Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundegårdshunder


IM

Recommended Posts

Kjenner faktisk endel elghund folk og folk som bruker dachs til rådyr også :D

Nei bikkjene mine gneldret ikke, men hadde den åpne siden av hungården vært snudd mot veien så hadde dem nok det hver gang en bikkje gikk forbi.

Nå er i grunn dachs avlet for rådyrjakt nå til dags da... Var grevlinghund, men det drives jo ikke jakt på grevling lenger.

Ja, Titti hun bjeffer hun også hvis hun står ute og det kommer en sykelist forbi, men da bjeffer hun fordi hun ser dem kommer og ikke fordi hun lurer på hva det er liksom..

Har intrykk at disse uaktiviserte jaktbikkjene gneldrer på alt og alle bare fordi de aldri får sett.

Har overhode ikke noe i mot hundegård. Synes det er en veldig god ting at hundene kan være der i stedet for inne.

Men den må brukes med vett og forstand. De må få komme ut av den. Noen raser liker seg ikke inne og da må de jo få være ute natterstid også. Men jeg regner jo med dere her inne som har hundegårdshund, tar dem ut av gårdene og går tur og driver annen aktivisering... :D

Men hvorfor jegerene har bikkjer bare for å ha de, det må du spørre noen andre enn meg om i hvert fall. For jeg mener det er dyreplageri...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 56
  • Created
  • Siste svar

Ingermarie-titti: Du sier en hund ikke trenger løpe løs (altså uten noen form for kobbel eller langline når jeg sier løs) for å være hund. Mener du virkelig at en hund aldri skal få være uten bånd på, fordi eier mener den ikke trenger det, eller fordi man ikke har kontroll nok (ikke engang i en inngjerdet hage)? Det handler ikke om at det skal være nye og spennende lukter hele tiden å lukte på, men tenk å bare få herje litt rundt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener at en hund ikke bør være løs når eier ikke har kontroll på den. Det er ikke noe kult for andre å møte løse bikkjer som er flere kilometer vekk fra føreren sin. Og som ikke lystrer på innkalling.

Virker som elgjegere ikke har skjønt hva det å gå pent i bånd betyr, og heller ikke hva det betyr å gå tur uten å jakte.

Hunden er jo uten bånd i jakta, men mener det er helt feil at den skal få den friheten kun disse få ukene i året.

Titti klarer fint å være hund og herje rundt med langline på en åpen plass. Kan ærlig talt ikke se noe problem med det hvis det er eneste måten hund kan være "løs" på...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var snakk om i en hage eller på andre typer inngjerdede områder, hvor man ikke trenger ha på noen som helst slags line. Hadde du likt å løpe med en langline etter deg hver gang du skulle være "løs"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her på bydga hvor jeg bor finnes det mange hundegårds hunder,men disse er generelt ikke jakthunder som står å klager sin nød dag ut og dag inn,og så bare for å få komme ut i jakta. De som står i garden rundt omkring her er schæfere(har ennå til gode å se de ute på tur og skvakking som til tider kan drive en til vannvid), ett par BC i nabolaget er sjelden ute av hundegården og til og med noen småtroll som jeg overraskende fikk se ute på en tur for første gang i år. Så trenden har vel snudd seg litt hva raser angår. Her er alle med jakthunder utrolig flinke til i trimme hundene sine året rundt. Men jeg har ingen problemer med bruk av hundegård,bruker dette sjøl til mine tre,men den er nok litt større en gjennomsnittet. He he. Slo på stortromma og laga en på 120 kvm likegodt:-). Føler med de hundene som kun står i garde,altså uten mye mosjon ved siden av. Da kunne folk like gjerne latt vær å skaffe seg hund,men garde er helt flott hvis man er flinke til å mosjonere ved siden av:-). Ingen hunder har godt av å BARE være hundegårds hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor et godt stykke oppi landet, og naboene rundt her har en fem-seks bikkjer hver seg.

Det er hunder med mye pels sånn som elghund, jämthund o.l.

Disse hundene står ute å bjeffer og uler fra halv tolv på kvelden til firetiden på morgenen. Hver dag, hele året.

Snakket med den ene naboen og spurte han om det var mulig å flytte bikkjene innendørs på natta, så de ikke holdt hele nabolaget våkne. Men det kunne han ikke. For det å ha fem hunder inne, det var umulig sa han.

Dette er da hunder som står i gården dag ut og dag inn, får mat, og står der igjen. De set folkene sine gå forbi et par ganger om dagen.

De er ute av gården 3 uker i året. Nemlig elgjakta.

Naboene mine klager på dårlige jaktlinjer osv osv. Men hvordan forutsetning har disse bikkjene for å drive jakt 3 uker i året da?

Desverre så er slikt hundehold altfor vanlig blandt jegere og så vidt jeg vet, lovlig i landet.

Men er dette helt ok? Har disse hundene et verdig liv??

Kjenner ikke mange jaktfolk, men håper da inderlig ikke at dette er veldig vanlig! Et liv der hundene må stå i gare døgnet rundt bortsett fra tre uker i året, uten å bli aktivisert på noen måte, er ikke ok. Det er rett og slett vannkjøting! Skulle dette vært ett verdig liv for hundene måtte det i værstefall vært fordi de ikke visste bedre, noe som ikke er tilfelle da hundene er ute på jakt 3 uker i året, der de fint ser hva for noen herligheter livet kan by på. En ting er jo at man må trene hundene regelmessig for at de skal kunne holde ut og gjøre en bra jobb under jaktsesongen, men en mye værre ting er jo at dette må være et forferdelig stusselig liv for de stakkars hundene. Understimulerte til tusen, så dårlig fysisk trent at det umulig kan være bra for helsa, og så skal de i tillegg yte maks for eieren under jaktsesongen. Hva tenker folk med? og hva med sosialisering.. De kan jo umulig ha noe omgang med mennesker eller ting og tang i miljøet. Å ha hunder i hundegård er da helt greit så lenge hundene får den aktiviseringa og sosiale treninga de trenger for å ha det bra. Jeg blir rett og slett sint av å lese slikt! Mange forskjellige typer omsorgsvikt gitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min sorte gjeterhund trives bedre i hundegården enn inne. Han trives generellt bedre ute enn inne og snur seg og går vekk fra meg når jeg ber han komme inn stort sett. Han er fryktelig lite i hundegård tross alt, dette fordi jeg savner selskapet hans og blir rastløs hvis han ikke er innen synsvidde. De gangene han får lov å være i hundegården når jeg skal på jobb så trenger jeg bare åpne døra inn til uthuset (har uthus som "hundehus") for så å bare slippe han ut av huset. Han beinflyr inn i hundegården hver eneste gang og er full av lykke. Jeg aner ikke om det er pelsen hans som gjør det eller om det er fordi han sto noen måneder på kennel i oppveksten, men hvis han fikk velge hadde han vært "utehund". Desverre for han liker jeg å ha hundene i nærheten 24/7 så stort sett må han pent være med på jobb. I går var han i hundegården for første gang på over en måned og når jeg kom hjem hilste han glad og lykkelig men ikke pokker om han ville inn i huset. :icon_cry:

Han elsker å ligge i gresset og kikke på fuglene og folk som går forbi...rare hunden...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Egen plass i sofaen var en lur løsning ja, takk for tips! 
    • Stikkordet her er å være konsekvent, og ha tydelige signaler. Våre hunder fikk lov å være i sofaen hjemme, men ikke hos mine foreldre. Jeg mistenker dog at de hadde sneket seg opp i sofaen om de hadde fått være alene i stuen hos mine foreldre, men de prøvde seg sjelden ellers. Helt til minstemann lærte at han fikk lov når teppet hans lå der. Og det er forsåvidt en mulig løsning. La hunden få lov til å være i sofaen, men kun på sitt eget teppe. Da kan man ta teppet bort når man skal ha gjester, f.eks. Teppet blir da et tydelig fysisk signal på når det er lov og ikke. Satte hunden min poten utenfor teppet så var det umiddelbart ned fra sofaen. Men jeg vil nok være supernøye på at hunden ikke har tilgang til sofaen alene før den er ganske trygg alene og drillet på at sofaen er forbudt område uten tillatelse.
    • Hei! Får snart valp i hus og ønsker å være konsekvent og tydelig med treningen fra starten av. Har et dilemma når det gjelder det å la hunden være i sofa og seng(min seng altså). Jeg ønsker ikke at hunden skal hoppe opp i sofaen uten lov eller uten invitasjon. Jeg passet en hund en gang som tok det som en selvfølge at den skulle oppi alt av senger og sofaer, og det ble et problem når det var gjørmete og våte poter, løpetid, besøk som ikke likte hunder osv. Passet også en hund som ikke fikk lov, men jeg lot den komme opp i sofaen EN gang, og da forventet den at det var lov hele tiden... Jeg har egentlig lyst til å kunne kose med hunden i sofaen når hunden er ren og tørr. Er det overkommelig å trene hunden til å kun komme opp i møbler på invitasjon, eller bør man være konsekvent på at dette ikke er lov? Og om man satser på å trene på at den skal inviteres opp, hvordan går det da når den er alene hjemme? Hører stadig vekk at folk angrer på at de ikke var mer konsekvente med hundene tidligere. Noen som har erfaringer med dette som vil dele de med meg? På forhånd takk!   
    • Vi er en familie som ser etter en labrador retriever som både skal være en trygg familiehund og god turkamerat. Vi er relativt aktive, glade å gå på tur, har hytte på fjellet, tilgang på hytte ved sjøen, og bor på østlandet i et hus med en romslig hage og nærhet til marka. Barna i familien er 8+ år. Vi er nybegynnere å regne når det gjelder å eie hund, men har hunder i nær familie og far i familien er vokst opp veldig nærme besteforeldre som under oppveksten hadde tre labradorer på rad. Det er viktig for oss at hunden kan passe i en familiesetting, men samtidig være aktiv og glad i å komme seg ut: Trene apport og søk, være med på telttur, lange langrennsturer, joggetur, fisketurer osv. Far er jeger og kan tenke seg å ha hunden med som apporterende kompis i skogen/fjellet. Og som kan trene apport i skogstjern når fisken ikke vaker. Robust gemytt og godt lynne et must, så den må også klare å slappe av når den er hjemme og ha en fungerende "av-knapp". Så vi ønsker ingen kraftig hund med kortere ben som man kan få inntrykk av at en del av utstillingslinjene kan bli. Vi er i dialog med noen oppdrettere av jaktlabrador, men skulle også gjerne kommet i kontakt med noen oppdrettere som er seriøse og som avler frem "lettere" labradorer som ikke nødvendigvis utelukkende er fra jaktlinjer. Noen anbefalinger?
    • Ånei kjære deg, så uutholdelig trist!! Ord blir så fattige, men jeg kjenner det i hele kroppen hvor tomt og stille alt blir i en slik situasjon. Kondolerer!! RIP Ariel❤️❤️❤️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...