Jump to content
Hundesonen.no

Sibirian Husky,


Barooo

Recommended Posts

Jeg vet om en som skal skaffe seg en valp av nevnte rase.

Han har aldri hatt hund.

Jeg er veldig opptatt av at man tar til seg en rase man kan klare, så vi slipper flere hunder på omplassering, eller avlivet på grunn av eiers dumheter.

Kan nevne at han som skal ha den er i midten av 20-årene og har samboer, men ingen barn..

Bare lurer på om noen av dere som kjenner rasen kan gi meg svar?

Er Sibirian husky noe for en fersk hundeeier?

Hadde ikke trodd det selv, men..

Link to comment
Share on other sites

Med mindre man skal bruke rasen til det den skal brukes til eller på andre måter kan tilby den det aktive hundelivet den krever så er ikke siberian noen spesiellt god førstegangshund. Ikke bare krever den mye fysisk, men det er også en rase man må vite litt om, og man må også vite en del om hund vil jeg si, for å ha en slik rase. Jeg har fått det intrykket at for en førstegangseier er det langt fra en spesiellt enkel hund og ha. Ikke det at enkle hunder alltid er best som førstegangshunder, men jeg vil nok ikke anbefale huskien. Hvertfall til noen som ikke en gang kan noe om hund.

Men er de innstilt på et aktivt liv med hund, der den får utfolde seg både mentalt og fysisk er det kanskje en annen sak. :)

Link to comment
Share on other sites

Jeg har litt delt syn på det med å skaffe seg siberian husky som førstegangs hundeeier. Har man satt seg godt inn i rasens egenskaper (gode og mindre gode), og kan tilby den et godt og aktivt liv, er det nok ingen problemer. For å begynne med ulempene først:

*Denne rasen krever mye mosjon, mer avhengig av å bruke musklene enn hjernen. Kjøper man siberian husky fordi det er en "pen" hunderase, og ikke vet om deres aktivitetsbehov så får man fort problemer.

*Huskyer har "sterkt" flokkinstinkt, noen huskyer liker ikke enehundtilværelse, og kan ule når de er alene hjemme. Andre huskyer takler det helt fint.

*Siberian Husky har sterkt jaktinstinkt, og kan være vanskelig å ha løs. Den egenskapen som nok hindrer en del fra å skaffe seg siberian er nok deres sterke jaktinstinkt. De fleste huskyer kan ikke gå løse, da de stikker avgårde. Finner de en katt/kanin/sau etc, slår jaktinstinktet til.

*de har mye pels, og røyter MASSE et par ganger i året...

*Dette er en spisshund, noe selvstendig. De er ikke de letteste å trene lydighet eller agility med, men det er fullt mulig om man er villig til å arbeide en del. KLikkertrening ser ut til å fungere bra

så til fordelene:O)

*Gemyttet til huskyen er stort sett bra, de går godt overens med andre hunder, hunder av samme kjønn også.

*Liker man å gå tur i skog og mark, er huskyen en flott følgesvenn

*God pels, kan bo ute også vinterstid

*Faren for at man blir "hekta" er stor, og plutselig har man ett helt spann

*Tydelig språk, veldig "hund"- ikke noen modifisering her i gården nei. Kjempe morsomt å studere en gjeng huskyer sammen

Har man satt seg inn i rasen, og vet hva man går til og er villig til å bruke en del tid på mosjonering- ja så er huskyen perfekt:) Men kjøp ikke husky uten å vite hva slags rase huskyen er.

(det er i hvertfall mitt syn)

Link to comment
Share on other sites

Syns jo at huskyen fremstilles som noe supervanskelige greier her, og det er vel litt feil? Meg har et reflektert innlegg om fordeler og ulemper med huskyen, syns jeg.. Tror man lett kan ha en siberian husky som førstegangshund, så sant man veit at dette er hunder som trenger en del fysisk mosjon, og at de ikke nødvendigvis er særlig glade for å være alene hjemme, samt at de kan være veldig vanskelige å ha løs. At de er litt sta og egne - vel, en førstegangseier har jo ikke noe sammenligningsgrunnlag, så at det skal bli problematisk ser jeg ikke.. De er uansett ikke verre enn andre spisshundraser DER. At de røyter i mengder finner man og ut, og en husky som bor inne, vil antageligvis røyte hele året (det gjorde min AH - som forøvrig hadde ordentlig polarhundpels og siberian-gemytt).

Link to comment
Share on other sites

Hei

Min første tanke er at en sibirian huskey ikker er en bra første hund. Hvorfor har du tenkt å ha en sibirian huskey? Jeg kan anbefale en dachs som en bra først hund. :icon_redface:

nå var det ikke trådstarter som skulle ha en siberian husky, men en venn av trådstarter

Link to comment
Share on other sites

nå var det ikke trådstarter som skulle ha en siberian husky, men en venn av trådstarter

Helt rett, ikke meg som skal ha ny rase. logik.png

Takk "Meg" for ett veldig godt svar! :icon_redface:

Jeg er redd for at denne personen ikke er den som setter seg godt nok inn i rasen før han finner på å kjøpe.

Krysser fingrene for at det skal gå bra!

Jeg blir lett engasjert når det kan se ut som folk begir seg inn på mer enn de kan takle, og her gjelder det ett liv. <_<

Takk for alle seriøse svar. ;)

Ps: litt bort fra tråden, men hvordan si til noen på en fin måte at det kanskje ikke er hunden for de? :)

Og sånn at de skjønner det, har opplevd at folk faktisk blir nesten enda mer stae, hvis man påpeker en sånn (mange ganger) innlysende ting.. :D

Link to comment
Share on other sites

hva med å prøve å få vennen din til å ta en prat med folk som har masse erfaring med denne rasen og vet hva den krever?

Eneste måten en rasespekulant kan forstå hva som ligger i rasen er vel å snakke med forskjellige oppdrettere, valpekjøpere osv.... Ikke mer enn 20 måneder siden jeg fikk ny hund av en helt annen rase enn jeg har hatt tidligere. Jeg brukte godt over to år på å ha kontakt med oppdretter og snakke med andre oppdrettere, og også snakke med tidligere valpekjøpere av oppdretteren min for å være sikker på at jeg visste hva jeg gikk til.

Spranget fra en liten Cavalier til en stor Greyhound er ganske stor, så jeg kunne like godt vært helt ny med hund.

Uansett, greyhounden var en rase jeg hadde siklet på i et ti-år men når jeg seriøst begynte å tenke på å skaffe meg en var det vel takket være min oppdretter at jeg var så forberedt som jeg var. (Takk Lotta) Så amen til de som har kunnskap. Bruk dem! De er et oppslagsverk i "lydbok" :rolleyes:

Så jeg vil absolutt anbefale å prøve å få ham til å ta kontakt med flere oppdrettere av denne rasen. Gjerne besøke noen som driver med siberian husky, får ikke bedre innblikk i hvordan en rase er enn å reise hjem til dem, se hvordan de fungerer, hva de krever av mosjon (bli med på en tur eller ti) osv..

Å lese fem poster her inne gir muligens et fint inntrykk av hva rasen innebærer, men praktisk erfaring er absolutt det beste!

Link to comment
Share on other sites

Valpen er født, og jeg tror ikke jeg kommer noen vei.

Jeg har jo endel erfaring selv,oppvokst med Schæfer, og hatt det selv, det siste før jeg fikk Basenji var Rottweiler, så det er ikke det, men det er det å overbevise folk at de tar seg vann over hode.

Jeg er forsåvidt enig i at alle hunder kan være gode førstegangshunder, hvis man er en som vil lære og har virkelig satt seg inn i det man gjør.

Problemet her er jo at jeg har store mistanker om at det ikke er realiteten her. <_<

Krysser fingre for at jeg tar feil, og at hunden for ett godt og langt liv!

Link to comment
Share on other sites

Valpen er født, og jeg tror ikke jeg kommer noen vei.

Jeg har jo endel erfaring selv,oppvokst med Schæfer, og hatt det selv, det siste før jeg fikk Basenji var Rottweiler, så det er ikke det, men det er det å overbevise folk at de tar seg vann over hode.

Jeg er forsåvidt enig i at alle hunder kan være gode førstegangshunder, hvis man er en som vil lære og har virkelig satt seg inn i det man gjør.

Problemet her er jo at jeg har store mistanker om at det ikke er realiteten her. <_<

Krysser fingre for at jeg tar feil, og at hunden for ett godt og langt liv!

Ja, vi krysser fingre for det:O)

Forhåpentligvis har oppdretter gjort seg opp en tanke om at denne fyren passer til å ha husky, og gir ham informajson om rasen. Hvis ikke kan jo du gi ham litt informasjon og tips til hvor man kan finne infor (huskyklubben er et bra sted å starte).

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...