Gå til innhold
Hundesonen.no

Sibirian Husky,


Barooo

Recommended Posts

Jeg vet om en som skal skaffe seg en valp av nevnte rase.

Han har aldri hatt hund.

Jeg er veldig opptatt av at man tar til seg en rase man kan klare, så vi slipper flere hunder på omplassering, eller avlivet på grunn av eiers dumheter.

Kan nevne at han som skal ha den er i midten av 20-årene og har samboer, men ingen barn..

Bare lurer på om noen av dere som kjenner rasen kan gi meg svar?

Er Sibirian husky noe for en fersk hundeeier?

Hadde ikke trodd det selv, men..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med mindre man skal bruke rasen til det den skal brukes til eller på andre måter kan tilby den det aktive hundelivet den krever så er ikke siberian noen spesiellt god førstegangshund. Ikke bare krever den mye fysisk, men det er også en rase man må vite litt om, og man må også vite en del om hund vil jeg si, for å ha en slik rase. Jeg har fått det intrykket at for en førstegangseier er det langt fra en spesiellt enkel hund og ha. Ikke det at enkle hunder alltid er best som førstegangshunder, men jeg vil nok ikke anbefale huskien. Hvertfall til noen som ikke en gang kan noe om hund.

Men er de innstilt på et aktivt liv med hund, der den får utfolde seg både mentalt og fysisk er det kanskje en annen sak. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har litt delt syn på det med å skaffe seg siberian husky som førstegangs hundeeier. Har man satt seg godt inn i rasens egenskaper (gode og mindre gode), og kan tilby den et godt og aktivt liv, er det nok ingen problemer. For å begynne med ulempene først:

*Denne rasen krever mye mosjon, mer avhengig av å bruke musklene enn hjernen. Kjøper man siberian husky fordi det er en "pen" hunderase, og ikke vet om deres aktivitetsbehov så får man fort problemer.

*Huskyer har "sterkt" flokkinstinkt, noen huskyer liker ikke enehundtilværelse, og kan ule når de er alene hjemme. Andre huskyer takler det helt fint.

*Siberian Husky har sterkt jaktinstinkt, og kan være vanskelig å ha løs. Den egenskapen som nok hindrer en del fra å skaffe seg siberian er nok deres sterke jaktinstinkt. De fleste huskyer kan ikke gå løse, da de stikker avgårde. Finner de en katt/kanin/sau etc, slår jaktinstinktet til.

*de har mye pels, og røyter MASSE et par ganger i året...

*Dette er en spisshund, noe selvstendig. De er ikke de letteste å trene lydighet eller agility med, men det er fullt mulig om man er villig til å arbeide en del. KLikkertrening ser ut til å fungere bra

så til fordelene:O)

*Gemyttet til huskyen er stort sett bra, de går godt overens med andre hunder, hunder av samme kjønn også.

*Liker man å gå tur i skog og mark, er huskyen en flott følgesvenn

*God pels, kan bo ute også vinterstid

*Faren for at man blir "hekta" er stor, og plutselig har man ett helt spann

*Tydelig språk, veldig "hund"- ikke noen modifisering her i gården nei. Kjempe morsomt å studere en gjeng huskyer sammen

Har man satt seg inn i rasen, og vet hva man går til og er villig til å bruke en del tid på mosjonering- ja så er huskyen perfekt:) Men kjøp ikke husky uten å vite hva slags rase huskyen er.

(det er i hvertfall mitt syn)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns jo at huskyen fremstilles som noe supervanskelige greier her, og det er vel litt feil? Meg har et reflektert innlegg om fordeler og ulemper med huskyen, syns jeg.. Tror man lett kan ha en siberian husky som førstegangshund, så sant man veit at dette er hunder som trenger en del fysisk mosjon, og at de ikke nødvendigvis er særlig glade for å være alene hjemme, samt at de kan være veldig vanskelige å ha løs. At de er litt sta og egne - vel, en førstegangseier har jo ikke noe sammenligningsgrunnlag, så at det skal bli problematisk ser jeg ikke.. De er uansett ikke verre enn andre spisshundraser DER. At de røyter i mengder finner man og ut, og en husky som bor inne, vil antageligvis røyte hele året (det gjorde min AH - som forøvrig hadde ordentlig polarhundpels og siberian-gemytt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

Min første tanke er at en sibirian huskey ikker er en bra første hund. Hvorfor har du tenkt å ha en sibirian huskey? Jeg kan anbefale en dachs som en bra først hund. :icon_redface:

nå var det ikke trådstarter som skulle ha en siberian husky, men en venn av trådstarter

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nå var det ikke trådstarter som skulle ha en siberian husky, men en venn av trådstarter

Helt rett, ikke meg som skal ha ny rase. logik.png

Takk "Meg" for ett veldig godt svar! :icon_redface:

Jeg er redd for at denne personen ikke er den som setter seg godt nok inn i rasen før han finner på å kjøpe.

Krysser fingrene for at det skal gå bra!

Jeg blir lett engasjert når det kan se ut som folk begir seg inn på mer enn de kan takle, og her gjelder det ett liv. <_<

Takk for alle seriøse svar. ;)

Ps: litt bort fra tråden, men hvordan si til noen på en fin måte at det kanskje ikke er hunden for de? :)

Og sånn at de skjønner det, har opplevd at folk faktisk blir nesten enda mer stae, hvis man påpeker en sånn (mange ganger) innlysende ting.. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hva med å prøve å få vennen din til å ta en prat med folk som har masse erfaring med denne rasen og vet hva den krever?

Eneste måten en rasespekulant kan forstå hva som ligger i rasen er vel å snakke med forskjellige oppdrettere, valpekjøpere osv.... Ikke mer enn 20 måneder siden jeg fikk ny hund av en helt annen rase enn jeg har hatt tidligere. Jeg brukte godt over to år på å ha kontakt med oppdretter og snakke med andre oppdrettere, og også snakke med tidligere valpekjøpere av oppdretteren min for å være sikker på at jeg visste hva jeg gikk til.

Spranget fra en liten Cavalier til en stor Greyhound er ganske stor, så jeg kunne like godt vært helt ny med hund.

Uansett, greyhounden var en rase jeg hadde siklet på i et ti-år men når jeg seriøst begynte å tenke på å skaffe meg en var det vel takket være min oppdretter at jeg var så forberedt som jeg var. (Takk Lotta) Så amen til de som har kunnskap. Bruk dem! De er et oppslagsverk i "lydbok" :rolleyes:

Så jeg vil absolutt anbefale å prøve å få ham til å ta kontakt med flere oppdrettere av denne rasen. Gjerne besøke noen som driver med siberian husky, får ikke bedre innblikk i hvordan en rase er enn å reise hjem til dem, se hvordan de fungerer, hva de krever av mosjon (bli med på en tur eller ti) osv..

Å lese fem poster her inne gir muligens et fint inntrykk av hva rasen innebærer, men praktisk erfaring er absolutt det beste!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpen er født, og jeg tror ikke jeg kommer noen vei.

Jeg har jo endel erfaring selv,oppvokst med Schæfer, og hatt det selv, det siste før jeg fikk Basenji var Rottweiler, så det er ikke det, men det er det å overbevise folk at de tar seg vann over hode.

Jeg er forsåvidt enig i at alle hunder kan være gode førstegangshunder, hvis man er en som vil lære og har virkelig satt seg inn i det man gjør.

Problemet her er jo at jeg har store mistanker om at det ikke er realiteten her. <_<

Krysser fingre for at jeg tar feil, og at hunden for ett godt og langt liv!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpen er født, og jeg tror ikke jeg kommer noen vei.

Jeg har jo endel erfaring selv,oppvokst med Schæfer, og hatt det selv, det siste før jeg fikk Basenji var Rottweiler, så det er ikke det, men det er det å overbevise folk at de tar seg vann over hode.

Jeg er forsåvidt enig i at alle hunder kan være gode førstegangshunder, hvis man er en som vil lære og har virkelig satt seg inn i det man gjør.

Problemet her er jo at jeg har store mistanker om at det ikke er realiteten her. <_<

Krysser fingre for at jeg tar feil, og at hunden for ett godt og langt liv!

Ja, vi krysser fingre for det:O)

Forhåpentligvis har oppdretter gjort seg opp en tanke om at denne fyren passer til å ha husky, og gir ham informajson om rasen. Hvis ikke kan jo du gi ham litt informasjon og tips til hvor man kan finne infor (huskyklubben er et bra sted å starte).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...