Gå til innhold
Hundesonen.no

Barn på utstilling

HHC

Av HHC,
i Utstilling

Recommended Posts

sweet happi molly Apprentice

sweet happi molly

Skrevet
Skrevet

har snakket med faren til ungen og alt har ordnet seg der, men hunden min har ikke tillitt til unger enda for det da. har deltatt på kurs der det er mange unger og hun tar kontakt med dem litt etter litt nå, ser fremgang men mangler nokk en del enda ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider
Nirm Grand Master

Nirm

Skrevet
Skrevet
må si meg enig i at barn ikke har noe på utstilling å gjør spesielt ikke på inneutstilling.

vi var på orkanger i fjor og hunden min er redd unger, hun biter ikke og knurer ikke men hun trekker seg unna

og prøver å komme bort fra dem.

jeg var på min 2 eller 3 utstilling og vi skulle spring i en trekant,(aldri gjort dette før så det var ikke så lett da)

mitt i banen( lagt ut matter som hundene skulle springe på) så satt det en 2-3 unger og spilte kort eller noe sånnt, men foreldrene sto å så på, de gjorde ingen ting, men min hun fikk totalt panikk og det nedt med at hun gikke på feil side gikk i sirkler og mye rart. det ble med andre ord ingen trekant vi gikk hvertfall.

Vi fikk tredje plass i gruppa. av 4 valper der en valp var yngre så med andre ord så endte vi på siste plass,

mulig det ikke har gått bedre uten ungene men det er ikke noe som jeg får vite nå.

Måtte bare kommentere denne litt.

Disse ungene var jo prakteksemplarer da. Sitter rolig og bedriver en rolig aktivitet. Så her er det hunden din som er problemet, og ikke disse barna. Her har du en jobb å gjøre med din hund mhp trening. Dersom den ikke takler dette, og freaker så ut ville jeg anbefalt å ikke ta den med i det hele tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider
Jeampi Mentor

Jeampi

Skrevet
Skrevet

Jeg er enig med Lotta om at hundene skal takle unger rundt ringen. Jeg tror og håper at mine hunder hadde taklet helt fint hvis en unge hadde med et uhell kommet inn i ringen og f.eks klappet dem. Samme med unger som hyler og skriker på utsiden. Men det jeg mener at at når man betaler 3700 kr i timespris (jepp jeg har regnet det ut) for å få hunden sin bedømmet, så hadde jeg blitt iltrende forbanna hvis en unge kom og ødela for oss i ringen. Dette har vi faktisk betalt for og det er VÅR tid i ringen, hvis foreldrene til denne ungen syns det er greit å "ta" av andres tid som en faktisk har betalt for så er det DET jeg blir sint for. Greit det kan skje en glipp, men ikke når foreldrene står lengre borte og har sine egne bekymringer. Da tar man ikke med seg ungen! Enkelt og greit!

Lenke til kommentar
Del på andre sider
akela Contributor

akela

Skrevet
Skrevet

Men nå ER det jo dette da, at en hundeutstilling er et av de få stedene der HUNDENE skal være i sentrum - og der man skal kunne kreve litt fortrinn fremfor samfunnets hellige ku nummer en, nemlig unger :)

Nå har ikke jeg personlig noen problemer med barn i forhold til hundene mine. Er jeg i ringen og blir forstyrret av voksne eller unger eller løsbikkjer som noen glemte å holde godt nok tak i, blir jeg grinete UANSETT alder eller antall bein... vel å merke hvis det skjer fordi folk er tankeløse, uhøflige eller slumsete. At unger står og slenger med ringbåndene er ikke veldig heldig, for eksempel - og jeg pleier å snakke til dem, jeg, selv om jeg ikke er inne i ringen eller kjenner ungene. Og utenfor så er jeg veldig godt istand, takk, til å si fra hvis ting er i ferd med å gå over streken. Kommer det unger og "kaster" seg over hundene mine bakfra, så tar jeg dem fatt og forklarer at MINE hunder ikke biter - men at andre kanskje kan bite dem.

Er det ikke så at det er utstillernes egne barn som er de "verste" - det vil egentlig si: At de har foreldre som tar dem med seg, uten å ha så mye tid til å følge opp? Min erfaring med dette er vel at foreldre tar med seg barna på utstilling, og i stor grad overlater de noe eldre til seg selv for "å leke". Siden jeg ikke har småbarn i nære familien lenger, så benytter jeg meg av enhver "treningssjanse" til å la hundene mine omgås barn... og er relativt imøtekommende så lenge jeg er UTENFOR ringen.

Det har slått meg at ungene kan være borte i timesvis fra sitt "følge" uten at noen later til å lete etter dem, og da snakker vi om utstillingsplasser som Bjerke, som er midt i byen, med store folkemengder, staller i nærheten, mye trafikk etc og i en storby.

Husker at jeg og en bekjent nærmest ble "adoptert" av to svenske utstillerbarn, som hang sammen med oss i flere timer - jeg tror den yngste var 4-5 år og skulle "passes" av søsteren som var et par år eldre. Ungene kjedet vettet av seg, SÅ stas var det ikke å se på hunder, så de var nok troende til å finne på det ene og det andre. Siden foreldrene ble BIR med hunden, så ble det lang, lang venting også - og foreldrene var tilsynelatende mest opptatt av hund og utstilling... Greit for meg, og hundene mine også - siden det vanket mye godis når ungene fikk "trene" dem. Men jeg hadde ikke turt, dersom det var mine unger, å "glemme" dem så fullstendig i timesvis. Ikke et slikt sted iallfall.

Husker jeg snakket med en som hadde "vokst opp" på hundeutstilling, og sa at det var så fullstendig kjedelig... man så de samme ungene som var med de samme medutstillerne, gang på gang, og var på øde steder, uten kanskje en lekeplass eller noe i nærheten. Han mente at mange gikk fullstendig lei av å være "utstillingsoffer"!

Selv om hunder "bør tåle" unger i nærheten, så synes jeg både endel foreldre og endel hundeeiere tar sjanser. Nå er jo burbruk vanlig, men jeg husker fra en utstilling hvor et litt overdrevent selvsikkert/hundevant barn bestemte seg for å "klemme" en sovende hund - som skvatt, snappet, men gudskjelov hadde kontroll og stoppet, så det "bare" ble et skrap. Mor til barnet kjeftet, "hvorfor gikk du bort og klemte, jeg har sagt at du ikke skal gjøre slikt, du VET bedre", hvorpå barnet sa "næ... jeg fikk bare lyst til å prøve, det var så kjedelig her og den så trist ut". Nå skal det også sies at hundeeier hadde gått fra hunden bundet, midt på et område, og var langt unna (da snakker vi ikke bare inne i ringen for å vise en annen hund) og hadde vært det en god stund...

Barn som kjeder seg og hunder som er i uvante omgivelser er ikke den heldigste kombinasjonen, så det er jo kanskje en ide å tenke litt på begge ting - at man er sammen med dem, eller sørger for at de er vel "underholdt" eller ivaretatt? Det ER kjedelig på utstilling for både bikkjer og barn, dersom eiere/foreldre er mer opptatt av andre ting...

Lenke til kommentar
Del på andre sider
sweet happi molly Apprentice

sweet happi molly

Skrevet
Skrevet
Måtte bare kommentere denne litt.

Disse ungene var jo prakteksemplarer da. Sitter rolig og bedriver en rolig aktivitet. Så her er det hunden din som er problemet, og ikke disse barna. Her har du en jobb å gjøre med din hund mhp trening. Dersom den ikke takler dette, og freaker så ut ville jeg anbefalt å ikke ta den med i det hele tatt.

når de sitter inne i ringen der det er markert opp med metter som vi skal løpe på?

de satt inne i ringen ikke utenfor. har de gjordt det så har jeg ikke noe som jag har skulla sagt

Lenke til kommentar
Del på andre sider
Nirm Grand Master

Nirm

Skrevet
Skrevet
når de sitter inne i ringen der det er markert opp med metter som vi skal løpe på?

de satt inne i ringen ikke utenfor. har de gjordt det så har jeg ikke noe som jag har skulla sagt

Trudde de satt utenfor, så beklager til den missforståelsen. Nei, de skal ikke sitte inni ringen, men hunder skal ikke få så panikk av det heller. Hunden din har et ganske alvorlig problem dersom den blir så redd av unger. Og hundeutstillinger er ikke akkurat det beste stedet å sosialisere alle hunder. For noen hunder blir det rett og slett for mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

Gå til emneliste

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ravensburger
      Store hunder uten så mye lyd

      Av Ravensburger · Skrevet

      Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Kantarellen
      Eldre hund og unghund som ikke kan være alene i samme hus,råd?

      Av Kantarellen · Skrevet

      Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • simira
      Eldre hund og unghund som ikke kan være alene i samme hus,råd?

      Av simira · Skrevet

      Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Kantarellen
      Eldre hund og unghund som ikke kan være alene i samme hus,råd?

      Av Kantarellen · Skrevet

      Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • simira
      Eldre hund og unghund som ikke kan være alene i samme hus,råd?

      Av simira · Skrevet

      Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 

  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...