Gå til innhold
Hundesonen.no

Barn på utstilling


HHC

Recommended Posts

har snakket med faren til ungen og alt har ordnet seg der, men hunden min har ikke tillitt til unger enda for det da. har deltatt på kurs der det er mange unger og hun tar kontakt med dem litt etter litt nå, ser fremgang men mangler nokk en del enda ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

må si meg enig i at barn ikke har noe på utstilling å gjør spesielt ikke på inneutstilling.

vi var på orkanger i fjor og hunden min er redd unger, hun biter ikke og knurer ikke men hun trekker seg unna

og prøver å komme bort fra dem.

jeg var på min 2 eller 3 utstilling og vi skulle spring i en trekant,(aldri gjort dette før så det var ikke så lett da)

mitt i banen( lagt ut matter som hundene skulle springe på) så satt det en 2-3 unger og spilte kort eller noe sånnt, men foreldrene sto å så på, de gjorde ingen ting, men min hun fikk totalt panikk og det nedt med at hun gikke på feil side gikk i sirkler og mye rart. det ble med andre ord ingen trekant vi gikk hvertfall.

Vi fikk tredje plass i gruppa. av 4 valper der en valp var yngre så med andre ord så endte vi på siste plass,

mulig det ikke har gått bedre uten ungene men det er ikke noe som jeg får vite nå.

Måtte bare kommentere denne litt.

Disse ungene var jo prakteksemplarer da. Sitter rolig og bedriver en rolig aktivitet. Så her er det hunden din som er problemet, og ikke disse barna. Her har du en jobb å gjøre med din hund mhp trening. Dersom den ikke takler dette, og freaker så ut ville jeg anbefalt å ikke ta den med i det hele tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med Lotta om at hundene skal takle unger rundt ringen. Jeg tror og håper at mine hunder hadde taklet helt fint hvis en unge hadde med et uhell kommet inn i ringen og f.eks klappet dem. Samme med unger som hyler og skriker på utsiden. Men det jeg mener at at når man betaler 3700 kr i timespris (jepp jeg har regnet det ut) for å få hunden sin bedømmet, så hadde jeg blitt iltrende forbanna hvis en unge kom og ødela for oss i ringen. Dette har vi faktisk betalt for og det er VÅR tid i ringen, hvis foreldrene til denne ungen syns det er greit å "ta" av andres tid som en faktisk har betalt for så er det DET jeg blir sint for. Greit det kan skje en glipp, men ikke når foreldrene står lengre borte og har sine egne bekymringer. Da tar man ikke med seg ungen! Enkelt og greit!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men nå ER det jo dette da, at en hundeutstilling er et av de få stedene der HUNDENE skal være i sentrum - og der man skal kunne kreve litt fortrinn fremfor samfunnets hellige ku nummer en, nemlig unger :)

Nå har ikke jeg personlig noen problemer med barn i forhold til hundene mine. Er jeg i ringen og blir forstyrret av voksne eller unger eller løsbikkjer som noen glemte å holde godt nok tak i, blir jeg grinete UANSETT alder eller antall bein... vel å merke hvis det skjer fordi folk er tankeløse, uhøflige eller slumsete. At unger står og slenger med ringbåndene er ikke veldig heldig, for eksempel - og jeg pleier å snakke til dem, jeg, selv om jeg ikke er inne i ringen eller kjenner ungene. Og utenfor så er jeg veldig godt istand, takk, til å si fra hvis ting er i ferd med å gå over streken. Kommer det unger og "kaster" seg over hundene mine bakfra, så tar jeg dem fatt og forklarer at MINE hunder ikke biter - men at andre kanskje kan bite dem.

Er det ikke så at det er utstillernes egne barn som er de "verste" - det vil egentlig si: At de har foreldre som tar dem med seg, uten å ha så mye tid til å følge opp? Min erfaring med dette er vel at foreldre tar med seg barna på utstilling, og i stor grad overlater de noe eldre til seg selv for "å leke". Siden jeg ikke har småbarn i nære familien lenger, så benytter jeg meg av enhver "treningssjanse" til å la hundene mine omgås barn... og er relativt imøtekommende så lenge jeg er UTENFOR ringen.

Det har slått meg at ungene kan være borte i timesvis fra sitt "følge" uten at noen later til å lete etter dem, og da snakker vi om utstillingsplasser som Bjerke, som er midt i byen, med store folkemengder, staller i nærheten, mye trafikk etc og i en storby.

Husker at jeg og en bekjent nærmest ble "adoptert" av to svenske utstillerbarn, som hang sammen med oss i flere timer - jeg tror den yngste var 4-5 år og skulle "passes" av søsteren som var et par år eldre. Ungene kjedet vettet av seg, SÅ stas var det ikke å se på hunder, så de var nok troende til å finne på det ene og det andre. Siden foreldrene ble BIR med hunden, så ble det lang, lang venting også - og foreldrene var tilsynelatende mest opptatt av hund og utstilling... Greit for meg, og hundene mine også - siden det vanket mye godis når ungene fikk "trene" dem. Men jeg hadde ikke turt, dersom det var mine unger, å "glemme" dem så fullstendig i timesvis. Ikke et slikt sted iallfall.

Husker jeg snakket med en som hadde "vokst opp" på hundeutstilling, og sa at det var så fullstendig kjedelig... man så de samme ungene som var med de samme medutstillerne, gang på gang, og var på øde steder, uten kanskje en lekeplass eller noe i nærheten. Han mente at mange gikk fullstendig lei av å være "utstillingsoffer"!

Selv om hunder "bør tåle" unger i nærheten, så synes jeg både endel foreldre og endel hundeeiere tar sjanser. Nå er jo burbruk vanlig, men jeg husker fra en utstilling hvor et litt overdrevent selvsikkert/hundevant barn bestemte seg for å "klemme" en sovende hund - som skvatt, snappet, men gudskjelov hadde kontroll og stoppet, så det "bare" ble et skrap. Mor til barnet kjeftet, "hvorfor gikk du bort og klemte, jeg har sagt at du ikke skal gjøre slikt, du VET bedre", hvorpå barnet sa "næ... jeg fikk bare lyst til å prøve, det var så kjedelig her og den så trist ut". Nå skal det også sies at hundeeier hadde gått fra hunden bundet, midt på et område, og var langt unna (da snakker vi ikke bare inne i ringen for å vise en annen hund) og hadde vært det en god stund...

Barn som kjeder seg og hunder som er i uvante omgivelser er ikke den heldigste kombinasjonen, så det er jo kanskje en ide å tenke litt på begge ting - at man er sammen med dem, eller sørger for at de er vel "underholdt" eller ivaretatt? Det ER kjedelig på utstilling for både bikkjer og barn, dersom eiere/foreldre er mer opptatt av andre ting...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Måtte bare kommentere denne litt.

Disse ungene var jo prakteksemplarer da. Sitter rolig og bedriver en rolig aktivitet. Så her er det hunden din som er problemet, og ikke disse barna. Her har du en jobb å gjøre med din hund mhp trening. Dersom den ikke takler dette, og freaker så ut ville jeg anbefalt å ikke ta den med i det hele tatt.

når de sitter inne i ringen der det er markert opp med metter som vi skal løpe på?

de satt inne i ringen ikke utenfor. har de gjordt det så har jeg ikke noe som jag har skulla sagt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

når de sitter inne i ringen der det er markert opp med metter som vi skal løpe på?

de satt inne i ringen ikke utenfor. har de gjordt det så har jeg ikke noe som jag har skulla sagt

Trudde de satt utenfor, så beklager til den missforståelsen. Nei, de skal ikke sitte inni ringen, men hunder skal ikke få så panikk av det heller. Hunden din har et ganske alvorlig problem dersom den blir så redd av unger. Og hundeutstillinger er ikke akkurat det beste stedet å sosialisere alle hunder. For noen hunder blir det rett og slett for mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...