Gå til innhold
Hundesonen.no

Stå ute alene?


MajaB

Recommended Posts

Skrevet

Når kan en valp begynne å være litt ute alene? Hun springer som regel rundt beina på meg, men noen ganger er hun tøff og flyr rundt på plena som en tornado. Men jeg merker at hun sjekker om jeg fremdeles er der innimellom. Når kan de begynne å være ute alene? Hvordan ser man om hunden er klar for det? Vi har et bånd til henne som vi sånn smått har begynt å bruke, men vi skal sette opp en hundegård om ikke så lenge. Uannsett så må hun jo lære seg å stå ute alene. Tips?

Skrevet

det hender jeg setter Peico på utsiden mens jeg løper inn å henter noe. Går det bra så henger jeg opp klær, har døra oppe så jeg kan følge med.

Og når det går bra så utvider du bare.

Når du kommer ut til hunden, ikke ros den opp i skyene.

Da lærer du den å savne dere...

Men overse den, jeg pleier å gå en liten tur med han for å roe ned litt.

Og det blir litt belønning for ventingen.

Men vi har ikke noe behov for å ha han i hundegård/ at den skal være så mye alene.

Jeg trive med å ha han rundt meg.

Men det er kjempe kjekt å ha han på utsiden mens jeg vasker gulv:)

Spesielt da han var valp.

Nå angriper han ikke moppen hele tiden mer, og han tåler fint at jeg støvsuger.

Peico er 6,5 mnd

Skrevet

Kan godt være ute med hunden, det er ikke det. Men vi har to barn også, ikke alltid jeg har mulighet til å stå ute å vente til hun har tisset. Det har gått bra hittil da. :D

Skrevet

Her har hundene stått litt alene ute fra de ankommer omtrent (4-5 dager etter ankomst ca). Kun korte perioder først (f.eks til jeg har fått slengt i meg en brødskive), s卸ker tiden etterhvert. Nå har yippie løpt rundt ute på gården sammen med Amira og Marko i 2-3 timer. Hun ble 3 mnd. i går.

Skrevet

Det er lurt å tilvenne hunden å stå alen litt ute. Det hjelper på selvstendigheten. Bare begynn i det små, som feks når du skal inn og hente noe, og lar valpen stå igjen ute. Så kan du øke litt på. Du ser fort om valpen syns det er ok, eller om den skriker. Vi har desverre ikke mulighet til å la hunden stå ute alene, pga vi bor i en by. Men når vi er på ferie står hun ute, men da piper hun hele tiden, fordi hun ikke er vandt til det.

Skrevet

Jeg synes den enkleste måten og venne hunder til å stå ute,er og bruke hagen mye selv,og være der sammen med hunden dag etter dag i både timer og minutter(om det grilles og lekes,barn og besøk)eller alene for å rydde i hagen,sole seg,sitte å ta en røyk å ta livet med ro osv...

Hunden blir på den måten kjent med hagen,og vil begynne å slappe av i hagen..

Legge seg ned og ta livet med ro om du gjør det osv..

Så går du kanskje inn og henter et glass brus eller røykpakken eller noe,og rett ut igjen...

Så holder du på sånn...så tror jeg valpen vil slappe av til du kommer tilbake når den er skikkelig kjent med hagen.

Mange setter hunden,som aldri egentlig bruker hagen ut i bånd/løpestreng eller hundegård..Da vil jo hunden føle seg forlatt.Personlig bvruker jeg ikke å ha hundene ute alene i det hele tatt lengre.Før hadde jeg Akitaene mye ute,og de hadde eget sted ute,men de jeg har nå er bare ute om jeg er sammen med dem.

Jeg har satt opp en 20 meter lang løpestreng,med 4 meters lenke,som jeg setter en hund i om jeg skal gjøre husarbeid.

Da han er vandt til å være i hagen og slapper av der er det ikke en lyd...

Hvis ikke du bruker hagen og trives i den..hvorfor skal da hunden gjøre det?

Hunden trives der du trives og slapper av..så bare ta i bruk stedet hunden skal være du...

Så kan du binde hunden fast etterhvert,med lang tau...mens du sitter der..Etterhvert når hundegården kommer opp,så har du stolen din på samme stedet..døra åpen og hunden får gå å kose seg med leker og snop som du kan legge der til den...Så lukker du døra etterhvert..men sitter fortsatt der..så begynner du kanskje å gå litt vekk..

Egentlig er det ikke noen fasit,men jeg tror ca noe sånn som dette...Jeg har aldri tenkt over hva jeg gjør i noen sammeheng når et gjelder tilvenning av det ene og andre...Det bare skjerog det funker liksom...vanskelig å forklare..

Lykke til!

Skrevet

Takk for kjempefine svar! :imrgreen: Skulle ønske vi kunne ha løpestreng til henne men måten huset står på, trær osv gjør at hun bare vil sette seg fast. Men det blir nok en ordning på det!

Skrevet

Men åssen er det når du begynner å sette valpen ute alene, jeg har ei schäfertispe på snart 10uker. Kan hun begynne å vokte om jeg lar henne stå ute alene

Skrevet

Ja, det skjer veldig ofte at folk som absolutt må ha hundene bundet utenfor huset at de begynner å vakte og vokte hus og hage. Dvs. bjeffe.

Syns man skal være mest mulig ute sammen med dem så slipper man disse dårlige uvanene. Skal man absolutt ha dem bundet en plass ute uten at man selv er der så la det iallefall være bak huset eller noe sånt, og ikke foran huset slik at hunden har utstikt mot "alt som skjer" .. Plutselig har du en hund som vokter forbipasserende. Min oppfatning er at man ofte får mange dårlige vaner med på kjøpet har man en hund som står mye bundet utenfor... Vår hun måtte avlives pga akkurat det. Sto bundet foran huset, en nabounge kom i hagen og et eller annet skjedde, hunden beit ungen i leggen og laget et lite hull - men nok til at det ikke var noen vei tilbake. Helt unødvendig, og kunne vært unngått hadde ikke Bamse stått foran huset halve dagen. Han følte nok at det var hans oppgave å passe på hagen. Unger hadde kommet og gått som ingenting i nesten to år, men den dagen skjedde det et eller annet altså.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...