Gå til innhold
Hundesonen.no

Stå ute alene?


MajaB

Recommended Posts

Når kan en valp begynne å være litt ute alene? Hun springer som regel rundt beina på meg, men noen ganger er hun tøff og flyr rundt på plena som en tornado. Men jeg merker at hun sjekker om jeg fremdeles er der innimellom. Når kan de begynne å være ute alene? Hvordan ser man om hunden er klar for det? Vi har et bånd til henne som vi sånn smått har begynt å bruke, men vi skal sette opp en hundegård om ikke så lenge. Uannsett så må hun jo lære seg å stå ute alene. Tips?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det hender jeg setter Peico på utsiden mens jeg løper inn å henter noe. Går det bra så henger jeg opp klær, har døra oppe så jeg kan følge med.

Og når det går bra så utvider du bare.

Når du kommer ut til hunden, ikke ros den opp i skyene.

Da lærer du den å savne dere...

Men overse den, jeg pleier å gå en liten tur med han for å roe ned litt.

Og det blir litt belønning for ventingen.

Men vi har ikke noe behov for å ha han i hundegård/ at den skal være så mye alene.

Jeg trive med å ha han rundt meg.

Men det er kjempe kjekt å ha han på utsiden mens jeg vasker gulv:)

Spesielt da han var valp.

Nå angriper han ikke moppen hele tiden mer, og han tåler fint at jeg støvsuger.

Peico er 6,5 mnd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har hundene stått litt alene ute fra de ankommer omtrent (4-5 dager etter ankomst ca). Kun korte perioder først (f.eks til jeg har fått slengt i meg en brødskive), så¨øker tiden etterhvert. Nå har yippie løpt rundt ute på gården sammen med Amira og Marko i 2-3 timer. Hun ble 3 mnd. i går.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er lurt å tilvenne hunden å stå alen litt ute. Det hjelper på selvstendigheten. Bare begynn i det små, som feks når du skal inn og hente noe, og lar valpen stå igjen ute. Så kan du øke litt på. Du ser fort om valpen syns det er ok, eller om den skriker. Vi har desverre ikke mulighet til å la hunden stå ute alene, pga vi bor i en by. Men når vi er på ferie står hun ute, men da piper hun hele tiden, fordi hun ikke er vandt til det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes den enkleste måten og venne hunder til å stå ute,er og bruke hagen mye selv,og være der sammen med hunden dag etter dag i både timer og minutter(om det grilles og lekes,barn og besøk)eller alene for å rydde i hagen,sole seg,sitte å ta en røyk å ta livet med ro osv...

Hunden blir på den måten kjent med hagen,og vil begynne å slappe av i hagen..

Legge seg ned og ta livet med ro om du gjør det osv..

Så går du kanskje inn og henter et glass brus eller røykpakken eller noe,og rett ut igjen...

Så holder du på sånn...så tror jeg valpen vil slappe av til du kommer tilbake når den er skikkelig kjent med hagen.

Mange setter hunden,som aldri egentlig bruker hagen ut i bånd/løpestreng eller hundegård..Da vil jo hunden føle seg forlatt.Personlig bvruker jeg ikke å ha hundene ute alene i det hele tatt lengre.Før hadde jeg Akitaene mye ute,og de hadde eget sted ute,men de jeg har nå er bare ute om jeg er sammen med dem.

Jeg har satt opp en 20 meter lang løpestreng,med 4 meters lenke,som jeg setter en hund i om jeg skal gjøre husarbeid.

Da han er vandt til å være i hagen og slapper av der er det ikke en lyd...

Hvis ikke du bruker hagen og trives i den..hvorfor skal da hunden gjøre det?

Hunden trives der du trives og slapper av..så bare ta i bruk stedet hunden skal være du...

Så kan du binde hunden fast etterhvert,med lang tau...mens du sitter der..Etterhvert når hundegården kommer opp,så har du stolen din på samme stedet..døra åpen og hunden får gå å kose seg med leker og snop som du kan legge der til den...Så lukker du døra etterhvert..men sitter fortsatt der..så begynner du kanskje å gå litt vekk..

Egentlig er det ikke noen fasit,men jeg tror ca noe sånn som dette...Jeg har aldri tenkt over hva jeg gjør i noen sammeheng når et gjelder tilvenning av det ene og andre...Det bare skjerog det funker liksom...vanskelig å forklare..

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det skjer veldig ofte at folk som absolutt må ha hundene bundet utenfor huset at de begynner å vakte og vokte hus og hage. Dvs. bjeffe.

Syns man skal være mest mulig ute sammen med dem så slipper man disse dårlige uvanene. Skal man absolutt ha dem bundet en plass ute uten at man selv er der så la det iallefall være bak huset eller noe sånt, og ikke foran huset slik at hunden har utstikt mot "alt som skjer" .. Plutselig har du en hund som vokter forbipasserende. Min oppfatning er at man ofte får mange dårlige vaner med på kjøpet har man en hund som står mye bundet utenfor... Vår hun måtte avlives pga akkurat det. Sto bundet foran huset, en nabounge kom i hagen og et eller annet skjedde, hunden beit ungen i leggen og laget et lite hull - men nok til at det ikke var noen vei tilbake. Helt unødvendig, og kunne vært unngått hadde ikke Bamse stått foran huset halve dagen. Han følte nok at det var hans oppgave å passe på hagen. Unger hadde kommet og gått som ingenting i nesten to år, men den dagen skjedde det et eller annet altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...