Gå til innhold
Hundesonen.no

Mudiens dag


Nirm

Recommended Posts

Spesialutstillinger for Ungarske Rasehunder gikk av stabelen i dag. 5 norskeide mudier deltok, derav 4 oppdrettet av Inga (Pingo her på sonen).

Det ble stilt oppdrettergruppe for første gang i Norge. Og denne gikk til tops og ble BIS.

I BIS finalen skuffet ikke Bajnok. Og han ble BIS! Dette skjedde sist på en spesialutstilling i 1984 i Sverige. Både han og oppdrettergruppen fikk flotte kritikker.

Fenris ble nummer to i klassen sin med HP.

Grattis til alle sammen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for alle gratulasjoner, "live",i gjesteboka, mail, her på sonen osv. :icon_fun: Setter veldig stor pris på det!

Jeg svever som noen har antydet på rosa skyer og vell så det! Veien hjemover gikk super lett, og jeg satt vel stort sett med et digert glis rundt munn hele veien, begynnte tilogmed å le litt for meg selv. Klarer ikke å stoppe med å være glad rett og slett! :o

Følelsen er nesten som å være nyforelska jo... :o

Nei dette var bare helt hinsides. Jeg hadde jo absolut håpet på certene/BIR/BIM, man håper jo alltid. Men at vi skulle "toppa heile driten" var jo ikke i mine villeste fantasier en gang. Sånn er det liksom bare blitt oppigjennom årene, at mudien har kommet litt i bakevja for Puli/Pumi som er blitt mere showhunder. Mudien er liksom den uanselige lillebroren...

Så når vi fikk HP i oppdretterklassen så var igrunn jeg fornøyd med det jeg da og regnet resten av dagen som oppe og avgjordt, dvs at selvfølgelig så vant en av de andre rasene...

Men neida, flotte "valper" og flinke valpekjøpere gjorde dagen komplett med at vi ble plassert først i BIS Oppdretter.

(Og jeg som tenkte at vi var jo 4 så da kan vi kanskje prøve å stille oppdretterkl.....) :o

Og sist men ikke minst så klarer Bajnok og Julie å få til det alle håpet, men ingen turte å tenke og i allefall ikke si høyt...

Å plassere seg som Best in Show. Det var bare så utrolig spennende, og jeg tror ikke jeg pustet fra dommeren delte ut den første rosetten til vi brøt ut i vill jubel og litt tårer da vi faktisk skjønte Bajnok virkelig lever opp til navnet sitt som betyr champion, og hadde slått både den ene og andre champisen ned i støvlene, og det bare 1,5 år gammel. ;)

Jeg er så utrolig fornøyd og stolte av dere alle sammen Siv, Karine og Julie, tusen takk for at dere var med på å gjøre dagen så utrolig bra! Vi kunne aldri klart det uten dere!

Jeg tror jeg kommer til å leve lenge på dette, håper ikke jeg blir så alt for ensporet og kvalm å ha med å gjøre..he he logik.png:Laugh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk, igjen! :rolleyes:

Begynner å lande nå, men det medfører egnetlig bare at jeg inser hvor stort dette var og at det vanskelig kan gjentas. Alt skal liksom klaffe på en gang! Hadde jo aldri trodd det skulle skje så tidlig...

Men gud så deilig, kan bare spole tilbake så er jeg der :icon_redface:

Virkelig en belønning som gir en lyst til å fortsette!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...