Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundegårdshunder


IM

Recommended Posts

Kjenner faktisk endel elghund folk og folk som bruker dachs til rådyr også :D

Nei bikkjene mine gneldret ikke, men hadde den åpne siden av hungården vært snudd mot veien så hadde dem nok det hver gang en bikkje gikk forbi.

Nå er i grunn dachs avlet for rådyrjakt nå til dags da... Var grevlinghund, men det drives jo ikke jakt på grevling lenger.

Ja, Titti hun bjeffer hun også hvis hun står ute og det kommer en sykelist forbi, men da bjeffer hun fordi hun ser dem kommer og ikke fordi hun lurer på hva det er liksom..

Har intrykk at disse uaktiviserte jaktbikkjene gneldrer på alt og alle bare fordi de aldri får sett.

Har overhode ikke noe i mot hundegård. Synes det er en veldig god ting at hundene kan være der i stedet for inne.

Men den må brukes med vett og forstand. De må få komme ut av den. Noen raser liker seg ikke inne og da må de jo få være ute natterstid også. Men jeg regner jo med dere her inne som har hundegårdshund, tar dem ut av gårdene og går tur og driver annen aktivisering... :D

Men hvorfor jegerene har bikkjer bare for å ha de, det må du spørre noen andre enn meg om i hvert fall. For jeg mener det er dyreplageri...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 56
  • Created
  • Siste svar

Ingermarie-titti: Du sier en hund ikke trenger løpe løs (altså uten noen form for kobbel eller langline når jeg sier løs) for å være hund. Mener du virkelig at en hund aldri skal få være uten bånd på, fordi eier mener den ikke trenger det, eller fordi man ikke har kontroll nok (ikke engang i en inngjerdet hage)? Det handler ikke om at det skal være nye og spennende lukter hele tiden å lukte på, men tenk å bare få herje litt rundt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener at en hund ikke bør være løs når eier ikke har kontroll på den. Det er ikke noe kult for andre å møte løse bikkjer som er flere kilometer vekk fra føreren sin. Og som ikke lystrer på innkalling.

Virker som elgjegere ikke har skjønt hva det å gå pent i bånd betyr, og heller ikke hva det betyr å gå tur uten å jakte.

Hunden er jo uten bånd i jakta, men mener det er helt feil at den skal få den friheten kun disse få ukene i året.

Titti klarer fint å være hund og herje rundt med langline på en åpen plass. Kan ærlig talt ikke se noe problem med det hvis det er eneste måten hund kan være "løs" på...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var snakk om i en hage eller på andre typer inngjerdede områder, hvor man ikke trenger ha på noen som helst slags line. Hadde du likt å løpe med en langline etter deg hver gang du skulle være "løs"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her på bydga hvor jeg bor finnes det mange hundegårds hunder,men disse er generelt ikke jakthunder som står å klager sin nød dag ut og dag inn,og så bare for å få komme ut i jakta. De som står i garden rundt omkring her er schæfere(har ennå til gode å se de ute på tur og skvakking som til tider kan drive en til vannvid), ett par BC i nabolaget er sjelden ute av hundegården og til og med noen småtroll som jeg overraskende fikk se ute på en tur for første gang i år. Så trenden har vel snudd seg litt hva raser angår. Her er alle med jakthunder utrolig flinke til i trimme hundene sine året rundt. Men jeg har ingen problemer med bruk av hundegård,bruker dette sjøl til mine tre,men den er nok litt større en gjennomsnittet. He he. Slo på stortromma og laga en på 120 kvm likegodt:-). Føler med de hundene som kun står i garde,altså uten mye mosjon ved siden av. Da kunne folk like gjerne latt vær å skaffe seg hund,men garde er helt flott hvis man er flinke til å mosjonere ved siden av:-). Ingen hunder har godt av å BARE være hundegårds hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor et godt stykke oppi landet, og naboene rundt her har en fem-seks bikkjer hver seg.

Det er hunder med mye pels sånn som elghund, jämthund o.l.

Disse hundene står ute å bjeffer og uler fra halv tolv på kvelden til firetiden på morgenen. Hver dag, hele året.

Snakket med den ene naboen og spurte han om det var mulig å flytte bikkjene innendørs på natta, så de ikke holdt hele nabolaget våkne. Men det kunne han ikke. For det å ha fem hunder inne, det var umulig sa han.

Dette er da hunder som står i gården dag ut og dag inn, får mat, og står der igjen. De set folkene sine gå forbi et par ganger om dagen.

De er ute av gården 3 uker i året. Nemlig elgjakta.

Naboene mine klager på dårlige jaktlinjer osv osv. Men hvordan forutsetning har disse bikkjene for å drive jakt 3 uker i året da?

Desverre så er slikt hundehold altfor vanlig blandt jegere og så vidt jeg vet, lovlig i landet.

Men er dette helt ok? Har disse hundene et verdig liv??

Kjenner ikke mange jaktfolk, men håper da inderlig ikke at dette er veldig vanlig! Et liv der hundene må stå i gare døgnet rundt bortsett fra tre uker i året, uten å bli aktivisert på noen måte, er ikke ok. Det er rett og slett vannkjøting! Skulle dette vært ett verdig liv for hundene måtte det i værstefall vært fordi de ikke visste bedre, noe som ikke er tilfelle da hundene er ute på jakt 3 uker i året, der de fint ser hva for noen herligheter livet kan by på. En ting er jo at man må trene hundene regelmessig for at de skal kunne holde ut og gjøre en bra jobb under jaktsesongen, men en mye værre ting er jo at dette må være et forferdelig stusselig liv for de stakkars hundene. Understimulerte til tusen, så dårlig fysisk trent at det umulig kan være bra for helsa, og så skal de i tillegg yte maks for eieren under jaktsesongen. Hva tenker folk med? og hva med sosialisering.. De kan jo umulig ha noe omgang med mennesker eller ting og tang i miljøet. Å ha hunder i hundegård er da helt greit så lenge hundene får den aktiviseringa og sosiale treninga de trenger for å ha det bra. Jeg blir rett og slett sint av å lese slikt! Mange forskjellige typer omsorgsvikt gitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min sorte gjeterhund trives bedre i hundegården enn inne. Han trives generellt bedre ute enn inne og snur seg og går vekk fra meg når jeg ber han komme inn stort sett. Han er fryktelig lite i hundegård tross alt, dette fordi jeg savner selskapet hans og blir rastløs hvis han ikke er innen synsvidde. De gangene han får lov å være i hundegården når jeg skal på jobb så trenger jeg bare åpne døra inn til uthuset (har uthus som "hundehus") for så å bare slippe han ut av huset. Han beinflyr inn i hundegården hver eneste gang og er full av lykke. Jeg aner ikke om det er pelsen hans som gjør det eller om det er fordi han sto noen måneder på kennel i oppveksten, men hvis han fikk velge hadde han vært "utehund". Desverre for han liker jeg å ha hundene i nærheten 24/7 så stort sett må han pent være med på jobb. I går var han i hundegården for første gang på over en måned og når jeg kom hjem hilste han glad og lykkelig men ikke pokker om han ville inn i huset. :icon_cry:

Han elsker å ligge i gresset og kikke på fuglene og folk som går forbi...rare hunden...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...