Jeg kan ta henne med på utstilling, og om jeg forventer det eller ikke, så ligger hun i ro og døser litt, og denne avreageringen, hvor får hun tid til den? Mulig jeg har misforstått veldig, men jeg trodde at hunder som brukes (bruksmaller i militæret fx) skulle "tåle en støyt", stress osv. Men slik det beskrives at de ville reagert på en utstilling, så høres det ikke ut som om de tåler så mye inntrykk? Hvis en hund ikke kan være på utstilling en gang (noe mange av de utstillingsavla hundene er, haha), uten å måtte avreagere etterpå, hvorfor er de så mye "sterkere" i hodet sitt enn fx min? Når de skal inn og søke etter narkotika, er det ikke da bedre om de klarer å konsentrere seg om oppgaven i stedet for alt som skjer i omgivelsene?