Gå til innhold
Hundesonen.no

Er min hund virkelig understimulert?


ida

Recommended Posts

Nå kan vel alle raser få "diller" selvsagt - det er bare noen raser der litt fler enn normalt har det.

Jepp..

5 timer skogstur og 5 timer skogstur trenger jo ikke å være det samme. Å sitte ute i skogen på en stubbe i 5 timer blir liksom ikke det samme som en 5 timers intensiv tur uten pauser på et vis. Jeg er ganske overbevist om at de fleste hunder av brukslinjer også er fornøyd med 5 timers fysisk trening - men de trenger liksom litt MER enn bare turgåing...

Det var disse mellomtingene da - jeg hverken sitter rolig på en stubbe i 5 timer (vel, jeg er ikke i skogen i 5 timer, men OM jeg var :rolleyes: ) eller går intensivt i 5 timer, og det gjør vel ikke du heller, så vidt jeg har fått med meg.. Tror du virkelig ikke at en bruksmalle ville klart seg med en sånn 5 timers tur vi går en dag? Ikke HVER dag nei, men istedetfor timer med mental stimuli en gang i blant?

Jeg stiller ikke andre krav til prestasjoner for å nå samme mål - men jeg har kanskje andre mål enn de med reinspikka brukshunder ? Det var vel det jeg skrev, eller ?

Kan hende det var det du skreiv, men det var ikke det jeg leste :whistle:

Ja, nettopp - en vanlig utstillingsavla hund holder i lange baner for de fleste av oss. Derfor blir det litt merkelig at noen tar seg nær av at andre påpeker at det kanskje holder med normalavla hunder dersom man ikke har store ambisjoner om å bli norgesmester ?

Nå er jeg nysgjerrig jeg, hvem er det som tar seg nær av hva, egentlig? Siden det stadig blir påpekt at noen tar seg nær av noe - før i diskusjonen var det jeg som vissnok tok meg nær av at mine hunder ikke var "rå" - men hvem er det som tar seg nær av hva nå? :icon_confused:

Det er forskjell på være sliten og være fornøyd.

Min hund blir ikke sliten av 5 timers tur, men hun blir fornøyd. Og som 2ne nevner, dette med av-knappen er viktig.

At hunden kan slappe av etter en god tur, kan slappe av på rolige dager og likevel er klar for action når det kreves.

Takk! Det var akkurat det jeg mente! hehe

Mellomsten er vel den som gjerne ligger og 'dirrer' etter 5 timer med tusling, men at hun er uforutsigbar? Nei, slett ikke. Overstimulert er hun heller ikke, heldigvis kjenner jeg hunden vår ganske godt når det gjelder hvilke og hvor mye aktivitet(er) hun blir passe stimulert av.

Det var vel ikke akkurat din hund det var snakk om da, det er vel heller disse bruksmallene som ikke kan være med på utstillinger, sonentreff eller cafebesøk fordi de er så eksposive..

Ja, det kan du si. Det er faktisk ikke alltid like enkelt. Igjen, gutta boys klarer fint å ligge en stund og minstemann var jo ikke syk i denne omgang. Vorsteheren ligger fint de dagene hun er sykest, men på slutten når ting kommer seg litt er hun klar som et egg. Det har vel noe med 'stayerevne' å gjøre? Og det er vel litt av grunnen til at de blander vorsteher inn i trekkhundblandingene? Hun ville nok løpt til hun stupte selv om hun hadde litt kennelhoste - om hun fikk lov.

(Det var ikke vorsther i min AH, så vidt jeg kan se på stamtavla, men stayerevne er noe som settes pris på i AH-avl ja)

Jeg sier ikke at hundene ikke skal være klar for mer om man ønsker det - jeg tror ikke jeg har sagt det ihvertfall? Det er mulig jeg ser for meg noe helt annet enn hva alle andre her gjør, men altså.. Om jeg nå går 4 timer tur med jentene her, så legger de seg ned og slapper av når vi kommer hjem, helt til jeg evt finner på noe mer med de, sant? Sånn som nå, så ligger de og sover på gulvet her, men reiser jeg meg og begynner å finne på noe, så spretter begge opp og lurer på hva vi skal gjøre - og de gjør de nesten uansett hva vi har gjort FØR på dagen.. Men de ligger ikke og dirrer av spenning og lurer på hva mer vi skal finne på, liksom..

Jeg synes derimot det er ekstra motiverende når hunden så gjerne vil.

Det syns jeg og, og sånn sett så er vesla her mer morsom å trene med enn moren, hun er alltid klar om jeg vil hun, hun vil alltid når jeg vil.. Eldstefrøkna har et litt mer avslappet forhold til dette med trening (hun syns vel strengt tatt at det holder å være pen :rolleyes: ), selv om hun jobber hun og, om hun blir bedt om det (hun jobber f.eks med å finne ut alternative måter å slippe unna apportbukken på *flir*) Men det var ingen av de som døde av stress og kjedsomhet de 2 ukene her jeg var i skrekkelig dårlig form og ikke orka å jobbe med de - selv om yngstemann er svært flink til å aktivisere seg selv i sånne perioder med dissikering av hva nå hun enn måtte få tak i og dissikere - heldigvis uten å ha fått noen "diller" enda (sånn sett så kan jeg ikke ha mer hund enn jeg har nå, jeg er ikke sikker på om jeg kan ha så mye hund engang, om ikke formen har tenkt å bli stabilt god, liksom.. Så atter en gang, jeg er mer enn fornøyd nok med mine hunder og arbeidskapasiteten deres)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 168
  • Created
  • Siste svar
Guest Per Olav
Per Olav, du burde kanskje komme litt mer i kontakt med bruksmiljøet igjen - og ikke bare tenke på gamle dager når du "dømmer" hunder nord og ned?
Æh? - Jeg er i "bruksmiljøet" opptil flere ganger i året - men registrerer at "bruks" tilsynelatende har ulik betydning avhengig av hva man driver med - og at ingen av de som jeg kjenner med hunder fra bruksavlede linjer er noenlunde i nærheten av hva Teddy beskriver som normalatferd for de hundene h*n omtaler som brukshunder.
Og hvor ideell er din hund, hvis den er malen din? Den er vel ikke så grei å ha med på utstilling, i følge noen utstillere som "godt skjønte" hvorfor den var blitt forbudt. Så slik kan man også oppfattes, på det som kanskje er en dårlig dag? Det er noe med stein og glasshus vettu.
Unnskyld at jeg er noe desorientert - jeg er tilstede på 1 - 2 utstillinger årlig og meg bekjent har det aldri vært problemer med min hund på disse?

--

Per Olav

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier ikke at hundene ikke skal være klar for mer om man ønsker det - jeg tror ikke jeg har sagt det ihvertfall? Det er mulig jeg ser for meg noe helt annet enn hva alle andre her gjør, men altså.. Om jeg nå går 4 timer tur med jentene her, så legger de seg ned og slapper av når vi kommer hjem, helt til jeg evt finner på noe mer med de, sant? Sånn som nå, så ligger de og sover på gulvet her, men reiser jeg meg og begynner å finne på noe, så spretter begge opp og lurer på hva vi skal gjøre - og de gjør de nesten uansett hva vi har gjort FØR på dagen.. Men de ligger ikke og dirrer av spenning og lurer på hva mer vi skal finne på, liksom..

Men det er stor forskjell med å 4 timer tur med en sånn hund som du har og en hund som er avlet for å løpe mangemange timer i strekk flere dager på rad. Sånn kan jeg tenke meg det er med hunder som er avlet for å jobbe på andre måter også, de er liksom ikke avlet for å ligge i to uker uten å gjøre en 'skjit'. Vorsteheren er slett ikke enkel å ha i hus dersom hun har måttet ligge så lenge, og det er en kjempemotivasjon for å gå ut og trene med henne. :icon_confused:

Og nei, 4 timers trasking er slett ikke alltid nok for henne, men jeg behøver faktisk ikke være ute så lenge for at hun skal være fornøyd. Men jeg må gjøre noe MER enn å bare traske, hun må aktiviseres på andre måter - hun må få jobbe og bruke seg.

Så er det jo kjempebra at du er fornøyd med hundene dine, det er jo sånn det skal være. Personlig liker jeg hunder som krever litt mer enn det du beskriver, og så langt har jeg jo fått det slik jeg ønsker, ingenting er jo bedre enn det. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna
Æh? - Jeg er i "bruksmiljøet" opptil flere ganger i året - men registrerer at "bruks" tilsynelatende har ulik betydning avhengig av hva man driver med - og at ingen av de som jeg kjenner med hunder fra bruksavlede linjer er noenlunde i nærheten av hva Teddy beskriver som normalatferd for de hundene h*n omtaler som brukshunder.Unnskyld at jeg er noe desorientert - det har da aldri vært problemer med min hund på utstillinger?

--

Per Olav

Når jeg leser så sitter jeg igjen med dem samme tankene som deg. Jeg tror (?) at når noen nå prater om bruksavlete hunder bare tenker på hunder avlet til Tjenestehunder som skal ha skarpe/forsvarlyst og innenfor det mann krever av en patruljehund.

F.eks så har Working Springer relativit lite av dette. (Søkshund narkotika/sprengstoff o.l. er faktisk også tjenestehund som ikke har behhov for skarphet)

Og om hundene per.def. skal ha dette så har ikke AK bruksavlete linjer?

Selvsagt er dette hunder som krever mer av en eier, og jeg vil nok ikke anbefale hvermansen å kjøpe det. Men at det er en umulighet å ha ett normalt hundehold hvor hunden er endel av famillien, hvile når det er sykdom i huset og kan være med rundt på besøk til famillien eller på hyttetur kjenner jeg meg ikke igjen i..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Når jeg leser så sitter jeg igjen med dem samme tankene som deg. Jeg tror (?) at når noen nå prater om bruksavlete hunder bare tenker på hunder avlet til Tjenestehunder som skal ha skarpe/forsvarlyst og innenfor det mann krever av en patruljehund.

F.eks så har Working Springer relativit lite av dette. (Søkshund narkotika/sprengstoff o.l. er faktisk også tjenestehund som ikke har behhov for skarphet)

Og om hundene per.def. skal ha dette så har ikke AK bruksavlete linjer?

Selvsagt er dette hunder som krever mer av en eier, og jeg vil nok ikke anbefale hvermansen å kjøpe det. Men at det er en umulighet å ha ett normalt hundehold hvor hunden er endel av famillien, hvile når det er sykdom i huset og kan være med rundt på besøk til famillien eller på hyttetur kjenner jeg meg ikke igjen i..

Jeg heller nok til din oppfatning. For meg er en brukshund en allsidig hund som ikke nødvendigvis skal være skarp men som skal kunne utføre ulike former for samfunnstjeneste i ulike settinger. Det betyr nødvendigvis ikke at hundene ikke skal kunne vise "skarphet/fasthet" i situasjoner der det måtte være nødvendig - men det er ikke primæroppgaven til hundene å være "skarpe" på jobb. Og hvorfor skal f eks en polititrent hund ikke kunne bevege seg i hverdagen uten at eieren skal gå i "helspenn" p g a at hunden skal kunne utagere mer enn andre hunder mot folk eller dyr?

--

Per Olav

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er stor forskjell med å 4 timer tur med en sånn hund som du har og en hund som er avlet for å løpe mangemange timer i strekk flere dager på rad.

En sånn hund som jeg har? Jeg hadde Alaska Husky i nesten 13 år jeg, i en periode hadde jeg faktisk 2.. De er IKKE avlet for NOE annet enn å løpe.. At jeg NÅ har 2 belgere, vil ikke si at jeg ikke husker hvordan det var med HAN, og at du antyder det her, er egentlig ganske nedlatende..

Sånn kan jeg tenke meg det er med hunder som er avlet for å jobbe på andre måter også, de er liksom ikke avlet for å ligge i to uker uten å gjøre en 'skjit'. Vorsteheren er slett ikke enkel å ha i hus dersom hun har måttet ligge så lenge, og det er en kjempemotivasjon for å gå ut og trene med henne. :icon_confused:

Og nei, 4 timers trasking er slett ikke alltid nok for henne, men jeg behøver faktisk ikke være ute så lenge for at hun skal være fornøyd. Men jeg må gjøre noe MER enn å bare traske, hun må aktiviseres på andre måter - hun må få jobbe og bruke seg.

Det er vel få hunder som er avlet for å ligge i to uker uten å gjøre en "skjit"? Ikke engang mine er det - men det er nå engang sånn at jeg ER dårlig i perioder, og da kan jeg ikke ha hunder som går på vegga, får "diller" eller ligger og dirrer i de periodene.. Det er ikke bra for hverken bikkjene eller meg..

Så er det jo kjempebra at du er fornøyd med hundene dine, det er jo sånn det skal være.

Jepp.. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er èn ting jeg kom på her. I flere tråder blir det diskutert opp og ned i mente om hunder som har livets rett og hunder som burde vært tatt livet av pga diverse atferdsproblemer eller potensielle sådanne. Men her skriver da opptil flere av dere at det blir avlet på brukshunder som ikke kan være med på parkturer, ikke ligge på Bjerke bundet til et stolbein, ikke gå sammen med unger og i det hele tatt ikke ha et (for de fleste) normalt liv og i denne sammenhengen er det plutselig greit, for de er jo ment som tjenestehunder eller brukshunder for spesiellt interesserte.

Gjelder ikke de samme reglene for den type hunder, da? Hvis de nå får all den stimulans de tydligvis trenger og blir bruk optimalt, burde ikke de også ha bitthemming når det kommer en unge bort, drite i den vimeGSen som stikker bortom for en liten rompe til snute hilsing og stikker videre etter ti sekunder, tåle styret på en utstilling uten å ha utfall eller skulle "passe på" fører eller stol. Tror liksom ikke mora til Maja på fire bryr seg så veldig mye om at du forklarer at "nei dette er en malle, skjønner du," hvis bikkja først har glefset etter Maja på et tilfeldig møte i skogen, der ungen fløy bort for å klappe i et ubevoktet øyeblikk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En sånn hund som jeg har? Jeg hadde Alaska Husky i nesten 13 år jeg, i en periode hadde jeg faktisk 2.. De er IKKE avlet for NOE annet enn å løpe.. At jeg NÅ har 2 belgere, vil ikke si at jeg ikke husker hvordan det var med HAN, og at du antyder det her, er egentlig ganske nedlatende..

*sukk* Hvorfor blir du så lett fornærmet? Du synes ikke det er forskjell på belgeres, huskyer og stående fuglehunders krav til fysisk trening? Tror du virkelig at dine hunder ville klart å holde tempoet til våre fugliser to uker i fjellet?

Da nytter det jo ikke å diskutere med deg heller? Jeg digger jo belgere, har jo en selv? Hvorfor i alle dager skulle jeg si noe negativt om dem? Og jeg kjenner jo ikke deg heller, hvorfor skulle jeg skrive stygge og nedlatende ting om/til deg? Det er jo forskjell på raser og individer innen rasen.

Det er vel få hunder som er avlet for å ligge i to uker uten å gjøre en "skjit"? Ikke engang mine er det - men det er nå engang sånn at jeg ER dårlig i perioder, og da kan jeg ikke ha hunder som går på vegga, får "diller" eller ligger og dirrer i de periodene.. Det er ikke bra for hverken bikkjene eller meg..

Nei, men du skjønte sikkert hva jeg mente? Var det ikke du som lengre oppe mente at hundene burde tåle og ligge i ro i to uker? Ja, de bør kanskje TÅLE det, men de behøver ikke synes noe om det - og jeg forstår meget godt at de blir fryktelig rastløse. Og siden du er dårlig i perioder, er det jo fryktelig godt at du ikke har en Varja hjemme hos deg - og det er det eneste jeg har ment med noe av det jeg har sagt.

Rett hund til rett eier - uten at den ene hunden eller eieren er noe dårligere enn den andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rett hund til rett eier - uten at den ene hunden eller eieren er noe dårligere enn den andre.

Helt enig! Da er det fint med saklig og grei informasjon om rasetypiske trekk, forventninger og krav! Jeg sitte litt med en følelse av at det kanskje ikke har vært intensjonen hele veien her... :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*sukk* Hvorfor blir du så lett fornærmet? Du synes ikke det er forskjell på belgeres, huskyer og stående fuglehunders krav til fysisk trening? Tror du virkelig at dine hunder ville klart å holde tempoet til våre fugliser to uker i fjellet?

Da nytter det jo ikke å diskutere med deg heller? Jeg digger jo belgere, har jo en selv? Hvorfor i alle dager skulle jeg si noe negativt om dem? Og jeg kjenner jo ikke deg heller, hvorfor skulle jeg skrive stygge og nedlatende ting om/til deg? Det er jo forskjell på raser og individer innen rasen.

En av oss har antageligvis skikkelig tungt for det, men når du stadig forklarer at fuglisene dine trenger så himla mye fysisk trening i forhold til belgerene mine, må jeg jo lure på om du ikke har fått med deg at jeg har hatt alaska husky, og hva de er avlet for? Jeg hadde alaska husky i mange flere år enn jeg har hatt belger - og NEI, belgerene klarer neppe å holde tempoet til fuglisene dine 2 uker i fjellet, men alaska huskyen hadde gjort det.. Lett.. Så - kan det hende tror du, at jeg veit hvordan det er å ha en hund som krever mye fysisk mosjon? Selv om jeg har belger nå? Fornærmet er jeg fortsatt ikke, "lettere oppgitt" er vel mer riktig..

Nei, men du skjønte sikkert hva jeg mente? Var det ikke du som lengre oppe mente at hundene burde tåle og ligge i ro i to uker? Ja, de bør kanskje TÅLE det, men de behøver ikke synes noe om det - og jeg forstår meget godt at de blir fryktelig rastløse. Og siden du er dårlig i perioder, er det jo fryktelig godt at du ikke har en Varja hjemme hos deg - og det er det eneste jeg har ment med noe av det jeg har sagt.

Rett hund til rett eier - uten at den ene hunden eller eieren er noe dårligere enn den andre.

Jeg skriver tydeligvis ikke norsk om dagen? Ja, de tåler det - jeg har ikke skrevet noe om at "de synes noe om det"? Jeg skreiv at de ikke går på vegga, har fått "diller" av det, eller ligger dirrer i de periodene.. Jeg har heller ikke skrevet et eneste sted tror jeg, at jeg skulle ønske at de var "råere", eller at jeg burde hatt en Varja hjemme hos meg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Hold dere til topic, som ikke er belger vs fuglehund, men kort oppsummert om man må konkurrere med en brukshund for at den skal kunne trives.
Æh??? Kanskje man burde bli enige om hva en brukshund er og hvilke varianter man har av brukshunder før man diskuterer videre? Og etter min mening gir hundene "beng" i konkurranser såfremt de får "brynet" seg på andre måter.

--

Per Olav

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
[--] Det finnes ulike linjer, det finnes sportshunder og det finnes tjenestehunder. Og gode tjenestehunder med gode førere er ikke "farlige", men om de ikke er helt patente alltid, så gjør det mindre - fordi de holdes for et formål, de er ikke noens "søte lille kosemosekjæledegge" som ses på med rosa briller.[--]
Beklager Akela, men etter min mening er dette på grensen til reneste visvas. Mange andre brukshunder som ikke fôres av mine skattepenger blir også vanligvis kjøpt og trent for et bestemt formål. Mener du at det skal gjelde spesielle atferdsregler for tjenestehunder enn for andre hunder - m a o at det er helt greit at tjenestehunder "ikke er helt patente" som du skriver? At man bare må akseptere at disse samt brukslinjehunder har en så spesiell atferd at de ikke kan medtas der det finns andre hunder eller barn slik Teddy antyder? I så fall må det være noe riv ruskende galt med de bruks(linje)hundene som jeg har møtt. - Og hvis jeg ikke minns feil uttalte en fhv sjef for Forsvarets hundeskole at de av skolens "skarpslepne" hunder som ikke tålte røff behandling, støy, unger og fremmede ikke hadde noen framtid som tjenestehunder hos dem.

--

Per Olav

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eh, hvis de sliter en del med "diller", så klarer de seg vel ikke med mindre enn fortjent? Da er de jo plutselig de understimulerte stakkarene med stereotype atferder som lysgjeting og skyggeboksing og det som værre er..

Trudde du skjønte at det var de som ikke klarte seg med bare å være sofabikkje som fikk "dillene" da... Men for å forklare det litt nøyere da. Noen hunder fungerer fint som ren familiehund. Andre hunder, som da ikke fungerer like fint, som har disse trivelige "diller". Og jeg regner med at du ikke ser steriotypsik atferd som en positiv greie?

Litt mer hund i forhold til hva og for hvem? Emm er dette en generalisering og en noe nedlatende holdning til de som "bare" har "showline"-hunder.

--

Per Olav

Får beklage det slurvete utsagnet. Det såret tydeligvis noen. "Mer hund" var bare ment som en hund med mer drifter rett og slett. Ikke noe verre ment, jeg har ingenting i mot "showhunder". Og ja, det er generaliserende. For jeg regner med at alle er inneforstått med at det finnes hunder av hvert kaliber i hver sin leir...

---

Det bunner vel i det hele om rett hund til rett eier, som Ida skriver lengre opp. Hadde man klart å holde seg til den tommerfingerregelen, trur jeg hundeholdet generelt hadde vært enklere rundt om. Vi er nok bare litt uenige om hva som er de rette eierene...

Det er en del problemhunder ute i samfunnet, selv om ikke de løper ned atferdseksperter til stadig. Og når vi stadig påpeker hvor mye miljø teller i forhold til arv (kommer vel litt an på hva man diskuterer da), så må jo det ligge litt i forholdene rundt som gjør at hunder får atferdsproblemer. Hva som er hva er vel vanskelig å si, men man kan vel ikke helt se bort i fra at noen av hundene hadde vært mer harmonisk i et hjem der de fikk brukt de "små grå" noe mer.

Men jeg skjønner fortsatt ikke hvorfor enkelte på "død og liv" bare MÅ ha en heftig brukshund, og så skal de dempe disse driftene, for de har de ikke bruk for... Men man skal vel ikke skjønne alt her i verden heller...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Men jeg skjønner fortsatt ikke hvorfor enkelte på "død og liv" bare MÅ ha en heftig brukshund, og så skal de dempe disse driftene, for de har de ikke bruk for... Men man skal vel ikke skjønne alt her i verden heller...
Flir. Nå er det vel ikke alltid at man kan forutse "heftigheten" til det dyret man anskaffer seg og hvilke drifter som utvikles? Appropos drifter du, for meg er drifter det som skiller en god brukshund fra en "ordinær" god hund uansett hvilke bruksområder man velger å vie disse driftene til. Å mene at drifter skal rettferdiggjøre atferd som i hunderiet ellers ville bli ansett som uakseptable, er for meg en gåte.

For å treffe eiere til og bikkjer maken til min må jeg utenlands - noe jeg prøver å få til minst et par ganger i året. De siste syv har jeg reist til en liten by på grensen mellom Tyskland og Polen hvor ikke bare eiere av min rase men også andre raser møter for felles samvær og konkuransser av ymse slag. Forsvarstrening er en av dem, og IPO-test er også en av de obligatoriske delene av rasens s k "bonitation test" som bikkjer til i hvert fall alle oppdrettere og gjerne hele kull må gjennom for å kvalifiserere oppdrettet sitt. I rasens to hjemland blir bikkjer som ikke paserer testen uansett årsak diskvalifisert av raseklubben som avlshunder og oppdrettere som ikke kan vise til rasetypiske hunder og avkom m h t utseende og atferd i f t rasestandard kommer heller ikke med på listen over godkjente oppdrettere.

Men fra idag er det ferie. Ha en fortsatt god sommer :icon_confused:

--

Per Olav

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det vel ikke alltid at man kan forutse "heftigheten" til det dyret man anskaffer seg og hvilke drifter som utvikles?

Synes det er pussig at du kommer med dette utsagnet, men alikevel ikke gjennkjenner det faktum at en brukshund (og da tenker jeg hunder som blir brukt i brukhundsport som NBF-programmet, IPO og RIK) ikke alltid er en komplett "driftspakke". En hund som ikke er komplett kan f.eks. være en schäfer med mye forsvar og lite mot (som ofte henger sammen). Samme hund kan alikevel være en helvetes konkurransehund. Ikke like festlig å springe på den en mørk novembernatt? Du skrev at slik skulle ikke en brukshund være, men du er vel klar over at den perfekte hunden ikke eksisterer? Sammensetningen av "driftspakken" vil jo avgjøre hvor alvorlig hunden vil reagere på verden rundt seg. Litt mindre alvorlig med en jaktlabrador enn en bruksmalle som ikke er komplett. Politiet vil f.eks. ha en hund som litt lettere går over i aggresjon, rett og slett fordi en hund som gjør dette går inn med større tyngde og dermed øker sansynligheten for å få tatt skurken. Det er ikke dermed sagt at hunden er farlig, men en god hundefører vet at hunden i visse situasjoner vil kunne ta ut aggresjonen sin, og dermed øker førers ansvar overfor sine omgivelser. Det er også derfor at man ikke ser politihunder bli med på uteresturant!

Det er mange måter å ha hund på, og de aller fleste jeg trener og konkurrerer med har hund på en litt annen måte enn det jeg tror den gemene hop her inne har. De har ingen behov for en hund som sosialiserer seg med andre hunder. De skal ikke bry seg om andre hunder! All fritid, ferier og enda litt til blir brukt for å få frem en hund som yter maksimalt under konkurranse og da har man rett og slett ikke tid, eller noe lyst, til å gå i parken med den. Ja, man reiser på kurs, treff, samlinger, men ikke for at hundene skal leke med hverandre! Man skal trene, ikke noe annet. Hundene kommer svært sjelden i så nær kontakt at de sosialiserer seg med hverandre. Og nei, de sosialiseres ikke når de går fri ved fot ved siden av hverandre.

Et slikt hundeliv er ganske godt kontrollert, og dermed kan man ha en hund som har en ganske skjev "driftspakke" fordi den ikke utgjør noen risiko for verden rundt seg, og selv en slik hund vil i en normal situasjon med folk være helt problemfri. Problemet kommer når denne hunden havner i hos en eier som faktisk har et behov for å ta med hunden ut over alt. Den får mulighet til å lære at den er stor og sterk nok til å mobbe små hunder og banke andre tisper eller hanner. Den skjønner at barn slipper når den knurrer fordi den vil ha pølsa, og den kan potensielt gjøre seg en haug med slike erfaringer som gjør at en hund som i en godt kontrollert miljø fremstår som en fullstendig harmonisk hund, blir nettopp det noen her inne kalte et monster.

En vanlig familiehund kan også gjøre disse erfaringene, selvfølgelig, men har man en høydriftig hund, som du også sier man ikke vet hvordan utvikles, eller stimuleres, så er det en mye større sansynlighet for at hunden lærer seg noe som vil begrense dens frihet og gjøre livet vanskeligere for sin eier. Jakt, kamp, ressursforsvar, alt dette vil være mer fremtredende hos en reinavla bruksmalle enn en labrador fra utstillingslinjer. At det kan skape trøbbel for en hundeeier som bare vil ha en hund med "mye fart" bør ikke komme som en overraskelse for noen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trudde du skjønte at det var de som ikke klarte seg med bare å være sofabikkje som fikk "dillene" da... Men for å forklare det litt nøyere da. Noen hunder fungerer fint som ren familiehund. Andre hunder, som da ikke fungerer like fint, som har disse trivelige "diller". Og jeg regner med at du ikke ser steriotypsik atferd som en positiv greie?

Var det ikke akkurat det jeg skreiv? At får de "diller", så klarer de seg ikke med "mindre enn fortjent"? Men jeg ser ikke at det skal være en forskjell på en "familiehund" med "diller", og en "brukshund" med "diller" - "diller" er "diller" uansett, og er ikke postivt nei..

Men jeg skjønner fortsatt ikke hvorfor enkelte på "død og liv" bare MÅ ha en heftig brukshund, og så skal de dempe disse driftene, for de har de ikke bruk for... Men man skal vel ikke skjønne alt her i verden heller...

Men jeg skjønner ikke hvorfor et utsagn som "jeg har lyst til å bruke hunden" nødvendigvis må bety at man ønsker seg BC, bruksmalle eller bruksschäfer. Jeg har lyst til å bruke mine hunder, liksom, helt uten at de trenger å ha mer drifter enn de har nå - de har mer enn nok for mitt bruk (jeg gjentar meg selv til det kjedsommelige, føler jeg). Det er helt greit for meg å advare folk mot å kjøpe seg formel1-bil når de ikke trenger mer enn en bmw liksom, men å gå ut fra at man mener formel1-bil bare fordi at man har lyst på noe med fart i, blir litt belærende (feil ord, men kommer ikke på noe bedre - litt ovenfra og ned-holdning, liksom)

Synes det er pussig at du kommer med dette utsagnet, men alikevel ikke gjennkjenner det faktum at en brukshund (og da tenker jeg hunder som blir brukt i brukhundsport som NBF-programmet, IPO og RIK) ikke alltid er en komplett "driftspakke".

Med fare for å virke kverulerende igjen, men om DET er definisjonen på en brukshund, så har jeg forhåpentligvis brukshunder til neste sommer jeg da. Vi trener jo alt på NBF-programmet (selv om det har vært et lengre avbrudd nå) med håp om å starte en gang (hadde egentlig tenkt å starte i september, men det var dette med avbruddet da). Jeg føler vel ikke at en evt start i bruks automatisk gjør mine hunder til brukshunder sånn de er definert tidligere i tråden her, de er fortsatt de greie sosiale familiehundene jeg kan ta med meg på treff og utstillinger, liksom..

Og bare for å ha sagt det - OM vi kommer til start, så er det i første omgang ikke hunden som er bremsen over hvor langt vi kommer. Vi har - hvisomatte alt rundt faller på plass - selvsagt ambisjoner om å nå så langt vi KAN, men det er ingen krise om det ikke blir i klasse A for mitt vedkommende, og jeg føler vel at det er den største forskjellen på en med "vanlig utstillingsavla hund" og en med "bruksavla hund", vi (eller jeg..) trener bruks fordi det er morsomt, og konkurransene blir bare en måte å måle hvor langt vi kommer, mens en som kjøper brukshund trener fordi det er morsomt å konkurrere, og vil ikke at bikkja skal være bremsen (det blir vel litt OT, dette)

En vanlig familiehund kan også gjøre disse erfaringene, selvfølgelig, men har man en høydriftig hund, som du også sier man ikke vet hvordan utvikles, eller stimuleres, så er det en mye større sansynlighet for at hunden lærer seg noe som vil begrense dens frihet og gjøre livet vanskeligere for sin eier. Jakt, kamp, ressursforsvar, alt dette vil være mer fremtredende hos en reinavla bruksmalle enn en labrador fra utstillingslinjer. At det kan skape trøbbel for en hundeeier som bare vil ha en hund med "mye fart" bør ikke komme som en overraskelse for noen!

Det er da ingen som har nekta på det i denne tråden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er da ingen som har nekta på det i denne tråden?

Neivel?

Okay, da må det være ****** slitsomt å ha tre sånne hunder som trenger MER enn det hver dag? Jobber ikke du, kanskje?

Her var det snakk om bruksavlet malle, der du ikke kan tro at en slik hund krever mer enn noen timers tur hver dag.

Jeg har ikke nevnt malinois spesielt - den har jeg ingen erfaring med - men min oppfatning av en brukslinjet avlet hund er at den i utgangspunktet ikke skal oppføre seg spesielt annerledes enn andre hunder i normalsituasjoner.

Selv om Per Olav her ikke hadde nevn malle spesielt, så dreide diskusjonen seg om de "råeste" brukshundene, som gjerne vil være bruksmalle og -schäfer. Her mener han altså at en slik hund ikke skal oppføre seg spesielt annerledes enn andre hunder i en normalsituasjon. Det var også denne uttalelsen jeg tenkte på da jeg syntes det var pussig da han senere uttalte

Nå er det vel ikke alltid at man kan forutse "heftigheten" til det dyret man anskaffer seg og hvilke drifter som utvikles?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg ser ikke at det skal være en forskjell på en "familiehund" med "diller", og en "brukshund" med "diller" - "diller" er "diller" uansett, og er ikke postivt nei..

Kanskje vi er bort i litt forskjellig hundemateriale, men av de bekjentskapene jeg har gjort meg, så er det mindre "diller" bl.a. hunder som blir brukt veldig aktivt, enn de som ikke gjør det. Det er eks få BCer jeg kjenner som er rene arbeidshunder på gård som har "diller", det er noen flere av rene LP hunder jeg har sett ha det og blandt hunder som egentlig ikke brukes til noe annet en tur og kos, har jeg sett mye. Så jeg antar at det har en liten sammenheng med hverandre da.

Så har det litt med oppfattelsen av hva man leser. Om noen hadde kommet bort til meg og bedt meg styre unna en viss rase, evt visse linjer innen den rasen jeg har, fordi at det ikke passer meg som hundefører eller til mine ambisjoner, så hadde jeg nå takket og bukket. Ikke hissa meg opp over at de prøver å være "belærende" ovenfor meg. Men vi er forskjellig der, på lik linje med at vi er forskjellig som hundeførere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for et framifrå innlegg, Teddy, der du virkelig fikk frem poenget så bra at jeg fremdeles ikke skjønner at det skal være noe "om og men".

Men det blir det jo :rolleyes:

Da jeg fikk råd om at jeg slettes ikke trengte noen hannhund fra de linjene som jeg kjøpte fra, fordi de gikk til tjeneste og ble litt too much i konkurransebruk, så sa jeg "takk, da tar jeg en tispe" og har satt stor pris på det rådet! Og for at det også ble krevd at jeg trente aktivt med vante brukshundfolk, og for at de fulgte opp.

Det later til å være et relativt anselig skille mellom folk som faktisk har trent med "sånne hunder", og de som har hunder som "brukes" i konkurranser men som er av mer "normalvarianten". Jeg har tidligere sett hvor ille det kan gå når folk som har en grei hund med mer enn nok futt i, skal ha noe "rått" - det ble to avlivde hunder på kort tid det, fordi man tullet til en hund med altfor mye kapasitet til den manglende styring som eier kunne gi. Og eiers manglende evne til å være litt på alerten; noen klarer liksom ikke å ligge i forkant.

Hvorfor er dette så om å gjøre å protestere mot? Ingrid Tapper, en svensk etolog og brukshundmenneske siden 1969, skriver i sin bok "Hundens mentalitet. Från test til beskrivning" (http://www.hundsport.se/redaktionellt/bruks_hundar_mapp/bruks_bok_recention.html)

der hun påpeker nettopp dette med rett hund til rette mennesker - og at nettopp den gode hunden i brukshundfolkhender kan bli den dårlige hunden i mindre kyndige hender, fordi en slik god hund har masse energi, vilje, iver som skal ut et sted, og den vil selvaktivisere seg dersom den ikke får det direkte gjennom eier.

Men hvorfor er det "lov" å advare folk mot å kjøpe seg border collie, fordi folk tror det vil gi suksess i LP-ringen (det virker ikke helt, fordi ufattelige mange likevel kjøper seg en slik "topp rase"), mens ikke mot å gi noenlunde vettuge, balanserte råd mot å gjøre ditto på brukshundraser - der det nå forlengst er helt klart at man snakker de rasevariantene, de bruksavlede, som er i stand til å jobbe dag ut, dag inn, timer i strekk, nær sagt uansett?

Er det ikke bedre å helle litt kaldt vann i årene på forhånd, enn å se flere som "må" omplassere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er dette så om å gjøre å protestere mot? Ingrid Tapper, en svensk etolog og brukshundmenneske siden 1969, skriver i sin bok "Hundens mentalitet. Från test til beskrivning" (http://www.hundsport.se/redaktionellt/bruks_hundar_mapp/bruks_bok_recention.html)

der hun påpeker nettopp dette med rett hund til rette mennesker - og at nettopp den gode hunden i brukshundfolkhender kan bli den dårlige hunden i mindre kyndige hender, fordi en slik god hund har masse energi, vilje, iver som skal ut et sted, og den vil selvaktivisere seg dersom den ikke får det direkte gjennom eier.

Kort og greit, og gjentatt i det kjedsomelige snart :icon_confused: Men den som gir seg er en d**** har jeg hørt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Vi er vell egentlig enige om at dem ekstreme variantene ikke er til hvermansen. Og at dem med ekstremt skarpe ikke er til å holde i en famillie.

Men, som jeg har prøvd å si før, så går det fint ann å ha en ekstrem springer som famillie hund og med deg rundt uten at det skal oppstå noen store problemer uten om at den tar serpentingere rundt folkene og snuser ihel ett eller annet.

Hund kan være en ekstrem varriant uten at dem trenger å være skarpe, eller er det ett krav for å bli kalt ekstrem brukshund?

Om disse hundene får mettet sitt behov (som faktisk varriere etter rase) så kan dem også fungere i en famillie.

Når det er sagt så mener jeg også rett hund til rett person. Har selv hatt 3 hunder av ekstreme varrianter i hus for å få dem i normal tilstand innen dem ble sendt videre som tjenestehunder. Og dem fungerte utmerket både på hyttetur og på tur i byen når dem bare fikk det dem trengte og ble håndtert på riktig vis. (Om noen er fryktelig nyfiken på hvilken raser dette var så kan dere sende meg en PM)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her var det snakk om bruksavlet malle, der du ikke kan tro at en slik hund krever mer enn noen timers tur hver dag.

hehe - Nei, det var ikke det jeg ikke kunne tro, jeg tror (fortsatt) ikke at en malle går på vegga om den får en sånn dag et par dager i uka (ja, jeg veit, eksemplet med Lars Monsen tyder på noe annet - men igjen, det er det her med TUR og TUR, og tydeligvis BRUK og BRUK)

Kanskje vi er bort i litt forskjellig hundemateriale, men av de bekjentskapene jeg har gjort meg, så er det mindre "diller" bl.a. hunder som blir brukt veldig aktivt, enn de som ikke gjør det. Det er eks få BCer jeg kjenner som er rene arbeidshunder på gård som har "diller", det er noen flere av rene LP hunder jeg har sett ha det og blandt hunder som egentlig ikke brukes til noe annet en tur og kos, har jeg sett mye. Så jeg antar at det har en liten sammenheng med hverandre da.

Mulig at dette kommer som en overraskelse, men jeg har sett noe av det samme. MEN (og igjen må jeg tydeligvis gjenta meg selv til det kjedsommelige) en "dille" hos en lydighetshund er ikke noe bedre enn "dillene" til en familiehund, sant? Selv om det er færre lydighetshunder som har "diller" enn hos Hvermansen.. Det høres nemlig litt sånn ut, at det er greit med diller på bikkjer som trenes jevnlig - de "bare er sånn", mens bikkja til Hvermansen lider av det..

Så har det litt med oppfattelsen av hva man leser. Om noen hadde kommet bort til meg og bedt meg styre unna en viss rase, evt visse linjer innen den rasen jeg har, fordi at det ikke passer meg som hundefører eller til mine ambisjoner, så hadde jeg nå takket og bukket. Ikke hissa meg opp over at de prøver å være "belærende" ovenfor meg. Men vi er forskjellig der, på lik linje med at vi er forskjellig som hundeførere.

Ja, det var dette med hva man leser da.. Hvis jeg sier jeg ønsker meg belger, så regner jeg ikke med å få et foredrag om hvor heftige mallene er, og det burde jeg holde meg langt unna fordi jeg ikke kommer til å trene den mye nok og de blir altfor vanskelige å ha med seg rundt på utstillinger og sonentreff og cafebesøk - det er ikke nødvendigvis MALLE jeg ønsker meg om jeg ønsker meg belger, sant? Samme med schäfer, det er ikke nødvendigvis bruksavlet schäfer det er snakk om, og det går an å spørre om sånt før man kommer med en A4 side om formaninger om hva slags hund folk ikke burde skaffe seg, når man ikke engang er sikker på at det ER sånn bikkje de ønsker seg, for - belive it or not - det hender faktisk at folk ønsker seg både belger og schäfer uten at det nødvendigvis må være bruksavla, noen av oss liker til og med å trene og konkurerre med våre belgere og schäfere uten at de nødvendigvis trenger å være bruksavla.. Selv om vi veit at de ikke er like "rå" og "heftige" som BRUKShunder er..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om noen hadde kommet bort til meg og bedt meg styre unna en viss rase, evt visse linjer innen den rasen jeg har, fordi at det ikke passer meg som hundefører eller til mine ambisjoner, så hadde jeg nå takket og bukket. Ikke hissa meg opp over at de prøver å være "belærende" ovenfor meg. Men vi er forskjellig der, på lik linje med at vi er forskjellig som hundeførere.

Men kanskje du hadde stussa litt hvis noen ubedt begynte å belære deg en hel masse om problemstillinger du mener du har et rimelig greit forhold til, om raser du slett ikke har ambisjoner om å skaffe deg og når du prøver å hinte litt om at det sikkert er mye riktig i det du sier, men hvorfor tar du opp dette her og nå, så får du ei lekse om at det alltid er på sin plass å advare folk om å skaffe seg brukshunder (som belæreren selvfølgelig har selv), fordi det er så mange som har det men ikke burde hatt det, eller noe sånt.... Også blir det dèt dreier seg om, uten at det kanskje er noen av tilhørerne som i sin villeste fantasi har vurdert hverken denne rasen eller andre særdeles heftige, rå, brukslinja råtasser som kanskje bare belæreren og en fem seks til i dette landet makter å ha, fordi de bor så langt utpå landet og trener uten å se på de andre hundene (jeg vet ikke om noen som bruker trening til å hilse på andre hunder, jeg, om det er på kurs eller i treningsgrupper, selvom hundene er aldeles normale). Det gjør man i andre settinger. Til slutt så lar du disse som etterhvert virker nærmest besatte av å adrvare mot både egen og andre raser bare kjøre på, mens du forlengst har mista både engasjementet og tråden. Akk ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje det har en sammenheng med engasjementet i en annen tråd, der det gikk galt? Ikke for å pirke bort i det igjen, men det er fordi det ER leit når folk kjøper seg en hund som blir for mye, og det blir mye trist og styr rundt det, i verste fall store problemer.

Jeg advarer mot alle mine raser jeg, fordi jeg mener at folk som virkelig er interessert vil tåle det - og de som ikke tåler det eller blir sure, de vil også ha en smule problemer med å "tåle steken" når de kommer borti endel av "brukshundkara" som virkelig snakker rett fra leveren.

Blir man ikke smågrinete, vil sjansen være større for at man klarer å ta til seg gode råd når de trengs - og ikke bare "omme" og "menne". Så denne tråden er i seg selv en lakmustest :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...