Hva ville dere gjort?

[Marianne&Java]

Jeg har vel ikke akkurat så mye fornuftig å komme med, men vil bare ønske deg lykke til uansett hva du velger å gjøre. Skjønner at det er et tøft valg. Uansett hva som skjer så kommer det helt sikkert til å føles bra etterhvert

[LiLi]

Det jeg bare ikke forstår, det er hvorfor du i det hele tatt bytta jobb. Du har jo planlagt dette lenge? Som jeg forstår det ble du jo ikke sagt opp fra den andre jobben eller noe, men valgte frivillig å gå over til en mer krevende jobb, selv om du visste at du skulle ha en ny, og veldig krevende hund. Du virker jo veldig seriøs, og jeg har fått inntrykk av at du har satt deg godt inn i rasen på forhånd. Så jeg forstår bare ikke valget ditt. Om du fra før mente at du ikke tjente nok i din gamle jobb, så hadde du vel ikke bestemt deg for å importere en hund? Merkelig..

Vel, sånn som situasjonen er, mener jeg det rette er å overlate hunden der du har all mulig grunn for å tro at den vil få det bedre, nettopp fordi det er til det beste for hunden. Jeg synes det er bra at man greier å tenke på hundens beste, men jeg synes allikevel omstendighetene her virker litt lite gjennomtenkt.

[ElinT]

Altså, jeg har ikke noen råd å komme med og mine meninger har jeg tenkt å holde for meg selv. Det bør ikke ha noe å si for ditt valg hva andre mener, nettopp fordi det er bare du som må ta valget. Ville bare si at jeg virkelig håper du er helt sikker på at du gjør det beste for både deg og Lyra og ikke angrer etter en stund. Uansett hva du gjør, lykke til...

[Guest 2ne]

Jeg føler jeg har veldig mye på hjertet for øyeblikket, men med tanke på den verbale lynsjemobben som leker seg her nå, så er jeg ikke så sikker på om det er kjempelurt av meg å si noe? Ja ja, sjitt au, liksom..

Jeg har faktisk vurdert i perioder om jeg ikke burde omplassere min yngstemann jeg - til tross for at hun er verdens søteste og mest fantastiske groenendael-valp. Nå var rett nok ikke min avgjørelse om å "beholde" henne så gjennomtenkt som Annettes kjøp av Lyra, men det taler neppe til min fordel antar jeg? Jeg får hundene mine mer eller mindre på impuls, jeg..

Tenk at ting kan forandre seg? Tenk at man kan få et jobbtilbud man føler man ikke kan si nei takk til - og allikevel være hundeinteressert? Tenk at man kan føle at en hund krever mer enn man kan gi den - og allikevel være svært glad i denne hunden? Tenk at man kan føle at ens egen hund kan ha det bedre hos noen annen - og allikevel bry seg uendelig mye om denne hunden?

Må være kjekt å være moralens voktere, jeg har opptil flere ganger måtte vurdert både nåværende og fremtidig hundehold jeg, til tross for at jeg regner meg selv for å være i overkant hundeinteressert.. Det må være så fint å slå seg selv på brystet og føle seg så mye bedre enn en annen stakkar som ikke kan være så politisk korrekt at man kan si opp eller kutte ned på jobbinga for bikkjas skyld..

Lykke til med avgjørelsen, Annette, det ser ut som du trenger det..

[Therese_]

Kjenner jeg blir over middels engasjert over innlegget ditt, Loke.

Det har ingenting med realiteten i det du har skrevet å gjøre, men heller hvordan du har skrevet det. Jeg syns det er lite troverdig og kan i beste fall ses som et forsøk på å rettferdiggjøre en avgjørelse du har tatt.

Jeg har, tro det eller ei, ingen sterke motforestillinger mot at hunder selges. Livssituasjoner, behov, ønsker og ambisjoner har en tendens til å forandre seg hos mange, og ikke alle er så altoppslukende interessert i hund at de velger jobber ol. mtp hund og trening. Det jeg derimot blir litt provosert av, er at du(og de fleste i din situasjon) ikke kan kalle en spade for en spade; interessen for hund er ikke lenger stor nok til at du ønsker å beholde bikkja, alternativt; du fikk litt mer hund enn du egentlig ønsket.Greit nok.

At du prøver å rettferdiggjøre valget ditt (ja, det er faktisk et fritt valg) med at "hun vil få det bedre" osv fremstår bare som en indirekte innrømmelse av at du ikke har interessen til å gjøre prioriteringer i hundens favør eller følge opp hundeambisjonene du hadde før.

Hva vet du egentlig om hundetrening i Belgia? Har du sett denne dama trene hund? Har du sett figurantene hun bruker? Hva vet du om hundeholdet der?

Så; har du egentlig belegg for å uttale deg om at hun vil få det bedre, eller hadde det kanskje vært nok å skrive at du er sliten og lei og vil selge henne? Det hadde ihvertfall vært en ærlig sak.

Til slutt beklager jeg at min utblåsning går ut over deg. Du er sikkert bare en velmenende hundeeier som fikk litt for mye hund.

PS: Har forøvrig aldri skjønt hva man skal med kake hvis man ikke kan spise den...noen som kan oppklare?

[Raksha]

Må være kjekt å være moralens voktere, jeg har opptil flere ganger måtte vurdert både nåværende og fremtidig hundehold jeg, til tross for at jeg regner meg selv for å være i overkant hundeinteressert..

Akkurat det har vel de fleste måtte vurdere mer enn en gang. Om de lever et normalt liv med endringer osv. Og slike vurderinger anser jeg som sunt for hundeholdet. Tviler på at Loke forventa å bare få trøstende klapp på skuldra når hun legger ut innlegget her. Så må det vel være lov til å undre seg litt.

[akela]

Om jeg hadde hatt en hund jeg innbilte meg var verdens beste, så hadde jeg da for søren beholdt den selv - og ikke gitt den videre til noen som liksom er "enda bedre eier". Særlig når du satte himmel og jord i bevegelse for å få hunden hit, det knapt kan kalles et impulskjøp, og du så - som Therese skriver - VELGER å skifte jobb og så passer ikke bikkja lenger.

Vet du, jeg har hatt mange hunder opp gjennom årene, og de blir hos meg til de dør eller må avlives på grunn av sykdom/alder, og det har gått helt utmerket - de har fulgt med som nissen på lasset til rare steder rundt om i landet hvor jeg har jobbet, det var avtalt med familien det året jeg studerte ute at de tok hånd om hunden FØR det kom hund inn i bildet, og jeg har en riktig grei karriere med krevende jobb - som utmerket lar seg kombinere med hund. Og mine hunder har ikke alltid vært av de enkleste A4-hundene...

Slik var det med alle hundene vi hadde da jeg vokste opp også - de var familiemedlemmer, de ble i familien (med et unntak, en som var usikker og redd barn fra starten av, og da var det barn i huset), og de åkte ikke ut fordi de ikke passet inn lenger. Selv om vi sikkert kunne skaffet hundene "gode hjem"... og byttet dem ut etterhvert som vi gikk lei eller de ikke ble nøyaktig slik vi ville. Vi ble også sittende igjen med den stygge valpen i et kull, og det satte en stopper for et lit e oppdrett av den rasen - fordi vi kunne ikke ha flere hunder, og den stygge valpen med det fantastiske gemyttet levde i 13 år som elsket familiemedlem.

Hvorfor ikke være ærlig hvis det er så at hunden er blitt for mye for deg? ANDRE mer enn antyder det, som kjenner deg? Det hadde det stått respekt av. Men å finne på dårlige unnskyldninger for et høyst frivillig valg du har gjort, og si at noen andre fortjener hunden mer enn deg, for deretter å spørre om "hva ville vi gjort" - ref. tittelen på tråden - og så, når man svarer ærlig, så kommer du og støttegruppen med flere unnskyldninger og rettferdiggjøringer?

Kanskje døpe om navnet på tråden, til en "jeg gjorde noe dumt da jeg kjøpte lakenois, jeg trenger trøst", så hadde jeg holdt meg unna... Men DU spurte OSS om hva vi syntes... og som man roper i skogen får man svar. Det er noe med uttrykksformen og den manglende selvkritikken som jeg i likhet med Therese reagerer relativt sterkt på - også fordi det er et UTROLIG dårlig "forbilde" for andre som er yngre her inne. Her inne skal liksom de dypt engasjerte hundeeierne være på nett, de som setter hund så høyt, og som har et fornuftig forhold til hundekjøp... og da venter man noe mer.

Hvis du ikke vil ut med hele pakka, så kunne du kanskje spart deg selve dette innlegget - og bare forklart, når den tid kom, at ting hadde skjedd som gjorde at hunden måtte ut, og ikke så mye mer enn det. Det hadde vært helt greit, da hadde sikkert de som trengte å vite det, visst den egentlige bakgrunnen. Istedet legges det på en måte opp til spekulasjoner såvel som sterke ord, som mine, fordi slik du NÅ fremstiller det... så FREMSTÅR det som nokså uetisk, og du fremstår som en som heller vil ha den morsomme jobben enn den strevsomme, masete hunden.

Igjen... til det kjedsommelige... hunder har ikke vondt av å få et nytt og bedre hjem. Men å gjøre det til noe så lett, slik jeg har sett folk i utstillingsmiljø såvel som hundesportsmiljøer "stadig" skifte hund - og gi bort den gamle - fordi det passer akkurat da, det er trist, trist, trist.

Jeg hadde satt en slik valpekjøper på evig svarteliste dersom jeg hadde fått nyss i det, fordi hva ville unnskyldningen vært neste gang du tror det passer med hund og skaffer deg en til? Men nå er jeg heldigvis kurert for oppdrettstrangen en gang for alle... og det er nok av dem som synes stolleken med hund er greit nok, så lenge man kan "forklare" det.

Nå blir dette veldig personlig, fordi det var en personlig start på tråden. Men dette er ting jeg mener generelt, det handler om etikken og moralen i det å være den som kjøper seg en tillitsfull, liten valp. Det er et valg, akkurat som det å velge en bedre jobb er et valg. Det "blir" ikke bare slik, det handler om aktive valg. Særlig når man tilhører den hundeeiergruppen som er komfortabel med å kalle hunden et familiemedlem.

Dette var nattens utblåsning, men som sagt... trådstarter spør rett ut hva "dere", altså "vi", synes, og da kommer svaret slik. Dette er vel diskutert før, at de som bare trenger trøsteklapp på skulderen og blir sure over enhver annen motforestilling enn valget man allerede har gjort, får merke tråden sin på den måten...

[ida]

Du spør hva vi ville gjort i overskriften din. Jeg leste trådstarten din med en gang du la den ut. I kveld har jeg tenkt mye på deg og jeg har en følelse av at Lyra ble mye hund for pengene. I tillegg er vel kanskje ikke Loke det man kaller en enkel hund. Hva jeg ville gjort? Tja, i min tidlige karriere som hundeier droppet jeg ut av studier og jobber som ikke matchet mitt hundehold. Etter hvert har jeg skaffet meg noen unger som også krever en nogenlunde regelmessig livsførsel og innimellom har de vært altfor mange timer alene fordi mora ikke bare kunne gå fra jobben. Om bikkja et par dager i uka bare får en tur rundt kvartalet tre ganger om dagen, ser ikke jeg på det som noe stort problem, hvis det dreier seg om en periode. Det er verre å overlate en tiåring til en pose nudler og TV'n + at det er hun som må ta den ene runden rundt kvartalet, for mamma kommer ikke hjem før halv ni.

Nei, hva ville jeg gjort. Først og fremst ville jeg gått langt inn i tenkeboksen og blitt enig med meg selv om jeg har tatt meg vann over hodet med enda en krevende hund. Hvis jeg mener jeg ville fikset det bra, bare tiden og kreftene strakk til, ville jeg kanskje vurdert en turnusjobb i omsorgsyrket. Da kommer inntekten lett over 300 000, noen andre har det administrative ansvaret, så jeg kan gå når dagen er slutt og i det offentlige har du lovpålagt fem uker (25 dager) ferie uansett om du bytter jobb!

Men er det hunden som blir for mye, er saken en helt annen. Det må være kjempesårt å oppleve dette, etter å ha lagt ned så mye krefter og penger i å få henne hit, men jeg har ingen problemer med å forstå det, selvom jeg også kan se at du kanskje burde sett muligheten av at det ville blitt for mye før du hentet henne..... Slikt kan være både trygt og lett å si for meg med en (sovende) liten prinsessetoller som sammenlikningsgrunnlag, eller kanskje ikke.

[Peers]

Først og fremst ville jeg aldri anskaffet meg en slik rase med mindre jeg var 100 % sikker på at jeg hadde hatt tid til den både ved anskaffelse og i all framtid. Jeg må egentlig si meg veldig enig med blant annet Lotta og Akela her, som begge igjen har prestert å komme med meget gode og reflekterende innlegg. Noen kan kanskje oppfatte enkelte innlegg i denne diskusjonen som "krasse", men i min oppfatning er det mange gode innlegg her som poengterer faktumet av at hold av hver eneste hund man har er noe man i utgangspunktet skal prioritere fra dag 1 og hundens liv ut.

Det jeg i stor grad stusser over er at du har hittil har lagt ned så mye energi, arbeid og (kanskje også) penger i all prosess med kjøp, med hverdagsliv og trening av Lyra, og nå (plutselig?) har funnet ut at dette likevel ikke er en hund som passer for deg på grunn av andre livsprioriteringer. Når man anskaffer hund (uansett rase) synes jeg en av de viktigste vurderingsgrunnlagene er at man skal være sikker på at man har tid og ork til å gi hunden det den trenger hele tiden, fremfor å etter hvert tenke tanken om at hunden kanskje har det bedre et annet sted på grunn av endrede prioriteringer hos deg... Jeg kan forstå at karrierehensyn er viktig med tanke på din egen livssituasjon. Likevel er dette noe man på et vis må klare å ha i bakhodet absolutt hele tiden, og man må vite at man ikke tar seg vann over hodet før livet (mer eller mindre) er så godt stabilisert som det kan bli.

Jeg mener absolutt ikke at det er en gal avgjørelse av deg å sende henne avgårde til Belgia. For henne er det kanskje det beste , hun får "brukt seg", men (i fare for å være krass), skjønner jeg ikke hvorfor du ikke har tenkt tanken på at livet ditt kan forandre seg på bekostning av henne før nå. Mitt inntrykk av deg (ut i fra innlegg her, og deres hjemmeside/blogg) er at du er et dyktig hundemenneske med mange gode erfaringer og meninger, og jeg kan også si at jeg selv har plukket opp mange tips på veien av deg. Derfor synes jeg det er litt trist at du nå "gir opp" en hund på grunn av at du har endret prioriteringer i livet ditt.

Kanskje et litt rotete innlegg, men det er ikke alltid så lett å omformulere tanker til skrevne ord...

[Guest 2ne]

Akkurat det har vel de fleste måtte vurdere mer enn en gang. Om de lever et normalt liv med endringer osv. Og slike vurderinger anser jeg som sunt for hundeholdet. Tviler på at Loke forventa å bare få trøstende klapp på skuldra når hun legger ut innlegget her. Så må det vel være lov til å undre seg litt.

Lov til å undre seg over hvorfor man ønsker seg en spesiell jobb? Syns sånt blir i overkant dumt - folk flest må faktisk ha jobb (så sant de ikke er like heldige som meg, da får man leve med NAVs mange rare innfall og utfall), og en jobb man trives i og faktisk tjener nok til livets opphold i har sjeldent kommet rekende på en fjøl til meg, ihvertfall..

Om jeg hadde hatt en hund jeg innbilte meg var verdens beste, så hadde jeg da for søren beholdt den selv - og ikke gitt den videre til noen som liksom er "enda bedre eier".

Rart med det, kanskje? At man kan innse at noen andre har mer å tilby verdens beste hund enn en sjøl har? Gubbelille ble med eksen når vi splitta familien her han, fordi at Gubbelille ville ha det bedre der enn hos meg - selv om Gubbelille var verdens beste.. Hadde folk den gangen fortalt meg at de var "skuffa over prioriteringene mine", hadde jeg blitt grinete, faktisk - en skulle tro det var en positiv ting å innse sine begrensninger? Men for all del, la oss være idealister!

Ja, jeg tar svarene dere gir til Annette litt personlig, jeg kunne vært i nesten samme situasjon sjøl for bare litt siden. Da fikk jeg et jobbtilbud som ville gjort det nødvendig å omplassere ihvertfall yngstemann her fordi at jobben ikke lett lot seg kombinere med en aktiv unghund. At jeg takket nei til jobben, har ikke noe med hundeholdet å gjøre, jeg har bare ikke helse til å jobbe helt enda - men det forandrer ikke det faktum at Emma kunne blitt en veldig bra sportshund hos noen som har overskudd til å trene med henne på fast basis, og ikke bare i perioder som jeg.. "Heldigvis" mangler hun tenner, så hun er ikke noe avlsmatriale, til tross for den bra mentaliteten (hun er rett nok "stygg" for øyeblikket, men jeg er ganske sikker på at hun kommer til å vokse seg til), hvis ikke så hadde det virket litt som at hun var "wasted" hos en som meg - som ikke er spesielt interessert i avl, og som bare trener i gode perioder (jeg føler vel fortsatt at hun burde vært hos noen som trente henne noe mer enn i perioder - men jeg er egoist nok til å beholde henne allikevel, nettopp fordi jeg syns hun er verdens beste groenendael)

Nei, jeg lar være å svare mer jeg, tror jeg.. Selv om jeg kan forstå Annettes dilemma her - Lyra er vel noe så sjeldent som en pen laekenois med bra temperament - i tillegg til at hun er mye hund.. Annette har vel omtrent like store ambisjoner om å være oppdretter som meg.. Men klart, man burde ikke tenke så "stort" når man er så dum at man får seg ny jobb rett etter å ha kjøpt valp - da prioriterer man bare karriere, ikke noe mer enn det..

[Djervekvinnen]

Uff, misunner deg ikke denne situasjonen.. Håper du ikke brenner deg helt ut da, og jeg vil bare ønske deg lykke til med det valget du måtte ta. Det er din avgjørelse og ditt liv.

[akela]

Alle som har dyr på seriøs måte, synes vel av og til at ulike dyrevernorganisasjoner maser unødig når de må påpeke at en hund eller katt lever lenge, og at "det må du huske på". Ja ja ja... tenker jeg... det er vel en selvfølge å skjønne.

Og endel av de yngre her inne blir jo oppgitt når de får råd om å tenke seg godt om, på fremtidig skolegang og alt de kan "få lyst til" å gjøre i fremtiden, når de har tenkt å skaffe seg hund og en hund til i tillegg ofte, fordi "de er såååå interessert". Og det føles som litt masete å skrive det... også fordi de virker så interessert og fornuftige, mange av de overivrige.

Men jeg innser nå at det tydeligvis er på sin plass med slike påminnelser.

2ne, de fleste voksne mennesker jobber - og det er fullt mulig med hundehold. Jeg prioriterer ikke jobben fullstendig foran en hunden som var forrige frivillige valg jeg gjorde, og igjen: Det er snakk om et FRIVILLIG jobbskifte, og ikke tvangsarbeid...

Det er relativt dårlig argumentasjon å sammenligne et samlivsbrudd, der ene parten får med seg hunden - noe du har vært mye inne på frem og tilbake i årenes løp (en viss anger eller noe? du lot til å tenke mye på denne perioden), med et svært så frivillig jobbskifte - og så forsvare det med at det er best for hunden å flytte.

Det beste for ENHVER hund - dyr - er å få en eier som klarer å tenke fremover, tilrettelegge livet så det går i hop, og ikke kaste seg brått ut i nye diller og kaste den gamle ut.

[nullet]

Jeg henger meg på det mange mener. Send for all del Lyra til Belgia. Jeg tror at slik du prioriterer så vil hun få det bedre et annet sted. Men DET er ikke den egentlige årsaken til at hun burde flytte, det er mer den beste løsningen i situasjonene hun/dere har havnet i. Den egentlige årsaken er dine valg og prioriteringer. Ja, jeg vet det finnes mange gode grunner til at du velger som du gjør, men ikke bruk disse grunnene til å finne på unnskyldninger for å rettferdiggjøre at Lyra får det bedre et annet sted.

Jeg har også en sjelden rase. Og jeg har tydeligvis fått et prakteksemplar! Han vinner alltid i utstillingringen. Jeg har fått høre at "hadde han hatt en annen eier, så hadde han nå vært i klasse A i bruks" (han er 14 mnd). Målet mitt var å slå BCene i Lp, og begrensningene ligger IKKE i hunden. Han er, som Lyra, en av de beste. Men aldri i livet om jeg gir han fra meg!! Nå er jeg heldigvis i en annen situasjon enn deg, men jeg ser jo at andre kunne fått han mye lengre enn hva jeg kan. Men DET er da ingen grunn til å gi han vekk! Han er min!! Finito! End of discussion!

Om han mot all formodning skulle ha flyttet til noen andre, så hadde det vært noe i MIN situasjon som gjorde at han ikke kunne bo hos meg mer. Og da (fri og bevare meg for at det skjer) ville jeg selvfølgelig funnet det beste sted i verden for han! Men årsaken til at en hund må flytte, ligger hos eieren - ikke hos hunden. Såpass ærlig får man være. Du feilberegnet arbeidet med en krevende valp og ny jobb (jobben visste du om FØR du hentet valpen). Det var fryktelig dumt, men vi er mennesker. Du er i tillegg ung, så dyrekjøpte erfaringer hører med. Mitt råd: Send Lyra til Belgia og fortsett videre i livet!

[Jeampi]

Men denne damen kan gi Lyra alt jeg noensinne kan drømme om å gi en hund som henne,

Jeg må bare spørre pga ren nyskjerrighet..Du sier at Lyra er en veldig typisk lakenois, altså dette som du kunne drømt om å kunne gitt noen som henne er noe en lakenois trenger for å trives. hvorfor skaffet du deg en da,hvis du bare kunne drømme om å klare å gi dette til en rasketypisk hund som henne?

Ps. Håper virkelig du finner ut av det og finner en løsning som passer for både deg og Lyra

[dorab01]

Og en annen ting er at hvis laeke miljøet er så liten som den er. Og du har gitt opp en hund kommer du neppe til å få en til neon gang. Hadde jeg nå sluttet å stille den ene tispen min og bare "gitt" den bort hadde jeg nok aldri fått lov å kjøpe utstillings hund fra noen "kjente" opdrettere lenger. Og ikke minst aldri fra min opdretter lenger som har valgt ut det beste for meg, slik som hun har valgt den beste tispen til deg!

[Pus]

Her kan jeg bare sekundere akela og Lotta. De uttrykker alt det jeg har levd etter i 35 år som hundeeier.

Men når det er sagt så gjenstår et svært viktig punkt: at hunden får et liv hos noen som virkelig ønsker å ha henne og trene henne slik hun er avlet frem for å brukes. Og ettersom dette nå ikke er Lokes prioritering, vil hun forhåpentlig få et mer fullverdig liv i Belgia. Jeg ville selvfølgelig ha reist ned og sjekket at dama lever det livet hun sier hun gjør. gjort en grundig research av både henne og hundene/treningsmetodene hennes.

Ikke bare stolt på en stemme i telefonen og levert henne fra meg på en utstilling..

[Margrete]

2ne, de fleste voksne mennesker jobber - og det er fullt mulig med hundehold. Jeg prioriterer ikke jobben fullstendig foran en hunden som var forrige frivillige valg jeg gjorde, og igjen: Det er snakk om et FRIVILLIG jobbskifte, og ikke tvangsarbeid...

Det er relativt dårlig argumentasjon å sammenligne et samlivsbrudd, der ene parten får med seg hunden - noe du har vært mye inne på frem og tilbake i årenes løp (en viss anger eller noe? du lot til å tenke mye på denne perioden), med et svært så frivillig jobbskifte - og så forsvare det med at det er best for hunden å flytte.

Dette var ett slag under beltestedet og du kunne moderert deg her Akela, nå er det du som overrasker stort. At du engasjerer deg i Lokes problem er en ting, jeg skjønner hva du sier ang dette med prioritering og er helt enig med deg. Men å ta følge opp dette til 2ne var litt ufint synes nå jeg.

[aikonia]

Jeg vil vel ikke direkte kalle deg valpekjper fra *******, men, er ganske så enig med Lotta og Akela.

Man skaffer seg ikke en hund uten å tenke seg om. JA, livssituasjonen kan bli endret, men det virker jo som at det er du selv som har tatt det valget at den skal bli endret. Og å si at du ikke kan tjene under 300 000 for å klare deg selv, det tror jeg det er ganske mange mennesker rundt om som vil reagere på. Da har du litt behov for status vil nå jeg si.

Lever henne til noen som VIL ha henne og som kan ta seg av henne. Du fortjener rett og slett (i mine øyne) ikke en så flott hund.

[borderen]

Du kan jo holde god kontakt med hun som skal kjøpe Lyra og leve litt gjennom henne. Dvs, dDU har gjort grunninnlæringen i hunden og kan fortsette å være stolt av det denne damen oppnår med Lyra. Jeg ville solgt og vært veldig fornøyd med mitt gode og voksene valg.

[akela]

Margrete, hvilket beltested er det du legger ut om? Når du går ut i forsvar for noen andre, hva er det EGENTLIG du vil? Bruker man seg selv som eksempel, så blir det kommentert. 2ne som forsvarer Loke iherdig - ved bruk av sin egen historie som blir riktig så personlig - og så skal du forsvare 2ne, fordi jeg sier noe om det vedkommende selv tar opp... er det støttegruppen som går til felles front? Blir nokså pussig

Men nettopp det at det virker som om 2ne har tatt dette tungt, og later til å ha tenkt mye på det i ettertid, er jo i så måte et "godt" eksempel på at omplassering ikke ER lett, selv med en tungtveiende årsak - og at det ikke burde være noe man gjør bare fordi man får en festlig og bedre betalt jobb.

DERFOR skriver jeg at dette ikke var noen særlig bra sammenligning. Lese det som Fanden leser Bibelen liksom? Jeg har tvert om stor respekt for 2ne som ikke bare trekker på skuldrene og glemmer hele hunden, slik jeg ser altfor mange klare å gjøre - der den høyt elskede hunden og "barnet deres" igår, blir raskt glemt når neste nye kommer inn.

[Guest 2ne]

2ne, de fleste voksne mennesker jobber - og det er fullt mulig med hundehold. Jeg prioriterer ikke jobben fullstendig foran en hunden som var forrige frivillige valg jeg gjorde, og igjen: Det er snakk om et FRIVILLIG jobbskifte, og ikke tvangsarbeid...

Det er relativt dårlig argumentasjon å sammenligne et samlivsbrudd, der ene parten får med seg hunden - noe du har vært mye inne på frem og tilbake i årenes løp (en viss anger eller noe? du lot til å tenke mye på denne perioden), med et svært så frivillig jobbskifte - og så forsvare det med at det er best for hunden å flytte.

Det er ikke alle jobber som lar seg kombinere med et aktivt hundehold, særlig ikke om du bor alene. I mitt tilfelle var det snakk om skiftarbeid med 12 timers vakter ei uke og ei uke fri.. En - for en som får trygd såvidt det er over fattiggrensa i hvertfall - bra betalt jobb i staten, som ikke er kjent for å sparke kronisk syke i dårlige perioder (jada, jeg veit at det ikke er lov, men det er ganske mange måter å presse ut folk på, har jeg oppdaget). Jeg måtte som før nevnt takke nei, men det var fortsatt ikke pga hundene - selv om jeg håper at et evt neste jobbtilbud er enklere å kombinere med hundehold..

Og ja, det er mye jeg angrer på i forbindelse med samlivsbruddet, men at hunden ble med eksen var mest riktig DA.. Selv om jeg er utrolig glad for at jeg fikk han igjen siden, når ting gikk seg til litt.. Og nei, jeg hadde ikke helt sett for meg at det kom til å bli noen skilsmisse den gangen jeg fikk han som 18åring, da så jeg ikke engang for meg at det kom til å bli noe giftemål.. Og skal vi være skikkelig personlige og åpne her nå, så ser det ikke ut til at jeg kommer til å jobbe igjen ever - så da har jeg en ting mindre å bekymre meg for ang. vesla her, om ikke noe annet..

Det beste for ENHVER hund - dyr - er å få en eier som klarer å tenke fremover, tilrettelegge livet så det går i hop, og ikke kaste seg brått ut i nye diller og kaste den gamle ut.

Så en jobb er en "dille"?

[netteliten]

Det er alltid flere sider av en sak.

Jeg synes det er trist at Loke må omplassere Lyra, og jeg ble overrasket...

Men samtidig er vi ikke synske, man gjør det ikke av ondskap.

Og det er ikke alle individer som passer sammen.

(gjelder menneske hund, og hund og hund, situasjon hundens personlighet)

Jeg synes ikke noe om at vi skal spekulere om hun har dårlig samvittighet eller ikke, tatt riktig valg eller ikke.

Det er hennes privatsak!

Hunden lider ikke, det er det aller aller viktigste!

Hun gjør det hun tror er det riktige for hunden og vi har ikke noen fasitt om hunden skal bli for enhver pris, om det er bedre enn en omplassering.

Selvsagt ikke noen ønskesituasjon, men i alle fall ikke til skade for hunden!

Jeg støtter valget ditt Loke, uansett hva det blir.

[LiLi]

Jeg synes ikke noe om at vi skal spekulere om hun har dårlig samvittighet eller ikke, tatt riktig valg eller ikke.

Det er hennes privatsak!

Er det ikke nettopp det hun ber om? Våre meninger?

[KristinR]

For lenge lenge siden forstod jeg at mennesker hadde ulike terskler for når hundeholdet er blitt for mye. Jeg har i alle mine år som hundeeier vært helt klar over at jeg har måttet velge bort enkelte ting i livet. Har måttet prioritere.

Samtidig så skjønner jeg at man ikke alltid kan planlegge 12 år frem i tid. Man er ikke synsk. Mye kan skje som gjør at man ikke kan beholde hunden lengre. Det kan være ytre omstendigheter som skilsmisse, jobb etc. eller faktorer som har med hunden å gjøre, den kan bli for mye for en blant annet.

Hvis Lyra er blitt "for mye" og Anette ser at dette vil hun ikke takle i fremtiden så mener jeg det er legitimt at hun omplasserer Lyra. Bedre å gjøre det nå enn senere. Hvis derimot det er en slitsom jobb som hun frivillig har påtatt seg ville jeg gått tilbake til min gamle jobb med en gang. Å ha to hunder av krevende raser betyr at man må være over middels hundefrelst. Er man ikke det er det bedre å kapitulere før hunden ender opp som en problemhund pga manglende stimuli etc.

[giggi]

Jeg har vel egentlig ikke noe særlig fornuftig og si i denne saken, men vil alike vel si noe!

Slik jeg forstår det hadde du denne jobben da du fikk Lyra..(?) Og jeg hadde en følelse av at du virkelig hadde satt deg inn i rasen, og viste hva du importerte. Hun er veldig rasetypisk sier du, og da måtte du vel vite at det var store sjanser for at hun ble slik hun er nå...? Jeg forstår at jobben er viktig, men hvis det virkelig "bare" var jobben som var problemet, hadde JEG prøvd så hardt jeg kunne med å finne en annen løsning som jeg kunne leve av. Du har jo hatt store ambisjoner med Lyra, og hun ble jo en virkelig flott hund, både utvendig og innvendig! Helt ærlig forstår jeg ikke problemet ditt. Nå skal det sies at jeg ikke kjenner hverken deg eller Lyra, og kan heller ikke noe særlig om Leakenen.

Uansett støtter jeg deg i valget om å selge henne/gi henne bort. For hvis du rett og slett fikk for mye hund en du klarer, og ikke har tid til to belgere, pluss jobb og et liv utenom. Og når du vet at hun får for lite, og vet hun får det bedre i Belgia, så er det beste og føle magefølelsen tror jeg

Nå ble dette veldig rotet skrevet, men det er bare en liten tanke fra meg, er veldig dårlig til å ordlegge meg Uansett, lykke til! Både til deg og Lyra!