Gå til innhold
Hundesonen.no

"Aggressiv" hund


Martine

Recommended Posts

Skrevet

Det virker som om cocker spaniel'en min er redd for større hannhunder. Han tøffer seg veldig, ved å knurre, bjeffe, og hoppe mot hannhunden. Er hunden mindre enn han, er han en engel. Tisper forguder han! Hannhunden vi har her hjemme går det også helt greit med.

Noen som har tips om hva vi kan gjøre for å trene han opp til å tåle større hannhunder bedre? Vil virkelig at han skal bli litt snillere mot dem, er ikke noe gøy at han alltid blir så sur! Til og med nuffer skal han "ta"...

Han skal også passe på meg. Broren min får ikke komme bort å gi meg en klem før lille cocker er der og sier i fra at ingen får plage matmor! Han kan bjeffe, knurre og hoppe mot han, men gjør ikke noe mer. Med en gang han har mat i hånden, bryr han seg ikke mer om det. Men han kan vel ikke gå rundt med mat i hånden konstant?

Skrevet

Høres ut som han er usikker/redd større hunder, og dermed reagerer han med å bjeffe/knurre. Tror ikke han er ute etter å ta store hunder, men at han reagerer fordi han er redd. Det er mange måte å reagere på ved redsel, og mange reagerer med forsvar. Høres ikke dominant ut siden han ikke reagere på mindre hunder, men kun på større.

Er det kun i bånd han er sånn, eller er han på samme måte løs?

Du må prøve å få han trygg på andre hanner. Avled med en forsterker når du er i nærheten av noen og prøv å avbryte reaksjonen og få han til å gjøre noe positivt. Du kan også la han omgås med noen faste store, rolige voksne hunder, som gjerne overser han, og la han omgås dem, men ikke risikerer noe bråk.

Skrevet

Jeg vil gjerne svare på det med utfall når menneskene hans klemmer hverandre. Fibi liker heller ikke det. Det kan jo ha noe med at hunder står slik når de sloss og derfor misforstår de situasjonen litt. Det vi gjorde var å klemme litt ekstra og prate litt koselig til hverandre i samme slengen. Hunden fikk ikke noe oppmerksomhet. Nå kan hun pistre litt i det vi klemmer, men så er det som hun kommer på at det ikke er noe å bry seg om og så fortsetter hun med sitt.

Skrevet

Takk for svar!

Det jeg er litt redd for, med tanke på å la han være med store hannhunder, er at selv om de er rolige og overser han, så skal cockeren bort til dem. Prøvde det med en av hundene til venninnen min, da turte vi ikke slippe han en gang, fordi han bare knurret, bjeffer og hoppet fram. Virket som om han var skikkelig sinna. Må nevnes at nuffen bare stod der og logret med halen og lurte på hva han holdt på med!:whistle: Men uansett, vi ble litt redde. Det kan jo "klikke" for alle hunder. Men skal prøve å avlede han.

Å, det skal jeg prøve! Snakke rolig og med "snill" stemme hver gang jeg klemmer noen.

Igjen, tusen takk for svar!

Skrevet
Det jeg er litt redd for, med tanke på å la han være med store hannhunder, er at selv om de er rolige og overser han, så skal cockeren bort til dem. Prøvde det med en av hundene til venninnen min, da turte vi ikke slippe han en gang, fordi han bare knurret, bjeffer og hoppet fram. Virket som om han var skikkelig sinna. Må nevnes at nuffen bare stod der og logret med halen og lurte på hva han holdt på med!:whistle: Men uansett, vi ble litt redde. Det kan jo "klikke" for alle hunder. Men skal prøve å avlede han.

Men det kan jo være fordi han nettopp var i bånd? Kanskje han ville ha oppført seg helt annerledes om han var løs?

Det er vanskelig å si for oss fordi vi ikke får sett ham i virkeligheten, selvsagt.

Skrevet

Du bor i Oslo, da har du god tilgang til ulike hundeskoler/trenere. Vil du finne ut mer om hvordan du bør håndtere dette hundeproblemet, så kan det være litt skummelt å teste det ut selv - fordi hunden din kan få seg en utrolig negativ erfaring dersom han gjør en finte mot "rette" - les gale - hunden, og får juling. Da er det iallfall dumt stelt.

En god hundetrenere har ofte noen "solide" hunder som de kan bruke som figuranter, hunder som de vet ikke vil gidde å svare dersom det er snakk om en ung og usikker og oppkjeftig hund. Og så kan de vurdere din hund i utgangspunktet først også.

Hva med Hund i fokus, de kan sikkert ha litt å bidra med.

Skrevet

Var hos kusinen min på tirsdag, og da fortalte hun om hundekurset hun går på. Lundquist eller noe? Hun sa i hvert fall at de er utrolig flinke med hunder som har problemer, så har store planer om å gå noen kurs der! De har også en intensivuke.

Han kan fint leke med flat'en som han har kjent siden begge var små. Det går bra, helt til han plutselig finner ut at, "oi, den hunden er jo større en meg!" og da starter han igjen. Selv om de er løse. Han er selvfølgelig bedre med noen enn han er med andre, men det er jo uansett litt slitsomt. Får håpe vi får bukt på problemet!:whistle:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...