Gå til innhold
Hundesonen.no

Festeanordningen på Springer, farlig?


Recommended Posts

for det første må jeg få skryte av guttemannen min som jeg veldig forsiktig har startet trening med sykkel. Vi har mange flotte grus-stier i området og sykling kommer derfor til å bli en morsom avveksling til alt det andre han får bli med på.

Vi har kun hatt veldig små økter på gressbanen bak huset vårt til nå, og fra første stund travet han pent ved siden av. Ingen rykking, ingen hopping, han travet som om han aldri hadde gjort noe annet. Så en veldig stolt mamma sitter her.

Men over til tema.

Jeg personlig liker ikke den festeanordningen som er på springeren. Den plastikk-dingsen som skal løsne om hunden rykker hardt til eller setter seg fast. (syns den ser så skjør ut)

Jeg har også hørt fra folk at denne dingsen kan være farlig, uten å ha fått noen forklaring på akkurat det.

Så hva gjør dere? Hvis nå ingen bruker denne hvite plast-dingsen, hva gjør dere i stedet?

Om den er så farlig, hvorfor gjør ikke de som produserer Springer noe med det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Farlig er den vel ikke i den forstand at den ikke skader noen i seg selv, men den kan være farlig fordi den ryker så lett at bikkja plutselig er løs og kan løpe inn i vegen f eks... eller etter den katta som satt i vegkanten :ahappy:.

Jeg har aldri brukt disse plastdingsene - og jeg skjønner ikke hvorfor de har dem engang. Jeg fester bare et vanlig bånd (kort) i "øyet" på Springeren jeg - og sykler avgårde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

takker for tips. Kommer nok til å gjøre akkurat det da jeg ikke stoler på den plast-dingsen til min 40 kg's hannhund :-)

Jeg stolte ikke veldig på den dingsen jeg heller med to 30 kilos hunder i en og samme Springer - og området fullt av sau *flir*.

God tur :ahappy:.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Dette fikk jeg som svar da jeg lurte på hvor mye utløseren (altså den plast dingsen tålte) Utløseren tåler h.h.v. 20, 40 og 60 kg avhengig av hvilket hull du benytter. Og av erfaring med hund som trekker så blir den slitt etter hvert og får en vit stripe der den vil slite. Den har i hvertfall fungert godt på flaten jeg hadde før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Den fungerte iallefall ikke hos meg. Var i en veldig bratt nedoverbakke med grøfter på sidene og bikkja så en hund langt der nede. 'Svopp' sa det så lå hunden i grøfta...

Festa et bånd på springeren istedenfor jeg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
Guest Jonna

Funket ikke hos meg heller :icon_cry:

Selv har jeg en klatre krok i selve ringen og fester en hanefot i denne. Sykkler for det meste bare med en hund, men hanefoten er grei om den ene ryker (noe jeg også har opplevd) :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...