Gå til innhold
Hundesonen.no

Stå ute alene?


MajaB

Recommended Posts

Når kan en valp begynne å være litt ute alene? Hun springer som regel rundt beina på meg, men noen ganger er hun tøff og flyr rundt på plena som en tornado. Men jeg merker at hun sjekker om jeg fremdeles er der innimellom. Når kan de begynne å være ute alene? Hvordan ser man om hunden er klar for det? Vi har et bånd til henne som vi sånn smått har begynt å bruke, men vi skal sette opp en hundegård om ikke så lenge. Uannsett så må hun jo lære seg å stå ute alene. Tips?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det hender jeg setter Peico på utsiden mens jeg løper inn å henter noe. Går det bra så henger jeg opp klær, har døra oppe så jeg kan følge med.

Og når det går bra så utvider du bare.

Når du kommer ut til hunden, ikke ros den opp i skyene.

Da lærer du den å savne dere...

Men overse den, jeg pleier å gå en liten tur med han for å roe ned litt.

Og det blir litt belønning for ventingen.

Men vi har ikke noe behov for å ha han i hundegård/ at den skal være så mye alene.

Jeg trive med å ha han rundt meg.

Men det er kjempe kjekt å ha han på utsiden mens jeg vasker gulv:)

Spesielt da han var valp.

Nå angriper han ikke moppen hele tiden mer, og han tåler fint at jeg støvsuger.

Peico er 6,5 mnd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har hundene stått litt alene ute fra de ankommer omtrent (4-5 dager etter ankomst ca). Kun korte perioder først (f.eks til jeg har fått slengt i meg en brødskive), s卸ker tiden etterhvert. Nå har yippie løpt rundt ute på gården sammen med Amira og Marko i 2-3 timer. Hun ble 3 mnd. i går.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er lurt å tilvenne hunden å stå alen litt ute. Det hjelper på selvstendigheten. Bare begynn i det små, som feks når du skal inn og hente noe, og lar valpen stå igjen ute. Så kan du øke litt på. Du ser fort om valpen syns det er ok, eller om den skriker. Vi har desverre ikke mulighet til å la hunden stå ute alene, pga vi bor i en by. Men når vi er på ferie står hun ute, men da piper hun hele tiden, fordi hun ikke er vandt til det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes den enkleste måten og venne hunder til å stå ute,er og bruke hagen mye selv,og være der sammen med hunden dag etter dag i både timer og minutter(om det grilles og lekes,barn og besøk)eller alene for å rydde i hagen,sole seg,sitte å ta en røyk å ta livet med ro osv...

Hunden blir på den måten kjent med hagen,og vil begynne å slappe av i hagen..

Legge seg ned og ta livet med ro om du gjør det osv..

Så går du kanskje inn og henter et glass brus eller røykpakken eller noe,og rett ut igjen...

Så holder du på sånn...så tror jeg valpen vil slappe av til du kommer tilbake når den er skikkelig kjent med hagen.

Mange setter hunden,som aldri egentlig bruker hagen ut i bånd/løpestreng eller hundegård..Da vil jo hunden føle seg forlatt.Personlig bvruker jeg ikke å ha hundene ute alene i det hele tatt lengre.Før hadde jeg Akitaene mye ute,og de hadde eget sted ute,men de jeg har nå er bare ute om jeg er sammen med dem.

Jeg har satt opp en 20 meter lang løpestreng,med 4 meters lenke,som jeg setter en hund i om jeg skal gjøre husarbeid.

Da han er vandt til å være i hagen og slapper av der er det ikke en lyd...

Hvis ikke du bruker hagen og trives i den..hvorfor skal da hunden gjøre det?

Hunden trives der du trives og slapper av..så bare ta i bruk stedet hunden skal være du...

Så kan du binde hunden fast etterhvert,med lang tau...mens du sitter der..Etterhvert når hundegården kommer opp,så har du stolen din på samme stedet..døra åpen og hunden får gå å kose seg med leker og snop som du kan legge der til den...Så lukker du døra etterhvert..men sitter fortsatt der..så begynner du kanskje å gå litt vekk..

Egentlig er det ikke noen fasit,men jeg tror ca noe sånn som dette...Jeg har aldri tenkt over hva jeg gjør i noen sammeheng når et gjelder tilvenning av det ene og andre...Det bare skjerog det funker liksom...vanskelig å forklare..

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det skjer veldig ofte at folk som absolutt må ha hundene bundet utenfor huset at de begynner å vakte og vokte hus og hage. Dvs. bjeffe.

Syns man skal være mest mulig ute sammen med dem så slipper man disse dårlige uvanene. Skal man absolutt ha dem bundet en plass ute uten at man selv er der så la det iallefall være bak huset eller noe sånt, og ikke foran huset slik at hunden har utstikt mot "alt som skjer" .. Plutselig har du en hund som vokter forbipasserende. Min oppfatning er at man ofte får mange dårlige vaner med på kjøpet har man en hund som står mye bundet utenfor... Vår hun måtte avlives pga akkurat det. Sto bundet foran huset, en nabounge kom i hagen og et eller annet skjedde, hunden beit ungen i leggen og laget et lite hull - men nok til at det ikke var noen vei tilbake. Helt unødvendig, og kunne vært unngått hadde ikke Bamse stått foran huset halve dagen. Han følte nok at det var hans oppgave å passe på hagen. Unger hadde kommet og gått som ingenting i nesten to år, men den dagen skjedde det et eller annet altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...