Gå til innhold
Hundesonen.no

Sibirian Husky,


Barooo

Recommended Posts

Skrevet

Jeg vet om en som skal skaffe seg en valp av nevnte rase.

Han har aldri hatt hund.

Jeg er veldig opptatt av at man tar til seg en rase man kan klare, så vi slipper flere hunder på omplassering, eller avlivet på grunn av eiers dumheter.

Kan nevne at han som skal ha den er i midten av 20-årene og har samboer, men ingen barn..

Bare lurer på om noen av dere som kjenner rasen kan gi meg svar?

Er Sibirian husky noe for en fersk hundeeier?

Hadde ikke trodd det selv, men..

Skrevet

Hei

Min første tanke er at en sibirian huskey ikker er en bra første hund. Hvorfor har du tenkt å ha en sibirian huskey? Jeg kan anbefale en dachs som en bra først hund. :)

Skrevet

Med mindre man skal bruke rasen til det den skal brukes til eller på andre måter kan tilby den det aktive hundelivet den krever så er ikke siberian noen spesiellt god førstegangshund. Ikke bare krever den mye fysisk, men det er også en rase man må vite litt om, og man må også vite en del om hund vil jeg si, for å ha en slik rase. Jeg har fått det intrykket at for en førstegangseier er det langt fra en spesiellt enkel hund og ha. Ikke det at enkle hunder alltid er best som førstegangshunder, men jeg vil nok ikke anbefale huskien. Hvertfall til noen som ikke en gang kan noe om hund.

Men er de innstilt på et aktivt liv med hund, der den får utfolde seg både mentalt og fysisk er det kanskje en annen sak. :)

Skrevet

Jeg har litt delt syn på det med å skaffe seg siberian husky som førstegangs hundeeier. Har man satt seg godt inn i rasens egenskaper (gode og mindre gode), og kan tilby den et godt og aktivt liv, er det nok ingen problemer. For å begynne med ulempene først:

*Denne rasen krever mye mosjon, mer avhengig av å bruke musklene enn hjernen. Kjøper man siberian husky fordi det er en "pen" hunderase, og ikke vet om deres aktivitetsbehov så får man fort problemer.

*Huskyer har "sterkt" flokkinstinkt, noen huskyer liker ikke enehundtilværelse, og kan ule når de er alene hjemme. Andre huskyer takler det helt fint.

*Siberian Husky har sterkt jaktinstinkt, og kan være vanskelig å ha løs. Den egenskapen som nok hindrer en del fra å skaffe seg siberian er nok deres sterke jaktinstinkt. De fleste huskyer kan ikke gå løse, da de stikker avgårde. Finner de en katt/kanin/sau etc, slår jaktinstinktet til.

*de har mye pels, og røyter MASSE et par ganger i året...

*Dette er en spisshund, noe selvstendig. De er ikke de letteste å trene lydighet eller agility med, men det er fullt mulig om man er villig til å arbeide en del. KLikkertrening ser ut til å fungere bra

så til fordelene:O)

*Gemyttet til huskyen er stort sett bra, de går godt overens med andre hunder, hunder av samme kjønn også.

*Liker man å gå tur i skog og mark, er huskyen en flott følgesvenn

*God pels, kan bo ute også vinterstid

*Faren for at man blir "hekta" er stor, og plutselig har man ett helt spann

*Tydelig språk, veldig "hund"- ikke noen modifisering her i gården nei. Kjempe morsomt å studere en gjeng huskyer sammen

Har man satt seg inn i rasen, og vet hva man går til og er villig til å bruke en del tid på mosjonering- ja så er huskyen perfekt:) Men kjøp ikke husky uten å vite hva slags rase huskyen er.

(det er i hvertfall mitt syn)

Skrevet

Syns jo at huskyen fremstilles som noe supervanskelige greier her, og det er vel litt feil? Meg har et reflektert innlegg om fordeler og ulemper med huskyen, syns jeg.. Tror man lett kan ha en siberian husky som førstegangshund, så sant man veit at dette er hunder som trenger en del fysisk mosjon, og at de ikke nødvendigvis er særlig glade for å være alene hjemme, samt at de kan være veldig vanskelige å ha løs. At de er litt sta og egne - vel, en førstegangseier har jo ikke noe sammenligningsgrunnlag, så at det skal bli problematisk ser jeg ikke.. De er uansett ikke verre enn andre spisshundraser DER. At de røyter i mengder finner man og ut, og en husky som bor inne, vil antageligvis røyte hele året (det gjorde min AH - som forøvrig hadde ordentlig polarhundpels og siberian-gemytt).

Skrevet
Hei

Min første tanke er at en sibirian huskey ikker er en bra første hund. Hvorfor har du tenkt å ha en sibirian huskey? Jeg kan anbefale en dachs som en bra først hund. :icon_redface:

Les innlegget

Skrevet
Hei

Min første tanke er at en sibirian huskey ikker er en bra første hund. Hvorfor har du tenkt å ha en sibirian huskey? Jeg kan anbefale en dachs som en bra først hund. :icon_redface:

nå var det ikke trådstarter som skulle ha en siberian husky, men en venn av trådstarter

Skrevet
nå var det ikke trådstarter som skulle ha en siberian husky, men en venn av trådstarter

Helt rett, ikke meg som skal ha ny rase. logik.png

Takk "Meg" for ett veldig godt svar! :icon_redface:

Jeg er redd for at denne personen ikke er den som setter seg godt nok inn i rasen før han finner på å kjøpe.

Krysser fingrene for at det skal gå bra!

Jeg blir lett engasjert når det kan se ut som folk begir seg inn på mer enn de kan takle, og her gjelder det ett liv. <_<

Takk for alle seriøse svar. ;)

Ps: litt bort fra tråden, men hvordan si til noen på en fin måte at det kanskje ikke er hunden for de? :)

Og sånn at de skjønner det, har opplevd at folk faktisk blir nesten enda mer stae, hvis man påpeker en sånn (mange ganger) innlysende ting.. :D

Skrevet

hva med å prøve å få vennen din til å ta en prat med folk som har masse erfaring med denne rasen og vet hva den krever?

Eneste måten en rasespekulant kan forstå hva som ligger i rasen er vel å snakke med forskjellige oppdrettere, valpekjøpere osv.... Ikke mer enn 20 måneder siden jeg fikk ny hund av en helt annen rase enn jeg har hatt tidligere. Jeg brukte godt over to år på å ha kontakt med oppdretter og snakke med andre oppdrettere, og også snakke med tidligere valpekjøpere av oppdretteren min for å være sikker på at jeg visste hva jeg gikk til.

Spranget fra en liten Cavalier til en stor Greyhound er ganske stor, så jeg kunne like godt vært helt ny med hund.

Uansett, greyhounden var en rase jeg hadde siklet på i et ti-år men når jeg seriøst begynte å tenke på å skaffe meg en var det vel takket være min oppdretter at jeg var så forberedt som jeg var. (Takk Lotta) Så amen til de som har kunnskap. Bruk dem! De er et oppslagsverk i "lydbok" :rolleyes:

Så jeg vil absolutt anbefale å prøve å få ham til å ta kontakt med flere oppdrettere av denne rasen. Gjerne besøke noen som driver med siberian husky, får ikke bedre innblikk i hvordan en rase er enn å reise hjem til dem, se hvordan de fungerer, hva de krever av mosjon (bli med på en tur eller ti) osv..

Å lese fem poster her inne gir muligens et fint inntrykk av hva rasen innebærer, men praktisk erfaring er absolutt det beste!

Skrevet

hehe, prøvde nå å dele mine praktiske erfaringer kombinert med fakta jeg da.. :icon_redface:

Barooo :) : Tips din venn om å ta kontakt med norsk siberian husky klubb (www.siberian-husky.net)

Skrevet

Valpen er født, og jeg tror ikke jeg kommer noen vei.

Jeg har jo endel erfaring selv,oppvokst med Schæfer, og hatt det selv, det siste før jeg fikk Basenji var Rottweiler, så det er ikke det, men det er det å overbevise folk at de tar seg vann over hode.

Jeg er forsåvidt enig i at alle hunder kan være gode førstegangshunder, hvis man er en som vil lære og har virkelig satt seg inn i det man gjør.

Problemet her er jo at jeg har store mistanker om at det ikke er realiteten her. <_<

Krysser fingre for at jeg tar feil, og at hunden for ett godt og langt liv!

Skrevet
Valpen er født, og jeg tror ikke jeg kommer noen vei.

Jeg har jo endel erfaring selv,oppvokst med Schæfer, og hatt det selv, det siste før jeg fikk Basenji var Rottweiler, så det er ikke det, men det er det å overbevise folk at de tar seg vann over hode.

Jeg er forsåvidt enig i at alle hunder kan være gode førstegangshunder, hvis man er en som vil lære og har virkelig satt seg inn i det man gjør.

Problemet her er jo at jeg har store mistanker om at det ikke er realiteten her. <_<

Krysser fingre for at jeg tar feil, og at hunden for ett godt og langt liv!

Ja, vi krysser fingre for det:O)

Forhåpentligvis har oppdretter gjort seg opp en tanke om at denne fyren passer til å ha husky, og gir ham informajson om rasen. Hvis ikke kan jo du gi ham litt informasjon og tips til hvor man kan finne infor (huskyklubben er et bra sted å starte).

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...