Gå til innhold
Hundesonen.no

Sibirian Husky,


Barooo

Recommended Posts

Skrevet

Jeg vet om en som skal skaffe seg en valp av nevnte rase.

Han har aldri hatt hund.

Jeg er veldig opptatt av at man tar til seg en rase man kan klare, så vi slipper flere hunder på omplassering, eller avlivet på grunn av eiers dumheter.

Kan nevne at han som skal ha den er i midten av 20-årene og har samboer, men ingen barn..

Bare lurer på om noen av dere som kjenner rasen kan gi meg svar?

Er Sibirian husky noe for en fersk hundeeier?

Hadde ikke trodd det selv, men..

Skrevet

Hei

Min første tanke er at en sibirian huskey ikker er en bra første hund. Hvorfor har du tenkt å ha en sibirian huskey? Jeg kan anbefale en dachs som en bra først hund. :)

Skrevet

Med mindre man skal bruke rasen til det den skal brukes til eller på andre måter kan tilby den det aktive hundelivet den krever så er ikke siberian noen spesiellt god førstegangshund. Ikke bare krever den mye fysisk, men det er også en rase man må vite litt om, og man må også vite en del om hund vil jeg si, for å ha en slik rase. Jeg har fått det intrykket at for en førstegangseier er det langt fra en spesiellt enkel hund og ha. Ikke det at enkle hunder alltid er best som førstegangshunder, men jeg vil nok ikke anbefale huskien. Hvertfall til noen som ikke en gang kan noe om hund.

Men er de innstilt på et aktivt liv med hund, der den får utfolde seg både mentalt og fysisk er det kanskje en annen sak. :)

Skrevet

Jeg har litt delt syn på det med å skaffe seg siberian husky som førstegangs hundeeier. Har man satt seg godt inn i rasens egenskaper (gode og mindre gode), og kan tilby den et godt og aktivt liv, er det nok ingen problemer. For å begynne med ulempene først:

*Denne rasen krever mye mosjon, mer avhengig av å bruke musklene enn hjernen. Kjøper man siberian husky fordi det er en "pen" hunderase, og ikke vet om deres aktivitetsbehov så får man fort problemer.

*Huskyer har "sterkt" flokkinstinkt, noen huskyer liker ikke enehundtilværelse, og kan ule når de er alene hjemme. Andre huskyer takler det helt fint.

*Siberian Husky har sterkt jaktinstinkt, og kan være vanskelig å ha løs. Den egenskapen som nok hindrer en del fra å skaffe seg siberian er nok deres sterke jaktinstinkt. De fleste huskyer kan ikke gå løse, da de stikker avgårde. Finner de en katt/kanin/sau etc, slår jaktinstinktet til.

*de har mye pels, og røyter MASSE et par ganger i året...

*Dette er en spisshund, noe selvstendig. De er ikke de letteste å trene lydighet eller agility med, men det er fullt mulig om man er villig til å arbeide en del. KLikkertrening ser ut til å fungere bra

så til fordelene:O)

*Gemyttet til huskyen er stort sett bra, de går godt overens med andre hunder, hunder av samme kjønn også.

*Liker man å gå tur i skog og mark, er huskyen en flott følgesvenn

*God pels, kan bo ute også vinterstid

*Faren for at man blir "hekta" er stor, og plutselig har man ett helt spann

*Tydelig språk, veldig "hund"- ikke noen modifisering her i gården nei. Kjempe morsomt å studere en gjeng huskyer sammen

Har man satt seg inn i rasen, og vet hva man går til og er villig til å bruke en del tid på mosjonering- ja så er huskyen perfekt:) Men kjøp ikke husky uten å vite hva slags rase huskyen er.

(det er i hvertfall mitt syn)

Skrevet

Syns jo at huskyen fremstilles som noe supervanskelige greier her, og det er vel litt feil? Meg har et reflektert innlegg om fordeler og ulemper med huskyen, syns jeg.. Tror man lett kan ha en siberian husky som førstegangshund, så sant man veit at dette er hunder som trenger en del fysisk mosjon, og at de ikke nødvendigvis er særlig glade for å være alene hjemme, samt at de kan være veldig vanskelige å ha løs. At de er litt sta og egne - vel, en førstegangseier har jo ikke noe sammenligningsgrunnlag, så at det skal bli problematisk ser jeg ikke.. De er uansett ikke verre enn andre spisshundraser DER. At de røyter i mengder finner man og ut, og en husky som bor inne, vil antageligvis røyte hele året (det gjorde min AH - som forøvrig hadde ordentlig polarhundpels og siberian-gemytt).

Skrevet
Hei

Min første tanke er at en sibirian huskey ikker er en bra første hund. Hvorfor har du tenkt å ha en sibirian huskey? Jeg kan anbefale en dachs som en bra først hund. :icon_redface:

Les innlegget

Skrevet
Hei

Min første tanke er at en sibirian huskey ikker er en bra første hund. Hvorfor har du tenkt å ha en sibirian huskey? Jeg kan anbefale en dachs som en bra først hund. :icon_redface:

nå var det ikke trådstarter som skulle ha en siberian husky, men en venn av trådstarter

Skrevet
nå var det ikke trådstarter som skulle ha en siberian husky, men en venn av trådstarter

Helt rett, ikke meg som skal ha ny rase. logik.png

Takk "Meg" for ett veldig godt svar! :icon_redface:

Jeg er redd for at denne personen ikke er den som setter seg godt nok inn i rasen før han finner på å kjøpe.

Krysser fingrene for at det skal gå bra!

Jeg blir lett engasjert når det kan se ut som folk begir seg inn på mer enn de kan takle, og her gjelder det ett liv. <_<

Takk for alle seriøse svar. ;)

Ps: litt bort fra tråden, men hvordan si til noen på en fin måte at det kanskje ikke er hunden for de? :)

Og sånn at de skjønner det, har opplevd at folk faktisk blir nesten enda mer stae, hvis man påpeker en sånn (mange ganger) innlysende ting.. :D

Skrevet

hva med å prøve å få vennen din til å ta en prat med folk som har masse erfaring med denne rasen og vet hva den krever?

Eneste måten en rasespekulant kan forstå hva som ligger i rasen er vel å snakke med forskjellige oppdrettere, valpekjøpere osv.... Ikke mer enn 20 måneder siden jeg fikk ny hund av en helt annen rase enn jeg har hatt tidligere. Jeg brukte godt over to år på å ha kontakt med oppdretter og snakke med andre oppdrettere, og også snakke med tidligere valpekjøpere av oppdretteren min for å være sikker på at jeg visste hva jeg gikk til.

Spranget fra en liten Cavalier til en stor Greyhound er ganske stor, så jeg kunne like godt vært helt ny med hund.

Uansett, greyhounden var en rase jeg hadde siklet på i et ti-år men når jeg seriøst begynte å tenke på å skaffe meg en var det vel takket være min oppdretter at jeg var så forberedt som jeg var. (Takk Lotta) Så amen til de som har kunnskap. Bruk dem! De er et oppslagsverk i "lydbok" :rolleyes:

Så jeg vil absolutt anbefale å prøve å få ham til å ta kontakt med flere oppdrettere av denne rasen. Gjerne besøke noen som driver med siberian husky, får ikke bedre innblikk i hvordan en rase er enn å reise hjem til dem, se hvordan de fungerer, hva de krever av mosjon (bli med på en tur eller ti) osv..

Å lese fem poster her inne gir muligens et fint inntrykk av hva rasen innebærer, men praktisk erfaring er absolutt det beste!

Skrevet

hehe, prøvde nå å dele mine praktiske erfaringer kombinert med fakta jeg da.. :icon_redface:

Barooo :) : Tips din venn om å ta kontakt med norsk siberian husky klubb (www.siberian-husky.net)

Skrevet

Valpen er født, og jeg tror ikke jeg kommer noen vei.

Jeg har jo endel erfaring selv,oppvokst med Schæfer, og hatt det selv, det siste før jeg fikk Basenji var Rottweiler, så det er ikke det, men det er det å overbevise folk at de tar seg vann over hode.

Jeg er forsåvidt enig i at alle hunder kan være gode førstegangshunder, hvis man er en som vil lære og har virkelig satt seg inn i det man gjør.

Problemet her er jo at jeg har store mistanker om at det ikke er realiteten her. <_<

Krysser fingre for at jeg tar feil, og at hunden for ett godt og langt liv!

Skrevet
Valpen er født, og jeg tror ikke jeg kommer noen vei.

Jeg har jo endel erfaring selv,oppvokst med Schæfer, og hatt det selv, det siste før jeg fikk Basenji var Rottweiler, så det er ikke det, men det er det å overbevise folk at de tar seg vann over hode.

Jeg er forsåvidt enig i at alle hunder kan være gode førstegangshunder, hvis man er en som vil lære og har virkelig satt seg inn i det man gjør.

Problemet her er jo at jeg har store mistanker om at det ikke er realiteten her. <_<

Krysser fingre for at jeg tar feil, og at hunden for ett godt og langt liv!

Ja, vi krysser fingre for det:O)

Forhåpentligvis har oppdretter gjort seg opp en tanke om at denne fyren passer til å ha husky, og gir ham informajson om rasen. Hvis ikke kan jo du gi ham litt informasjon og tips til hvor man kan finne infor (huskyklubben er et bra sted å starte).

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...