Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva når bikkja reiser på ferie uten deg?


Ludde

Recommended Posts

Min kjære Pappa ba pent om å få ta med seg lillemor på hytta denne uken her, og det kunne jeg nesten ikke si nei til, da det innebærer timeslange fjellturer og masse frihet som hun nødvendigvis ikke får her hjemme i blokktilværelsen vår. Dessuten syntes jeg det var skrekkelig hyggelig at han faktisk ville ha henne med seg da. Det er ikke mange som får låne hunden min, på den måten, men Nadia er mye hos foreldrene mine i helger o.l. også, så jeg er trygg på at de tar seg godt av henne.

Men leilighet min har vært skrekkelig tom denne uken! Og fryktelig ren!! Vaska gulv, rett etter at hun dro forrige lørdag, og jammen ser det fortsatt ganske så greit ut. Kunne tatt imot gjester, uten å måtte hente frem støvsugeren i full panikk først!

De som jeg har snakket med og fortalt at Nadia er på sommerferie. Sier omtrent alle noe sånnt som "Å så deilig for deg da, da får du nyte friheten og kose deg denne uka!" Hm tenker jeg bare da, for jeg koser meg ikke noe mer enn vanlig, synes igrunnen at allt er litt stusselig. Den eneste forskjellen på koseting denne uka uten hund, er at jeg på mandag, gikk i byen etter jobb på skoshopping, istedenfor å hoppe på første bane hjem for å gå tur med vofsa! Og nå er helgen kommet, og jeg kom hjem to timer tidligere enn jeg pleier fra jobben, og sola skinte nesten, og jeg ble litt sånn :ahappy: hva skal jeg gjøre da?? Nå hadde det vært fint med en tur i skogen, men uten hund så klarer jeg ikke få opp motivasjonen. Så da jeg gikk jeg og sov over det lille finværet som var...

Spørsmålet mitt er igrunnen, har dere noen ting dere gjør om dere plutselig har hundefri? Er det normalt å savne bikkja si sånn som jeg gjør? Og hva er i grunnen vitsen med å ikke ha hund?

For meg har iallefall denne uka vist meg noe jeg visste fra før av, men kanskje ikke var like bevisst på. At livet mitt er mye hyggeligere og mer meningsfyllt med hund, og at denne friheten det snakkes om, igrunnen er litt opskrytt for min del!

(skal nevnes av pga foreldre i nabolaget, har jeg nesten alltid "barnevakt" om jeg skal på noe utenom jobb, som ikke Nadia kan være med på, så denne frihet, har jeg jo stort sett, selv om jeg har hund da)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hundefri akkurat nå og det er ikke ofte jeg har det. Jeg bor alene med hunden og har alt det daglige ansvaret, ingen som kan ta en liten luftetur for meg en gang siden jeg relativt nylig har flyttet til et sted jeg ikke kjenner noen.

Hunden ble hentet tirsdag ettermiddag. Så gikk jeg på butikken og kjøpte inn mat for et par dager og to 6-packs med pils. Tirsdagskvelden ble tilbragt foran TVen mens den ene 6-packen ble fortært. Jeg gikk og la meg sent. Neste dag ble jeg bare liggende og dorme i sengen til klokken var godt over 12. Så sto jeg opp og slang på meg en morgenkåpe, spiste litt og satt og surfet på internett et par timer. Da var jeg litt trøtt og tenkte jeg kunne legge meg nedpå en liten time. Den timen ble til nærmere tre! Resten av dagen ble tilbragt innendørs i morgenkåpe helt til jeg gikk å la meg igjen. For meg var dette luksus, å kunne være innendørs en hel dag og leve helt etter min egen rytme.

Fortalte hun som har lånt hunden dette og hun begynte å le. Hun er så opptatt av at jeg må dra på byen og gjøre de tingene jeg vanligvis ikke gjør når jeg har hunden hos meg. Men min måte å nyte friheten på var altså en sløvende kveld foran TVen og en hel dag subbende innendørs i morgenkåpe :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner meg absolutt igjen! Nå i uka har jeg jo vært på jobb, men søndagen som var, hadde jeg akkurat en sånn dag! Attpåtil regna det hele dagen, så jeg satt inne med ekstra god samvittighet. Det var en utrolig merkelig følelse å være inne en HEL dag. Men jeg klarer ikke helt å se om jeg likte det eller ikke, men det hadde sin sjarm :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også det meste av ansvaret for hunden, siden mannen min er lastebilsjåfør, ser ikke han for ofte.

Så når hunden er med han på jobb savner jeg han!

Jeg er stort sett bare hjemme å slapper av. Om kveldene er det deilig å se film fra senga eller lese bok, vite at jeg ikke må stå opp for nattelufting!

Men er han borte om dagen, da savner jeg han!

Jeg er heldig som kan sende han med mannen når jeg er syk, ekstra sliten.

Men jeg er veldig glad for å ha han hjemme!

Jeg har sagt nei når folk vil ha han en hel helg, for jeg trives aller best sammen med Peico rundt meg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg ikke har hund (noe som er ekstremt sjeldent) nyter jeg å kunne reise meg fra sofaen uten ett stk hund som er superklar for action, jeg nyter å kunne sløve i senga uten å gå ut med hunden først, osv. Men jeg kunne ikke levd uten hund, det hadde vært fryktelig kjedelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden jeg fikk Pippin for to og et halvt år siden har jeg ikke vært alene hjemme uten hund. Derimot har jeg vært bortreist uten å ha med hund flere ganger. Både når jeg er på kurs/konferanser og på hyttetur med venninner prøver jeg å legge inn litt turgåing, og det er fryktelig rart uten hund! Hvor har man hendene hvis man ikke skal holde i minst ett kobbel? Bare det å gå forbi en busk uten å stoppe føles rart! :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Èn gang i året er jeg uten hund og da reiser jeg til syden og leser bøker, bader, finner en annen hund å dulle med, e sammen med minsten her uten TV, data eller en hund som skal ha sitt. Det er kjempedeilig og batteriene blir ladet til et nytt år med hund, jobb og vinter!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe.. Eneste forskjellen er vel at man ikke styrter hjem etter jobb kanskje? Men nå har jeg en hund som liker å sove lenge, så jeg kan sløve i helgene uten problemer, og han er også fan av å kose på sofaen mens man ser film og slikt. Det jeg merker mest er at jeg føler meg dum når jeg går på tur alene (jeg må gå på tur uansett). Dessuten er det fryktelig tomt uten min lille gledesspreder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjeder livet av meg! Ace har vært på ferie en uke nå, og kom hjem til helgen, før hun reiser avgårde en uke til grunnet vanskelige situasjoner her hjemme. Jeg har jo fortsatt Mia & Minsen, men savner lydighetsøkter, lange morgenturer og en liten terv over ansiktet som morgenhilsen... Møkkasommer..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får lillemor hjem i morgen! Jippi! Gleder meg til å se henne! Det første som skal skje etter tusen klapp og klem og hoppeseansen er over, er en grundig flått sjekk. Vet at pappa har plukket noen, men jeg tviler på at han har gjordt det med en "mors" øyne :o

Jeg har vært borte fra Nadia i lengre perioder enn dette før, men da har det vært JEG som har reist på ferie, og ikke henne, så denne gangen har det vært litt rart. Men jeg tror hun har hatt det helt supert, og jeg fikk tid til å savne henne :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...