Det å være FÔRVERT

[Jane]

En ting jeg har lenge gått å lurt på , faktisk nesten irritert meg litt også, er at flere og flere oppdrettere velger å kjøpe valper for å så sette de ut til förverter med avtale at hunden etter 2-3 kull skal bli deres hund.

Hvorfor er det da så viktig at tispen må tilbake til oppdretter når hun skal føde ? Da har hun kanskje bodd hos denne förvertfamilien i 3 år og kanskje ikke kjenner oppdretter så godt og heller ikke de hundene som oppdretter har boende hjemme hos seg, er dette da virkelig noe særlig bra for tispen som under denne perioden ikke skal utsettes for noe stress ?

Hvorfor er det så mye bedre at tispen skal føde valper hos den personen som skal ha pengene ? Kan ikke förverten gjøre en like bra jobb dersom det er ønskelig ? Hva er de viktigste grunnene for at dette skjer lurer jeg på ? Aldri hørt om noen som har hatt en tispe på för som har sluppet å måtte gi henne tilbake til et "ukjent" sted når hun skal ha valper.

Tror ikke oppdretter at hunden har det bedre med å være hos den familien den har vært i siden den var valp, og hvorfor skulle ikke de være kompetente nok til å ta seg av et valpekull ?

Dette er den største grunnen for at jeg har sagt nei takk til å være förvert til div.hunder.

[Fillerya]

Det er jo utrolig mye jobb med et kull og ikke alle fôrverter har kompetanse til å ta seg av et kull alene. Vil tro at det krever at en person er hjemme med kullet i noen uker og det er mye å be om av en familie som ikke får noe av innsatsen i legger i arbeidet.

I likhet med deg så er å sende bort hunden sin er grunn nok for meg til ikke å være fôrvert.

[Jane]

Jeg forstår at ikke er like rustet til å ta seg av et valpekull mht noen må være hjemme og da kan jeg forstå förverten ønsker at oppdretter tar seg av tispen, men når dette ikke er et prolem da, hvorfor skal det være så vanskelig for den personen hunden er registrert på å la hunden få være i rolige omgivelser der den er oppvokst ?

Jeg har litt vanskligheter med å forstå dette jeg, men som jeg har forstått så er det en av de viktigste betingelsene i kontrakten med det å være en förvert.

[KristinR]

Det er vel akkurat det som er problemet. At de fleste som er fòrverter er vanlige familiefolk som ikke har så inngående kjennskap til avl. I de situasjoner der fòrverten er erfaren med valping er det ikke uvanlig at kullet fødes hjemme hos fòrverten. Men da mot kompensasjon av noe slag pga alt arbeidet det medfører.

[Wicked Sister]

Jeg skjønner ikke helt hva du mener jeg. Mener du: 1. at valpekullet burde/kunne bli født hos forvert og etterhvert flyttet til oppdretter, eller 2. at valpekullet skulle bare være hos forverten fra fødsel til leveringstid?

Vel, hvis jeg hadde vært oppdretter ville jeg definitivt hatt valpekullet hjemme hos meg helt i fra fødselen. Hvorfor? - Fordi JEG er oppdretteren, dette skal være under mitt kennelnavn, det er jeg som skal ha jobben (og fordi jeg liker det?). Det også jeg som skal selge valpene, jeg må jo vite hva jeg selger..

(Unntak hvis jeg kjente forvert svært godt og valpene kunnevært der de 3 første ukene)

[Jane]

Jeg skjønner ikke helt hva du mener jeg. Mener du: 1. at valpekullet burde/kunne bli født hos forvert og etterhvert flyttet til oppdretter, eller 2. at valpekullet skulle bare være hos forverten fra fødsel til leveringstid?

Vel, hvis jeg hadde vært oppdretter ville jeg definitivt hatt valpekullet hjemme hos meg helt i fra fødselen. Hvorfor? - Fordi JEG er oppdretteren, dette skal være under mitt kennelnavn, det er jeg som skal ha jobben (og fordi jeg liker det?). Det også jeg som skal selge valpene, jeg må jo vite hva jeg selger..

(Unntak hvis jeg kjente forvert svært godt og valpene kunnevært der de 3 første ukene)

Jeg mener at dersom förvertfamilien kunne hatt hunden og hele valpekullet hjemme hos seg selv så skulle de fått lov til det, er jo tross alt det huset og den familien hunden kjenner best.

Hadde jeg vært förvert og hadde hatt hunden hele tiden fra den var valp, jeg hadde ikke behandlet den noe anderledes enn de som var mine på papiret. Jeg hadde da ikke ville gitt fra meg hunden til en oppdretteren fordi hun skulle spe på lommeboken til den personen som var eier på papiret, i mange tilfeller kjenner jo ikke oppdretter hunden engang, förvertfamilien er kanskje de eneste hunden føler seg trygg sammen med, så hvorfor må da eier på liv og død ha hunden i sitt eget hus bare fordi den skal føde når personen ikke har mulighet til å ha hunden sin hos seg alle de andre dagene i året.

Kan ikke oppdretter selge valper som bor hos förvertfamilen ? De kan vel ha kennelnavnet på valpene selv om valpene ikke bor hos oppdretter, I utgangspunktet så stoler vel oppdretter såpass på förvert siden förvert er kompetent nok til å ta seg av hunden ?

Det er vel akkurat det som er problemet. At de fleste som er fòrverter er vanlige familiefolk som ikke har så inngående kjennskap til avl. I de situasjoner der fòrverten er erfaren med valping er det ikke uvanlig at kullet fødes hjemme hos fòrverten. Men da mot kompensasjon av noe slag pga alt arbeidet det medfører.

Har fått inntrykk av at dette ikke er helt vanlig innen förvert/oppdretter-miljøet, men bra at noen i det hele tatt kan tenke i de baner.

Man trenger ikke å ha drevet med oppdrett og avl i mange år på hund for å klare å takle en tispe og et valpekull, jeg syns det er rart at ikke oppdrettere som har bikkjer hos förverter ikke syns det er best for tispen at hun er "hjemme" i det miljøet og hos den familien hun kjenner best, ihvertfall for førstegangs mødre.

*Dobbelpost, bruk siteringsfunksjonen - mod Nina*

[SusanneL]

Jane - Hvis "din" oppdr. har satt ut en tispe på bor bare fordi han/hun skulle "spe på lommeboken", så er jeg jo enig i dine motforestillinger. Men vi får vel håpe at det finner LITT andre grunner for å gjøre noe slikt, da..

Jeg ser flere gode grunner for å ta tispen hjem til oppdr. når hun får valper.

For det første så er det sikkerheten. Jeg vil anta og tro at en erfaren oppdretter faktisk vil kunne vurdere selve fødselssituasjonen bedre, hjelpe til, vite når man kanskje må ha veterinærhjelp, når en valp må livreddes, etc, slik at faremomentet for både mor og barn blir redusert mest mulig både ved fødsel og den kritiske første tiden. Selv om de aller fleste hunder greier slikt godt selv, så er det likevel tryggere med en som vet hva som skjer i nærheten. På samme måte som vi mennesker nok føler når vi skal ha barn ang. en jordmor eller lege.

Og som nevnt før her - for å bli kjent med valpene, så man kan se hvordan valpene faktisk er i humør/temperament. Men ja, dette kan jo gjøres ved at oppdr. henter tispe + valper når de små er et par/tre uker. Men da får jo fôrverten bare den kjedelige tiden med valpene, og misser den morsomste og søteste.. Kanksje ikke helt ideelt for denne, det heller?

Også er det jo det å ha valpeinteresserte rennende ned dørene for å hilse på SIN valp - ikke alltid like hyggelig det heller 4-5 kvelder i uka'. I alle fall ikke hvis man deler hus med andre folk som krever sitt av oppmerksomhet, som f.eks. barn..

Man har da hørt om mang en valp som har måttet bøte med livet for at eieren til tispen tar mindre intelligente valg - hvem tar da "ansvaret" for dette, emosjonelt og økonomisk hvis fôrverten gjør noe ubetenksomt som koster en valp eller to livet?

Det er så utrolig mye jobb å ha et kull at jeg kan ikke skjønne hvordan man skal kunne lage en avtale som betaler fôrverten for den jobben, heller.

Personlig synes jeg egentlig ikke den jobben engang er verdt ALLE pengene som kommer inn for et valpekull, så det må påberegnes en masse ideell gratis-jobbing uansett. Og det er forhåpentligvis "belønnet" med et godt valpekull med eget kennelnavn.. Men det er jo mulig at en fôrvert kunne synes det var hyggelig, moro eller interessant, da.

Når så alt det er sagt, så er jeg fullstendig enig i uromomentet ved å ta en drektig tispe hjem til oppdretteren (nytt miljø, andre hunder - grunn for en mere stresset tilværelse). Jeg kan ikke forstå folk som kjøper inn en drektig tispe og får valper nærmest som første møte med sin nye hund. Men det funker jo for mange det også, utrolig nok.

Men det viktige er vel at man sørger for å ha en GOD og jevnlig kontakt med fôrhunden, slik at den faktisk er trygg og kjent også hjemme hos oppdretteren. Da vil man troligvis eliminere endel stressmoment for den vordende/nybakte moren og valpene, vil jeg tro.

Og ja, jeg skulle teoretisk sett gjerne hatt en fôrvert som ville ha alle mine kull, jeg. Da jeg aldri har syntes det er noen "stas" å ha valpekull (før lenge etter levering). Men jeg hadde jo mistet veldig mye av kontakten med valpene "mine", da. Og ikke minst muligheten å se utviklingen på samme måte som man gjør når man lever med dem i 24 timer i døgnet.

Såfremt ikke fôrverten nærmest hadde meg boende hjemme hos seg de to mnd - og da kan man jo like gjerne ha valpene hjemme hos seg selv, liksom..

Men det er litt rart å tenke på, ja - at noen folk villig går inn i en avtale hvor de leverer fra seg sin kose/familiehund i en såpass dramatisk sitasjon, og for en såpass lang periode (8-9-10 uker).

DET har jeg faktisk aldri skjønt at noen gjør...

Susanne

[Guest Belgerpia]

Har fått inntrykk av at dette ikke er helt vanlig innen förvert/oppdretter-miljøet, men bra at noen i det hele tatt kan tenke i de baner.

Man trenger ikke å ha drevet med oppdrett og avl i mange år på hund for å klare å takle en tispe og et valpekull, jeg syns det er rart at ikke oppdrettere som har bikkjer hos förverter ikke syns det er best for tispen at hun er "hjemme" i det miljøet og hos den familien hun kjenner best, ihvertfall for førstegangs mødre.

For det første - en oppdretter som setter en hund ut på for og deretter aldri ser den igjen før den skal ha valper har jeg liten sans for - man bør vise interesse for sine fôrvertshunder.

Vi har fôrvertshunder, og dette er deres andre hjem - våre fôrvertstisper er her på ferie når fôrvert skal bort, de kommer på besøk og vi har god kontakt - våre fôrvertstisper føler seg hjemme her og er stort sett veldig veldig glade og fornøyde når de kommer hit.

Og min erfaring er at de fleste oppdrettere har slik god kontakt med sine fôrverter. Altså - hverken oppdretter eller oppdretters hjem er fremmed for hunden.

Punkt 2 - jeg mener at ei tispe som er så veik mentalt at den tar skade av å få valper ett annet sted enn der den bor ikke bør ha valper i det store og det hele er nå min oppriktige mening.

Vi har faktisk hatt kull på to tisper som vi ikke har kjent i det hele tatt vi - tisper vi har lånt av andre oppdrettere - den ene reiste vi og tok med oss og paret og leverte og hentet igjen når valpene skulle fødes - gikk veldig veldig fint - det var som om hun alltid hadde bodd her. Det samme med den andre...........

Mentalt stabile hunder fikser det der lett uten at det er noen påkjenning annet enn en vanlig fødsel ville vært hos eier/fôrvert.

Klart har man er fôrvert man stoler på og VET at kan dette med oppdrett og som gjerne VIL ha kullet hjemme - ja, så lager man jo en avtale på det - vi har avtale på det på vår Parson. Hun er en fôrvertshund, dvs. hun er eid av min venninne, men bor hos oss - min venninne bor i Bergen, av praktiske årsaker ble det derfor bestemt at om hun skal ha valper så skal de fødes her - som kompensasjon får vi 1000 pr. valp. Helt grei avtale - og en avtale jeg lett kunne inngått med fôrverter også. Erfaringsmessig vil imidlertid de færreste fôrverter ha valper hjemme, og jeg skal kjenne fôrvert svært godt før jeg går inn på sånn avtale - ene og alene fordi sluttproduktet skal assosieres med mitt navn og da vil jeg gjerne kunne stå for det og vite hva jeg selger.

[Guest 2ne]

Det er jo så enkelt som at om man ikke vil at hunden skal være borte for å ha kull, så får man heller kjøpe valpen fullt - da er liksom ikke det noen problemstilling lenger..

[Jane]

Det er jo så enkelt som at om man ikke vil at hunden skal være borte for å ha kull, så får man heller kjøpe valpen fullt - da er liksom ikke det noen problemstilling lenger..

Selvsagt, 2ne.