Gå til innhold
Hundesonen.no

"Aggressiv" hund


Martine

Recommended Posts

Det virker som om cocker spaniel'en min er redd for større hannhunder. Han tøffer seg veldig, ved å knurre, bjeffe, og hoppe mot hannhunden. Er hunden mindre enn han, er han en engel. Tisper forguder han! Hannhunden vi har her hjemme går det også helt greit med.

Noen som har tips om hva vi kan gjøre for å trene han opp til å tåle større hannhunder bedre? Vil virkelig at han skal bli litt snillere mot dem, er ikke noe gøy at han alltid blir så sur! Til og med nuffer skal han "ta"...

Han skal også passe på meg. Broren min får ikke komme bort å gi meg en klem før lille cocker er der og sier i fra at ingen får plage matmor! Han kan bjeffe, knurre og hoppe mot han, men gjør ikke noe mer. Med en gang han har mat i hånden, bryr han seg ikke mer om det. Men han kan vel ikke gå rundt med mat i hånden konstant?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som han er usikker/redd større hunder, og dermed reagerer han med å bjeffe/knurre. Tror ikke han er ute etter å ta store hunder, men at han reagerer fordi han er redd. Det er mange måte å reagere på ved redsel, og mange reagerer med forsvar. Høres ikke dominant ut siden han ikke reagere på mindre hunder, men kun på større.

Er det kun i bånd han er sånn, eller er han på samme måte løs?

Du må prøve å få han trygg på andre hanner. Avled med en forsterker når du er i nærheten av noen og prøv å avbryte reaksjonen og få han til å gjøre noe positivt. Du kan også la han omgås med noen faste store, rolige voksne hunder, som gjerne overser han, og la han omgås dem, men ikke risikerer noe bråk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil gjerne svare på det med utfall når menneskene hans klemmer hverandre. Fibi liker heller ikke det. Det kan jo ha noe med at hunder står slik når de sloss og derfor misforstår de situasjonen litt. Det vi gjorde var å klemme litt ekstra og prate litt koselig til hverandre i samme slengen. Hunden fikk ikke noe oppmerksomhet. Nå kan hun pistre litt i det vi klemmer, men så er det som hun kommer på at det ikke er noe å bry seg om og så fortsetter hun med sitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar!

Det jeg er litt redd for, med tanke på å la han være med store hannhunder, er at selv om de er rolige og overser han, så skal cockeren bort til dem. Prøvde det med en av hundene til venninnen min, da turte vi ikke slippe han en gang, fordi han bare knurret, bjeffer og hoppet fram. Virket som om han var skikkelig sinna. Må nevnes at nuffen bare stod der og logret med halen og lurte på hva han holdt på med!:whistle: Men uansett, vi ble litt redde. Det kan jo "klikke" for alle hunder. Men skal prøve å avlede han.

Å, det skal jeg prøve! Snakke rolig og med "snill" stemme hver gang jeg klemmer noen.

Igjen, tusen takk for svar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg er litt redd for, med tanke på å la han være med store hannhunder, er at selv om de er rolige og overser han, så skal cockeren bort til dem. Prøvde det med en av hundene til venninnen min, da turte vi ikke slippe han en gang, fordi han bare knurret, bjeffer og hoppet fram. Virket som om han var skikkelig sinna. Må nevnes at nuffen bare stod der og logret med halen og lurte på hva han holdt på med!:whistle: Men uansett, vi ble litt redde. Det kan jo "klikke" for alle hunder. Men skal prøve å avlede han.

Men det kan jo være fordi han nettopp var i bånd? Kanskje han ville ha oppført seg helt annerledes om han var løs?

Det er vanskelig å si for oss fordi vi ikke får sett ham i virkeligheten, selvsagt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du bor i Oslo, da har du god tilgang til ulike hundeskoler/trenere. Vil du finne ut mer om hvordan du bør håndtere dette hundeproblemet, så kan det være litt skummelt å teste det ut selv - fordi hunden din kan få seg en utrolig negativ erfaring dersom han gjør en finte mot "rette" - les gale - hunden, og får juling. Da er det iallfall dumt stelt.

En god hundetrenere har ofte noen "solide" hunder som de kan bruke som figuranter, hunder som de vet ikke vil gidde å svare dersom det er snakk om en ung og usikker og oppkjeftig hund. Og så kan de vurdere din hund i utgangspunktet først også.

Hva med Hund i fokus, de kan sikkert ha litt å bidra med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var hos kusinen min på tirsdag, og da fortalte hun om hundekurset hun går på. Lundquist eller noe? Hun sa i hvert fall at de er utrolig flinke med hunder som har problemer, så har store planer om å gå noen kurs der! De har også en intensivuke.

Han kan fint leke med flat'en som han har kjent siden begge var små. Det går bra, helt til han plutselig finner ut at, "oi, den hunden er jo større en meg!" og da starter han igjen. Selv om de er løse. Han er selvfølgelig bedre med noen enn han er med andre, men det er jo uansett litt slitsomt. Får håpe vi får bukt på problemet!:whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...