Gå til innhold
Hundesonen.no

Barn på utstilling


HHC

Recommended Posts

Skrevet

Ja, da har vi enda en gang hatt en dag som vitne til nesten ulykker..

Kan bruke Porsgrunn i dag som eks.. En st Bernhard er inne i ringen, en jente ligger på gulvet og turner MIDT i ringen. Foreldra sitter ringside, en far kommer og grafser med seg ungen like for St. Bernhard med eier løper nærmest over den.

For all del det er nok voksne også som går midt i ringer under bedømmelse, men når man tar med seg unger på utstilling så burde man kanskje forklare dem noe før man slipper dem rundt på egen hånd? Det er nok av folk som faktisk klarer akkurat det!

Har et eksempel i en annen rettning fra i dag en som sa "Nei **** du kan ikke gå der nå, der er det en hund i ringen"

Disse første som ser at ungene leker i ringen hele tiden - ja beklager jeg hadde virkelig ikke blitt lei meg om de fikk en skikkelig leksjon! En ting er at det kan skje en gang - det kan skje alle, men når det skjer hele tiden, blir irritert :glare:

Har selv fått folk gående rett foran meg når jeg er inne til bedømmelse, og det er ikke bare irriterende, men det ødelegger.. For min del ødelegger det for meg og min konsentrasjon, for jeg eier et matvrak :o Men tenker på andre som ikke har slike hunder.

Nei hold barna i bur, utenfor ringen eller innfør båndtvang :o

EDIT; Kom kanskje ikke så godt fram men vil jo vite hva andre folk mener her da ;P

Skrevet

Veldig enig med deg Kahtrine. Jeg synes jeg ser det når ungen ligger der og en diger bikkje som kanskje er litt drittlei av hele utstillingen kommer med et knurr eller enda verre - slenger kjeften etter ungen. DA blir det ramaskrik da!

Dessuten er det forferdelig irriterende når du står der inne og prøver å konsentrere deg for harde livet for å gjøre det beste ut av de minuttene du har. Folk som gauler tvers over ringen i stedet for å gå rundt og gi beskjeden er lite hyggelig - eller folk som tar snarveien gjennom ringen din fordi de er for late til å gå rundt... heldigvis er Amigo stødig sånn sett og står nå stort sett slik du plasserer ham - men jeg liker det dårlig når folk gjør slikt da jeg vil ha ringen for meg selv :glare: (ego? ja klart!)

Fatter ikke at foreldre kan være så bevisstløse jeg at de slipper småunger lause på utstillingsområdet. Det er jo ingen barnehage heller. Dessuten hadde jeg som mor vært redd for hva poden min kunne finne på uten tilsyn - klappe masse ukjente hunder uten å spørre om lov kanskje? Ikke alle hunder liker det - særlig ikke på utstillingen da de har nok med seg selv.

Enig med deg: bur eller båndtvang på ungene :rolleyes:

Skrevet

Jeg var en gang vitne til en unge som gikk tre (!) ganger inn og pikket en hund på ryggen før dommeren faktisk måtte gi beskjed om å få ungen ut av ringen.

Skrevet
Veldig enig med deg Kahtrine. Jeg synes jeg ser det når ungen ligger der og en diger bikkje som kanskje er litt drittlei av hele utstillingen kommer med et knurr eller enda verre - slenger kjeften etter ungen. DA blir det ramaskrik da!

Tja, en hund SKAL takle sånt.. (selv om det er bedre at hunden knurrer enn at det går rett til andre midler, glefser/biter den så veit jeg hva jeg ville gjort)

Men det er en grei pekepinn på at hunden skal sendes rett ut av ringen med 0. premie.

Men jeg er enig, unger har ingenting i ringen å gjøre, og skal de være ved ringen så bør de kunne være stille, og ikke løpe villt rundt. Egentlig burde hunden takle det meste så lenge ungen ikke pirker borti, jeg har heldigvis ingen problemer med dette. (tror hun hadde stilt like bra med en unge rundt halsen).

På siste utstillinga jeg var på så begynte en unge å plukke ned ringbåndene. Mora stod (høygravid) inne i ringen og stilte hund. Fastknyttet i barnevogna stod den andre hunden til dama.. Nå var dette en rolig og liten leonbergerutstilling da, så det var mest underholdning.

Hmm, får jeg fram meninga mi her nå da? (tidlig på en søndags morgen dette)

men for å oppsummere:

1. Hundene burde takle det(, men)

2. Ungene burde holdes under kontroll (strømming mot å gå i ringen, samt bjeffehalsbånd for å få volumkontroll på de)

Skrevet

Hjelpes.. Da hadde jeg blitt max flau ihvertfall, om ungen var min. Min eldste er snart 2, kålmark og umulig å holde i ro lenge. Derfor reiser jeg som regel alene på utstilling, og han er hjemme. Ellers har jeg med meg barnevakt. Nå må jeg ha med minsta, men hun kommer seg ingen steder uansett enda.

Guttungen får bli med, men ikke uten at jeg har barnevakt som kan holde øyemed og underholde ham, ellers hadde det kunnet gått galt ja. Hadde aldri falt meg inn å la ham fyke rundt alene blant fremmede hunder.

Skrevet

Det er en grunn til at minste turbo på 3 år er hjemme når vi er på utstilling. Hun er for liten ennå til at det blir trivelig å ha henne med. 6 åringen vår er med på utstillinger i nærheten og har allerede begynnt å trene. Dersom barn er med burde de holdes under oppsyn, selv om uhell skjønnt kan skje. Å dermed si at barn ikke har noe på utstilling å gjøre blir noe sært etter min mening. Mange av barna som er med på utstilling er neste generasjons utstillere, så hvorfor skal ikke de få gleden av å se hvordan det hele forgår? Understreker at jeg mener da litt større barn som har forståelse utover "Søt hund løper, jeg løper også" :o

Skrevet

Det er vel en grunn til at ringen er markert? Innenfor markeringen har man ingenting å gjøre, så sant man ikke stiller! Jeg har opplevd ganske mange unger på hundearrangement av ymse slag som behandler alle bikkjene som sin egen Fido, mens foreldrene står der uten å bry seg. Fibi ble brukt som hest av en syv - åtteåring på Hundemessa for et par år siden, mens vi sto og prøvde ut ulike "intelligensleker". Ungen kom løpende bakfra og hoppet overskrefs på ryggen hennes, ikke bare èn gang, men to. Foreldrene drev med sitt ved siden av meg, så jeg snakket jo til ungen selv. Det gikk gjennom det ene øret og ut av det andre. Selvom det gikk bra, kan jeg ikke ta sjangsen på sånne episoder, så det ble med det ene besøket for prinsessa sin del. Det er nå litt rart at hundemennesker ikke lærer ungene sine hvordan de skal omgås fremmede bikkjer. Toåringer er èn ting. Sju-åtteåringer noe helt annet. :glare:

Skrevet
Det er vel en grunn til at ringen er markert? Innenfor markeringen har man ingenting å gjøre, så sant man ikke stiller! Jeg har opplevd ganske mange unger på hundearrangement av ymse slag som behandler alle bikkjene som sin egen Fido, mens foreldrene står der uten å bry seg. Fibi ble brukt som hest av en syv - åtteåring på Hundemessa for et par år siden, mens vi sto og prøvde ut ulike "intelligensleker". Ungen kom løpende bakfra og hoppet overskrefs på ryggen hennes, ikke bare èn gang, men to. Foreldrene drev med sitt ved siden av meg, så jeg snakket jo til ungen selv. Det gikk gjennom det ene øret og ut av det andre. Selvom det gikk bra, kan jeg ikke ta sjangsen på sine episoder, så det ble med det ene besøket for prinsessa sin del. Det er nå litt rart at hundemennesker ikke lærer ungene sine hvordan de skal omgås fremmede bikkjer. toåringer er èn ting. Sju-åtteåringer noe helt annet. :glare:

Harregud for en tosk :glare: . Jeg hadde slått til ham ;) . Neida. Blitt veldig sur i alle fall. Sånn gjør man bare ikke. harregud hunden kunne jo ha skadet ryggen :o . og kanskje bitt ham... Det er jo en veldig truende situvasjon. Når du er så gammal og ikke vett bedre, så burde han ikke være på slike steder. :o

Min er blanding. Så jeg er sjeldent på utstillinger :P . Nesten like så greit etter hva jeg hører hær. Trodde hundefolk hadde bedre vett enn dette. Blir helt sjokkert av foreldre og barn. :o

Skrevet
Tja, en hund SKAL takle sånt.. (selv om det er bedre at hunden knurrer enn at det går rett til andre midler, glefser/biter den så veit jeg hva jeg ville gjort)

Men det er en grei pekepinn på at hunden skal sendes rett ut av ringen med 0. premie.

Nei, når hunden min er drittlei unger, bråk, klenging og mas etter en lang dag på utstilling, så forventer jeg ikke at hun skal synes det er greit. Om hunden glefser eller ikke, så er det ikke å forvente at den skal takle sånt opp i alt stresset.

Skrevet

I alla dager - er det mulig? Denne tråden kunne med stort hell vært integrert i diskusjonen om rottweileren som drepte en unge med downs syndrom!

Jeg har vært en svært aktiv utstiller siden mitt første tenåringsår - og det begynner etterhvert å bli en stund siden - jeg kan ALDRI huske noengang å ha blitt plaget av unger hverken i eller utenfor ringen (men nå pleier jeg da også å passe på hundene mine selv, og snakker vennlig, men bestemt både til små og store som blir for masete for MEG - for da vet jeg at marginene er veldig store før det blir for masete for HUNDENE mine.)

Bikkjer som biter barn (eller voksne) fordi de ikke tåler deres blotte nærvær har IKKE livets rett - og eiere som overlater bikkjene sine til seg selv uten å ta støyten for dem på et ukjent område med mye støye og mas som en utstilling nødvendigvis er, burde IKKE befunnet seg ute blant folk med dyret sitt - og hunder som freaker ut av at et barn stabber inn i ringen er så fryktelig dårlig sosialisert og utrustet mentalt at eieren burde gå hjem og skamme seg - man møter simpelthen ikke på utstilling med en så dårlig forberedt og sosialisert hund.

Og klarer man ikke å takle at det er barn i verden så har man så vanvittig store problemer i livet at man faktisk burde søke profesjonell hjelp for å få gjort noe med det.

Skrevet

Jeg er da en av de som har med barn på utstilling (og lydighet/agility stevner),vi var i Skien i helga også, sønnen min er snart 4 år.

MEN, han vet godt at han hele tiden enten skal holde mamma i hånda, eller sitte i stolen sin. Jeg hadde aldri turt å la han fyke rundt på egenhånd og ihvertfall ikke i nærheten av ringen. Både fordi jeg syns det er respektløst mot de som stiller og også fordi det er endel hunder som ikke liker/er vandt til barn. Han vet også godt at man aldri hilser på/klapper fremmede hunder, det har han fått inn med teskje siden han lærte å gå...

Han syns det er kjempe gøy å være med å se på, men er man foreldre og har barna med så får man sørge for at ikke barna kjeder seg og blir til sjenanse for andre.

Skrevet
I alla dager - er det mulig? Denne tråden kunne med stort hell vært integrert i diskusjonen om rottweileren som drepte en unge med downs syndrom!

Jeg har vært en svært aktiv utstiller siden mitt første tenåringsår - og det begynner etterhvert å bli en stund siden - jeg kan ALDRI huske noengang å ha blitt plaget av unger hverken i eller utenfor ringen (men nå pleier jeg da også å passe på hundene mine selv, og snakker vennlig, men bestemt både til små og store som blir for masete for MEG - for da vet jeg at marginene er veldig store før det blir for masete for HUNDENE mine.)

Bikkjer som biter barn (eller voksne) fordi de ikke tåler deres blotte nærvær har IKKE livets rett - og eiere som overlater bikkjene sine til seg selv uten å ta støyten for dem på et ukjent område med mye støye og mas som en utstilling nødvendigvis er, burde IKKE befunnet seg ute blant folk med dyret sitt - og hunder som freaker ut av at et barn stabber inn i ringen er så fryktelig dårlig sosialisert og utrustet mentalt at eieren burde gå hjem og skamme seg - man møter simpelthen ikke på utstilling med en så dårlig forberedt og sosialisert hund.

Og klarer man ikke å takle at det er barn i verden så har man så vanvittig store problemer i livet at man faktisk burde søke profesjonell hjelp for å få gjort noe med det.

Må bare signere denne fult og helt!

Selvfølgelig vil jeg ikke at barn skal løpe inn i ringen, men OM det skulle skje så skal ikke mine hunder på NOEN måte verken glefse etter dem eller bite dem! Dette skal hunden takle!

Skrevet

må si meg enig i at barn ikke har noe på utstilling å gjør spesielt ikke på inneutstilling.

vi var på orkanger i fjor og hunden min er redd unger, hun biter ikke og knurer ikke men hun trekker seg unna

og prøver å komme bort fra dem.

jeg var på min 2 eller 3 utstilling og vi skulle spring i en trekant,(aldri gjort dette før så det var ikke så lett da)

mitt i banen( lagt ut matter som hundene skulle springe på) så satt det en 2-3 unger og spilte kort eller noe sånnt, men foreldrene sto å så på, de gjorde ingen ting, men min hun fikk totalt panikk og det nedt med at hun gikke på feil side gikk i sirkler og mye rart. det ble med andre ord ingen trekant vi gikk hvertfall.

Vi fikk tredje plass i gruppa. av 4 valper der en valp var yngre så med andre ord så endte vi på siste plass,

mulig det ikke har gått bedre uten ungene men det er ikke noe som jeg får vite nå.

Skrevet
Selvfølgelig vil jeg ikke at barn skal løpe inn i ringen, men OM det skulle skje så skal ikke mine hunder på NOEN måte verken glefse etter dem eller bite dem! Dette skal hunden takle!

Det var vel egentlig dèt tråden handlet om. Altså at det kanskje ikke er så geit at unger ikke bare flyr inn i ringen, men leker og turner i ringen mens man stiller ut. Så da er du kanskje enig med både den ene og den andre, da, eller?

Og, neida til Lotta litt lenger opp. Jeg vil gjerne holde den andre tråden langt unna en viss undring over at hundemennesker med rimelig store barn ikke snakker til dem når de bokstavlig talt bruker andre hunder som hest. Jeg ville også undret meg over at ikke foreldrene til en toåring sprang ut og plukket opp avkommet sitt, hvis det stabbet ut i ringen mens det var hunder som ble stilt der.

Skrevet
må si meg enig i at barn ikke har noe på utstilling å gjør spesielt ikke på inneutstilling.

vi var på orkanger i fjor og hunden min er redd unger, hun biter ikke og knurer ikke men hun trekker seg unna

og prøver å komme bort fra dem.

jeg var på min 2 eller 3 utstilling og vi skulle spring i en trekant,(aldri gjort dette før så det var ikke så lett da)

mitt i banen( lagt ut matter som hundene skulle springe på) så satt det en 2-3 unger og spilte kort eller noe sånnt, men foreldrene sto å så på, de gjorde ingen ting, men min hun fikk totalt panikk og det nedt med at hun gikke på feil side gikk i sirkler og mye rart. det ble med andre ord ingen trekant vi gikk hvertfall.

Hvis hunden din er så svak mentalt at den ikke tåler at det sitter noen unger ringside og spiller kort så har den faktisk INGENTING på en utstilling å gjøre. Den burde fått en 0 i kvalitet og gått på hue og rævva ut av ringen.

Vi fikk tredje plass i gruppa. av 4 valper der en valp var yngre så med andre ord så endte vi på siste plass,

mulig det ikke har gått bedre uten ungene men det er ikke noe som jeg får vite nå.

Hvis hunden din er så nervøs og usosialisert som du beskriver den her så synes jeg oppriktig talt at det burde være en selvfølge at du skånet den fra en så traumatisk opplevelse som en hundeutstilling nødvendigvis må være for den.

Det var vel egentlig dèt tråden handlet om. Altså at det kanskje ikke er så geit at unger ikke bare flyr inn i ringen, men leker og turner i ringen mens man stiller ut. Så da er du kanskje enig med både den ene og den andre, da, eller?

Unnskyld meg - her beskrives det hunder som freaker ut fordi de opplever at et barn kommer inn i ringen mens de er der... Det SKAL hunder tåle, ganske enkelt. Er faktisk ingenting å diskutere engang.

Og, neida til Lotta litt lenger opp. Jeg vil gjerne holde den andre tråden langt unna en viss undring over at hundemennesker med rimelig store barn ikke snakker til dem når de bokstavlig talt bruker andre hunder som hest.
Fortsatt med den andre tråden i bakhodet, Ida: Jeg mener faktisk at EIERNE av HUNDEN har det FULLE ansvaret for HUNDENS velbefinnende og trygghet UANSETT hvor de måtte befinne seg - hundeutstillinger er intet unntak. Den andre tråden burde f eks være et glitrende eksempel på at man ikke automatisk er hverken smart, street wise, klok, dyktig, empatisk eller ansvarsbevisst selv om man har klart å anskaffe seg en hund...

Jeg ville også undret meg over at ikke foreldrene til en toåring sprang ut og plukket opp avkommet sitt, hvis det stabbet ut i ringen mens det var hunder som ble stilt der.

Jeg har vært en aktiv utstiller siden tidlig i 1978 - og kan faktisk ikke huske et eneste tilfelle av "barn ramlende inn i ringen uten at foresatte griper inn" - men, hva vet vel jeg...

Skrevet

Barn uten kontroll er irriterende uansett hvor de er. Og at foreldre tør å overlate så små barn til seg selv på utstillinger, vitner litt om både uansvarlighet og egoisme. Ulykker kan skje, og hvordan kan man vite at samtlige hunder som er til stede vil tålerere innpåslitne barn? At de skal det er en ting, men at de gjør det er en helt annen ting. Litt seint å sitte etterpå og si at hundene skal tåle det, dersom et barn er blitt bitt stygt.

På IPO treningene har vi hatt noen barn som surrer rundt. Utrulig irriterende, og jeg skjønner ikke foreldrene som tillater dette. Plutselig står det en unge i et skjul, valser forbi i det figgen slenger ut bikkja etc. Likevel har det aldri vært noen fare for barna med tanke på bitt.

På de utstillingene jeg har vært på utenlands, har jeg faktisk ikke lagt merke til barn uten kontroll i det hele tatt. De få barna jeg så der, oppførte seg veldig eksemplarisk.

Skrevet

så det er da greit at dem sitter å leker i ribgen da, jeg går på utstilling for å sosialiere og vi drar i byen og slik men det er faktisk ikke så ***** enkelt når det er noen her i nabolaget som skyter på henne med softgun og lignende

Skrevet
Det var vel egentlig dèt tråden handlet om. Altså at det kanskje ikke er så geit at unger ikke bare flyr inn i ringen, men leker og turner i ringen mens man stiller ut. Så da er du kanskje enig med både den ene og den andre, da, eller?

Det er ingen som sier det er greit at unger flyr, leker eller turner i ringen når man stiller ut, men at det skal være en så big deal at det ØDELEGGER utstillingen for de som er i ringen, skjønner jeg ikke! Tåler de ikke såpass, bør de vel neppe bli tatt med ut i det offentlige rom i det hele tatt..

Og, neida til Lotta litt lenger opp. Jeg vil gjerne holde den andre tråden langt unna en viss undring over at hundemennesker med rimelig store barn ikke snakker til dem når de bokstavlig talt bruker andre hunder som hest. Jeg ville også undret meg over at ikke foreldrene til en toåring sprang ut og plukket opp avkommet sitt, hvis det stabbet ut i ringen mens det var hunder som ble stilt der.

Hvorfor går du ut fra at alle mennesker på en utstilling er "hundefolk"? For alt vi veit, kan det jo bare være noen som kanskje vurderer om de vil ha hund, og derfor er og kikker?

så det er da greit at dem sitter å leker i ribgen da, jeg går på utstilling for å sosialiere og vi drar i byen og slik men det er faktisk ikke så ***** enkelt når det er noen her i nabolaget som skyter på henne med softgun og lignende

Ærlig talt, hvis noen skyter på hunden din med "softgun og lignende", så bør du politianmelde vedkommende - og muligens skjerme bikkja bedre!

Skrevet

Fra en konkuranse utøvers side:

Jeg er så lei utstillingsfolk som tar seg friheter i lp ringen jeg! To NKK stevner har jeg vært på i år og ved begge har jeg opplevd at folk traver inn i ringen, og trener på oppstilling (eller hva det nå heter) og løpe pent. På det første NKK stevnet hadde noen vært så snille og sette opp en oppvarmingsring til oss, og jammen meg fikk jeg ikke kjeft for å sende bikkja mi i ruta rett forbi snuta på en teppevarmer, "den liker ikke løpende hunder". Ble helt satt ut og trodde jeg hadde rotet meg inn i feil ring. Så blir det meg fortalt at jeg var ikke den eneste som hadde fått kjeft eller sure blikk.

Ved neste anledning var det en åpning i ringtauet, og der sto det vist "velkommen inn for å trene oppstilling og pen løping". Vi var på vei inn til fellesdekk og eier av utstillingshunden sender oss ett surt blikk og går ut. Flere løp ut og inn gjennom den åpningen gjennom ALLE fellesøvelsene den dagen. Altså de stoppet før de var kommet til midten, men var jammen meg godt innenfor.

Dette gjelder jo overhodet ikke alle! Mange som er kjempesøte og tar hensyn, men det er de få da...

Med tanke på unger så har jeg faktisk ALDRI opplevd å få unger i ringen, og for å være ærlig, vi har trent på at slikt skjer. Senest i går, hvor mitt barn løp rundt og var kjempeforstyrrende for de unge hundene. De slet, men de hadde godt av det. Hva med å trene litt på slikt, når noen har så sarte hunder at de ikke tåler at det ramler inn ett barn under ringtauet. Jeg har å sett unger inne i ringen, men det er så vidt under ringtauet. Jeg spør meg jeg, hva i all verden skal slike hunder på utstilling å gjøre? Håper for guds skyld det ikke er for å reprodusere...

Skrevet

Jeg har ikke opplevd særlig med unger krabbende rundt inni ringen mens jeg har stilt, men fy så mange drittunger som springer tullball rundt blandt bikkjer, telt og mennesker.

DET irriterer meg. Når jeg på 10min fikk samme ungene springende forbi meg for 6-7gang på siste utstillinga jeg var på, + at jeg møtte akkurat samme ungene flere plasser begynner man å bli lei. Hvis de hadde gått rolig rundt og oppført seg skulle jeg ikke sagt noe, men de springer tulling mens de hyler og oier blandt folkemengder og hele opplegget, stresser frem og tilbake og virker rett og slett som om de har tonnevis av makk i rævva.

Og så har man det faktum at selvom hundene på ei utstilling skal være mentalt stabil og whatever så finnes det flere som ikke er det, og det hjelper ikke hvor mye man mener de hundene ikke burde vært der når ungen sitter med armen opprevet.

Jeg har ingenting imot unger på utstillinger, faktisk syns jeg det er koselig sålenge de oppfører seg, men hundeutstillinger er ikke noen barnehage, så kan man ikke passe på ungene sine så får man finne seg barnevakt eller bli hjemme!

Skrevet

Akkurat nå fikk jeg en trang til å melde fra om at min omgang med utstillinger er svært begrenset, så jeg lar meg glatt sette på plass av de fleste. :rolleyes: Nå har jeg også stort sett mer enn nok med å ta ansvar for eget dyr og hennes omgang med omgivelsene. Men den episoden med den ungen som lekte hest, eller hva det var med Fbi, har jo skjedd og familien hadde en glatthåret vorstheer (hvorfor skal hunderaser ha så vanskelige navn å skrive). Det var ikke så vanskelig å få med seg det. Ha en fortsatt givende diskusjon, alle sammen. :)

Skrevet

Det der var da mange uheldige opplevelser på ett brett...

Vi har vært på mange utstillinger etter hvert vi også, både NKK og andre.. At en liten kropp klarer å "slite seg" fra mor og komme seg inn i ringen har man jo sett, men har aldri sett noen hunder som har tatt notis av de små. De blir kjapt hentet tilbake! Noen uvettug oppførsel overfor hundene har vi heller aldri hatt. Tvert i mot har vi mange ganger opplevd at ungene kommer pent bort og spør om de kan få klappe dem ;) Og det får de selvsagt da lov til!

Når det er sagt så må jeg bare si at vi så og si alltid har hundene i bur mellom øktene. Dette for deres egen del! Da får de slappe av og vi behøver ikke være redde for at de skal utsettes for forskjellige ting vi ikke har kontroll over. De er aldri alene - en av oss passer alltid på.

Er mer redd for aggressive utstillingshunder av andre raser enn de tobente på utstilling :)

Ellers slutter jeg meg helt og holdent til Lotta - hundene SKAL tåle såpass!!

Skrevet

Jeg synes det er et langt større problem med hundefolk/andre utstillere som valser gjennom ringene enn unger jeg. Tror ikke jeg har opplevd unger som er inne i ringen annet enn å såvidt trampe innom oppmerkingen. Men senest på NKK Leangen klarte en som hadde stilt boxer å valse tvers gjennom schnauzerringen med alt utstyret sitt mens dvergene holdt på.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...