Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvis jeg var potensiell valpekjøper...


ida

Recommended Posts

To hunder på èn gang er helt uaktuellt. Ellers er jeg helt enig i at en mellomstor hund er stort nok, men selskapshund, hm. Når jeg sier hverdagslydighet, betyr ikke det "sitt og gi labb", men at jeg ikke trener for å konkurrere. Det samme gjelder spor og agility. Mener dere virkelig at man må trene på konkurransenivå og da kun i èn gren for å kunne ha en brukshund, eller noe annet enn en selskapshund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 61
  • Created
  • Siste svar
Mener dere virkelig at man må trene på konkurransenivå og da kun i èn gren for å kunne ha en brukshund, eller noe annet enn en selskaåshund?

Nå snakker jeg bare for meg selv, men ja! En brukshund bør brukes mer enn til hobbybruk og når det best passer eier. Ikke dermed sagt at den ikke kan ha et helt greit liv, men det finnes mange andre hunderaser der ute som har mer enn nok potensiale for å bli en flott hobbyhund. Jeg mente heller ikke at en hund ikke kan gjøre det godt i flere grener, men de aller, aller fleste som har et normalt liv ved siden av har mer enn nok med en gren. Når da en hybbytrener (for å kalle det noe) skal gjøre "litt av hvert", så sier det seg selv at det egentlig ikke blir stort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

To hunder på èn gang er helt uaktuellt. Ellers er jeg helt enig i at en mellomstor hund er stort nok, men selskapshund, hm. Når jeg sier hverdagslydighet, betyr ikke det "sitt og gi labb", men at jeg ikke trener for å konkurrere. Det samme gjelder spor og agility. Mener dere virkelig at man må trene på konkurransenivå og da kun i èn gren for å kunne ha en brukshund, eller noe annet enn en selskaåshund?

Anskaffer man seg en heftig brukshund, så bør man ha litt mer ambisjoner enn litt trening på hobbybasis, da tenker jeg på bruksvariantene av schäfer, malle, border collie. Den type hunder. Det er hunder som krever litt, og hvorfor kjøpe seg mer hund enn det man antakelig får bruk for? Slike hunder krever mye. Har du virkelig bruk for en slik type hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg er litt å viddene, men en hund blir jo også litt hva man gjør den til. Jeg hadde en golden fra såkaldte showdog linjer. Likevel var dette en aktiv hund, har var bla med på lange rideturer hver dag i noen år ( 4 år ) og deretter var han med på alt jeg gjorde. Vi gikk tur i skogen dag og hadde det topp. Det er jo ikke sånn at alle selskapshunder er late og daffe hunder, selv om de ikke har motoren til brukshundene.

Veldig enig med Teddy.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Teddy har en del kjempepoenger. Det høres jo ganske så negativt ut med at "du bør velge en selskapshund" når du er mer enn middels interessert i hund, men da mener jeg at man bør gjøre noe med de negative stemplene begrepene som "selskapshund", "familiehund" har.

Det er bare å si at en "helt vanlig hund av utstillingslinjer" kan man komme svært langt med på vanlig hobbybasis enten det gjelder spor, agility, lp etc. Hvorfor alt dette maset etter formel 1 når man aldri skal kjøre formel 1 baner? Man burde ikke si brukslinjer og utstillingslinjer i det hele tatt - det burde hete brukbare linjer og ekstrem-brukslinjer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Det er bare å si at en "helt vanlig hund av utstillingslinjer" kan man komme svært langt med på vanlig hobbybasis enten det gjelder spor, agility, lp etc. Hvorfor alt dette maset etter formel 1 når man aldri skal kjøre formel 1 baner? Man burde ikke si brukslinjer og utstillingslinjer i det hele tatt - det burde hete brukbare linjer og ekstrem-brukslinjer...
Hvorfor kalle det noe annet enn det som er innarbeidede termer over hele verden? Når man skriver eller snakker om "brukslinjer" vet de fleste hva som ligger i begrepet - samt at hunder fra "ordinære" linjer også kan bli helt greie brukshunder for folk flest?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

To hunder på èn gang er helt uaktuellt. Ellers er jeg helt enig i at en mellomstor hund er stort nok, men selskapshund, hm. Når jeg sier hverdagslydighet, betyr ikke det "sitt og gi labb", men at jeg ikke trener for å konkurrere. Det samme gjelder spor og agility. Mener dere virkelig at man må trene på konkurransenivå og da kun i èn gren for å kunne ha en brukshund, eller noe annet enn en selskaåshund?

Når man kan konkurrere i elite i både ag og lydighet med en dvergschnauzer så sier det seg selv at man ikke trenger hund av brukslinjer til å trene lydighet, leke seg litt med ag og gå litt spor. Såkalte selskapshunder/familiehunder duger i massevis de for oss som ikke har den mer spesielle intressen brukshunder krever.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

To hunder på èn gang er helt uaktuellt. Ellers er jeg helt enig i at en mellomstor hund er stort nok, men selskapshund, hm. Når jeg sier hverdagslydighet, betyr ikke det "sitt og gi labb", men at jeg ikke trener for å konkurrere. Det samme gjelder spor og agility. Mener dere virkelig at man må trene på konkurransenivå og da kun i èn gren for å kunne ha en brukshund, eller noe annet enn en selskaåshund?

Hobbyagility og hobbylydighet, lange turer, god pels (for allslags vær) og førerorientert altså. Tror det stemmer med ganske mange raser, kanskje begrense det litt mer? Min rase fyker rett ut på førerorientert og den har dobbel personlighet (for å kompensere for ben av halv størrelse) så det blir to hunder på én gang også :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg var på jakt etter hund kom jeg i kontakt med en oppdretter av Irsk Terrier.

Hun fortalte først bare om rasens negative sider.

Men de sidene var ikke "verre enn jeg kunne takle" Men det er jo individuelt.

Jeg fikk hilse på hennes hunder og jeg smeltet. Spesielt for den ene tispa, så jeg fikk tak i en oppdretter av mor til denne tispa og hun var parret med en hann som den første oppdretter gikk god for.

Så vi reiste å hilste på der også. Og jeg likte alle hennes hunder også.

Da gemyttmessig.

Så bestilte vi Peico.

Jeg er ny med rasen Irsk terrier.

Og pr i dag kan jeg ikke forstå hvorfor det ikke er flere av dem.

De har en kjempe kjekk str.

De har en lettstelt pels til "nappehund" å være.

De er sosiale, og veldig glad i barn og stort sett glad i andre dyr og andre hunder.

(selvsagt finnes det dårlige individer og gode individer som i alle andre raser)

De er en rellativt frisk rase.

Den er allsidig.

De elsker å leke og trene, men er rolige inne. (nå har jeg en valp, så klart vi må jobbe med "roe ned" trening)

De er lette å motivere, geare opp. De passer til jakt, til agillity, til lydighet, til kosehund, til byhund, til joggeturer og sykkelturer.

Veldig allsidige hunder med sjarm, personlighet og godt humør. Og de takler det meste.

Mange som ristet på hodet, synes rasen er lite pen og "hva skal du med den"

Men de elsker Peico nå, og ser på hunden med helt andre øyne.

Han er "kul"

Irsk terrier setter øynene i folk, kan stirre lenge, som de tenker.

Når vi går på gata ser han på folk, folk blir litt forlegne "hei terrier"

Men til deres negative sider.

1. som valp er de kjempe ville, de tisser hele tiden og over alt.

Og Peico ble renslig som 6 mnd gammel.

Jeg var i ferd med å gi opp flere ganger "han kommer aldri til å bli renslig"

Men vips, der var han renslig.

Det tok lang tid før han ville gå på do på turene, så vi brukte en fast plass i hagen.

Han tisser ikke på kommando. og vi har jobbet hard med renslighet.

2. De har vilje, de tenker selv, er oppfinnsomme, så en må følge med dem.

Ikke noe "daffehunder" nei.

Så har du ikke humor, glem rasen.

3. MATVRAK!

De gjør ALT for å stjele mat.

Det finnes Irsk Terrier som åpner kjøleskap, klatrer på kjøkkenbenken, som sitter på stuebordet eller kjøkkenbordet.

Peico har klatret på klatrestativet til kattene for å nå opp til kattematen.

Han har aldri fått mat ved bordet, men hylte og bar seg som valp da han luktet mat.

Men han fikk ikke, vi var veldig konsekvente, så nå kan han ligge nær bordet mens vi spiser, men som liten valp snappet han etter maten og var desperat.

Men det roer seg.

men aldri snu deg fra hunden om det er mat på bordet!

Han har også stjelt fra benken, men nå har vi gjerdet ute hunden fra kjøkkenet når det er mat på benken.

4. De kan bråke mot andre hunder. Har du fler bråker de mer.

Peico er veldig sosial, leker med alle størrelser og raser og begge kjønn.

Men er vi i bil eller i byen og det er en bråkete hund i band, ja da svarer Peico.

De er grove i målet og kan høres farlige ut.

Men han har aldri sloss.

Rasen er ikke kjent for å invitere til fight, men de gir seg ikke heller om de først blir innbudd i kamp.

5. Pelsen skal aldri klippes, da blir den ødelagt.

Man må trimme pelsen, jeg tar litt daglig, passer meg bra. Men hvis ikke går det 4,5,6,7 timer 2-3 ganger om året.

Hunden er redd potene sine, og halen så en må være konsekvent.

Og jeg har dårlig rygg, ødela den samme dag vi hentet valpen:S

Så jeg kan ikke stå bøyd med hunden, så dette er noe man må tenke igjennom.

Men 10 min her og 10 min der, han har i alle fall ok pels til hjemmebruk. Eller jeg sitter på bakken med han å trimmer.

Alternativet er jo å betale noen for å trimme pelsen hans.

Det er ikke vanskelig, men det er noe man MÅ gjøre!

Nå er Peico bare 6,5 mnd.

Og jeg er spent på hvordan han blir.

Men jeg er kjempe fornøyd med han så langt!

Rasestandard er 46 cm høy og 12-16 kg

Men de blir ofte større enn det.

----------------

Reklamre for hunden.

Det er forskjell på reklamere og informasjon.

Det er aldri dumt å informere, men er det en rase man blir nysgjerrig på, så må man bare gå nøyere til verks.

Jeg vil aldri si "du må kjøpe denne rasen"

For vi er så forskjellige, stiller ulike krav og liker ulike personligheter.

Men jeg likte denne tråden og skulle gjerne lese mer om andre raser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så flott innlegg om hunden/rasen din, netteliten. Jeg tar det jo som en selvfølge at folk er fornøyd med rasen sin og det var derfor jeg ba om "reklame", ikke fordi jeg ville vite usaklig "pjatt". Det høres ut som irsk terrier er en flott og robust hund og at du har fine rutiner med ham. Jeg er forresten av de som synes de irske er vakre hunder! :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en liten, såkalt selskapshund, nemlig en sheltie.

I utgangspunktet var jo dette en gjeterhund, og endel hunder har disse gjeterhundgenene fremdeles.

Han er en rolig og konsentrert hund å trene LP med, og en djevel på speed i agility:-)) (Der fikk du den, Teddy:-))

Han har en avslappet stil i det daglige, men en hendig påknapp når vi trener. Påknappen til LP er ute av funksjon for øyeblikket, så nå får han fri for denslags fram til ag.treningen begynner i august. Da kanaliserer jeg driven derfra over til LP også.

Spor er han rå på, nesa i bakken hele veien til sluttgjenstanden, i en grundig og konsentrert søk.

Planen er at han skal gå kl 1 og 2 i lydighet, og ellers konkurrere i agility. Spor er for moro skyld, og en forandring.

Jeg har nå en valp (pyreneisk gjeterhund) på snart 10 uker, som jeg også har begynt å klikke for, med stor suksess.

Han er definitivt en arbeidshund, og han skal også trenes og konkureres med i både AG og LP.

Jeg er hjemmeværende og kan bruke all den tiden jeg vil på hundene mine, og har også fantastiske treningsmiljø i begge grenene:-)) Og har alltid hatt to hunder om gangen! Heldige meg:-))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med "ur-selskapshunden" puddel? Nærmere bestemt mellompuddel. :icon_redface:

Jeg tar de "negative" kvalitetene først, det er jo gjerne de som veier tyngst.

- kvaliteter

Masse pelsstell som kan bli overveldende om eier ikke er forberedt (dette er vel strengt tatt ikke en "issue" for deg, du har jo erfaring med pelstellshunder).

Pelsstellet tar tid, penger, og masse varmt vann, og kan være upraktisk (avhengig av klipp og aktivitet) spesielt på høst og vinterstid.

Rasen er kjent for å være gneldrete, dette kan til en viss grad trenes vekk eller reduseres.

Rasen kan bli en enmansshund, men det er mye opp til eier.

Du kan få teite kommentarer på gaten,- sau, lodott, bestemorhund osv (noe du har opplevd før vil jeg tro, med terrieren).

Mellompuddelen er mer "high strung" enn storpuddelen

Rasen er veldig undervurdert og mange har fordommer mot rasen

+ kvaliteter

Veldig førerorientert

Veldig lettlært

Går godt sammen med andre raser, og samme kjønn

Kvikk

Veldig leken

En relativt frisk rase

God familiehund

Jevnt gemytt

Enorm utholdenhet.

Kan brukes til det meste, lydighet, spor, agility, freestyle.

Vakker ^_^

Mellompuddelen er mer "high strung" enn storpuddelen, noe som er både positivt og negativt.

Rasen er veldig undervurdert og mange har fordommer mot rasen, noe som både er positivt og negativt.

Dette var kort om mellompuddelen. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser mange snakker om at du bør/må ha en hund av mellomstor rase. Bare en liten hands up: Det finnes raser som er små, og er mye hund - og det finnes raser som er store, men blir lite hund. Antall kvadrat som brukes på gulvet kan bli en bagatell, hvis tyvekilos hunden likevel blir mer hund enn forventet. For noen vil st. bernhardshund passe bedre enn jack russel. Den første tar masse plass, men den siste har mer energi (og nå snakker vi selvfølgelig på et generelt grunnlag og om gjennomsnittseksemplarer av rasen) og arbeidsvilje. Men begge er raser som blir annonsert som trivelige familiehunder. Og jeg vedder mye på at uerfarne mennesker vil tro at JR krever mindre enn StB...

Så ikke overfokus på størrelse, se på hva slags hund som er inni skinnet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to mellomstore hunder. (Den ene av dem har du jo sett Ida). Ingen av dem er selskapshunder, men ingen er hyperaktive brukshunder heller. Jeg er veldig fornøyd med begge to i forhold til det jeg skal bruke dem til. Både wheaten og beardis er allroundhunder som kan brukes til det meste, begge har masse arbeidslyst og er lettlærte. Begge kan være med på lange turer, men kan også godt overleve en periode med småturer (når mor er syk eller det er 30 kuldegrader ute). Begge er rolige innendørs, rimelig avslappet sammen andre hunder, bjeffer lite, godmodige familiehunder. Begge krever mye pelsstell. Wheatenpelsen trenger ukentlig gjennomgang med børste, beardisen har jeg ikke helt oversikt over ennå i praksis, men noe tilsvarende kanskje. Pelshunder drar med seg mye skau inn i huset, la støvsugeren stå i et hjørne i stua...

Og så er begge rasene utrolig sjarmerende og rare...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må vel reklamere for rasen min jeg å da. Negativt og positivt :icon_redface:

NEGATIVT

- Andre individer av rasen som jeg har møtt på er ikke sosiale med andre hunder.

- Hunden min (hannhund) gjennomgår noen 'hormontider' som merkes! Klynking og knurring til andre hunder har forekommet, men for det meste er han helt rolig.

- Kan ha sterkt jaktinstinkt. Har ikke merket noe på min hund (han kan springe løs) men enkelte hunder stikker av så fort de ser sjansen komme

- Kan være overmodige og teste grenser. Mange førstegangshundeeiere har gått på en smell med denne rasen.

- Jeg anbefaler ikke rasen til hvemsomhelst, da jeg vet at det finnes mange 'dårlige' individer og linjer med hissig gemytt (er jo avlet for å være hissig på reven) Jeg har vært heldig med min linje, og siden moren til Zorro har fått valper (av samme linjer som Zorro) har jeg ikke problemer med å anbefale de valpene. Så det er viktig å finne rett oppdretter og sette seg litt inn i linjer/individer :)

POSITIVT

- Rasen er utholdende og ivrig

- Min hund er helt rolig inne, har aldri drevet med roligtrening (driver faktisk å herjer en del med ham inne, men han skjønner når leken er slutt) Ligger som en geleklump i sofaen ellers...

- Utrolig robust, han tåler en del. Er med på lange fjellturer og rideturer!

- Matmotivert, utrolig lettlært (har ikke lært han noen nye triks siden han var 15 uker.... Dvs. sitt, gi labb, snu, sitt bjørn, spille død, gi labb, ligg, rull rundt)

- Kan brukes til 'alt' (da er det snakk om lydighet, agility, spor, freestyle osv - ikke kløv/trekk)

- Liten, lett å ha med seg. Det er bare å bære den under armen å dra den med inn i bil/buss/trikk. Ingen har noe i mot å passe 'lille klumpen' heller.

- Utrolig populær hos unger, når han får springe løs etter ball (eller når de vil vise fram triks)

- På rasen har du tre forskjellige pelser, om du ikke liker nappepels.

Strihåret; Her må det nappes. 2 ganger i året om du ikke er utstilling. Til utstilling napper du litt og litt for en tykkere pels. Røyter ikke..

Broken; Blanding mellom glatthåret og stri. Trengs litt napping, røyter litt.

Glatthåret; ja, det er nå glatthåret det. Trenger kanskje litt børsting i røyteperioden.

- Utrolig fin turkamerat. Finner alltid på noe sprell, så ingen turer blir kjedelige

- Takler fint roligdager

- Liker å være der tingene skjer, så han liker seg når vi er på hytta, på besøk hos andre osv. Hvis det 'å være der det skjer' innebærer at alle menneskene sitter i sofaen og snakker, legger han seg fint ved siden av og lytter oppmerksomt (ser ut som han følger med :Laugh: )

Har ikke tid til å skrive mer, må stikke...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Teddy har en del kjempepoenger. Det høres jo ganske så negativt ut med at "du bør velge en selskapshund" når du er mer enn middels interessert i hund, men da mener jeg at man bør gjøre noe med de negative stemplene begrepene som "selskapshund", "familiehund" har.

Det er bare å si at en "helt vanlig hund av utstillingslinjer" kan man komme svært langt med på vanlig hobbybasis enten det gjelder spor, agility, lp etc. Hvorfor alt dette maset etter formel 1 når man aldri skal kjøre formel 1 baner? Man burde ikke si brukslinjer og utstillingslinjer i det hele tatt - det burde hete brukbare linjer og ekstrem-brukslinjer...

Når man kan konkurrere i elite i både ag og lydighet med en dvergschnauzer så sier det seg selv at man ikke trenger hund av brukslinjer til å trene lydighet, leke seg litt med ag og gå litt spor. Såkalte selskapshunder/familiehunder duger i massevis de for oss som ikke har den mer spesielle intressen brukshunder krever.

Ja, ikke sant :icon_redface:

Min filosofi er å finne en rase som krever mindre enn det jeg maksimalt kan gi den, men som likevel kan yte nok i forhold til det jeg vil med den. Da får jeg gjort alt jeg vil med hunden, og likevel ha litt slingringsmonn på dager hvor jeg ikke har like mye overskudd.

Og det har jeg inntrykk av at en del folk bommer på. De tror at de ha en bruksrase hvis de skal kunne gå noen timer i skogen i helgene og trene litt lydighet el. agility, selv om det er mange selskapsraser/familiehunder som kan gjøre dette helt utmerket. Jeg syns det er trist med alle "selskapshundene" som ikke får mulighet til gå ordentlige turer og til å få bruke hodet, når man ser hvor stor glede de har av dette og hvor mye de faktisk kan yte når de får sjansen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En annen ting som jeg registrerer mange som skaffer seg ny hund fabler om, er at de skal blir så himla aktive med denne nye hunden! Hvis man ikke har vært aktiv med den man har, hva får en til å tro at alt skal bli så mye mer interessant, spennede og motiverende bare man får en ny hund? Bare en generell betraktning, selvfølgelig.

Her er vel jeg regelen som bekrefter unntaket, da. Vet ikke helt hvor mange som kjenner historien til prinsessa, jeg. Men her er en kortverson. Vi (dvs i hovedsak jeg) overtok en tollertispe for to år siden. Da kom hun i retur til oppdretter 8 mndr gammel og "aggresiv". Etter å ha hatt et normalt (ja, de fleste mennesker har hunder som turkamerater og kompiser) hundehold i hele mitt voksne liv, trodde jeg i min naivitet at det meste ville ordne seg bare prinsessa fikk trygghet og kjærlighet nok. :icon_redface: Det var ikke nok. Vi har jobbet masse og har nå en hund som ligger som et slakt inne. er passe aktiv ute og elsker å trene, særlig spor og freestyleøvelser. Vi har gått et par kurs og trent videre selv også fordi mye av vår trening har gått på sosiale ferdigheter i hverdagen. Herregud, frøkna tilta jo på absolutt alt. Innkludert oss. Nå har vi etablert passe mengder fysisk mosjon, hodebry og hvile og innsett at det ikke er noe for henne å delta på stevner etc., men hun har veldig godt av å være med som tilskuer innimellom. Dessuten snapper jeg opp en del nye momenter vi kan trene på.....

Men som svar på min tråd, opplever jeg ditt innlegg som litt nedlatende nettopp fordi vi har jobbet og jobber veldig mye, som konsekvens av at jeg fikk mye mer hund mellom hendene enn jeg i min villeste fantasi hadde regnet med.

Derfor ønsker jeg å kanskje slippe å jobbe så mye med atferdsproblemer og mer med atferd med neste hund. Men så klart kan dette være en selskapshund, eller retriver fra showlinjer, men mine begrensninger eller muligheter ser jeg selv. Det er hundens begrensninger eller muligheter jeg er interessert i å høre om her.

Anskaffer man seg en heftig brukshund, så bør man ha litt mer ambisjoner enn litt trening på hobbybasis, da tenker jeg på bruksvariantene av schäfer, malle, border collie. Den type hunder. Det er hunder som krever litt, og hvorfor kjøpe seg mer hund enn det man antakelig får bruk for? Slike hunder krever mye. Har du virkelig bruk for en slik type hund?

Nei! :) :glare:

Jeg ser mange snakker om at du bør/må ha en hund av mellomstor rase. Bare en liten hands up: Det finnes raser som er små, og er mye hund - og det finnes raser som er store, men blir lite hund. Antall kvadrat som brukes på gulvet kan bli en bagatell, hvis tyvekilos hunden likevel blir mer hund enn forventet. For noen vil st. bernhardshund passe bedre enn jack russel. Den første tar masse plass, men den siste har mer energi (og nå snakker vi selvfølgelig på et generelt grunnlag og om gjennomsnittseksemplarer av rasen) og arbeidsvilje. Men begge er raser som blir annonsert som trivelige familiehunder. Og jeg vedder mye på at uerfarne mennesker vil tro at JR krever mindre enn StB...

Så ikke overfokus på størrelse, se på hva slags hund som er inni skinnet.

Jeg ønsker en hund som kan ligge ved beina mine på toget, som kan løftes i rulletrappen (+ - 20 kilo) og som kan ligge i midtgangen på bussen. Dette er fordi at jeg ikke kjører bil og ønsker å kunne ta med meg hunden dit jeg skal.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men som svar på min tråd, opplever jeg ditt innlegg som litt nedlatende nettopp fordi vi har jobbet og jobber veldig mye, som konsekvens av at jeg fikk mye mer hund mellom hendene enn jeg i min villeste fantasi hadde regnet med.

Nå synes jeg kanskje det er vel fintfølende å ta mine generelle kommentarer personlig. Jeg vet ingenting om hverken deg eller din hund, så dermed har jeg ikke noe grunnlag å uttale evt meninger om det. Din nåværende hund er heller ikke tema for tråden. Jeg er sikkert på at du har gjort en kjempejobb med henne. Mine betraktninger om at mange har store ambisjoner ved valpekjøp, for så å ende opp med ingen trening overhode, var generelle og ikke myntet på deg personlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå synes jeg kanskje det er vel fintfølende å ta mine generelle kommentarer personlig. Jeg vet ingenting om hverken deg eller din hund, så dermed har jeg ikke noe grunnlag å uttale evt meninger om det. Din nåværende hund er heller ikke tema for tråden. Jeg er sikkert på at du har gjort en kjempejobb med henne. Mine betraktninger om at mange har store ambisjoner ved valpekjøp, for så å ende opp med ingen trening overhode, var generelle og ikke myntet på deg personlig.

Temaet for denne tråden var vel å få beskrivelser av ulike raser ut fra sonistenes egne erfaringer. Fint at du minner meg på hva som ikke er tema for tråden! :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Du snakker om å "eie" en tråd... Jaja, Teddy - håper noen leste det som tok det til seg, det du skrev, for det er så til de grader sant. <_<
Flir. Noen eier og andre okkuperer. Fåglarne veit hva som er best :icon_redface:

--

Per Olav

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå synes jeg kanskje det er vel fintfølende å ta mine generelle kommentarer personlig. Jeg vet ingenting om hverken deg eller din hund, så dermed har jeg ikke noe grunnlag å uttale evt meninger om det. Din nåværende hund er heller ikke tema for tråden. Jeg er sikkert på at du har gjort en kjempejobb med henne. Mine betraktninger om at mange har store ambisjoner ved valpekjøp, for så å ende opp med ingen trening overhode, var generelle og ikke myntet på deg personlig.

Det er vel ikke rare forskjellen på denne tråden og andre "hviklen raser passer for meg"-tråder annet enn at den formulert litt anderledes, så jeg ser ikke helt hvorfor det skal være nødvendig å komme belæringer om hva slags raser som blir for mye? Greit nok at det akkurat har vært et tema - og vi er alle merket av det, liksom - men det finnes ikke en antydning i noe innlegg Ida har skrevet her på hundesonen som tilsier at hun fortjener å få føle seg sett ned på fordi at hun antagelig ikke kommer til å trene NOK med hunden sin.. Det tror jeg faktisk ikke blir et problem her, selv om hun ikke har ambisjoner om å konkurrere i noe - og det er mulig at dette kommer overraskende på, men det er ganske mange hundeeiere som har hunder du har nevnt kan bli for mye, som ikke planlegger å konkurrere med sine "brukshunder" (du var jo hyggelig og utelukket belger og schäfer for henne tidligere i diskusjonen, var du ikke? Jeg tror forøvrig at Ida fint kan ha både groenendael og tervueren, slik jeg "kjenner" henne via forumet her :icon_redface: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner at jeg synes denne tråden er full av tullpjatt. Jeg reklamerer for rasene mine i hauger og lass jeg, sånn som jeg er sjarmert av rasen vil jeg gjerne at flere skal oppdage den. Men det går da virkelig an å reklamere, og også ta med de negative sidene. Man kjøper seg ikke en cavalier hvis man vil på landslaget i lp, liksom, og man kjøper seg antagelig ikke en terv dersom man ønsker en sofahund som klarer seg med en liten tissetur om dagen.

Dette med å måtte konkurrere for å ha brukshund er det teiteste jeg har hørt på lenge. Om en person trener målrettet 2 ganger i uken, for så å konkurrere 1 gang i måneden, eller om de trener målrettet to ganger i uken uten å konkurrere spiller da ingen rolle! Konkurranse er da en selvpåført utfordring, og ikke noe som trengs for å "slite ut" hunden.

Cavalieren passer nok ikke deg helt, da den er litt liten, litt vimsete for lp og sliter litt med sykdomsutviklingen. Ellers er det en herlig rase, som helt sikkert hadde storkost seg i et hjem som ditt.

Belgeren tror jeg hadde passet deg flott. Mange lange turer, mye trening både på sosialiserings- og lydighetsfronten, fin størrelse (Ace er hvertfall ikke veldig mye høyere enn Fibi vil jeg tro) og den årvåkenheten du leter litt etter. Mentalt er det en del som ikke er bra, men det har også mye med linjer og arbeid i sosialiseringstiden å gjøre (noe jeg har fått erfart selv). Lettstelt pels og de lukter ikke hund selv når de er klissvåte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...