Omplasseringsannonse

[Ludde]

"P.g.a. at Basenjien ikke bjeffer, passer den som regel godt inn i de fleste boligområder."

Dette er hentet fra en Finn annonse. Klarer ikke la være å skumlese dem daglig, men hang meg i dag fryktelig opp i denne settningen. Flott at bikkja ikke bjeffer, men har ikke rasen andre særegenheter man heller burde trekke frem?

Synes bare det ble et så dumt og billig poeng!

Selv om hunden ikke blir stående og bjeffe i blokka, betyr det jo ikke at den automatisk takler å være alene hjemme eller?

Jeg kjenner veldig lite til rasen, men vi har et nydelig eksemplar i nabolaget, og jaggu så har jeg hørt lyder fra det lille sjarmtrollet også, selv om det kanskje ikke er definert som bjeffing...

[Yodel]

Jeg bare rister på hodet. Jovisst kan ikke Basenjien bjeffe, men jaggu er den ikke stum!

Den har et større lydrepartoar enn de fleste andre hunder tilsammen, og en ulykkelig Basenjis røst har blitt sammenlignet med en misshandlet katt som tres baklengs ned på et brennende spyd. (I mangel på vakrere metaforer)

Jovisst er de sjarmerende, men jeg reagerte også på denne annonsen. Basenjien er definitivt ikke en hund for "Hvermansen" med sine særegenheter og egosentriske selvstendighet.

Når hunden reklameres med på denne måten er jeg meget redd for at annonsen tiltrekker seg feil type kjøpere.

Jovisst kan denne Basenjien være en liten engel i forhold til flere av sine artsfrender, men min erfaring tilsier at en KASTRERT Basenji hannhund som omplasseres sjelden tilhører denne kategorien- dessverre.

Får håpe den kommer til det rette hjemmet alikevel.

[Barooo]

En veldig vanlig oppfattelse, da... at siden de ikke bjeffer passer de overalt.. :wallbash:

Prøv å være med meg i bilen, når Willy oppfatter at vi er på vei hjem...Det høres ut som om den lille baki holder på å omkomme, helt forferdelig!

Må kjøre gjennom byen, og gjennom ett kryss ved gågaten i den lille byen vår, for å komme oss hjem, og det er bare SÅ FLAUT, hvis Willy er på det humøret...

Vi fikk Willy når han var 5 mnd, etter 3 uker eller deromkring skulle jeg avgårde å være borte ett par timer, og Willy måtte være hjemme med min samboer, etter 2 timer ringte samboer, som aldri pleier å ringe hvis jeg er ute en tur, han holdt ikke ut hylingen til den søte, vakre, lille Basenjien vår, som da hadde holdt på siden jeg gikk.. :glare:

Må tilføye at hunden nå er rolig, jeg kan være borte fra han....

Bare ett apropos, til å ha de stille hundene våre!

[Tskk]

Den hunden er forresten 12 år gammel.

[Nirm]

Redigert og slettet noe.

Hold dere til saken, og ikke diskuter person.

[aikonia]

Er hunden i annonsen 12 år gammel? Står jo at den er 3 år.

Er desverre slik at enkelte omplasseringer ikke skriver fulle og hele sannheten om hundene de skal finne nye hjem til for å lettere få dem omplassert.

[Ludde]

12 år! Ganske spesiellt å unnlate å nevne 9 år liksom... Vesentlig stor forskjell spør du meg.

Hvordan vet du dette? Har du snakket med h*n som driver omplasseringstjenesten?

[Barooo]

Må bare fortelle at oppdretteren til min Basenji ringte, og hun fikk ikke noe opplysninger om hunden, bare at den ble kalt Oskar!

H*n som skulle omplassere den ble også skikkelig sint når min oppdretter sa at det var jo ikke sånn at Basenjien var en stum hund.

Omplasseringspersonen skjelte henne ut, og så la hun på røret..............

[Tskk]

Hun har skrevet det på sitt forum..

Hyggelig at noen svarer i hvertfall.

Når man bytter bort hunden til fordel for mennesker som man ikke har kjent på langt nær så lenge som hunden, så får jeg litt avsmak. Men det er nå meg da. Jeg har ganske mange hunder selv, men overhodet ingen å kvitte meg med eller miste på annen måte. Dette er ingen blandingshund, det er en basenji på 12,5 år.

En kastrert hanne... må være samme hund?

Det står jo ikke i annonsen at den er 3 år?

*Dobbelspost. Bruk redigerfunksjonen. Nirm*

[Yodel]

Må bare fortelle at oppdretteren til min Basenji ringte, og hun fikk ikke noe opplysninger om hunden, bare at den ble kalt Oskar!

H*n som skulle omplassere den ble også skikkelig sint når min oppdretter sa at det var jo ikke sånn at Basenjien var en stum hund.

Omplasseringspersonen skjelte henne ut, og så la hun på røret..............

Stakkars hund... Håper virkerlig den finner et godt hjem de siste årene til tross for en kinkig situasjon nå.

[TonjeM]

Å herregud.. stakkars lille Oskar - ingen hunder fortjener slikt! Håper et eller annet kjærlig menneske tar han til seg og lar han sove i seng og kose seg resten av livet sitt..

Nei, basenjier er ikke stille - de vrælene/skrikene de kan prestere er ubeskrivelige! Har flere historier om det ja.

Opplevde det selv da vår schäferblanding måtte avlives og før vi fikk flat-tomsingen. Lille basenji ble hyper-redd for å være alene og jeg gjorde mitt ytterste for at hun skulle slippe det. Men en gang bare måtte jeg i butikken og lille basenji måtte være alene i buret sitt i bilen litt. Buret hennes var dekket til slik at hun ikke skulle bli stekt av sol eller kunne ertes av ubetenksomme mennesker. Jeg hørte hvordan hun satte i sine fantastiske skrik i det jeg gikk ut av bilen. Inni butikken føk jeg rundt som en gal, oppførte meg frekt og ubehøvlet i køen til kassa - her gjaldt det bare å bli fort ferdig ja! Jeg kom ut på parkeringsplassen i siste sekund - det stod en hel gjeng mennesker rundt bilen vår, en hadde gått avgårde for å hente jekken sin for å slå istykker ruta slik at de kunne redde "hva det nå var som led så forferdelig inni der". (De kunne jo ikke se hva det var som laget den skrekkelige lyden, buret var jo tildekket..) Og jeg måtte smile pent og beklaget og sa det var bare en liten hund som ikke likte å være alene - folk så tvilende på meg (lille basenji gjorde det jo ikke enklere ved å fyre opp et par hakk på desibelen da hun hørte stemmen min..) så jeg følte jeg måtte vise dem lille basenji. Så jeg åpnet døra, tok av dekket og tok lille basenji ut av bilen for å vise dem hva det var som skrek så fælt. Og man kan bare ikke vinne med en basenji altså - lille basenji krøp skjelvende ut av buret opp i mine armer, der satt hun og hulket sånn gråtkvalt som et lite utrøstelig barn mens hun tittet på folk med store mørke rådyrsøyne som så helt tårevåte ut.. hulk sa hun, og blafret med sine lange mørke øyevipper.. hulk.. og så la hun hodet sitt inntil meg og slikket meg på haken, hulk.. de som stod rundt var jo hellig indignerte - at jeg kunne pine den stakkars lille hunden slik, og jeg fortjente ikke hennes tillit og utrolige hengivenhet osv osv..

En dame på den amerikanske basenji-lista opplevde det enda verre. Hun hadde fått ny nabo. Naboen visste ingenting om basenjier. En dag hadde basenji-damen dratt avgårde en tur og basenjien var alene hjemme - og skrek. Den nye naboen ringte sporenstreks 911 og meldte om at det foregikk mord i nabohuset. Politiet kom med full utrykning, de syntes det hørtes ut som mord de også og slo ned ytterdøren og stormet inn for å finne en liten hissig basenji.. Basenji-eieren fikk jo helt sjokk da hun kom hjem for å finne huset sitt omringet av blinkende politibiler og det krydde av politi overalt.. Og nei, hun fikk ikke igjen på forsikringen for døren.. Så at en basenji skuille være egnet for tettbygd strøk fordi den ikke bjeffer, er sannelig ikke helt riktig nei!

[aikonia]

Det er jo å spekulere litt i omplassering og oppdrett da mener jeg, når hundeomplassereren annonserer en 12,5 års gammel hund til 3000,- og nå "plutselig" har fått et blandingskull hvor tispa er Dobermann som omplassereren eier selv. Tipper hannhunden er en av de som har vært inne for omplassering der. Kan passe med tiden. Synes slikt er å spekulere og å drive useriøst jeg.

[Yodel]

Å herregud.. stakkars lille Oskar - ingen hunder fortjener slikt! Håper et eller annet kjærlig menneske tar han til seg og lar han sove i seng og kose seg resten av livet sitt..

Nei, basenjier er ikke stille - de vrælene/skrikene de kan prestere er ubeskrivelige! Har flere historier om det ja.

Opplevde det selv da vår schäferblanding måtte avlives og før vi fikk flat-tomsingen. Lille basenji ble hyper-redd for å være alene og jeg gjorde mitt ytterste for at hun skulle slippe det. Men en gang bare måtte jeg i butikken og lille basenji måtte være alene i buret sitt i bilen litt. Buret hennes var dekket til slik at hun ikke skulle bli stekt av sol eller kunne ertes av ubetenksomme mennesker. Jeg hørte hvordan hun satte i sine fantastiske skrik i det jeg gikk ut av bilen. Inni butikken føk jeg rundt som en gal, oppførte meg frekt og ubehøvlet i køen til kassa - her gjaldt det bare å bli fort ferdig ja! Jeg kom ut på parkeringsplassen i siste sekund - det stod en hel gjeng mennesker rundt bilen vår, en hadde gått avgårde for å hente jekken sin for å slå istykker ruta slik at de kunne redde "hva det nå var som led så forferdelig inni der". (De kunne jo ikke se hva det var som laget den skrekkelige lyden, buret var jo tildekket..) Og jeg måtte smile pent og beklaget og sa det var bare en liten hund som ikke likte å være alene - folk så tvilende på meg (lille basenji gjorde det jo ikke enklere ved å fyre opp et par hakk på desibelen da hun hørte stemmen min..) så jeg følte jeg måtte vise dem lille basenji. Så jeg åpnet døra, tok av dekket og tok lille basenji ut av bilen for å vise dem hva det var som skrek så fælt. Og man kan bare ikke vinne med en basenji altså - lille basenji krøp skjelvende ut av buret opp i mine armer, der satt hun og hulket sånn gråtkvalt som et lite utrøstelig barn mens hun tittet på folk med store mørke rådyrsøyne som så helt tårevåte ut.. hulk sa hun, og blafret med sine lange mørke øyevipper.. hulk.. og så la hun hodet sitt inntil meg og slikket meg på haken, hulk.. de som stod rundt var jo hellig indignerte - at jeg kunne pine den stakkars lille hunden slik, og jeg fortjente ikke hennes tillit og utrolige hengivenhet osv osv..

En dame på den amerikanske basenji-lista opplevde det enda verre. Hun hadde fått ny nabo. Naboen visste ingenting om basenjier. En dag hadde basenji-damen dratt avgårde en tur og basenjien var alene hjemme - og skrek. Den nye naboen ringte sporenstreks 911 og meldte om at det foregikk mord i nabohuset. Politiet kom med full utrykning, de syntes det hørtes ut som mord de også og slo ned ytterdøren og stormet inn for å finne en liten hissig basenji.. Basenji-eieren fikk jo helt sjokk da hun kom hjem for å finne huset sitt omringet av blinkende politibiler og det krydde av politi overalt.. Og nei, hun fikk ikke igjen på forsikringen for døren.. Så at en basenji skuille være egnet for tettbygd strøk fordi den ikke bjeffer, er sannelig ikke helt riktig nei!

Hjelpe meg, Tonje! Du må virkelig få satt deg ned å skrevet en bok om Amys små drama-akter! Selv denne- noe sørgerlige- historien fikk meg til å le så tårene trillet. Jeg kan virkelig kjenne igjen både Basenji- adferd generelt og Shira (Amy's mor) i dine beskrivelser. De klarer virkerlig å få ydmyket en til eget beste om de ønsker det, ja.. (Til pass for deg. Nå lærer du kanskje å ikke gjøre noe slikt igjen- tankegangen er høy)

Og bare for å ha sagt det: Jeg har ogå opplevd å bli sett stygt på av folk som med hjertebank har løpt avgårde for å finne ut hvem det var som holdt på å omkomme. (Det var Shira, ja..)

[Guest 2ne]

Jeg er muligens litt småpervers, men jeg syns Tonjes uttallige historier om lille Amy er utrolig sjarmerende, og det gjør faktisk at jeg kunne tenkt meg basenji sjøl.. hehe

Jeg hadde helt klart kjøpt en bok med sånne historier!

[Guest Jonna]

Huff syns det er forferdelig trist at det tydligvis nå ligger litt penger i å være omplasseringbyrå. Når mann får så useriøse aktører på markede. Dem bør liksom ha en viss grad av selvinnsikt og rasekunnskap når man skal drive med slikt. Ikke minst forstå når din egen rasekunnskap ikke strekker til. Det er faktisk ikke værre enn å ringe raseklubben å få litt informasjon.... men noen har vell mer rasekunnskap enn andre :glare:

[Yodel]

Huff syns det er forferdelig trist at det tydligvis nå ligger litt penger i å være omplasseringbyrå. Når mann får så useriøse aktører på markede. Dem bør liksom ha en viss grad av selvinnsikt og rasekunnskap når man skal drive med slikt. Ikke minst forstå når din egen rasekunnskap ikke strekker til. Det er faktisk ikke værre enn å ringe raseklubben å få litt informasjon.... men noen har vell mer rasekunnskap enn andre :glare:

Jeg får stadig telefoner fra folk som driver omplasseringssentraler som ønsker info om en spesielll hund, eller om rasen. Og får enda flere telefoner fra folk som er interessert i en omplasseringsbasenji. - Har t.o.m hatt noen på hjemmebesøk. Men når det gjelder lille Oskar har jeg ikke hørt noe. Får håpe at dersom det er noen uten spesiell basenji erfaring som melder sin interesse at de tar kontakt med meg først. (Sitter om leder av avlsrådet i klubben, mens samboer'n er leder av klubben)

[Yodel]

Jeg ringte for å forhøre meg litt i dag. Jeg fikk ikke ut annen informasjon enn at hunden allerede var omplassert, og at den blir hentet i morgen.

Håper virkerlig at det er til et "kynnig", godt og kjærlig hjem.