Gå til innhold
Hundesonen.no

Sibirian Husky,


Barooo

Recommended Posts

Jeg vet om en som skal skaffe seg en valp av nevnte rase.

Han har aldri hatt hund.

Jeg er veldig opptatt av at man tar til seg en rase man kan klare, så vi slipper flere hunder på omplassering, eller avlivet på grunn av eiers dumheter.

Kan nevne at han som skal ha den er i midten av 20-årene og har samboer, men ingen barn..

Bare lurer på om noen av dere som kjenner rasen kan gi meg svar?

Er Sibirian husky noe for en fersk hundeeier?

Hadde ikke trodd det selv, men..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med mindre man skal bruke rasen til det den skal brukes til eller på andre måter kan tilby den det aktive hundelivet den krever så er ikke siberian noen spesiellt god førstegangshund. Ikke bare krever den mye fysisk, men det er også en rase man må vite litt om, og man må også vite en del om hund vil jeg si, for å ha en slik rase. Jeg har fått det intrykket at for en førstegangseier er det langt fra en spesiellt enkel hund og ha. Ikke det at enkle hunder alltid er best som førstegangshunder, men jeg vil nok ikke anbefale huskien. Hvertfall til noen som ikke en gang kan noe om hund.

Men er de innstilt på et aktivt liv med hund, der den får utfolde seg både mentalt og fysisk er det kanskje en annen sak. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har litt delt syn på det med å skaffe seg siberian husky som førstegangs hundeeier. Har man satt seg godt inn i rasens egenskaper (gode og mindre gode), og kan tilby den et godt og aktivt liv, er det nok ingen problemer. For å begynne med ulempene først:

*Denne rasen krever mye mosjon, mer avhengig av å bruke musklene enn hjernen. Kjøper man siberian husky fordi det er en "pen" hunderase, og ikke vet om deres aktivitetsbehov så får man fort problemer.

*Huskyer har "sterkt" flokkinstinkt, noen huskyer liker ikke enehundtilværelse, og kan ule når de er alene hjemme. Andre huskyer takler det helt fint.

*Siberian Husky har sterkt jaktinstinkt, og kan være vanskelig å ha løs. Den egenskapen som nok hindrer en del fra å skaffe seg siberian er nok deres sterke jaktinstinkt. De fleste huskyer kan ikke gå løse, da de stikker avgårde. Finner de en katt/kanin/sau etc, slår jaktinstinktet til.

*de har mye pels, og røyter MASSE et par ganger i året...

*Dette er en spisshund, noe selvstendig. De er ikke de letteste å trene lydighet eller agility med, men det er fullt mulig om man er villig til å arbeide en del. KLikkertrening ser ut til å fungere bra

så til fordelene:O)

*Gemyttet til huskyen er stort sett bra, de går godt overens med andre hunder, hunder av samme kjønn også.

*Liker man å gå tur i skog og mark, er huskyen en flott følgesvenn

*God pels, kan bo ute også vinterstid

*Faren for at man blir "hekta" er stor, og plutselig har man ett helt spann

*Tydelig språk, veldig "hund"- ikke noen modifisering her i gården nei. Kjempe morsomt å studere en gjeng huskyer sammen

Har man satt seg inn i rasen, og vet hva man går til og er villig til å bruke en del tid på mosjonering- ja så er huskyen perfekt:) Men kjøp ikke husky uten å vite hva slags rase huskyen er.

(det er i hvertfall mitt syn)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns jo at huskyen fremstilles som noe supervanskelige greier her, og det er vel litt feil? Meg har et reflektert innlegg om fordeler og ulemper med huskyen, syns jeg.. Tror man lett kan ha en siberian husky som førstegangshund, så sant man veit at dette er hunder som trenger en del fysisk mosjon, og at de ikke nødvendigvis er særlig glade for å være alene hjemme, samt at de kan være veldig vanskelige å ha løs. At de er litt sta og egne - vel, en førstegangseier har jo ikke noe sammenligningsgrunnlag, så at det skal bli problematisk ser jeg ikke.. De er uansett ikke verre enn andre spisshundraser DER. At de røyter i mengder finner man og ut, og en husky som bor inne, vil antageligvis røyte hele året (det gjorde min AH - som forøvrig hadde ordentlig polarhundpels og siberian-gemytt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

Min første tanke er at en sibirian huskey ikker er en bra første hund. Hvorfor har du tenkt å ha en sibirian huskey? Jeg kan anbefale en dachs som en bra først hund. :icon_redface:

nå var det ikke trådstarter som skulle ha en siberian husky, men en venn av trådstarter

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nå var det ikke trådstarter som skulle ha en siberian husky, men en venn av trådstarter

Helt rett, ikke meg som skal ha ny rase. logik.png

Takk "Meg" for ett veldig godt svar! :icon_redface:

Jeg er redd for at denne personen ikke er den som setter seg godt nok inn i rasen før han finner på å kjøpe.

Krysser fingrene for at det skal gå bra!

Jeg blir lett engasjert når det kan se ut som folk begir seg inn på mer enn de kan takle, og her gjelder det ett liv. <_<

Takk for alle seriøse svar. ;)

Ps: litt bort fra tråden, men hvordan si til noen på en fin måte at det kanskje ikke er hunden for de? :)

Og sånn at de skjønner det, har opplevd at folk faktisk blir nesten enda mer stae, hvis man påpeker en sånn (mange ganger) innlysende ting.. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hva med å prøve å få vennen din til å ta en prat med folk som har masse erfaring med denne rasen og vet hva den krever?

Eneste måten en rasespekulant kan forstå hva som ligger i rasen er vel å snakke med forskjellige oppdrettere, valpekjøpere osv.... Ikke mer enn 20 måneder siden jeg fikk ny hund av en helt annen rase enn jeg har hatt tidligere. Jeg brukte godt over to år på å ha kontakt med oppdretter og snakke med andre oppdrettere, og også snakke med tidligere valpekjøpere av oppdretteren min for å være sikker på at jeg visste hva jeg gikk til.

Spranget fra en liten Cavalier til en stor Greyhound er ganske stor, så jeg kunne like godt vært helt ny med hund.

Uansett, greyhounden var en rase jeg hadde siklet på i et ti-år men når jeg seriøst begynte å tenke på å skaffe meg en var det vel takket være min oppdretter at jeg var så forberedt som jeg var. (Takk Lotta) Så amen til de som har kunnskap. Bruk dem! De er et oppslagsverk i "lydbok" :rolleyes:

Så jeg vil absolutt anbefale å prøve å få ham til å ta kontakt med flere oppdrettere av denne rasen. Gjerne besøke noen som driver med siberian husky, får ikke bedre innblikk i hvordan en rase er enn å reise hjem til dem, se hvordan de fungerer, hva de krever av mosjon (bli med på en tur eller ti) osv..

Å lese fem poster her inne gir muligens et fint inntrykk av hva rasen innebærer, men praktisk erfaring er absolutt det beste!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpen er født, og jeg tror ikke jeg kommer noen vei.

Jeg har jo endel erfaring selv,oppvokst med Schæfer, og hatt det selv, det siste før jeg fikk Basenji var Rottweiler, så det er ikke det, men det er det å overbevise folk at de tar seg vann over hode.

Jeg er forsåvidt enig i at alle hunder kan være gode førstegangshunder, hvis man er en som vil lære og har virkelig satt seg inn i det man gjør.

Problemet her er jo at jeg har store mistanker om at det ikke er realiteten her. <_<

Krysser fingre for at jeg tar feil, og at hunden for ett godt og langt liv!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpen er født, og jeg tror ikke jeg kommer noen vei.

Jeg har jo endel erfaring selv,oppvokst med Schæfer, og hatt det selv, det siste før jeg fikk Basenji var Rottweiler, så det er ikke det, men det er det å overbevise folk at de tar seg vann over hode.

Jeg er forsåvidt enig i at alle hunder kan være gode førstegangshunder, hvis man er en som vil lære og har virkelig satt seg inn i det man gjør.

Problemet her er jo at jeg har store mistanker om at det ikke er realiteten her. <_<

Krysser fingre for at jeg tar feil, og at hunden for ett godt og langt liv!

Ja, vi krysser fingre for det:O)

Forhåpentligvis har oppdretter gjort seg opp en tanke om at denne fyren passer til å ha husky, og gir ham informajson om rasen. Hvis ikke kan jo du gi ham litt informasjon og tips til hvor man kan finne infor (huskyklubben er et bra sted å starte).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville droppet det. Ikke på grunn av separasjonsangsten og at det kan bli en utfordring å overkomme, men fordi situasjonen tyder på at eier ikke har lagt nevneverdig grunnarbeid i valpen. Uavhengig av om det var planen å beholde valpen eller ikke hadde den hatt fordel av alenetid og alenetrening. Hva annet av grunnleggende trening mangler, tenker jeg. Har hunden kjørt bil noe særlig? Opplevd ulike miljøer, underlag, møtt ulike mennesker, hunder og dyr utenfor husholdningen, osv.? Er hun trent på å være alene i det hele tatt, om enn sammen med de andre hundene? Du må ihvertfall være klar over at her tar du potensielt på deg et prosjekt med en valp som ikke nødvendigvis har fått grunntrening som det er en fordel å få inn de første månedene. Hvis du først skal gå for det, og har tid til prosjektet, så ville jeg hentet henne så raskt som mulig. Om du vil gjøre overgangen lettere ville jeg heller lånt med mor eller søster i starten, og jobbet MYE med valpen alene for å knytte bånd til deg. Uansett vil hunden være disponert for separasjonsangst og alenetrening vil ta mye tid, samt alt av annet som potensielt ikke er jobbet med fra starten. Særlig hvis det er snakk om en bruksschæfer, som er rasen i profilen din, og du har planer for bruk, så ville jeg nok gått for en hund med litt tryggere bakgrunn enn dette.
    • Høres det ut som en dårlig plan da ? Og er det veldig negativt for oppdretter om jeg bestiller to valper fra samme kull? Ville dere solgt til meg da? Redd vedkommende bare skal skygge banen vekk fra å velge meg som kjøper da. Virker jeg useriøs da ?
    • Hei, ser etter litt innspill om en valp jeg er i prosessen med å kanskje adoptere - om alt går seg til og eierne er enige. Har anonomymisert endel info om hunden av den grunn. 5 mnd gammel tispe, som har vokst opp ilag med søsteren (også 5 mnd gml) og mamma, har bodd med de hele livet hennes. Søsterhunden er bor ikke fast der, men er innom i helger. Ellers en snill, lydig og matmovitert jente. Glad i kos og berøring og ellers bra gemytt. Casen er at hunden er vokst opp med søstra og moren sin, og har aldri vært noe særlig alene uten søstra og (særlig) moren.  Ved første forsøk å gå på tur alene med hun får hun et fryktelig stressnivå, og vil knapt gå en meter uten å bli lurt avgårde med godbiter. Noen ganger glemmer hun at 'flokken' mangler og er ivrig og glad, før det går noen sekunder der hun leter etter søstra og mora igjen. Tydelig at hunden er ganske sterkt kobla i mora og søstra si, og stresser når hun ikke finner de. Dette var dog turforsøk første gangen jeg møtte hunden, ifl eier har de aldri gått på tur med kun henne alene.  Jeg som mulig ny eier ønsker at overgangen skal gå så bra som mulig for henne til sitt poensielt nye hjem, men vil høre erfaringer fra noen som har gjort noe lignende.  Skal man ta valpen rett ut av miljøet hun er i nå, eller forsøke å bygge bånd til hunden før det gjøres? Hunder knytter seg jo ganske sterkt i folka og stedene de vokser opp med, og båndene blir sterkere etter hvert som tida går - men er mulig også det blir litt brutalt å rive henne opp slik som det er. Står vel mest på ideen om å møte henne to-tre ganger også ta henne med, men vil gjerne høre hva folk har av opplevelser eller tanker. 
    • Så kjekt med norsk rase, var første tanke! Lykke til med den lille
    • Takk takk!  Bli spennende dette! Gubben tar seg av jakta, mens jeg skal kose meg med turer, snørekjøring, litt utstilling og annet gøy 🤩  Blir interessant å se hvordan gammelhunden tar det, hun er 11år nå, men kvikk og rask. Er forberedt på at de må holdes adskilt en stund, så har gjort en del forberedelser i huset, har mulighet dele av alle rom og etasjene.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...